Hvem har skapt menneskene?

[Mann 42]

Istedet for å si radioaktive isotoper kan du si radioaktiv isotop som heter karbon 14, og den er det meget lite av i atmosfæren, 0,000et eller annet, så dermed om klimaet har vært sammeleis i 75 000år så vil dateringene vært korrekte i 75 000 år, men ikke mer fordi karbon 14 ville halvert seg til ingenting så å si,

men hvem vet vel hva klimaet har vært, bibelen forteller om en voldsom klimaforandring, fra en dis som vannet jorden til de fire årstider, med regnbuen, buen som symbol.

Karbon 14 er ikke den eneste isotopen som brukes i datering. Det er mange andre.

Kalium-argon og uran-bly er to av de mest brukte i tillegg til carbon 14.

Wikipedia lister opp totalt 18 forskjellige teknikker for radiometrisk datering basert på prinsippet om halveringstid. Når man skal aldersbestemme noe, benytter man så mange indikatorer som mulig.

Karbon 14 har et stort fortrinn, og det er at den kan brukes til å datere ting som har vært levende, i motsetning til de andre, som stort sett brukes til datering av jordsmonn og bergarter.

Karbon 14 dannes i atmosfæren, og nydanningen av karbon 14 gjør at den eksisterer i en konstant konsentrasjon. Alt som lever, opptar like mye karbon 14, til det dør. Da slutter opptaket, og radioaktiv nedbryting av isotopet gjør at konsentrasjonen går ned. Jo mindre karbon 14 i materialet, jo lenger siden det var levende.

Forskjellige radioaktive isotoper har forskjellig halveringstid, og er egnet til forskjellige tidsspenn.

[KR-øst]

Bare den ene påstanden stammer fra evolusjonsteori, nemlig den om at vi har en felles stamfar. Den andre påstanden, at vi stammer fra apene, er bare tøv, og fremmes ikke av noen som tror at evolusjonsteorien holder stikk. Det er en misrepresentasjon som fremmes av motstandere.

Så de som tror at vi stammer fra apene, tror ikke på noen evolusjon?

Mener du å påstå at teorien om at vi stammer fra apene, aldri har vært en tankegang i evolusjonsteorien?

[KR-øst]

Tillegg: Siden det ikke er kommet noe svar på denne, så tar jeg sjansen på å slenge med et tillegg:

Det hører forøvrig med til soga at graseterne blant pattedyrene utviklet seg før kjøtteterne og jegerne. Det gir jo en viss mening at man ikke får rovdyr før byttedyr, ikke sant?

Og hvor stammer så denne soga frå?

Hvis graseterne utviklet seg føre kjøtteterne, da var det vel de sterkeste graseterne som ble kjøttetere da?

Fårene ble til ulver. Ulver i fåreklær?

Noe må jo historikerne finne på, slik at det stemmer med deres fantasirike teorier.

[KR-øst]

Sammenligning mellom arter over så store avstander går vanligvis på "presence" / "absence" av genetisk informasjon

Sjimpansen som vi ser i dag har utviklet seg fra samme stamfaren som vi utviklet oss fra, bare at vi gikk i en annen retning.

Hvorfor er det større avstand mellom en sjimpanse og mennesket enn mellom en fisk og mennesket?

Har sjimpansen vært fisk i et tidligere stadium?

[Mann 42]

Så de som tror at vi stammer fra apene, tror ikke på noen evolusjon?

Mener du å påstå at teorien om at vi stammer fra apene, aldri har vært en tankegang i evolusjonsteorien?

Jeg mener at ingen som både mener at evolusjonsteorien stemmer, og forstår teorien, også tror at vi stammer fra apene. Derimot er det enighet om at de og vi har en felles stamfar. Og nei, det har ikke vært en tanke i evolusjonsteorien tidligere heller.

Det kan godt være at det finnes dem som mener at vi stammer fra apene, men de har ikke forstått den teorien de tror de støtter.

[Mann 42]

Hvorfor er det større avstand mellom en sjimpanse og mennesket enn mellom en fisk og mennesket?

Har sjimpansen vært fisk i et tidligere stadium?

Endret 1. juli 2008 av Mann 42

[KR-øst]

Ser du noen som kommer med en datering på over 75000 år med bakgrunn av c14, er han IKKE en vitenskapsmann.

Og hva kaller de metodene de bruker for å fastslå/ gjette på alder på det som er eldre enn 75000 år?

[Midgard]

Hvorfor er det større avstand mellom en sjimpanse og mennesket enn mellom en fisk og mennesket?

Nei, det er feil. !

Har sjimpansen vært fisk i et tidligere stadium?

Detter er sikkert 5 ganger jeg sier det i løpet av 2 dager.

SJIMPANSEN HAR SAMME FORAR SOM DEG OG MEG.

[Midgard]

Og hva kaller de metodene de bruker for å fastslå/ gjette på alder på det som er eldre enn 75000 år?

Som det er blitt sagt tidligere i tråden,

Karbon 14 er ikke den eneste isotopen som brukes i datering. Det er mange andre.

Kalium-argon og uran-bly er to av de mest brukte i tillegg til carbon 14.

Wikipedia lister opp totalt 18 forskjellige teknikker for radiometrisk datering basert på prinsippet om halveringstid. Når man skal aldersbestemme noe, benytter man så mange indikatorer som mulig.

[Ambassadør.]

Jah..

Nå er det kun fantasien som setter grensene for evolusjonsteorien.

Teorier, framsatt med mange flotte og fremmede ord for den menige mann.

Skriften sier jo i Paulus sitt andre brev til Timoteus, hans nære venn og medarbeider;

"Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.

For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,

ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode,

svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud,

som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra."

Jeg siterer ut av dette;

For menneskene skal da være blant annet stortalende, overmodige, spottende, utakknemlige, vanhellige, fremfusende og opblåste.

Jesu egne Ord om endens tid i Matteus Evangelium 24 kap;

"Og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.

Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste."

"Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker."

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Gjest Lommerusk]

.

Endret 24. august 2009 av Lommerusk

[Mann 42]

Jeg svarer punktvis på RPM sine påstander, og håper virkelig at ingen gjør det samme en gang til, for da kommer det til å bli en sinnsykt lang posting, som kommer til å bli totalt uoversiktlig.

1. Jorda og Månen.

Månen fjerner seg gradvis fra jorda, noe som tilsynelatende betyr at tidligere var den nærmere. Hvis man tenker seg en nesten uforandret forflytning vil avstanden den har til jorden idag være for kort for de antatte milliarder av år. Månen vil også bli ødelagt hvis den kommer for nær jorden (Roche grensen). Et annet problem er at månen skaper tidevannet, og jo nærmere månen er jorda jo større blir tidevannshøyden. Dette vil før eller siden skape et stort problem hvis systemet er mangfoldinge millioner år gammelt. [1][2]

Månen fjerner seg fra jorda per i dag med en hastighet av 37 millimeter i året. Dette henger sammen med den gjensidige påvirkningen mellom jordens rotasjon, friksjonen i tidevannet, etc.

Samtidig som månen fjerner seg langsomt, senkes også jordens rotasjonshastighet litt etter litt, slik at i løpet av et år blir døgnet 17 mikrosekunder lengre. Siden dinosaurenes tid har døgnet blitt en time lenger. De hadde et 23 timers døgn.

Dersom månen skulle ha fjernet seg i samme fart i fire milliarder år, som er omtrent så lenge man tror at vi har hatt en måne, vil det si at den har forflyttet seg ca 148000 km lenger ut i omløp. Den nåværende banen har en gjennomsnittlig radius på 385 000 kilometer.

I den tiden det har vært liv på jorden, la oss si i fra den kambriske perioden og utover, (500 millioner år siden) har den flyttet seg 20054 km. Det høres mye ut, men det representerer ikke engang en forandring på 10% i forhold til den nåværende banen, som altså har en radius på 385.000 kilometer

Hva slags problemer skulle det evt ha medført?

2.Populasjon

Vi har alltid observert at verdens populasjon (folketall) øker. Om menneskene hadde vært på jorden så lenge evolusjonistene hevder ville verden vært overfylt. Noen beregninger viser at det ville vært 60 000 folk per kvadratcentimeter.[2]

Dette argumentet er ganske meningsløst: Befolkningsstørrelsen er underlagt så mange forskjellige forutsetninger: Sult, krig, sykdommer, naturkatastrofer, etc, etc, etc. Vi kjenner til flere tilfeller hvor populasjonen i store områder har vært praktisk talt utryddet. Tnk på SVartedauden og pesten i Europa. Derfor kan man ikke regne seg bakover med en forutsigbar befolkningsvekst som forutsetning.

3.Spiralgalakser

Mange galakser er formet som spiraler. Problemet er at de sakte men sikkert mister formen sin, for de ytterste stjernene roterer fortere enn de innerste stjernene. Den observerte rotasjonshastigheten er såpass høy at hvis galaksene var mer enn noe få hundre millioner år ville den vært en rundt skive, og ikke en spiral. Så de kan ikke være milliarder av år gamle. [2][3]

Jeg forstår dessverre ikke nok av galakser til at jeg kan diskutere denne her. Men det virker på meg som et svakt argument. Forøvrig er påstanden du legger til grunn, feil: Stjernesystemene lengst ut fra galaksens senter roterer langsomst. Armene dannes av et etterslep.

4.Supernova rester

Når en stjerne dør (dvs. sprenger i stykker) kalles det et nova, eller et supernova hvis eksplosjonen er stor. Et supernova skjer cirka hvert 25. år. Dette etterlater seg støvrester (som Crab Nebula) som forblir synlige for angivelige millioner av år. Så hvis universet er milliarder av år, hvorfor finner vi rester etter bare 200-300 novaer? Det burde vært flere millioner. Det antallet vi finner ser ut til å være rester etter bare ca. 7000 år. [2][3]

Grunnen til at det finnes så lite støv etter eksploderte supernovaer, er at det suges opp av stjernesystemer som dannes eller allerede er dannet i nærheten. I en støvsky vil partikler trekkes mot hverandre, og etter hvert danne større og større samlinger, helt til man får samlinger som er store nok til å ha en gravitasjonsbrønn, og det blir begynnelsen til en ny planet, eller en ny stjerne.

5.Varme planetkjerner

Mange planeter kjøler seg ned og blir kaldere og kaldere. Dette er en prosess som ikke kan vare evig, til slutt er de rett og slett nedkjølt. Men ikke alle har kjølt seg helt ned? For eksempel, en av Jupiters måner Ganymede har et magnetfelt som indikerer en varm kjerne, og den burde ha blitt avkjølt for millioner av år siden. Den enkleste forklaringen er at Ganymede ikke er spesielt gammel. [2]

Men det er en annen forklaring, og det er oppvarming ved tidevannskrefter. Når et legeme går i bane rundt et annet legeme, mens begge to roterer, vil det skapes friksjon av tidevannskreftene. Ganymedes beveger seg rundt en kjempeplanet med en sterk gravitasjon. Mens Ganymedes hadde en rotasjonshastighet som var forskjellig fra omløpshastigheten (dvs at den roterte mer enn en gang per omløp), ble det skapt en tidevannsbølge i den flytende kjernen. Friksjonen som denne bølgen skapte, førte til en anseelig mengde frigjort varme, og førte også til at rotasjonen til Ganymedes gikk langsommere. Nå er den stasjonær, og den samme siden vender mot Jupiter hele tiden.

Men det er andre små himmellegemer med den samme dynamikken. Io er en liten måne som er svært vulkansk aktiv, pga tidevannskreftenen som holder den på smeltepunktet.

6.Saturns ringer

Saturns ringer er ustabile og fjerner seg fra planeten. Men siden de fortsatt er på plass kan de ikke være særlig gamle. Et estimat gir en maks levetid på rundt 10 000 år. [2][4]

Saturns ringer er ustabile? Fjerner seg fra planeten? Hvem sier det?

Standard astronomi tidfester ringene rundt Saturn til å være like gamle som Saturn er selv. Hva er kilden til denne påstanden?

7.Kort-tid kometer

Kometer flyr gjennom rommet men mister stadig materiale. Disse kort-tid kometene har en levetid på rundt 10 000 år. Så siden vi fortsatt har kometer kan ikke solsystemet være eldre enn 10 000 år. [2][3]

Det er to kategorier av kometer: De med lange og de med korte perioder. De kommer fra to forskjellige steder. Kort-tiderne kommer fra Kuiper-beltet ytterst i solsystemet. Langtids kometer kommer fra Oort-skyen som ligger mye lenger ut, som en sky som omgir hele solsystemet. De slås ut av sine baner av gravitasjonell påvirkning fra planeter, av kollisjoner, eller av passerende solsystemer. Når de begynner å få en bane som sender dem inn i solsystemet, er levetiden bestemt av perioden de vender tilbake med, og av om de fanges av gravitasjonsbrønnene til en av de store planetene, som Schumacher-Levy gjorde. Perioden varierer med fra 20 til 200 år for kortidene og opp til flere millioner år for langtiderne.

Men naturtilstanden for en komet, er å befinne seg i enten Kuiperbeltet eller Oortskyen, til de forstyrres i sin bane. Og der har de evig liv, for de mister ikke masse gjennom fordamping så lenge de befinner seg i vakum på det absolutte nullpunkt der ingenting fordamper

8.Jordens magnetfelt

Jorden har et magnetfelt og det mister stadig sin styrke. Siden det blir svakere må det bety at det tidligere var sterkere. Men blir magnetfeltet for sterkt gjør det liv på jorda umulig. Beregninger på dette gir at jorden ikke kan være eldre en 20 000 år. [2][3]

Jordens magnetfelt er generert av strømninger i jernkjernen i jordens sentrum. Disse forandrer seg, og man vet ikke helt hvorfor. Det er kjent at jordens magnetfelt har vært reversert flere ganger tidligere, sist for omtrent 780.000 år siden. Det er ikke kjent hvorfor dette skjer. Men det ser ut for at det skjer forholdsvis regelmessig

Jeg synes det er merkelig at man kan forsøke å benytte en prosess som ingen forstår fullt ut, som grunnlag for en datering som ovenfor.

9.Jordas rotasjon

Jorda roterer om sin egen akse, men går saktere. Dette indikerer at før gikk den raskere. Hvis jorda er kun noen få tusen år gammel er dette ikke noe problem, men hvis jorda skal være millarder av år gammel blir det et stort problem. Man trenger ikke gå langt tilbake i tid før liv på jorda blir umulig. [2]

Denne har jeg behandlet ovenfor. Jorden har forandret rotasjonshastighet, men det er faktisk bare snakk om noen få timer forandring av døgnet. Hva det er ved det som skulle gjøre liv umulig, er det vanskelig å forstå. Jeg mistenker at den som sier det, ikke har regnet på det. For siden dinosaurene rådet grunnen for mer enn 100 millioner år siden, er døgnet bare blitt en time lengre, og det er ikke noe en ellers veltilpasset livsform ikke kan leve med.

10.Sahara

Verdens største ørken Sahara vokser så den var altså mindre før. Undersøkelser har anslått at ørkenen er rundt 4000 år gammel, hvilket passer perfekt med teorien om en verdensflom for ca. 4400 år siden. Men hvis jorda er millioner av år gammel, hvorfor har vi ingen større ørken? [2]

Iflg Wikipedia, har faktisk Sahara vært både større og mindre enn den er i dag. Under den siste istiden strakte den seg mye lenger sør enn den gjør i dag. Etter at istiden tok slutt, var det visstnok en periode med mye nedbør, som vannet de nordlige delene. Endringer i monsun-vindene over årtusnene har også påvirket nedbørsmengden og derigjennom utstrekningen av ørkenen. Så selv om Sahara vokser nå, har den ikke alltid gjort det.

11.Trykk i oljebrønner

Oljen vi finner er ofte under stort trykk. Det har vist seg at steinen og jorda over olja er lettere enn oljetrykket, noe som gjør at steinen ikke kan holde på olja mer enn ca. 10 000 år. [2]

Det tror jeg bare er bullshit.

12.Great Barrier Reef

Det største korallrevet i verden ligger utenfor Australia og heter Great Barrier Reef. Basert på en 20 års studie av revets vekst ble det anslått til å være under 4200 år gammelt. Men hvis jorden er millioner av år gammel, hvorfor har vi ikke noe større rev? [2]

Du mener at det ikke er stort nok? Påstanden fra The Reef Research Centre, er at den nåværende strukturen begynte å vokse for 20.000 år siden. Men det har vært flere rev der før det. De har blitt ødelagt av miljøforandringer. Koraller har temmelig kresne krav til hvor de kan vokse. De trenger lys, de trenger næring, og de kan ikke ha for surt vann og ikke for varmt. Og ikke for kaldt. Dersom miljøet forandrer seg vesentlig på noen av disse områdene, så dør revet, og man må starte på nytt når forholdene bedrer seg. Allerede nå er revene i mange deler av verden i store problemer pga økning i vanntemperaturen og forurensning. Og det er kanskje svaret på spørsmålet ditt.

13.Salter i havet

Regnvann og elver bringer med seg salter til havene og gjøre dem saltere. Havene inneholder per idag 3,6 % salt, hvilket kan ha blitt oppnådd på bare 5000 år. Selv under de mest generøse forutsetningene kan havene være maks 62 millioner år, og deres antatte alder er tre milliarder år. [2]

Opprinnelsen til salt i havet er bare delvis at det vaskes ut fra landjorden. En stor del av det natrium som finnes i havet i dag, sivet ut av havbunnen da den var nyformet. I tillegg kom det mye klor fra vulkansk aktivitet, iflg Wikipedia. Mye av saltet var altså der fra begynnelsen. Det kommer ikke noe nytt natrium fra havbunnen i dag, i stedet fanges salt i sedimenter, og det er stilt inn en likevekt.

Jeg skulle forøvrig like å se begrunnelsen for det første premisset som stilles opp, om at elvene kunne gjøre havet så salt som det er i dag, på bare 5000 år.

Ferskvann inneholder mindre enn 0,5 ppm salt (parts per million).

Havvann har en gjennomsnittlig saltholdighet på 3,8 pst, eller 38000 ppm iflg deg selv.

Havene består av 1,3 millarder kubikkilometer vann.

For at vann som består av 0,5 ppm salt skulle gi opphav til en saltkonsentrasjon på 38000 ppm i et slikt volum med vann, måtte altså alt vann i havet skiftes ut gjennom evaporasjon og påfylling 76000 ganger i løpet av 5000 år. Altså påstår du at havets saltinnhold er kommet frem ved fordamping av hele verdenshavenes volum, 25 ganger i året, hvert år i de siste 5000 år.

Og dette skulle da komme ned igjen som regn. La oss se: Det vil si at for jorden som har en overflate på 51.072.000 kvadratkilometer, så skulle det da i løpet av hvert år ha regnet noe slikt som 2500 liter per kvadratmeter. Hvert år. I 5000 år. Men det må ha sluttet på et eller annet tidspkt, for jeg har ikke hørt om noe slikt. Iallfall ikke i historisk tid, som i de eldste kulturene strekker seg omtrent 6000 år tilbake.

14.Slam på havbunnen

Vær og vind fjerner og frakter jord og stein med seg ned i havet. Dette danner et lag på havbunnen som nå har blitt ca. 400 meter tykt. Men hadde jorden vært flere milliarder år gammelt skulle dette laget vært mye tykkere. Faktisk med dages veksthastighet og inkludert kontinentaldrift (en av gammel-jord modellens «løsninger») gir at denne prosessen kan ha foregått i maksimum 12 millioner år, et tall som er mye lavere enn de påståtte 3 milliarder årene som er påstått. Dette stemmer derimot godt med en ung-jord modellen. [3]

15.For mye helium i mineraler

Når uran og thorium brytes ned til bly gir de fra seg helium. Denne prosessen tar sted i jorden grunnstein som befinner seg langt nede i jorda (zirkon krystaller i dyp og varm prekambrisk granitt). Siden helium er en gass lekker den ut, men målinger har vist at det er overraskende mye helium igjen i steinene, og at dette ikke kan ha foregått lengre enn 6000 (± 2000) år. Så steinene kan ikke være eldre enn noen få tusen år gamle, noe som stemmer strålende med ung-jord modellen med strider mot gammel-jord modellen som hevder de er rundt over 4 milliarder år gamle. [3]

Denne påstanden er en smule uforståelig i og med at uran238 har en halveringstid på 4,5 illarder år. cirka.

16.For gammel karbon 14

Med sin korte halveringstid på ca. 5700 år burde ingen karbon 14 atomer eksistere i noe karbon eldre enn 250 000 år. Allikevel har det vist seg at det er umulig å finne noen naturlige karbonkilder under strata fra istiden som ikke inneholder vesentlige mengder karbon 14, selv om de skal være millioner, eller milliarder, av år gamle. Dette er et veldig sterkt bevis for at jorden bare er noen tusen år gammel. [3]

Nei, det er et veldig sterkt bevis for at de som sa dette, ikke hadde fulgt med i timen. Karbon 14 nydannes kontinuerlig i atmosfæren som resultat av stråling fra verdensrommet, i en konstant rate, slik at konsentrasjonen i atmosfæren er konstant. Forøvrig brukes ikke carbon 14 metoden på noe som er eldre enn 50-60 000 år gammalt. Pga den korte halveringstiden.

17.Landbruk

Det evolusjonistiske bildet forteller at mennesket eksisterte som jegere og samlere for 185 000 år under steinalderen, før de oppdaget landbruk for mindre enn 10 000 år siden. Men de arkeologiske bevisene viser at steinalder menneskene var like intelligente som vi er. Det virker da veldig rart at ingen av mennesker som bodde på jorden klarte å skjønne at planter vokser når du slenger frø i jorda. Det er mer sannsynlig at vi var uten landbruk kun i en kort tidsperiode etter flommen, hvis vi i det hele tatt har levd uten landbruk. [3]

Landbruket er mye mer anstrengende enn jeger og sanker-tilværelsen. Jordbruk begynte, iflg noen teorier, pga at det ble knapt om mat. Det var en nødløsning.

18.Fjell på Venus

Siden planeten Venus er så nær sola har den en veldig varm atmosfære og svak overflate. Allikevel har den fjell som er minst like massive som omgivelsene, et høyere enn Mount Everest. Så hadde Venus vært milliarder av år gammel ville alle fjellene ha sunket ned og forsvunnet.[5]

Det skulle jeg like å se belegg for.

Iflg Wiki, har Venus en eldre overflate enn jorden, pga at den har mindre tektonisk aktivitet. Jordens overflate er gjennomsnittlig 100 millioner år gammel, mens den gjennomsnittlige alderen på Venus`s overflate, er 500 millioner år.

En annen ting som Venus ikke har, er regn og erosjon pga overflatevann.

Overflatetemperaturen er på over 400 grader, mest pga en ekstrem drivhuseffekt. Atmosfæren består så og si bare av karbondioksyd.

Endret 1. juli 2008 av Mann 42

[KR-øst]

Nei, det er feil. !

Detter er sikkert 5 ganger jeg sier det i løpet av 2 dager.

SJIMPANSEN HAR SAMME FORFAR SOM DEG OG MEG.

Jeg vet det.

Gud er vår forfar.

[RPM]

Månen fjerner seg fra jorda per i dag med en hastighet av 37 millimeter i året. Dette henger sammen med den gjensidige påvirkningen mellom jordens rotasjon, friksjonen i tidevannet, etc.

Samtidig som månen fjerner seg langsomt, senkes også jordens rotasjonshastighet litt etter litt, slik at i løpet av et år blir døgnet 17 mikrosekunder lengre. Siden dinosaurenes tid har døgnet blitt en time lenger. De hadde et 23 timers døgn.

Dersom månen skulle ha fjernet seg i samme fart i fire milliarder år, som er omtrent så lenge man tror at vi har hatt en måne, vil det si at den har forflyttet seg ca 148000 km lenger ut i omløp. Den nåværende banen har en gjennomsnittlig radius på 385 000 kilometer.

I den tiden det har vært liv på jorden, la oss si i fra den kambriske perioden og utover, (500 millioner år siden) har den flyttet seg 20054 km. Det høres mye ut, men det representerer ikke engang en forandring på 10% i forhold til den nåværende banen, som altså har en radius på 385.000 kilometer

Hva slags problemer skulle det evt ha medført?

4cm var det ja, eller 37millimeter for å være mer nøyaktig . Jeg liker svarene dine, respekt.

Men du kan jo si hva effekten av flo og fjære vil bli når den er 20054km?

Jeg har lest at månen ikke kan være mer enn 18 400km vekke, dette er Roche-grensen. Og det ville tatt månen 1,37 milliarder år for å nå sin distanse om det så har vært en kollisjon med jorden. Da kan vel ikke liv eksistert før det siden krasjet får jorden til ¨å se ut som en ildkule.

Dette argumentet er ganske meningsløst: Befolkningsstørrelsen er underlagt så mange forskjellige forutsetninger: Sult, krig, sykdommer, naturkatastrofer, etc, etc, etc. Vi kjenner til flere tilfeller hvor populasjonen i store områder har vært praktisk talt utryddet. Tnk på SVartedauden og pesten i Europa. Derfor kan man ikke regne seg bakover med en forutsigbar befolkningsvekst som forutsetning.

Hørt det før, er bare det at sykdommer som pest og kolera og svartedauden tok liv ved å spre seg i store byer først og omreisende tok de med seg. Ellers før middelaldren var det vel mest kriger som tok liv, se hvor smarte de var på Jesu tid om sykdommer, de holdt seg unna de spedalske pågrunn av smittsomhet.

Grunnen til at det finnes så lite støv etter eksploderte supernovaer, er at det suges opp av stjernesystemer som dannes eller allerede er dannet i nærheten. I en støvsky vil partikler trekkes mot hverandre, og etter hvert danne større og større samlinger, helt til man får samlinger som er store nok til å ha en gravitasjonsbrønn, og det blir begynnelsen til en ny planet, eller en ny stjerne.

Okey, men skjer denne reprosessen på 25 år, eller tar det lengre tid sånn at vi skal se en god del supernovaer om de skjer hvert 25.år?

Saturns ringer er ustabile? Fjerner seg fra planeten? Hvem sier det?

Standard astronomi tidfester ringene rundt Saturn til å være like gamle som Saturn er selv. Hva er kilden til denne påstanden?

Vet ikke.

Jordens magnetfelt er generert av strømninger i jernkjernen i jordens sentrum. Disse forandrer seg, og man vet ikke helt hvorfor. Det er kjent at jordens magnetfelt har vært reversert flere ganger tidligere, sist for omtrent 780.000 år siden. Det er ikke kjent hvorfor dette skjer. Men det ser ut for at det skjer forholdsvis regelmessig

Jeg synes det er merkelig at man kan forsøke å benytte en prosess som ingen forstår fullt ut, som grunnlag for en datering som ovenfor.

Har hørt at denne magnetfeltreverseringen er en dårlig teori for at magnetfeltet mister sin styrke, og jeg har sett en annen forklaring jeg ikke kan forklare her og nå.

Du mener at det ikke er stort nok? Påstanden fra The Reef Research Centre, er at den nåværende strukturen begynte å vokse for 20.000 år siden. Men det har vært flere rev der før det. De har blitt ødelagt av miljøforandringer. Koraller har temmelig kresne krav til hvor de kan vokse. De trenger lys, de trenger næring, og de kan ikke ha for surt vann og ikke for varmt. Og ikke for kaldt. Dersom miljøet forandrer seg vesentlig på noen av disse områdene, så dør revet, og man må starte på nytt når forholdene bedrer seg. Allerede nå er revene i mange deler av verden i store problemer pga økning i vanntemperaturen og forurensning. Og det er kanskje svaret på spørsmålet ditt.

Ja, man skal ikke stole blindt på sine kilder, men en del kreasjonister viser til denne Reefen for å være så gammel.

Denne påstanden er en smule uforståelig i og med at uran238 har en halveringstid på 4,5 illarder år. cirka.

Sånn vitenskap må vel være linær, hvor ellers finner de ut at halveringstiden er 4,5 milliarder år, de puster tungt ned i mikroskopet og finner ut at billiardhalveringstiden tok en halvtime?

Landbruket er mye mer anstrengende enn jeger og sanker-tilværelsen. Jordbruk begynte, iflg noen teorier, pga at det ble knapt om mat. Det var en nødløsning.

Knapt om dyr? Kanskje nå men ikke da. Var de smarte nok til å tegne på huler og være jegere og sankere, var de vel smarte nok til å se at en potet i jorden gav en ny potet.

Resten av svarene dine motsvarer jeg ikke, for jeg vet ikke, det var kilder og ikke kunnskap. Og motsvarene jeg gav er åpne for ny forlengelse av denne posten. Det er bra å ta kreasjonistene i sine feil, men det er det kreasjonistene gjør med evolusjonisters ufullstendige svar på sine teorier.

[RPM]

Jeg kommer sikkert til å forsove meg, men kan ikke få spørsmålet ut av hodet fordi svarene ikke er tilfredsstilt, hvor kom alt vannet på jorden fra, jo to måter, hydrogen og oksygen som de sier finnes i verdensrommet kombineres her på jorden, men for at så mye vann som det kan ses vi har trengtes det vann fra kometer, ganske bra av kaosteorien at kometer bombarderer oss med tilstrekkelig med vann til å leve til den tid mennesker skal bli til å tenke på sånne ting.

[Midgard]

Jeg kommer sikkert til å forsove meg, men kan ikke få spørsmålet ut av hodet fordi svarene ikke er tilfredsstilt, hvor kom alt vannet på jorden fra, jo to måter, hydrogen og oksygen som de sier finnes i verdensrommet kombineres her på jorden, men for at så mye vann som det kan ses vi har trengtes det vann fra kometer, ganske bra av kaosteorien at kometer bombarderer oss med tilstrekkelig med vann til å leve til den tid mennesker skal bli til å tenke på sånne ting.

Håper du kommer deg opp i tide.

Jeg trur det er ganske så akseptert at vannet kommer fra kometer gjennom millioner av år med "bombardment". Dannelsen av atmosfæren og alger gav beskyttelse (mot f.eks drivhusgasser) og vannet ble fanget på jorden.

ps.

Du brukte hovind som kilde her for noen innlegg siden. Han mener at alt vannet som trengs til en verdensflom kom fra kometer. Det er mye vann må meget kort tid (ellers ville det vel ikke bli flom). Hvor det overflødige vannet ble av har han som meg bekjent ingen svar på.

Se du på hovinds forklaring som sannsynlig ?

[Mann 42]

Roche-grensen handler om hvor nær en solid måne/satelitt kan være det himellegemet den kretser rundt, uten å ødelegges av dennes tidevannskrefter. Dersom satelitten havner innenfor Rochegrensen begynner den å brytes opp og former ringer.

Utenfor denne radiusen forblir satelitten solid.

Rochegrensen beregnes ut fra en formel, som inneholder størrelse for begge himmellegemer, masse, tetthet, radius, etc, etc. Det er altså ikke noen fast størrelse, men må beregnes i hvert enkelt tilfelle.

Iflg Wiki, som er min kilde, gjelder denne formelen BARE for himmellegemer som kun holdes sammen av sin egen gravitasjon. Noen holdes sammen av andre krefter, og kan eksistere innenfor Roche-grensen.

I Månens tilfelle er Roche-grensen 18.261 km. Dvs, vi ville ikke hatt en måne dersom den hadde kommet nærmere enn dette, da ville vi etter hvert fått ringer i stedet.

[KR-øst]

Hvor har du det sprøytet fra? Mennesket og sjimpansen tilhører samme taksonomiske orden: primatene. Det er faktisk ikke de "darwinistiske" forskerne som har satt oss i så sterk tilknytning til apene, men kreasjonisten Carl von Linné. Dette gjorde han lenge før Darwin og evolusjonslæren. Vi deler faktisk 99,4% av våre gener med sjimpansen. En viktig forskjell mellom oss er imidlertid at vi har 23 kromosompar, mens sjimpansen har 24. Dette skyldes et "sammensmeltet" kromosom (nærmere bestemt kromosom 2). Dette kromosomet korresponderer med to adskilte kromosomer med nærmest identisk DNA-sekvens hos sjimpansen. Denne viktige forskjellen mellom sjimpansen og mennesket er derfor også et av de sterkeste bevisene på at vi faktisk har en felles stamfar. Hovedtrekkene innen taksonomien og evolusjonsteorien bekreftes også på andre måter av den moderne genforskningen. Spesielt endogene retrovirus styrker evolusjonsteorien såpass mye at du får litt av en jobb med å bevise en alternativ teori. Du er selvsagt velkommen til å prøve (Nobelpris neste!), men det nytter ikke å komme rekende med en gammel eventyrbok.

Dette spørsmålet viser jo bare hvor lite du forstår. Primatene og fiskene befinner seg i ulike taksonomiske klasser: Sjimpansene hører til i Mammalia, mens dagens fiskearter fordeler seg på klassene Agnatha, Chondrichthyes og Osteichthyes. En sjimpanse har med andre ord aldri vært en fisk, men både sjimpansen og torsken har en felles stamfar som levde for lang tid tilbake og som nå er utdødd. Denne stamfaren var altså ikke på noe tidspunkt en torsk eller en sjimpanse. I og med at du må langt nedover i det taksonomiske hierarkiet, så betyr det at slektskapet mellom fisker og primater er nokså "utvannet". Du må gjerne bla rundt i systematikken selv. Du finner en ganske heftig indeksering her.

Blant annet Kalium-argondatering og Argon-argondatering.

Redigert etter skrivefeil

Det er ganske underlig at du kan påstå at en sjimpanse ikke kan ha utviklet seg fra å være en fisk.

Da vet du sikkert hvilke stadier den har gått gjennom helt fra opprinnelsen, den som sikkert står omskrevet i den eventyrboka du har dine opplysninger fra.

Mener du også at en fisk ikke kan utvikle seg videre fra dette stadiet?

Siden slektskapet mellom sjimpansen og mennesket er så nært, hvor nært i forhold til dette er sjimpansens slektskap til andre apearter?

[Midgard]

Det er ganske underlig at du kan påstå at en sjimpanse ikke kan ha utviklet seg fra å være en fisk.

Da vet du sikkert hvilke stadier den har gått gjennom helt fra opprinnelsen, den som sikkert står omskrevet i den eventyrboka du har dine opplysninger fra.

Mener du også at en fisk ikke kan utvikle seg videre fra dette stadiet?

Jeg må si meg ening men man42, det er skuffende at du ikke leser innlegget, men heller velger å stille et spørsmål (motsatt av det som står i innlegget). Dette simulerer ikke til å svare. Ta deg tid, les gjennom og prøv og forstå hva som står der.

Siden slektskapet mellom sjimpansen og mennesket er så nært, hvor nært i forhold til dette er sjimpansens slektskap til andre apearter?

Hvis du leser denne artikkelen fra april i år, burde du være oppdatert på det.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18380863

Men spesifikt for spørsmålet ditt, kan du se her.

http://mbe.oxfordjournals.org/cgi/content/...24/10/2266/FIG4