På vei mot et bedre forhold

[Gjest Neffi]

Ikke vits å være redd nå!

Neste gang du skriver til han, fortell han at du elsker han mest i verden, og savner han allerede Så føler du iallefall at du har gjort det som er riktig for deg - Du vil jo vise han hvor høyt du elsker ham! Og det er ikke feil i å være ærlig, så lenge du ikke lar din lengsel gå utover han på en dum måte... Ikke spør om han har truffet noen søte jenter, om han har festet, opplevd noe spesiellt med noen annen, ja, du vet. Ikke vær sjalu, eller la han få skyldfølelser. Gi han verdens største frihet, men fortell ham at du elsker ham!

Om du bare kan se og forstå at du er BEST for han, og har alt å tilby han, mer enn noen annen, så har du ingen grunn til å være så mye som bekymret en gang. Du vet innerst inne at du er flott på alle måter. Det er slik vi jenter er Bare stol på det du

Ha en super kveld med din venninne. Og, vet du hva, jeg tror ikke du kommer noen vei med å bekymre deg for den spåingen... Hva oppnår du ved å være redd? For noe som ikke kan bevises eller som _ikke_ kommer til å skje?

Bare tull det der med tarotkort.

KOOOOOS deg i kveld!

hei hei

... vel - jo, angående bilen så har vi allerede kjøpt en ny!!! Veldig deilig ...

[jenta27]

Da er klokken halv elleve, og venninna mi har gått. Vi leide oss en film som liksom skulle være komedie, men som viste seg å være en kjærlighetsfilm om noen som fant hverandre på internett. (Har jeg sagt at jeg og min kjære også møttes på internett?) Jeg klarte å holde tårene vekke når hun var her, men idet samme jeg lukker døra etter henne, så kommer tårene for full styrke. Jeg har tenkt så mye nå. Jeg føler meg sint, såret, skuffet, alene og hjelpeløs. Alt på en gang. Eller det vil si disse følelsene veklsler med å komme til uttrykk. Jeg klarer bare ikke å ikke føle meg sviktet av samboeren min. Jeg føler det som om at dette er dommedagen for forholdet vårt. Jeg vet ikke om jeg klarer å leve med sviket jeg føler av at han dro på denne turen uten å ta med telefon. Og det han sa om at han kom til å holde kontakt med meg bare ved hjelp av mail den perioden han er vekke. Jeg spurte om han ikke kom til å ringe, og da sa han at det var så dyrt! Men han kan betale 50.000 kroner for å reise på denne turen, og ikke betale 500 kroner for å si hei til sin kjære? Bare tanken på at han ikke føler BEHOV for å ringe meg engang stikker i hjertet. Hvordan kan han si at han elsker meg og at vi skal klare og ordne forholdet vårt, og at han har troen på oss, for så å si at han ikke kommer til å ringe meg en eneste gang på turen??? Hvordan kan han skrive i mail i går at han savner meg enormt og tenker mye på meg, men likevel ikke ville ringe meg? Vet han egentlig hvor jævlig det er for meg å sitte hjemme og liksom vente på at han kommer tilbake igjen. Bare tanken på at han nå opplever mye, og at han deler disse opplevelsene med andre er grusomt. Jeg skulle jo ønske at det var MEG han opplevde det med. Han deler gode opplevelser med andre fremmede, og har ikke tenkt å ringe meg for å fortelle meg hvordan han har det engan fordi det er dyrt???

Jeg vet faktisk ikke om jeg holder dette ut, er mer enn jævlig!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[jenta27]

God morgen!

Da var det en ny dag, og jeg har kommet meg på jobben allerede. Var godt å komme seg vekk fra hjemmet og til et mer nøytralt sted hvor jeg ikke har noen minner om samboeren min. Så selv om jeg har en jobb jeg mistrives i, så kjentes det godt å komme her i dag. Jeg er veldig trett, og ser ut som et spøkelse i ansiktet med hovne øyne. Jeg har klart å sove i natt, men våknet veldig tidlig. Tårene presset på med en gang, men jeg holdt dem klokelig tilbake. Jeg føler meg trist. Jeg føler at det er slutt mellom oss, og jeg føler meg veldig sviktet av samboer som kan dra fra meg på den måten og liksom sette meg på vent hjemme. Ingen nye livstegn fra ham ennå, men det var vel forventet.

Fra onsdag til torsdag skal jeg reise vekk med jobben på et lederseminar. Det skal bli godt!

Nei, jeg får komme meg opp på møte, skriver mer senere! Er veldig taknemlig for tilbakemeldinger fra dere, og håper at flere vil følge meg på denne tunge veien.

[Morroklumpen]

Heisann, nå har jeg lest hele dagboken din, men vil egentlig bare svare på det siste innlegget ditt nå.

Kansje det kan hjelpe deg å snu litt rundt på tankene dine?

Du og samboeren din hadde kommet inn på et vanskelig spor og en ond sirkel nå før han dro på denne turen. Kan det hende han trenger å komme seg litt unna for å komme ut av sporet? På samme måte som du synes det var godt å komme hjemmefra til jobb i dag?

Kansje du skal prøve å se dette fra hans side et øyeblikk? Uten å dømme.

Når vi lever i et forhold, så er det mye å ta hensyn til i forhold til den en lever med hele tiden, men noen ganger trenger vi å bare tenke litt på oss selv (har du tenkt på at du kansje reagerer så sterkt på hvor egoistisk han er fordi du ikke tillater deg selv å tenke på deg selv, men hele tiden setter andre først?).

Han har nok hatt det vondt før han reiste, og han trenger kansje en pause fra deg og hverdagen, -og er egentlig det så ille? Det betyr jo ikke at han ikke elsker deg. Bare at han har det vanskelig, og har behov for å summe seg.

Jeg skjønner at du er lei deg for at han ikke tok telefonen med seg, og det har du jo full rett til. Men han har også full rett til å la være. Jeg skjønner også godt tankene dine rundt hans argumenter for å ikke ta den med, men kansje det kan tenkes at det er "dumme argumenter" som han bruker for å unngå å såre deg ved å si at han ikke ønsker å snakke med deg på denne turen... (og det igjen betyr ikke at han ikke elsker deg, bare at han har et annet behov akkurat nå). Sånn objektivt sett, så ER det ikke et svik at han ikke tok med seg telefonen. Det er bare sånn han ville og trengte å ha det. Noen ganger har vi avvikende behov i forhold, og man kan ikke alltid overkjøre sine egne behov for å tilfredstille den andre.

Jeg skjønner også din sjalusi, men du vil tjene mye på å tenke at han er "ute til service" og nullstiller maskinen sin, og kommer sunn og god tilbake til deg med nye krefter til en ny start.

Du er verdifull i deg selv, og ingenting noen andre gjør kan påvirke din verdi. Det er det bare du som kan. Vær glad i deg selv, sett pris på deg selv, og respekter deg selv. Du er kun avhengig av deg selv, og at du gir deg selv gode tilbakemeldinger, og at du vleger å tenke nye og positive tanker. Du skaper selv din egen verden gjennom tankene du velger å dvele ved.

Endret 29. mai 2006 av Morroklumpen

[Gjest Neffi]

God dag!

Håper du har en god dag i dag!

.. Også, som jeg har sagt tidligere - kan det jo faktisk hende at mobilen ikke fungerer i sør-amerika?

[Gjest Godjenta79]

Hei!

Har lest dagboken din nå og ser du har det temmelig fælt, det virker nesten som du har kjærlighetssorg på "forskudd" :klø:

Gikk gjennom en litt vanskelig periode sammen med samboeren min og da reiste jeg hjem til familien min i ei uke, i løpet av den uka tror jeg vi snakket sammen en gang, og sendte hverandre noen få sms - er. Da jeg kom tilbake snakket vi sammen og fant ut at det å reise bort var det lureste jeg kunne gjort. Da fikk begge to tid til å tenke over hva det var vi ville og kjenne etter at vi savnet hverandre. Det var helt fastlåst mellom oss før jeg dro, og etter at vi hadde tatt den lille pausen greide vi å snakke sammen igjen.

Bruk den tiden du har nå til å "finne deg sjæl", slik at du kan møte han med hevet hode og fornyet selvtillit når han kommer hjem. DU fortjener en som vil ha DEG på godt og vondt, akkurat slik som du er og som gjør deg lykkelig. Det må han forstå, han må også forstå det at han ikke kan behandle deg akkurat slik han vil uten at det får noen konsekvenser, og det er det ditt ansvar å vise han.

Lykke til

[jenta27]

Hei igjen!

Tusen takk for svar. Morroklumpen; ja det er nok fordi jeg alltid lar andre gå forran meg selv at jeg blir så såret når han tenker mest på seg selv og "glemmer" meg litt. Jeg kunne ALDRI ha gjort det samme som han gjør nå. Og jeg tror faktisk det plager ham litt, at jeg er så "avhengig" av ham. At jeg alltid må ha hans godkjennelse før jeg gjør noe. Og at jeg konstant har dårlig samvittighet for det jeg gjør.

Og til Neffi; ja, han sa at han trodde ikke mobilen funket, og det er en grei forklaring selv om jeg ikke tror så mye på det. Men det som er verst er at han sa kvelden før han reiste at han ikke skulle ringe til meg, men holde kontakt pr. mail og msn..... og det var fordi det var så dyrt å ringe! Den der uttalelsen såret meg virkelig! Ikke så mye da den ble sagt, da ble jeg mest overrasket, men mer sårende nå når jeg får tenkt meg om.... Bare det at han TENKTE før han reiste at han ikke ville ha behov for å prate med meg på 1 måned syns jeg er sårende. Og at han sa at han trodde vi hadde godt av å være litt fra hverandre, at alle par har godt av det iblandt...... Det er jeg enig i, men ikke så lett å svelge. Han har jo muligheten til å kontakte meg når som helst han har behov for det, mens jeg ikke har NOEN mulghet til å nå han!

Og til Godjenta79; takk for innlegg! Ja det er sikkert ikke så dumt at han reiser bort, og turen var jo planlagt for 2 måneder siden. Men jeg er redd for at han tar forhldet vårt opp til vurdering når han er vekke (selv om han sa han ikke skulle det), og jeg er redd for at JEG tar forholdet opp til vurdering. Jeg er redd for at JEG har blitt så såret/skuffet at det ikke vil bli det samme når han kommer tilbake igjen.

Det har ikke vært noen god dag i dag. På jobben fikk jeg ikke gjort noe, bare satt å så fremfor meg. Og nå sitter jeg liksom bare hjemem alene. Jeg er invitert til ei venninne på nystekt brød, og bør vel takke ja til den invitasjonen.

Håper dere fortsetter å gi meg tilbakemelding, så kanskje jeg vokser på denne måneden likevel....

[Gjest Neffi]

Hei jenta27

Vet du hva, jeg forstår så godt at du er skuffet over at han ikke har ringt deg, eller har stort behov for det! Men, .. det er alltid et men .., det jeg tenker er at slik han nå har vært; bestemt seg for å reise, gjort deg usikker ved å si at han vil forlate deg, og gjort deg enda mer usikker enn det du har fortalt oss at du allerede er, - ikke gjort noe spesiellt for å kunne bevise for deg at han "ER" der - selv om han er borte, vel jeg tror det er store tegn på at han nettopp behøver å gjøre det han nå gjør, nemlig å ta et steg til siden og se alt fra en annen vinkel. Det handler ikke om at du skal kunne ta det med et smil og forstå det. Men du må kanskje innse at det er DET han gjør. La denne måneden gå til å være snill mot deg selv.

Hva kan du gjøre i kveld for å kose deg skikkelig? Hva kan du IKKE gjøre for at han er borte? Hvordan begrenser det deg at han er borte?

Jeg forstår godt at du er lei deg og litt sint, men døm ikke deres forhold på grunnlag av dette. Det kan hende mye med dere etter at han kommer hjem. Du kanskje ser at du har overlevd uten ham, - hvor sterkt er ikke det!!! tenk på den selvtilliten du klarer å opparbeide deg etter å ha vært igjennom denne "prøven". Du kanskje finner ut at mye kan gjøres på egenhånd, selv om du fortsatt vil være en del av ditt forhold med han.

Jeg tror dette blir en bra måned jeg

[smidja]

Hei du

Forstår at du har det vanskelig nå, og ville bare sende deg noen oppmuntrende ord.

Jeg tror at du tar alle sorgene på forskudd her, og det virker litt som om du kanskje er like redd for deg selv som for han? Jeg mener, det virker ikke som om du gir deg selv tid og rom til å virkelig føle etter hva du vil? Bare tenker på det du skrev i et av innleggene dine, med at du var redd at du ikke ville det samme når han kom tilbake.

Forstår at du synes det er leit at han ikke tok med tlf og at du ikke kan snakke med han. Men prøv å skyv han til side bare et lite øyeblikk, og tenk BARE på deg selv. Hva vil DU? Hvilket behov og ønske er det DU har? Du sier at du er avhengig av han og gjør som han vil. Nå er han ikke der og styrer deg sånn sett ikke, så du kan kanskje få tid til å sette deg ned og føle hvem du selv er. For meg virker det som om du ikke vet det, og at det derfor gjør denne adskillelsen verre enn den trenger å være.

Bestem deg for at NÅ er du ferdig med å sørge over at han er borte en mnd. NÅ skal du nyte at han er borte en mnd og du kan gjøre alt du har lyst til, når du har lyst til det.

Kjære deg, finn ut hva du vil med livet ditt jenta mi. Kanskje på tide å søke på en ny jobb f.eks siden du mistrives der du er? Eller melde deg på et kurs med noe du har lyst til? Gjør ALLE de tingene du synes er gøy/hyggelig osv men som du VET at han ikke liker

Dette klarer du skjønner du!

[jenta27]

Da var jeg her igjen!

Ferdig på jobb, og kommet hjem. Ute skinner sola fra skyfri himmel!

Hvem er jeg? Det er sant at jeg ikke vet det helt selv ja, for jeg har alltid pleid å føye meg etter andre. Jeg setter alltid andre forran meg selv, og sørger for at dersom noen skal bli såret, så blir det jeg. Jeg klarer ikke såre andre jeg er glad i, og får dårlig samvittighet hvis jeg tror at jeg har gjort andre lei/usikker. Jeg reiser kanskje bort i helgen, og er usikker på om jeg skal sende en mail til samboeren og si at jeg er uten internett i helgen, slik at han forstår hvorfor han ikke får svar på eventuelle mailer han skriver. Jeg vil liksom ikke at han skal bli lei seg eller føle seg usikker på meg....

Disse dagene som har gått til nå får nok meg til å se verden i et litt annet lys. Jva jeg liker å drive med? Jo, jeg har faktisk satt enorm pris på å gjøre ting ilag med samboeren, og vi liker mye de samme tingene. Han var tilogmed med meg på dansekurs i vår fordi jeg elsker å danse! Og han likte det og! Det jeg faktisk savner med ham det er de opplevelsene vi har hatt i lag. Det å gå en fjelltur sammen, sykle på tur, jogge, osv. Og jeg har trodd at jeg har gjort de tingene for HANS skyld. Mulig det var det i begynnelsen, men nå har det hvertfall blitt en del av meg!

Jeg har kanskje vært LITT mer positiv i dag? I dag håper jeg nemlig at alt skal ordne seg. Han sa jo før handro på tro og ære at han mente vi skulle prøve å få orden på forholdet når han kom hjem. Og jeg sa han for all del ikke måtte si slikt hvis han var usikker eller ikke mente det. Til svar sa han at det skulle jeg være trygg på, for han ville ikke såre meg en gang til! (Så jeg tolket det slik at han faktisk mente at han ville prøve). Når han først hadde såret meg sånn han gjorde, så ville det vel være en fin mulighet til faktsik å gjøre det slutt hvis det var det han ville? Kan ikke se hvorfor han lovet meg å prøve videre hvis han ikke mente det?

I dag har jeg bestemt meg for å ta en sykkeltur. Jeg tenkte jeg skulle handle slik at jeg kan ordne i hagen til han kommer hjem. Hagen har vi nemlig ikke gjort noe med ennå. Og det er godt å føle at jeg ikke gjør det for å glede ham, men fordi jeg selv vil! For uansett vil det og ordne i hagen/pusse opp resten inne være til fordel. Hvis han velger å flytte fra meg, så blir leiligheten solgt, og da får vi mer igjen for den om den er ferdig oppusset. Hvis han velger å bli, så vil jo han bli glad for det jeg har gjort, og det er jo godt å bli ferdig da!

Jeg merker foresten ellers at jeg er veldig lik nå når jeg er alene som når han er hjemme, så det er ikke sikkert at jeg føyer meg så mye som han tror?

Men en ting er hvertfall sikkert: På jobben får de gjennomgå for tiden. DER hevder jeg meg selv ATTSKILLIG mer enn jeg pleier, og det kjennes utrolig godt ut! Jeg satte en av de som er mest sur og gretten på jobben i dag skikkelig på plass og sa akkurat hva jeg mente. Han ble stille, og begynte å prate om noe annet. Tror han forstod at han gjorde noe dumt!

[jenta27]

Da er det snart på tide og krype tilkøys. Fikk besøk av en venninne (som selvfølgelig også er gravid) kl 19. Vi har sittet ute i sola og pratet mye. Dette er en barndomsvenninne som jeg har kjent siden barneskolen. Eller en lang prat, gikk vi oss en liten tur opp mot et fjell i nærheten, og fortsatte og prate. Vi satt og så på utsikten. Var litt kos. Hun er veldig optimistisk iforhold til samboeren min. Hun tror dette skal ordne seg. Hun kjenner både meg og samboer, og velger å tro på ham når han sier at han vil gi forholdet en sjanse til. Jeg er ikke like trist nå i dag som de andre dagene, jeg har faktisk bare grått 1 gang i dag til forskjell fra i helgen da jeg gråt stort sett hele dagen.

Jeg prøver å la være å tenke så mye på hva han gjør på, og hva han opplever nå. Prøver å ikke se ham for meg. Det er vanskelig, og det er bare noen øyeblikk jeg klarer det. Men jeg har fått litt mer håp i dag....... og må velge å tro på at han vil gi meg en sjanse til. Jeg blir hvertfall tullete av å tenke så mye negativt. Skal prøve å sette tankene på vent til han kommer tilbake, og se hva som skjer da. Men det er ikke lett!

Jeg venter mail av ham natt til fredag norsk tid fordi han kommer tilbake til en storby da. Hvis jeg ikke får mail da, så er det nok på igjen med negative tanker. Men jeg velger å håpe og tro at han skriver til meg, og kanskje også ringer meg?

Ha en god natt alle sammen!

[villemo69]

Hei

Nå har jeg lest gjennom dagboka di og vil gjerne komme med noen oppløftende ord. Bare for å forklare det med tlf, så har de ett helt annet system i sør-amerika, så mest sannsynlig ville ikke hans tlf virket der borte. Så da har du en ting mindre å bekymre deg for.

Jeg syns ikke du skal se så mørkt på dette. Syns faktisk det er veldig mange positive sider ved denne situasjonen jeg. For det første så har han IKKE gjort det slutt med deg....noe som kunne vært veldig enkelt når han bare kunne "stikke" til sør-amerika i en mnd. Det kan være veldig godt å være borte fra hverandre en periode og få tenkt litt og satt saker og ting i perspektiv.

Dette kan være det som skal til for at han forplikter seg 100% til deg når han kommer hjem igjen.

Du skal ikke ta alle sorgene på forskudd....det eneste du risikerer da er å få de to ganger.

Endret 30. mai 2006 av villemo69

[smidja]

Du trenger ikke å være så lei deg skjønner du. Han gjorde det ikke slutt med deg, og det hadde han gjort om han ikke ville satse på deg. Det er jo den enkleste sak i verden og gjøre det slutt og så reise sin vei. Han valgte ikke den enkle veien, han valgte å jobbe videre med forholdet.

Sånn som jeg ser det er det hva du skal KOSE deg med i denne mnd han er borte som er din største og vanskeligste oppgave nå. Dette kommer til å gå kjempebra skjønner du.

Om han ikke sender en mail når han kommer til storbyen, så skal du ikke være bekymret for det. Og du skal ikke sitte oppe og vente på den heller og gjøre deg selv bekymret. Om han ikke finner en internett cafe med en gang så kan han jo ikke sende mail. Og om han har vært ute i bushen i flere dager, så er nok mat og en dusj det som står først på listen naturlig nok.

Kan jeg spørre hvorfor han skulle på ferie en hel mnd alene i utgangspunktet?

[Gjest Neffi]

hei jenta!!

Håper du har en bra dag i dag!

Ville bare raskt innom for å se hvordan du har det! Virker som det går mye bedre nå Og som innleggene over her sier; det er faktisk ingen grunn til panikk ennå Ingen har gjort det slutt her. Tro på han, da han sier han elsker deg, det er det beste du kan gjøre nå, tror jeg.

Hei og hopp

[Gjest Godjenta79]

Stikker innom med en og håper du får en bra dag!

[jenta27]

Hei og takk for svar!

Jeg har nå nettopp kommet hjem fra 2 dagers seminar med jobben. Et utrolig OK seminar der vi skal utvikle oss som ledere og bli flinkere til å kommunisere og sammarbeide! Det er mye vansker på jobben, og det er leid inn 2 eksterne konsulenter for å hjelpe oss i prossessen. Det var utrolig godt å komme seg vekk hjemmefra, og få sett ting i perpektiv litt. På dette seminaret skulle vi blant annet få 15 minutter hver (vi var 9 stk) der vi skulle fortelle om oss selv, hva som hadde påvirket oss, hvordan ting var nå osv. Jeg tok da mot til meg og fortalte at jeg var inne i en vanskelig tid med mulig samlivsbrudd. Jeg gråt litt, og mottokk utrolig mye god og positiv støtte fra samtlige! Jeg har jobbet utrolig mye med eg selv dise 2 dagene takket være det seminaret, og jeg har lært veldig mye om meg som person!

Jeg har vært veldig spent på om jeg kom til å få mail fra ham i morgen tidlig eller i natt som jeg regnet med at jeg skulle få. Og da jeg kom hjem nå og sjekket mailen min, ja da hadde jeg allerede fått mail fra ham! På seminaret jeg var på disse 2 dagene har jeg tenkt mye på hvordan jeg vil tiden skal være fremover til han kommer hjem. Om jeg skal være avvisende og ikke sende flere mail, slik at HAN får mulighet til å virkelig tenke over om han vil ha meg eller ikke. Jeg hadde vel bestemt meg for å ikke sende mail til ham ennå, og lat det gå noen dager.

Men som sagt hadde jeg allerede fått mail fra ham nå i dag, og jeg er så usikker nå. Han takket for den fine mailen han fikk av meg sist, og skrev han fikk tårer i øynene da han leste den, og at han savnet meg masse. Han skrev også opp et telefonnummer jeg kunne ringe til ham på og et klokkeslett (mellom åtte og ni i kveld). Han skrev han lengtet veldig etter å høre stemmen min.....

Så, gi meg et råd er dere snill: BØR jeg rige ham, eller skal jeg la være slik at HAN kan få kjenne litt på savnet? Jeg har faktisk mest lyst å IKKE å ringe, men syns det er veldig vanskelig....

[Gjest Neffi]

Uæhhhh , du MÅ seriøst RINGE!!!!!!!!

Ikke noe spill nå!!!!

[jenta27]

Mener du virkelig at jeg bør dte altså? Jeg har tenkt at han kunne ha godt av å lengte litt etter meg, og kanskje få føle litt usikkerhet på sin egen kropp om dethan har gjort og at HAN kan være redd for å miste meg! Han er 110% trygg på meg, og det er vel ikke bare bra det heller?

Men dte virket på mailen som han faktisk hadde savnet meg, selv om det var en kort mail og han ikke skrev noe annet enn det jeg sa i sted. Hmmm..... jeg tenker litt til jeg, så ringer jeg eventuelt senere i kveld. Han vil nå være i en storby til søndag før han reiser på utflukt igjen tror jeg.

Flere som har råd?

[jenta27]

Hei!

Da tok jeg et valg, og ringte til ham! Og vet du hva, det var utrolig godt å prate med ham. Jeg pratet med ham i 35 minutter!!! Vi pratet om alt mulig, alt fra hans opplevelser (som faktisk ikke var hovedtema da han var opptatt av hvordan eg hadde det), om kurset jeg var på, litt om oss osv. Jeg sa jeg hadde lært utrolig mye, og at jeg tenkte en god del. Jeg sa jeg tenkte på oss, og jeg satte litt perspektiv på ting. Jeg merket han ble usikker, og lurte på hva jeg tenkte på. Jeg sa jeg troddejeg holdt på å utvikle meg og bli tryggere på meg selv, og at angsten jeg tidligere var plaget med, er en del av min historie men ikke nåtiden. Og at jeg tror jeg er mye sterkere enn jeg tidligere har trodd. Jeg er på en måte på vei til å finne meg selv!

Han sa han fikk tårer i øynene når han pratet med meg fordi det var så godt å høre stemmen min! og at han hadde lyst å ta ut hånden å stryke den over meg. Han sa han avnet meg mye! På slutten gren han åpenbart, og jeg lurte på om hvorfor han gren. Han sa det var fordi det var så godt å prate med meg, og at det var godt å høre at jeg hadde det bra.

Jeg spurte om jeg kom til å høre mer fra ham på turen. Da sa han at jeg kunne ringe ham både i Lima og Cusco! :grine2: Fikk en følelse av at dette kommer til å ordne seg jeg! Men jeg fikk selvsagt dårlig samvittighet fordi jeg sa jeg tenkte mye på oss to og satte ting i et perspektiv, og når han spurte om hva jeg fant ut,så sa jeg at jeg hadde 3 uker til å tenke på.......

Men uansett: Håper ikke jeg såret han eller gjorde han altfor usikker. Tror egentlig ikke dte, tror bare han syns det var godt å høre at jeg har et greit liv uten han, og at jeg er begynt å bli mer selvstendig..

[Gjest Neffi]

Der ser du

Såklart er han bare så glad og lykkelig for at du har det bra - både med og uten ham

Han elsker deg mer enn du aner!!!

Så fint at du hadde en super tur! Det er alltdi gøy å få testet ut sin personlighet blandt andre som kan se objektivt på en. Og det er bra.

Det er høres virkelig ut som om du forstår at du betyr like mye for ham, som tvert om.

Dette er såååå bra