Gå til innhold

Mammaen vil flytte.


Fremhevede innlegg

Skrevet
Vi får kun høre en side av saken.

...

...

Når far ikke er villig til å vurdere andre løsninger enn å bli boende på nøyaktig samme sted så er ikke far spesielt løsningsorientert. Han har heller ikke barnets beste i tankene, men sine egne ønsker. Det bør være mulig å finne et kompromiss som alle kan leve med. Selvfølgelig skal loven være lik for begge kjønn.

I et forum som dette får vi så godt som altid høre en side av saken. Det har debatantene så godt som altid infunnet seg meg.

En av punktene jeg legger merke til ved din argumentasjon er at du mener det er far som ikke er løsningsorientert. Selv om han på alle måter forsøker å oppfordre til mest mulig samvær, mener du han tar mest hensyn til sine egne ønsker.

Du forventer tydligvis at far skal fjerne barnet fra et etablert bomiljø, barnehageplass og andre punkter som er trygghetsgivende for barnet, fordi samværsforelder flytter. Og det til tross for at vi ikke vet noe om årsaken. Jeg har forøvrig stor forståelse for at far ikke kan blottlegge hele familielivet og historien bak det. Vi må ikke oppfordrer til så mye informasjon at personer kan gjennkjennes i sitt lokalmiljø.

Dersom en av foreldrene driver å flytter annet hvert år så vil det skape så stor ustabilitet for barnet at da bør den av foreldrene som er bofast ha hovedomsorgen. Nå flytter mor etter det vi vet på grunn av mistrivsel og det er ingenting som tilsier at dette blir en vane. 10 mil er en avstand som er så kort at det f.eks. burde være mulig å enes om å bo midt i mellom. Det at far er så raskt med å inngå i et nytt samboerforhold kan føre til ustabilitet for barnet, dersom det f.eks. blir slutt med det nye samboerforholdet. Hva om han finner seg en ny samboer  annet hvert år?

Mistrivsel pga hva da ? Mistrivsel for ikke å få være nok sammen med ny kjæreste ? Mistrivsel med lønnsnivået på jobben ?

Det finnes mange tusen alenemødre som har opplevd at far flytter forholdsvis langt. kansje vi bør forvente at de også flytter etter far ? Først da får vi en likebehandling av kjønnene.

Å ha foreldre som trives er i barnets interesse. Når far helt overser mors psykiske helse og heller ikke ønsker å inngå kompromiss i forhold til bosted så er det ikke barnets interesser han er interessert i å ivareta, men sine egne.

Jeg ser ikke bort ifra at jeg kan ha oversett noe i debatten, men jeg kan ikke huske å ha lest noe om "mors dårlige psykiske helse". Og hvis den er så dårlig som du antyder bør vel mor få profesjonell hjelp fremfor en ex som flytter etter henne.

Det er ingenting som tilsier at flytting vil hindre barnet i å ha kontakt med sine besteforeldre. Barnet har også besteforeldre på morens hjemsted. Har ikke barnet like stor rett til å ha kontakt med dem?

Så besteforeldrene på mors side er viktigere enn besteforeldrene på fars side, som barnet tross alt kan ha fått et forhold til ? Nå synes jeg du syr puter under armene på mor. Den reaksjonsmåten du beskriver ville neppe bli akseptert av et flertall alenemødre om det var en far som flyttet fra barnet.

Den siste kommentaren sier mer om deg enn om meg.

Gjør den ???

Ville du forventet at alenemødre flyttet etter far på den måten du beskriver ? Hva om far flyttet 10 mil nå, i motsatt retning av hva mor ønsker, og overrlot omsorgen til mor. Ville du da foreslått at mor flyttet etter far ?

Jeg bare spør for å forsikre meg om at du mener foreldrene er likeverdige.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er selv kvinne og føler at vi i Norge enda ligger litt etter det som er dagens realitet. Vi lever enda i en verden der bor alltid vet "barnets beste" og føler i de fleste tilfeller at far ikke blir hørt!!!

Dette synes jeg er helt uakseptabelt. Og hvertfall der foreldrene har delt omsorg, synes jeg far har rett til å bli hørt minst like mye.

Hadde det vært en far som var fraværende i barnetsliv i flere år for så kom og krevde å bli hørt synes jeg det blir på en annen måte. I dette tilfellet som denne tråden gjelder er det en far som har vært en stor del av barnets liv hele veien. Og mor ville aldri gått med på en 50/50 om ho ikke synes far var egenet omsorgsperson. Og i et samboerforhold er det som oftest mor som sitter med de best kortene om ikke annet blir avtalt som i dette tilfellet. Det er uhyre spenende på godt og vondt å følge denne saken. Kan ikke si annet enn at det må slite på kreftene...

Gjest Gjest
Skrevet

Denne debatten er et MEGET godt eksempel på hva som vil skje i virkeligheten dersom enkelte skrikhalser får igjennom et lovverk som forhindrer folk å ta valg i livet sitt. Og synliggjør svært godt hvorfor det er slik at den ene forelderen blir sittende med "all makt".

Takk gud for at det er slik sier bare jeg.

Skrevet
Denne debatten er et MEGET godt eksempel på hva som vil skje i virkeligheten dersom enkelte skrikhalser får igjennom et lovverk som forhindrer folk å ta valg i livet sitt. Og synliggjør svært godt hvorfor det er slik at den ene forelderen blir sittende med "all makt".

Takk gud for at det er slik sier bare jeg.

Jeg ser gjerne at du utdyper din mening noe mer.

Hvilket valg tenker du på når du sier "valg i livet sitt" ???

Hvorfor mener du en av foreldrene bør sitte med "all makt" ???

Skrevet

Fikk telefonen fra mor i går, hun flytter 1 mai og ho sier ho har fått ny jobb....

Så nå er det bare og legge om alle planene og innrette seg etter det nye livet hennes....frustrerende,men jeg skal vise henne at jeg klarer det....

Samværet skal være som før men kjøre to ganger i uka 20 mil....vi må jo bytte på det,lurer på hvor regelverket er for og få stoppet dette.

Gjest allium
Skrevet
Fikk telefonen fra mor i går, hun flytter 1 mai og ho sier ho har fått ny jobb....

Så nå er det bare og legge om alle planene og innrette seg etter det nye livet hennes....frustrerende,men jeg skal vise henne at jeg klarer det....

Samværet skal være som før men kjøre to ganger i uka 20 mil....vi må jo bytte på det,lurer på hvor regelverket er for og få stoppet dette.

Har hun fått barnepass på sitt nye hjemsted?

Regelverket er vel at du må gå til sak, og da må du be om omsorgen alene.

Gjest Gjest
Skrevet
Har hun fått barnepass på sitt nye hjemsted?

Regelverket er vel at du må gå til sak, og da må du be om omsorgen alene.

Han har jo daglig omsorg. Så da må HUN gå til sak for å få endret på noe dersom han ikke vil at delingen skal være slik.

Gjest allium
Skrevet
Han har jo daglig omsorg. Så da må HUN gå til sak for å få endret på noe dersom han ikke vil at delingen skal være slik.

Nei, han må gå til sak for å få forandret på den samværsordningen de har. Hun ønsker å fortsette en 2 dager i uken + annenhver helg ordning, det blir jo helt håpløst med den avstanden, men han kan ikke bare bryte avtalen.

Gjest Gjest
Skrevet
Nei, han må gå til sak for å få forandret på den samværsordningen de har.  Hun ønsker å fortsette en 2 dager i uken + annenhver helg ordning, det blir jo helt håpløst med den avstanden, men han kan ikke bare bryte avtalen.

Hm, tenkte ikke over det kontraktsmessige, dersom de har det skriftlig. Min ex nekta å skrive noe som helst han, nå gikk det opp for meg hvorfor... vi har ikke sett ham på et par år nå...

Skrevet
Har hun fått barnepass på sitt nye hjemsted?

Regelverket er vel at du må gå til sak, og da må du be om omsorgen alene.

Veit ikke.Hun snakke noe om en dagmamma der borte...

Er så dumt for jeg har fått full barnehageplass til han her jeg vi bor nå,så nå må jeg endre på den plassen og og det er jo dumt for han.

Jeg har sjekka dette med og kreve omsorgen,men da er det jeg som starter krig,retten ser på d som negativt for meg forde de bryr seg ikke om en sånn avstand,"litt må man jo ofre".

Gjest Gjest
Skrevet

jeg syns det er hårreisende at noen overhode vurderer å la et barn gå i to barnehager...... Dette er sååååå tydelig BARE foreldrene det handler om, det er foreldrene som begge to SKAL HA ungen, på bekosning av ungen....

Det er ikke riktig av mor å flytte 100 km og insistere på delt bosted for barnet, men det er ikke riktigere av far å godta det heller.

Jeg ville aldri i verden utsatt barnet mitt for noe sånt!

Skrevet
jeg syns det er hårreisende at noen overhode vurderer å la et barn gå i to barnehager...... Dette er sååååå tydelig BARE foreldrene det handler om, det er foreldrene som begge to SKAL HA ungen, på bekosning av ungen....

Det er ikke riktig av mor å flytte 100 km og insistere på delt bosted for barnet, men det er ikke riktigere av far å godta det heller.

Jeg ville aldri i verden utsatt barnet mitt for noe sånt!

Mener du jeg skal la barnet flytte med,eller kreve omsorgen?Uansett må en av oss ha samvær og da vil jo reisen bli der alikevel...

Skrevet

Det kan være vanskelig å få redusert plassen i barnehage slik du vil, ettersom de vil at dere skal ha faste dager slik at andre kan ha den andre halvdelen. Då det kan hende dere må forandre litt på ordningen deres. F.eks til at dere har en hel uke av gangen.

Gjest Gjest
Skrevet

Hadde det vært meg ville jeg enten latt mor ta med ungen, og blitt samværsforelder, eller tatt opp kampen for at mor måtte bli helgeforelder.

Hva er det egentlig dette handler om - deg og mor eller BARNET???

Jeg kan rett og slett ikke fatte og begripe at noen vil ungen sin så vondt at de insisterer på at barnet SKAL dele livet sitt i to like deler.

ja - reisen blir der uansett - men ungen får lov til å ha et helt liv. Tror du barnet får det om han skal ha halvparten her og halvparten der? Med en avstand på 100 km vil det jo heller ikke være mulig å "stikke innom" venner på ettermiddagen - da blir livet til dette lille barnet delt i to.

Skrevet
Hadde det vært meg ville jeg enten latt mor ta med ungen, og blitt samværsforelder, eller tatt opp kampen for at mor måtte bli helgeforelder.

Hva er det egentlig dette handler om - deg og mor eller BARNET???

Jeg kan rett og slett ikke fatte og begripe at noen vil ungen sin så vondt at de insisterer på at barnet SKAL dele livet sitt i to like deler.

ja - reisen blir der uansett - men ungen får lov til å ha et helt liv. Tror du barnet får det om han skal ha halvparten her og halvparten der? Med en avstand på 100 km vil det jo heller ikke være mulig å "stikke innom" venner på ettermiddagen - da blir livet  til dette lille barnet delt i to.

Har egentlig ingenkomentar til dette,men har lest inlegget.

Skrevet
Hadde det vært meg ville jeg enten latt mor ta med ungen, og blitt samværsforelder, eller tatt opp kampen for at mor måtte bli helgeforelder.

Hva er det egentlig dette handler om - deg og mor eller BARNET???

Jeg kan rett og slett ikke fatte og begripe at noen vil ungen sin så vondt at de insisterer på at barnet SKAL dele livet sitt i to like deler.

ja - reisen blir der uansett - men ungen får lov til å ha et helt liv. Tror du barnet får det om han skal ha halvparten her og halvparten der? Med en avstand på 100 km vil det jo heller ikke være mulig å "stikke innom" venner på ettermiddagen - da blir livet  til dette lille barnet delt i to.

Å Herregud da!!!!!

Jeg skulle sett at du gav den eventuelle far til ditt barn omsorgen for barnet ditt og selv ble helge pappa!!!!!

Men en ting skal du ha det er ikke lett for et barn å vokse opp i to ulike miljøer det er jo tros alt ikke lett å for barnet.

Gjest allium
Skrevet
Å Herregud da!!!!!

Jeg skulle sett at du gav den eventuelle far til ditt barn omsorgen for barnet ditt og selv ble helge pappa!!!!!

Men en ting skal du ha det er ikke lett for et  barn å vokse opp i to ulike miljøer det er jo tros alt ikke lett å for barnet.

Det er det da noen som gjør.

Jeg gir heller slipp på barnet mitt, enn å rive det i to. Hørt om kong Salomo?

Gjest Gjest
Skrevet

Ikke gjør noe med barnehageplassen du har skaffet. Det er du som sitter med ansvaret for barnet nå, da trenger du plassen hvis du er i jobb.

Mor til to

Gjest Gjest
Skrevet

Den dagen mannfolk innehar ca 50 % av alle sykepleier/hjelpepleierstillinger, tar vare på sine gamle foreldre og svigerforeldre er nok den dagen da barnefordelingssakene også blir rettferdige. Kan det være noe med at vi damer har et omsorgsgen som menn ikke har? Kanskje på tide å innse at det er forskjell på oss? Men det er klart, ingen regel uten unntak!

Skrevet (endret)
Den dagen mannfolk innehar ca 50 % av alle sykepleier/hjelpepleierstillinger, tar vare på sine gamle foreldre og svigerforeldre er nok den dagen da barnefordelingssakene også blir rettferdige. Kan det være noe med at vi damer har et omsorgsgen som menn ikke har? Kanskje på tide å innse at det er forskjell på oss? Men det er klart, ingen regel uten unntak!

:overrasket:

omsorgsgen? nå har jeg hørt det òg...

Jeg tror at de aller fleste fedre er akkurat like glade i barna sine som mødre er, og er akkurat like skikket til å ta vare på barna - men man hører ikke så mye om solskinnshistoriene. Det finnes ikke innlegg i diskusjonsforumer som tar opp lykkelige familier eller fedre som bare er såå flinke til å stelle Nadja 5mnd.. Avisen skriver ikke om fedre som uten å nykke betalte farsbidrag da eks'en fødte en baby, eller om en far som la om hele livet sitt for å kunne være en betydelig del av sønnens eller datterens liv. Man hører kun om fåtallet som stikker av, ikke gidder, ikke bryr seg - osv. Derfor får man et feilaktig inntrykk av at "alle" menn er sånn...

Endret av Lemming

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...