Gå til innhold

Mammaen vil flytte.


Fremhevede innlegg

Skrevet

Nei, det er ikke god nok grunn. Savner hun familien får hun reise ti mil for å ha samvær med dem. Ikke fjerne barnet fra sin far og leve i en idiotisk råsa tilværelse der hun tror at man kan ha delt omsorg og samvær annenhver uke med 10 mil mellom bostedene.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet
For det første: det er faktisk mye mer konstruktivt av deg å forsøke å få til en dialog med mor enn å sitte her inne og sutre....

For det andre: om dere har en avtale, så er det som regel slik at den må følges. Dersom ungen er bostetsregistrert hos mor har hun imidlertid en noe sterkere situasjon enn deg.

En annen ting er at om mor mistrives der dere bor nå, så ER det en faktor som også har betydning for barnets trivsel. Om du vil innse det eller ikke.

Men - for all del: start krig, istedenfor å gå i en reell dialog med mor, så skal du se hvor bra det blir for dere alle, særlig for ungen.....  :ironi:

Ville du svart en mor å samme måte?

Skrevet
Nei, det er ikke god nok grunn. Savner hun familien får hun reise ti mil for å ha samvær med dem. Ikke fjerne barnet fra sin far og leve i en idiotisk råsa tilværelse der hun tror at man kan ha delt omsorg og samvær annenhver uke med 10 mil mellom bostedene.

Enig !!!

Som foreldre må vi begynne å ta mer hensyn til barna enn til oss selv. Om moren ønsker å flytte får hun gjøre det uten at barnet mister "nærmiljøet". I dette tilfellet bør ulempene ved flytting ligge på den voksne som ønsker å flytte og ikke på barnet.

Skrevet
For det første: det er faktisk mye mer konstruktivt av deg å forsøke å få til en dialog med mor enn å sitte her inne og sutre....

For det andre: om dere har en avtale, så er det som regel slik at den må følges. Dersom ungen er bostetsregistrert hos mor har hun imidlertid en noe sterkere situasjon enn deg.

En annen ting er at om mor mistrives der dere bor nå, så ER det en faktor som også har betydning for barnets trivsel. Om du vil innse det eller ikke.

Men - for all del: start krig, istedenfor å gå i en reell dialog med mor, så skal du se hvor bra det blir for dere alle, særlig for ungen.....  :ironi:

Nå provoserer du trådstarter urimelig mye i måten du beskriver situasjonen på og grenser nesten til et personangrep. Desverre ser vi at dette fra tid til annen er en måte som benyttes for å vinne frem i debatter. Provoser gjerne, men gå ikke på person. En del av oss menn er heldigvis ikke så lette å provosere ;)

Vi vet at domstolene kvier seg for å fjerne barn fra et etablert nærmiljø, og at dette stadig oftere medfører at samværsforelder overtar omsorgen om det ender med rettsak. Dette fordi domstolene ser ut til å ha skjerpet inn begrepet "barnets beste" og at dette ikke lenger er ensbetydende med "bostedsforelders beste". Å tvinge gjennom en flytting av barnet er i mange henseende det samme som å tvinge gjennom en rettsak. I dette tilfellet er det altså MOR som går til krig for å trumfe gjennom personlige ønsker uten omtanke for resten av partene.

Det ble antydet at fedre var "tafatte" i en tråd for litt siden. Dette eksempelet tilsier at om far krever at barnet skal beholde sin rett til sitt etablerte nærmiljø så går han til krig iflg din beskrivelse. Om han ikke gjør det er han "tafatt" slik den andre tråden beskriver. Det er f... ikke lett å velge en løsning som kvinner kan godta på generell basis. I slike tilfeller (og mange andre) bør derfor fedrene velge en løsning som de mener barnet har glede av. Om barnet har glede av 2 oppegående foreldre, et etablert nærmiljø, muligens med barnehage, og fritidssysler barnet setter pris på, - ja da må han ta skrittet ut og kjempe for det.

Men ihht enkelte av bidragsyterene går han da til "krig". Men hvem er det egentlig som går til krig. Den som ønsker å flytte og dermed frata barnet en forelder, eller den som kjemper for at barnet skal beholde det meste av den tryggheten det har opparbeidet i nærmiljøet ?

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg synns mor er egoistisk med tanke på far og barn.

Pendle 10 mil er langt for et lite barn så ofte.

Barnet bør bli hos far, der alt er trygt og ikke så mye nytt.

Enten bør mor kutte planene om å flytte, eller far kan flytte etter (om mulig)

Skrevet

Jeg og pappan til min datter har også skriftlig avtale om delt samvær. Der står blant annet at ingen av oss skal kunne flytte uten videre (Kort forklart). Dersom dere har det slik, vil jo det at hun flytter bli et avtalebrudd, og det kan tas til retten. Håper forøvrig virkelig dere slipper å ta det så langt!

Og som en luring oppi her sa, dersom hun savner familien sin, så får hun enten flytte alene, eller ta hyppige turer. Jeg bor, grunnet min datter, hennes far og familie 74 mil unna min egen familie og mitt barndomssted (Ja, jeg er en godhjertet sjel... :ironi: ) :ler::ler: og savner det ofte, men prøver å komme meg "hjem" så ofte jeg får det til. Og da tar jeg med meg min datter, slik at hun også skal få bli kjent med stedet jeg vokste opp. Og så kommer jo min familie på besøk også da! Det finnes løsninger på det meste!

Skrevet
Jeg og pappan til min datter har også skriftlig avtale om delt samvær. Der står blant annet at ingen av oss skal kunne flytte uten videre (Kort forklart). Dersom dere har det slik, vil jo det at hun flytter bli et avtalebrudd, og det kan tas til retten. Håper forøvrig virkelig dere slipper å ta det så langt!

Og som en luring oppi her sa, dersom hun savner familien sin, så får hun enten flytte alene, eller ta hyppige turer. Jeg bor, grunnet min datter, hennes far og familie 74 mil unna min egen familie og mitt barndomssted  (Ja, jeg er en godhjertet sjel...  :ironi::ler:  :ler:  og savner det ofte, men prøver å komme meg "hjem" så ofte jeg får det til. Og da tar jeg med meg min datter, slik at hun også skal få bli kjent med stedet jeg vokste opp. Og så kommer jo min familie på besøk også da! Det finnes løsninger på det meste!

Hei! Takk for inspill. Vi har ingen skreven avtale om flytting men det sier seg jo selv at man må bo i nærheten av hverandre. Går jo ikke an og ha en skole her ei uke og en skole der neste uke.. Skulle ønske det var en lov som skulle stoppe dette. Mye unødvendig bryderi nå,og jeg gir meg ikke.Jeg stiller opp for sønnen min uansett. Så fint og høre at dere og deler omsorgen.

Skrevet
For det første: det er faktisk mye mer konstruktivt av deg å forsøke å få til en dialog med mor enn å sitte her inne og sutre....

For det andre: om dere har en avtale, så er det som regel slik at den må følges. Dersom ungen er bostetsregistrert hos mor har hun imidlertid en noe sterkere situasjon enn deg.

En annen ting er at om mor mistrives der dere bor nå, så ER det en faktor som også har betydning for barnets trivsel. Om du vil innse det eller ikke.

Men - for all del: start krig, istedenfor å gå i en reell dialog med mor, så skal du se hvor bra det blir for dere alle, særlig for ungen.....  :ironi:

Han er bostedregistrert hos meg,som er faren.Jeg starter ikke krig i det heletatt. Det er hun som begynner med dette. Men jeg skjønner at du er en mor som tror du har alle rettigheter,men vi er faktisk noen fedre her som virkelig bryr seg om barna sine...hadde det gått an ville jeg gått i en dialog med moren,men hun har bestemt seg for og flytte hun vil ikke diskutere det en gang.

Skrevet

Dersom ditt barn har adresse hos deg, er det faktisk du som står sterkest. Men det kommer vel an på hvor "tradisjonell" de som skal behandle dette er da. Og får du ikke til en dialog med mammaen altså?

Gjest regine
Skrevet

Hvis barnet er bostedsregistrert hos far så KAN ikke mor "bare ta med seg ungen og flytte". Dette har ingenting med hvor "tradisjonell" den som behandler saken er :overrasket:

Jeg skjønner at trådstarter ble fornærma over å bli kalt sutrete, men det mener jeg.

Du må da kalle henne inn til mekling etter barneloven = oppmøteplikt. Da MÅ hun ha en slags dialog med deg, og det vil være en 3. person til stede som kan "styre" samtalen slik at det ikke utarter.

Og en annen ting - du må gjerne angripe meg som person når du ikke klarer å argumentere på annet vis, men det sier jo også litt om deg og ditt fokus i det hele....

Gjest Mann 35
Skrevet
For det første: det er faktisk mye mer konstruktivt av deg å forsøke å få til en dialog med mor enn å sitte her inne og sutre....

For det andre: om dere har en avtale, så er det som regel slik at den må følges. Dersom ungen er bostetsregistrert hos mor har hun imidlertid en noe sterkere situasjon enn deg.

En annen ting er at om mor mistrives der dere bor nå, så ER det en faktor som også har betydning for barnets trivsel. Om du vil innse det eller ikke.

Men - for all del: start krig, istedenfor å gå i en reell dialog med mor, så skal du se hvor bra det blir for dere alle, særlig for ungen.....  :ironi:

Hva skal man egentlig gjør som far når slike situasjoner oppstår?

De fleste kommer med oppfordringer om at han skal "slåss" for barnet sitt.......

Så kommer det en her nå og sier "Men - for all del: start krig, istedenfor å gå i en reell dialog med mor, så skal du se hvor bra det blri for dere alle, særlig for ungen..."

Slike uttalelser som den siste her, er det som menn flest tenker når det gjelder slike saker, at jo mer bråk jeg lager, jo mindre får jeg se barnet. Fedre som tenker slik blir her inne sett på som om de ikke vil kjempe for barna sine.....

Feilen her er jo åpenbar, og det er jo at menn i det hele tatt må kjempe en kamp for retten til å se sine barn, og at barnet mister kontakten med far. Først når kvinner innser at barna ikke er deres eiendom alene, vil det være håp for at barnet kan ha et godt forhold til begge sine foreldre.

Gjest en mor
Skrevet
Hva skal man egentlig gjør som far når slike situasjoner oppstår?

De fleste kommer med oppfordringer om at han skal "slåss" for barnet sitt.......

Så kommer det en her nå og sier "Men - for all del: start krig, istedenfor å gå i en reell dialog med mor, så skal du se hvor bra det blri for dere alle, særlig for ungen..."

Slike uttalelser som den siste her, er det som menn flest tenker når det gjelder slike saker, at jo mer bråk jeg lager, jo mindre får jeg se barnet. Fedre som tenker slik blir her inne sett på som om de ikke vil kjempe for barna sine.....

Feilen her er jo åpenbar, og det er jo at menn i det hele tatt må kjempe en kamp for retten til å se sine barn, og at barnet mister kontakten med far. Først når kvinner innser at barna ikke er deres eiendom alene, vil det være håp for at barnet kan ha et godt forhold til begge sine foreldre.

:klappe:

Knakende bra innlegg!

Skrevet
Og en annen ting - du må gjerne angripe meg som person når du ikke klarer å argumentere på annet vis, men det sier jo også litt om deg og ditt fokus i det hele....

På meg virker det som om det er du som er uenig med flertallet her, og om det er noen som angriper noen her inne, ja så er det sannelig deg regine....

Gjest regine
Skrevet

Så vidt jeg kan se er jeg hittil den eneste som har foreslått noe konkret far burde og KAN gjøre i denne situasjonen.... ;)

Og så sies det at det er menn som er løsningsorienterte mens kvinner bare skal prate om problemene..... :ler:

Skrevet

Takker for alle inlegg.... Men nå må jeg bare poengtere et par ting her,mammaen til vårt barn har bestemt seg for og flytte. Vi har vært på mekling,og på hver eneste mekling griner hun seg gjennom hele møtet,hun klarer ikke føre en dialog for med en gang hun begynner og prate,griner hun. Jeg har aldri lagt opp til krangel,og stort sett har mor fått det som hun vil,med tanke på samværet. Hun har så og si alltid fått siste ordet,nettop for hun vil se han mest mulig samtidig som at vi skal se han 50-50. Vi samarbeider fremdeles godt,men kun dette temaet om flyttingen hennes skjærer seg.

Er redd denne saken ender opp i retten,vi skal på 3 mekling på fredag og da er det siste mulighet til og bli enige,men jeg har stått på mitt om at det blir vanskelig og dele omsorgen når mor bor ti mil vekk,da har jeg sagt at vi må diskutere samværet med mor etterhvert og jeg skal ikke være vanskelig,men synes at han skal ha mest mulig tid her som han bor og få røttene sine her...

Skrevet
Så vidt jeg kan se er jeg hittil den eneste som har foreslått noe konkret far burde og KAN gjøre i denne situasjonen....  ;)

Og så sies det at det er menn som er løsningsorienterte mens kvinner bare skal prate om problemene.....  :ler:

Du er den eneste som har sagt noe konkret? Ja vel, da er du beste fall blind for andre løsninger enn den du selv skisserer.

Desverre er det slike kvinner som deg, som gjør at mange fedre ikke får se barna sine, fordi alt JEG sier er det eneste riktige.... ALLE andre tar feil. Blir flau på vegne av mine medsøstre av at vi har slike som deg i våre rekker....

Hadde du lest innleggene nøye, ville du ha fått med deg at hovedinnlegger faktisk ER i en dialog med mor. Han snakker med henne så godt det lar seg gjøre. Hva slags konkret råd har du da gitt han som han kan ha nytte av?

Gjest en mor
Skrevet
Takker for alle inlegg.... Men nå må jeg bare poengtere et par ting her,mammaen til vårt barn har bestemt seg for og flytte. Vi har vært på mekling,og på hver eneste mekling griner hun seg gjennom hele møtet,hun klarer ikke føre en dialog for med en gang hun begynner og prate,griner hun. Jeg har aldri lagt opp til krangel,og stort sett har mor fått det som hun vil,med tanke på samværet. Hun har så og si alltid fått siste ordet,nettop for hun vil se han mest mulig samtidig som at vi skal se han 50-50. Vi samarbeider fremdeles godt,men kun dette temaet om flyttingen hennes skjærer seg.

Er redd denne saken ender opp i retten,vi skal på 3 mekling på fredag og da er det siste mulighet til og bli enige,men jeg har stått på mitt om at det blir vanskelig og dele omsorgen når mor bor ti mil vekk,da har jeg sagt at vi må diskutere samværet med mor etterhvert og jeg skal ikke være vanskelig,men synes at han skal ha mest mulig tid her som han bor og få røttene sine her...

Stå på krava dine!

Typisk damer å ty til :grine:

Håper det ordner seg til det beste for dere.

Gjest Bodillen
Skrevet

Uff, for en vanskelig situasjon dere er kommet opp i. Dette burde vært regulert i loven, så hadde vi sluppet disse opprivende konfliktene. Da hadde man også visst hva man hadde å forholde seg til når man valgte å få barn, og senere når man valgte å avslutte forholdet til barnefaren/moren.

Jeg skjønner jo godt at hun savner familien og vil flytte nærmere dem, men hun har tross alt sin egen familie nå, og det er den hun må sette først. Jeg synes Mysti har funnet fine løsninger på sin situasjon. Jeg tror det viktigste i din situasjon er å overbevise mor om å endre fokus, ellers kommer hun ikke til å greie å avfinne seg med situasjonen.

Gjest Gjest
Skrevet

Det er aldri bra for et barn å miste kontakten med den ene forelderen. Uansett om det er mor eller far.

Det er for generelt når vi vet hvor mange syke fok det finnes rundt om.

Skrevet
Uff, for en vanskelig situasjon dere er kommet opp i. Dette burde vært regulert i loven, så hadde vi sluppet disse opprivende konfliktene. Da hadde man også visst hva man hadde å forholde seg til når man valgte å få barn, og senere når man valgte å avslutte forholdet til barnefaren/moren.

Jeg skjønner jo godt at hun savner familien og vil flytte nærmere dem, men hun har tross alt sin egen familie nå, og det er den hun må sette først. Jeg synes Mysti har funnet fine løsninger på sin situasjon. Jeg tror det viktigste i din situasjon er å overbevise mor om å endre fokus, ellers kommer hun ikke til å greie å avfinne seg med situasjonen.

Vi har en avtale hvor det står:Jeg ..... og ...... har inngått avtale om delt foreldre ansvar og delt omsorg for vår sønn .... Vi er begge enige i denne ordningen og skal derfor har ett år hver med skatteklasse 2 .............. Denne avtalen ligger signert på ligningskontoret. Kan hun bare gå ut av den?og kreve og få med barnet???

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...