Alenepappa. Skrevet 1. april 2006 #101 Skrevet 1. april 2006 Fikk høre av en mann i foreningen F2F,at der barnet har bostedsadresse der skal det gå på skole,og det er hos meg han har det.Det var der skolepapirene skulle bli sendt til. Så da ser det ut som at det kan ordne seg litt mere etterhvert.,de første tre årene må jeg vel bare bite i det sure eplet og reise med barnet ti mil en veg annenhver uke. Alt for verdens beste pappagutt.
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2006 #102 Skrevet 1. april 2006 Hvis ungen har bostedsadresse hos deg, så HAR du jo allerede daglig omsorg. Da skjønner ikke jeg hva du peser for egentlig.
Alenepappa. Skrevet 1. april 2006 #103 Skrevet 1. april 2006 Hvis ungen har bostedsadresse hos deg, så HAR du jo allerede daglig omsorg. Da skjønner ikke jeg hva du peser for egentlig. ← Vi har en skreven avtale ja,men vi har delt omsorg.Men han kan ikke ha to adresser?Nå er han registrert hos meg i folkeregisteret.
Gjest Macy Skrevet 2. april 2006 #104 Skrevet 2. april 2006 Synes det er flott at du har adressen og dermed får han på skolen hos deg. Men synes da det er litt egoistik av mor å flytte. Eller mener det hadde vært best for barnet å ikke flytte. Nå får han jo tilknyttning til begge byene. og må rive seg opp fra de vennene og alt om tre år likevel. Og han kommer alikevel til å måtte bo permanent i din hjem by om tre år. Synes da det er litt "unødvendig" å flytte nå. For om ho vil ha 50-50 MÅ HO jo flytte tilbake om 3år.. blir nok ikke lettere å finne seg til rette om tre år enn det gjør NÅ!!! Nå har ho i det minste venner fra jobben og sikkert ellers også noen. Ellers kan ho jo bli boende i sin by og lage nok et HELVETE FOR DEG. Det er jo litt surt at du må godta det, hadde hatt veldig vanskelig for det selv, men du setter virkelig barnet ditt høyt som klarer og godta det!!!
Gjest allium Skrevet 2. april 2006 #105 Skrevet 2. april 2006 Fikk høre av en mann i foreningen F2F,at der barnet har bostedsadresse der skal det gå på skole,og det er hos meg han har det.Det var der skolepapirene skulle bli sendt til. Så da ser det ut som at det kan ordne seg litt mere etterhvert.,de første tre årene må jeg vel bare bite i det sure eplet og reise med barnet ti mil en veg annenhver uke. Alt for verdens beste pappagutt. ← Tja... Det er jo ikke bare du som får det tøft med den løsningen. Hva med barnet, og hans sjanse til å knytte vennskap? Jeg har veldig dårlig erfaring med utvidet samvær og forskjellige nærmiljøer. Barnet ble ensomt.
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #106 Skrevet 2. april 2006 Tja... Det er jo ikke bare du som får det tøft med den løsningen. Hva med barnet, og hans sjanse til å knytte vennskap? Jeg har veldig dårlig erfaring med utvidet samvær og forskjellige nærmiljøer. Barnet ble ensomt. ← Hva er det du egentlig prøver å si her ? At far burde gi slipp på 50/50 fordi barnet vil bli "ensom" i en slik situasjon?
Gjest allium Skrevet 2. april 2006 #107 Skrevet 2. april 2006 Hva er det du egentlig prøver å si her ? At far burde gi slipp på 50/50 fordi barnet vil bli "ensom" i en slik situasjon? ← Eller at mor burde gjøre det.
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #108 Skrevet 2. april 2006 Vi har en skreven avtale ja,men vi har delt omsorg.Men han kan ikke ha to adresser?Nå er han registrert hos meg i folkeregisteret. ← Delt omsorg er en privat avtale mellom foreldrene, det er ALLTID EN av foreldrene som har hovedomsorg eller daglig omsorg. Og det er den som har barnet registrert på sin bostedsadresse. Den forelder som har det sitter i utgangspunktet med all makt, enten det er kvinne eller mann.
Lemming Skrevet 2. april 2006 #109 Skrevet 2. april 2006 (endret) Jeg vet at min mening ikke er så veldig preget av barnets beste, men jeg er av den oppfatning at den som ville ut av forholdet må takle de verste tapene. Det gjelder både økonomi og barnefordeling. Den av partene som ville ut av forholdet, kan ikke forlange å ha barna på mer enn samværsbasis. Mulig jeg er preget av min egen skilsmisse, men det er nå slik jeg ser det. I mitt tilfelle var det jeg som ville ut av forholdet og min eksmann "solgte" meg barna for å si det stygt. Hvis jeg gikk med på å ikke ta ut min del av boet økonomisk sett, så skulle barna få bo hos meg. Det betyr ikke at han ikke er glad i dem, men med jobben hans så kunne han aldri ivaretatt deres behov midt i uka. Han har dem annenhver helg, og jeg flyttet 15 mil unna. Dette funker bra for oss. Han ser barna mindre, og ingen har tatt skade av dette. Hva med de som jobber på anlegg, offshore o.l. De ser heller ikke barna sine noe oftere, og vi kan ikke si at barna tar skade av det. Ikke de voksne heller. Så det jeg prøver å si er at hvis det var du som avsluttet forholdet til barnets mor, så synes jeg ikke du kan nekte henne å ta med seg barnet og flytte. Var det henne som ville ut, så kan du nekte henne og ta med seg barnet. ← Her er jeg sterkt uenig. Det finnes uendelig mange grunner til å avslutte et forhold. Hva hvis det var du som ville ut av forholdet fordi mannen din slo deg, drastisk eksempel men endog. skulle da far få omsorgen for barnet. Det finnes uendelig mange grunner til at folk går fra hverandre og det er ikke nok å si at den som vil ut av forholdet skal miste barna. Det blir bare for dumt. Hvis den ene er utro skal den andre bare si det er greit i frykt for å miste barna. Nei sannelig sier jeg deg det ville hvertfall blitt noe dritt. Og om en av foreldrene jobber i nordsjøen er det mulig å få seg jobb på fastlandet også om man vil ha barna. Er no annet om man begge har fast jobb i samme område. Personlig mener jeg at barn har godt av å bo i nærheten av begge foreldrene. Det burde kunne la seg gjøres og ikke bo for langt fra hverandre. Dette er noe av ansvaret og forpliktelsene man påtar seg når man får barn, og sette barnets beste i fokus!!!!!! ← Signerer denne, og vil også legge til at uansett om jeg hadde vært enig med 'har vært der', hadde jeg sett på dette som urellevant i denne saken. De har jo bodd fra hverandre i 1,5 år, så når mor nå vil flytte er det jo veldig usaklig om en av partene skal si "men det var du som ville at det skulle bli slutt, så da får du frasi deg alle rettigheter!"... Og til den som mente Alenepappa skulle flytte etter - hvis mor vil bryte avtalen, flytte 10 mil vekk med barnet, (men nekter å "gi fra seg" samværet, nekter å inngå kompromiss, men vil ha både i pose og sekk) så skal far bare pakke sakene å flytte etter? Med samboer og det hele? Er det mer riktig enn at mor blir boende på det stedet barnet kjenner, og er etablert i? Så far, fars samboer, og ikke minst barnet, skal snu sine liv på hodet for mors del? Jeg skjønner ikke logikken i dette, jeg... Jeg synes det viktigste er å ivareta barnets interesser, ikke morens... Huff, Alenepappa, ingen enkel sak dette. På en måte kan jeg jo forstå mor, for det er ikke noe greit å bo på en plass man ikke trives, men samtidig synes jeg hun er litt egoistisk her, jeg... Hun virker ikke villig til å fire særlig på kravene sine - å flytte til familien sin, med barnet. Det virker på meg som om hun kun ser sine egne interesser i denne saken... Å ta opp saken til ny vurdering når barnet er større synes jeg heller ikke hørtes ut som en god løsning.. Da blir det jo èn stor endring i livet hans nå, og enda en om noen år! ? Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i dine sko. Selv har jeg nettopp sagt ja til å flytte 2-300 mil unna hjemplassen, jeg, for at barnet mitt skal få tilbringe mye tid sammen med sin far helt fra han er liten. (nei, vi er ikke kjærester heller). Skriver mest for å vise støtte. Kjempefint at du setter barnet i fokus her, for det er jo tross alt det som er det viktigste. Håper alt ordner seg for dere, og at dere finner en løsning som fungerer for alle parter! Lykke til! Endret 2. april 2006 av Lemming
Alenepappa. Skrevet 2. april 2006 #110 Skrevet 2. april 2006 Signerer denne, og vil også legge til at uansett om jeg hadde vært enig med 'har vært der', hadde jeg sett på dette som urellevant i denne saken. De har jo bodd fra hverandre i 1,5 år, så når mor nå vil flytte er det jo veldig usaklig om en av partene skal si "men det var du som ville at det skulle bli slutt, så da får du frasi deg alle rettigheter!"... Og til den som mente Alenepappa skulle flytte etter - hvis mor vil bryte avtalen, flytte 10 mil vekk med barnet, (men nekter å "gi fra seg" samværet, nekter å inngå kompromiss, men vil ha både i pose og sekk) så skal far bare pakke sakene å flytte etter? Med samboer og det hele? Er det mer riktig enn at mor blir boende på det stedet barnet kjenner, og er etablert i? Så far, fars samboer, og ikke minst barnet, skal snu sine liv på hodet for mors del? Jeg skjønner ikke logikken i dette, jeg... Jeg synes det viktigste er å ivareta barnets interesser, ikke morens... Huff, Alenepappa, ingen enkel sak dette. På en måte kan jeg jo forstå mor, for det er ikke noe greit å bo på en plass man ikke trives, men samtidig synes jeg hun er litt egoistisk her, jeg... Hun virker ikke villig til å fire særlig på kravene sine - å flytte til familien sin, med barnet. Det virker på meg som om hun kun ser sine egne interesser i denne saken... Å ta opp saken til ny vurdering når barnet er større synes jeg heller ikke hørtes ut som en god løsning.. Da blir det jo èn stor endring i livet hans nå, og enda en om noen år! ? Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i dine sko. Selv har jeg nettopp sagt ja til å flytte 2-300 mil unna hjemplassen, jeg, for at barnet mitt skal få tilbringe mye tid sammen med sin far helt fra han er liten. (nei, vi er ikke kjærester heller). Skriver mest for å vise støtte. Kjempefint at du setter barnet i fokus her, for det er jo tross alt det som er det viktigste. Håper alt ordner seg for dere, og at dere finner en løsning som fungerer for alle parter! Lykke til! ← Tusen takk for støtte og omtanke,setter pris på all støtten jeg får her i denne vanskelige situasjonen. Hadde ikke mor hatt jobb osv her kunne jeg forstått litt av at hun flytter,men hun er jo etablert på sitt vis her med sin nye familie... Fikk svar i går på barnehageplassen,den var tildelt som vi avtalte. Hva gjør jeg med den nå....håper det går an og endre til annenhver uke istedet...men det hadde vært så gøy for gutten min og ha den plassen og gå til enten det var hos mor eller far han var om natta. Barn trenger barnehagen og samhold med andre barn,det er med og styrker deres utvikling og evner. Jeg vet at når hun er der borte hos sin familie,er han kun sammen med mormor som er ufør og resten av familien.... Nei det er tungt og fordøye dette at ho skal flytte nå. alt er lettere når man bor i nærheten av hverandre.....
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #111 Skrevet 2. april 2006 Signerer denne, og vil også legge til at uansett om jeg hadde vært enig med 'har vært der', hadde jeg sett på dette som urellevant i denne saken. De har jo bodd fra hverandre i 1,5 år, så når mor nå vil flytte er det jo veldig usaklig om en av partene skal si "men det var du som ville at det skulle bli slutt, så da får du frasi deg alle rettigheter!"... Og til den som mente Alenepappa skulle flytte etter - hvis mor vil bryte avtalen, flytte 10 mil vekk med barnet, (men nekter å "gi fra seg" samværet, nekter å inngå kompromiss, men vil ha både i pose og sekk) så skal far bare pakke sakene å flytte etter? Med samboer og det hele? Er det mer riktig enn at mor blir boende på det stedet barnet kjenner, og er etablert i? Så far, fars samboer, og ikke minst barnet, skal snu sine liv på hodet for mors del? Jeg skjønner ikke logikken i dette, jeg... Jeg synes det viktigste er å ivareta barnets interesser, ikke morens... Huff, Alenepappa, ingen enkel sak dette. På en måte kan jeg jo forstå mor, for det er ikke noe greit å bo på en plass man ikke trives, men samtidig synes jeg hun er litt egoistisk her, jeg... Hun virker ikke villig til å fire særlig på kravene sine - å flytte til familien sin, med barnet. Det virker på meg som om hun kun ser sine egne interesser i denne saken... Å ta opp saken til ny vurdering når barnet er større synes jeg heller ikke hørtes ut som en god løsning.. Da blir det jo èn stor endring i livet hans nå, og enda en om noen år! ? Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i dine sko. Selv har jeg nettopp sagt ja til å flytte 2-300 mil unna hjemplassen, jeg, for at barnet mitt skal få tilbringe mye tid sammen med sin far helt fra han er liten. (nei, vi er ikke kjærester heller). Skriver mest for å vise støtte. Kjempefint at du setter barnet i fokus her, for det er jo tross alt det som er det viktigste. Håper alt ordner seg for dere, og at dere finner en løsning som fungerer for alle parter! Lykke til! ← Barnet er 2,5 år! Sansynligheten for at han er svært knyttet til plassen han bor er veldig liten! Barnet er nok langt mer knyttet til sine foreldre enn til bostedet. Barnet har ikke begynt i barnehage enda og nære vennskap er det også lite sansynlig at barnet har utviklet i den alderen.
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #112 Skrevet 2. april 2006 Tusen takk for støtte og omtanke,setter pris på all støtten jeg får her i denne vanskelige situasjonen. Hadde ikke mor hatt jobb osv her kunne jeg forstått litt av at hun flytter,men hun er jo etablert på sitt vis her med sin nye familie... Fikk svar i går på barnehageplassen,den var tildelt som vi avtalte. Hva gjør jeg med den nå....håper det går an og endre til annenhver uke istedet...men det hadde vært så gøy for gutten min og ha den plassen og gå til enten det var hos mor eller far han var om natta. Barn trenger barnehagen og samhold med andre barn,det er med og styrker deres utvikling og evner. Jeg vet at når hun er der borte hos sin familie,er han kun sammen med mormor som er ufør og resten av familien.... Nei det er tungt og fordøye dette at ho skal flytte nå. alt er lettere når man bor i nærheten av hverandre..... ← De fleste jobber for å leve, de lever ikke for å jobbe. Synes du virkelig arbeid er viktigere enn venner og familie?
Far til 2 Skrevet 2. april 2006 #113 Skrevet 2. april 2006 De fleste jobber for å leve, de lever ikke for å jobbe. Synes du virkelig arbeid er viktigere enn venner og familie? ← Kan du utdype den der litt mer ??? Hva er det egentlig du forsøker å si til alenefar ?
Alenepappa. Skrevet 2. april 2006 #114 Skrevet 2. april 2006 (endret) De fleste jobber for å leve, de lever ikke for å jobbe. Synes du virkelig arbeid er viktigere enn venner og familie? ← Vil ikke akkurat si det,men når man etablerer seg og starter et liv for seg selv så kan man reise og besøke familien. Ho er 26 år,da er det lettere for henne og for familien hennes og kjøre de ti milene når hun vil treffe dem,ho har bodd her i 6 år snart,bedre det enn at vi skal dra gutten vår ut på en ti mils reise en gang i uka.....ho satt til og med på mekling og sa han begynte og bli lei av og kjøre bil....Dessuten tror jeg ho trives i jobben sin her borte.. Endret 2. april 2006 av Alenepappa.
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #115 Skrevet 2. april 2006 Og hva om hun har ny mann der borte da, og vil flytte på grunn av ham? Eller på grunn av mormor som er ufør. Mange grunner ja.
Alenepappa. Skrevet 2. april 2006 #116 Skrevet 2. april 2006 Og hva om hun har ny mann der borte da, og vil flytte på grunn av ham? Eller på grunn av mormor som er ufør. Mange grunner ja. ← Såpass god kontakt har vi hatt at det ville hun fortalt,for det er jo en type som skal inn i sønnen vår sitt liv også. Hun sier hun vil flytte hjem til familien for hun trives ikke her borte....har bodd her i 6 år.....Det jeg vet er at hun skal flytte hjem til mammaen og pappaen..
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #117 Skrevet 2. april 2006 Såpass god kontakt har vi hatt at det ville hun fortalt,for det er jo en type som skal inn i sønnen vår sitt liv også. Hun sier hun vil flytte hjem til familien for hun trives ikke her borte....har bodd her i 6 år.....Det jeg vet er at hun skal flytte hjem til mammaen og pappaen.. ← Vel, hun kan ha grunner du ikke vet om uansett. Hva jeg ikke begriper er hvorfor du strir med dette når DU har daglig omsorg og ungens adresse hos deg? Det er ikke noe som helst hun kan gjøre for å få viljen sin, hun kan ikke forlange 50/50 engang, hvis du ikke vil. Alt hun kan gjøre er å forsøke retten. Og slik det er nå vil hun antakelig tape. Du har jo ungen, du er ikke ansvarlig for at hun setter seg i en situasjon der hun får se han mindre.
Alenepappa. Skrevet 2. april 2006 #118 Skrevet 2. april 2006 Vel, hun kan ha grunner du ikke vet om uansett. Hva jeg ikke begriper er hvorfor du strir med dette når DU har daglig omsorg og ungens adresse hos deg? Det er ikke noe som helst hun kan gjøre for å få viljen sin, hun kan ikke forlange 50/50 engang, hvis du ikke vil. Alt hun kan gjøre er å forsøke retten. Og slik det er nå vil hun antakelig tape. Du har jo ungen, du er ikke ansvarlig for at hun setter seg i en situasjon der hun får se han mindre. ← jeg vil jo at barnet skal ha begge foreldrene tilgjengelig....han trenger oss begge. Det med adressen håper jeg betyr noe,på mekling sa de at det betydde lite siden vi har delt omsorg.... Skal ha meg en runde på kontorer i morgen og finne ut av dette med adressen om det virkelig betyr noe,og hvem som egentlig har hovedansvaret som noen sier...mange ubesvarte spørsmål.
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2006 #119 Skrevet 2. april 2006 jeg vil jo at barnet skal ha begge foreldrene tilgjengelig....han trenger oss begge. Det med adressen håper jeg betyr noe,på mekling sa de at det betydde lite siden vi har delt omsorg.... Skal ha meg en runde på kontorer i morgen og finne ut av dette med adressen om det virkelig betyr noe,og hvem som egentlig har hovedansvaret som noen sier...mange ubesvarte spørsmål. ← Det betyr at du bestemmer kort og godt. Det er hva retten vil ta som utgangspunkt. Meklingen vil ha utgangspunkt at saken skal løses, dermed sier de at dere har delt omsorg. Men delt foreldreomsorg løser ikke problemet da man ikke kan dele ungen i to. Den ene må sitte med bestemmelsene, vanligvis er det kvinnen (som enkelte her elsker å mare om) i ditt tilfelle er det deg. Du kan kort og godt lene deg tilbake og si åssen det skal være, eller be henne møte deg i retten.
Lemming Skrevet 2. april 2006 #120 Skrevet 2. april 2006 Barnet er 2,5 år! Sansynligheten for at han er svært knyttet til plassen han bor er veldig liten! Barnet er nok langt mer knyttet til sine foreldre enn til bostedet. Barnet har ikke begynt i barnehage enda og nære vennskap er det også lite sansynlig at barnet har utviklet i den alderen. ← Hva vil du fram til i dette innlegget? Forstår jeg deg rett hvis jeg sier du mener han skal flytte etter henne? Og uansett om du har rett - la oss ta utgangspunkt i at barnet ikke vil bry seg nevneverdig dersom de flytter - Så må jo likevel faren og samboeren hans finne ny jobb, ny plass å bo, det må søkes på nytt til en eventuell barnehage (og jeg vil tro fristen har gått ut allerede de fleste steder), alt dette styret for å tilpasse seg moren? Uansett om barnet ikke vil gjøre noen stor sak ut av en slik flytting synes jeg ikke det er riktig at alle skal "danse etter morens pipe"... Nei, dette høres ikke logisk ut for meg, uansett om barnet ikke er veldig knyttet til bostedet.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå