Mammaen vil flytte.

[Far til 2]

Etter 1,5 år har hun jo også gjørt et skikkelig forsøk på å bo der, virker det på meg

←

Det er riktig. Men saken handler til syvende og sist ikke om mamma eller pappa isolert sett. Det handler om barnet.

Da må vi se på fler ting.

a) Trives barnet i det nærmiljøet det har ?

b) Er begge foreldrene egnet til omsorg ?

c) Hvis en av foreldrene får hovedomsorgen, hvor stor er sansynligheten for at barnet får tilbake den andre forelderen i nærmiljøet basert på hvem barnet bor hos ?

Det er sikkert flere variabler, men jeg har valgt å trekke frem disse 3 ettersom alle bør besvares før evt bostedsforelder velges.

[Alenepappa.]

Jeg er fristet til å si at du eier ikke ungen du heller. Hvorfor ble det slutt egenlig? Hvordan kommer ny dame overens med barnemor? Hva med resten av din familie? Hvem sin vennekrets vanket dere i?

Hun burde ikke skrevet under nei, livet forandrer seg....Det skjønner jo du der du sitter med ny dame, hus og alt du listet opp.

←

Jeg sier ikke at jeg eier sønnen min. Vil jo selfølgelig at han skal se mammaen sin like mye. Men når man inngår en slik avtale burde dette vært gjennomtenkt av henne og,ikke komme nå som ting er etablert og sønnen vår er vandt til at begge foreldrene er der. Han vet jo selv dagene han er hos mammaen og dagene han er med pappaen. Desvarre ser jeg litt den egoe alene mammaen i en del av disse inleggene,tenker ikke på noen spesielle nå...

Poenget mitt er at meg og moren har et godt samarbeid og hun velger nå og flytte fra byen her.

Min nye samboer leverer og henter sønnen min hos barnemor,det går greit. Parforholdet meg og x-en min hadde betyr lite i denne samenheng og begynner ikke diskutere det her inne. Hadde ho hatt noe i mot meg ville hun ikke gått med på 50-50 ordningen....

Det spørsmålet mitt her inne er når man har en slik ordning som vi har,er det så enkelt og bare flytte og ta med seg barnet?

Hva om jeg ville flytte til en helt ny plass....kunne jeg kreve og få med sønnen min da selv om vi har en sånn avtale????

[Alenepappa.]

Det er riktig. Men saken handler til syvende og sist ikke om mamma eller pappa isolert sett. Det handler om barnet.

Da må vi se på fler ting.

a) Trives barnet i det nærmiljøet det har ?

b) Er begge foreldrene egnet til omsorg ?

c) Hvis en av foreldrene får hovedomsorgen, hvor stor er sansynligheten for at barnet får tilbake den andre forelderen i nærmiljøet basert på hvem barnet bor hos ?

Det er sikkert flere variabler, men jeg har valgt å trekke frem disse 3 ettersom alle bør besvares før evt bostedsforelder velges.

←

Barnet er ikke vandt til noe annet enn denne ordningen vi har nå. Og han trives med dedt,det syns på han.

Begge foreldrene har skrevet under på at de vil ha 50% omsorg hver,det er vel tillitserklæring nok til om man egner seg.

I dette tilfellet mor,så vil hun bo her om hun ikke får ta fra meg min del av omsorgen når hun flytter. Men jeg kunne aldri falle meg inn og nekte og la ungen bo halvparten av tida sammen med ho selv om retten bestemmer at jeg skal få omsorgen alene...

[Nita]

Bare for å ha det klarlagt....jeg er glad samfunnet har gått videre, at det ikke lenger er noe selvfølge at mammaen skal sitte med hovedomsorgen . Jeg er glad det barnet som er hovedfokus, men det er jo ikke til å komme bort fra at en lykkelig foreldre har større sannsynlighet for å være en god foreldre enn en ulykkelig en.

Det at barnemoren har gått med på en avtale bør jo ikke være det avgjørende her, men hva som er best for barnet. Far påpeker jo at barnet er veldig klar over når han skal være hos den enkelte foreldre, og da blir jo spørsmålet om det ville oppleves som opprivende hvis dette plutselig opphørte.

En annen ting er jo smidighet, hva om foreldrene har en hel uke hver, iallefall nå før barnet begynner på skole, Jeg synes ikke 10 mil er all verden, her bør det være mulig å endre noen variabler ( jeg flytter 1-2 mil mot deg, du flytter ikke 10 mil unna men 8-9= 6-8 mil istedet) Jeg opplever det kanskje sånn fordi i min verden er det mer normalt å flytte 100 mil istedet for 10

[Alenepappa.]

Bare for å ha det klarlagt....jeg er glad samfunnet har gått videre, at det ikke lenger er noe selvfølge at mammaen skal sitte med hovedomsorgen . Jeg er glad det barnet som er hovedfokus, men det er jo ikke til å komme bort fra at en lykkelig foreldre har større sannsynlighet for å være en god foreldre enn en ulykkelig en.

Det at barnemoren har gått med på en avtale bør jo ikke være det avgjørende her, men hva som er best for barnet. Far påpeker jo at barnet er veldig klar over når han skal være hos den enkelte foreldre, og da blir jo spørsmålet om det ville oppleves som opprivende hvis dette plutselig opphørte.

En annen ting er jo smidighet, hva om foreldrene har en hel uke hver, iallefall nå før barnet begynner på skole, Jeg synes ikke 10 mil er all verden, her bør det være mulig å endre noen variabler ( jeg flytter 1-2 mil mot deg, du flytter ikke 10 mil unna men 8-9= 6-8 mil istedet) Jeg opplever det kanskje sånn fordi i min verden er det mer normalt å flytte 100 mil istedet for 10

←

Skjønner poenget ditt,men man må jo tenke framover mot skoletid. Konflikten kommer og tapet av og "miste"barnet blir enda større for den som ikke får omsorgen.

Da er det beste at hun blir boende....

I morgen er det mekling for tredje og siste gang,så vi får se hva som skjer.

Kommer med tilbakemelding her inne..

[Gjest Gjest]

En avtale som gjelder BARN er ikke og bør ikke være skrevet i stein! BARNETS behov endrer seg og dermed er det ikke sikkert at den avtalen som fungerte i fjor fungerer i år.

I dette tilfellet kan mor godt ha lagt seg voldsomt i selen for å finne seg til rette på nytt sted. Og vært innstilt på å bli boende. men etterhvet kan det ha blitt klart for henne at det faktisk ikke går. OG det er ikke forbudt!

Selv om du alenepappa trives strålende på ditt hjemsted, er det ikke gitt at hun gjør det. Litt ytdmykhet i forhold til hennes flytting til ditt sted og de problemer sånt kan medføre, kunne man kanskje også forvente.

Det er en fryktelig vanskelig situasjon dere har havnet i, men jeg tror at det er enklere å finne en god løsning om også du alenepappa ser at saken har flere sider. Som en annen sa: du eier ikke barnet du heller.....

[Gjest Har vært der]

Jeg vet at min mening ikke er så veldig preget av barnets beste, men jeg er av den oppfatning at den som ville ut av forholdet må takle de verste tapene. Det gjelder både økonomi og barnefordeling. Den av partene som ville ut av forholdet, kan ikke forlange å ha barna på mer enn samværsbasis. Mulig jeg er preget av min egen skilsmisse, men det er nå slik jeg ser det. I mitt tilfelle var det jeg som ville ut av forholdet og min eksmann "solgte" meg barna for å si det stygt. Hvis jeg gikk med på å ikke ta ut min del av boet økonomisk sett, så skulle barna få bo hos meg. Det betyr ikke at han ikke er glad i dem, men med jobben hans så kunne han aldri ivaretatt deres behov midt i uka. Han har dem annenhver helg, og jeg flyttet 15 mil unna. Dette funker bra for oss. Han ser barna mindre, og ingen har tatt skade av dette. Hva med de som jobber på anlegg, offshore o.l. De ser heller ikke barna sine noe oftere, og vi kan ikke si at barna tar skade av det. Ikke de voksne heller.

Så det jeg prøver å si er at hvis det var du som avsluttet forholdet til barnets mor, så synes jeg ikke du kan nekte henne å ta med seg barnet og flytte. Var det henne som ville ut, så kan du nekte henne og ta med seg barnet.

[Gjest Macy]

Jeg vet at min mening ikke er så veldig preget av barnets beste, men jeg er av den oppfatning at den som ville ut av forholdet må takle de verste tapene. Det gjelder både økonomi og barnefordeling. Den av partene som ville ut av forholdet, kan ikke forlange å ha barna på mer enn samværsbasis. Mulig jeg er preget av min egen skilsmisse, men det er nå slik jeg ser det. I mitt tilfelle var det jeg som ville ut av forholdet og min eksmann "solgte" meg barna for å si det stygt. Hvis jeg gikk med på å ikke ta ut min del av boet økonomisk sett, så skulle barna få bo hos meg. Det betyr ikke at han ikke er glad i dem, men med jobben hans så kunne han aldri ivaretatt deres behov midt i uka. Han har dem annenhver helg, og jeg flyttet 15 mil unna. Dette funker bra for oss. Han ser barna mindre, og ingen har tatt skade av dette. Hva med de som jobber på anlegg, offshore o.l. De ser heller ikke barna sine noe oftere, og vi kan ikke si at barna tar skade av det. Ikke de voksne heller.

Så det jeg prøver å si er at hvis det var du som avsluttet forholdet til barnets mor, så synes jeg ikke du kan nekte henne å ta med seg barnet og flytte. Var det henne som ville ut, så kan du nekte henne og ta med seg barnet.

←

Her er jeg sterkt uenig. Det finnes uendelig mange grunner til å avslutte et forhold. Hva hvis det var du som ville ut av forholdet fordi mannen din slo deg, drastisk eksempel men endog. skulle da far få omsorgen for barnet. Det finnes uendelig mange grunner til at folk går fra hverandre og det er ikke nok å si at den som vil ut av forholdet skal miste barna. Det blir bare for dumt. Hvis den ene er utro skal den andre bare si det er greit i frykt for å miste barna. Nei sannelig sier jeg deg det ville hvertfall blitt noe dritt. Og om en av foreldrene jobber i nordsjøen er det mulig å få seg jobb på fastlandet også om man vil ha barna. Er no annet om man begge har fast jobb i samme område.

Personlig mener jeg at barn har godt av å bo i nærheten av begge foreldrene. Det burde kunne la seg gjøres og ikke bo for langt fra hverandre. Dette er noe av ansvaret og forpliktelsene man påtar seg når man får barn, og sette barnets beste i fokus!!!!!!

[Gjest Gjest_jane how_*]

Siden det blir så stor avstand, syns jeg ikke det skal være felles omsorg. Det fungerer nå, muligens stressende for barnet? Uansett, når barnet begynner på skolen, går det ikke lenger. Da blir det ekstra stressende og trist, tror jeg, å skulle endre livssituasjonen sin (for barnet), fra å ha to hjem 50/50, til å plutselig måtte være i det ene hjemmet kun hver andre helg.

Jeg tror det beste er å skape stabilitet nå, uansett hvem som får omsorgen. Jeg ser ingen grunn til at du skal ha mindre sjanse enn mor til å få omsorgen, men det kan jo også hende at det det ikke er noen grunn til at mor skal ha mindre sjanse enn deg også.

[Far til 2]

En avtale som gjelder BARN er ikke og bør ikke være skrevet i stein! BARNETS behov endrer seg og dermed er det ikke sikkert at den avtalen som fungerte i  fjor fungerer i år.

...

...

←

Dette er jeg helt enig i, og bør inngå som en del av enhver evaluering under barnets oppvelst. SPESIELT VED FLYTTING. Desverre ser vi at dette ikke er tilfelle.

Ved f.eks. flytting bør derfor barnets bosted, sammen med en del andre sentrale punkter, evalueres på nytt. Og denne evalueringen, som hele tiden bør fokusere på barnets beste, bør ikke gjøres av en av foreldrene alene slik praksis er i dag. Derfor har vi bl.a. domstolene som skal fungere som en uavhengig 3.part med fokus på barnet.

Jeg forstår trådstarter dithen at det er nettopp en slik evaluering han forsøker å få til (uten å gå gjennom rettsvesenet, om mulig). Men han vil ikke at mor skal ta en slik avgjørelse alene. Derfor forsøker han å få mor til å bli boende, alternativt ved å ha gutten boende hos seg. Men målet er ikke å ha gutten boende. Målet er at gutten skal få oppleve jevnlig kontakt med begge foreldrene. Valg av bostedsforelder blir i denne saken bare et verktøy for å sikre barnet mest mulig samvær.

Denne pappan har ikke gjennom en eneste setning antydet at han eier barnet. Han startet tråden ved å spørre om mor bare kunne flytte og antydet at hun ønsker å ta med seg barnet.

Isteden har faren gjenntatte ganger signalisert at han helst ser at ordningen fortsetter slik den har gjort og at barnet ser ut til å trives med ordningen de har.

Alt som er sagt og gjort i denne saken er med andre ord gjort for å sikre barnet jevnlig samvær med begge foreldrene, alternativt et forsøk på å trygge barnet med et kjent nærmiljø, om det skulle komme en dag da den ene forelderen ikke er like mye tilstede som tidligere.

Faren har så langt vist en udiskutabel fokus på barnet og er dermed en model for hvordan det bør være.

[Gjest Alive]

Jeg vet at min mening ikke er så veldig preget av barnets beste, men jeg er av den oppfatning at den som ville ut av forholdet må takle de verste tapene. Det gjelder både økonomi og barnefordeling. Den av partene som ville ut av forholdet, kan ikke forlange å ha barna på mer enn samværsbasis. Mulig jeg er preget av min egen skilsmisse, men det er nå slik jeg ser det. I mitt tilfelle var det jeg som ville ut av forholdet og min eksmann "solgte" meg barna for å si det stygt. Hvis jeg gikk med på å ikke ta ut min del av boet økonomisk sett, så skulle barna få bo hos meg. Det betyr ikke at han ikke er glad i dem, men med jobben hans så kunne han aldri ivaretatt deres behov midt i uka. Han har dem annenhver helg, og jeg flyttet 15 mil unna. Dette funker bra for oss. Han ser barna mindre, og ingen har tatt skade av dette. Hva med de som jobber på anlegg, offshore o.l. De ser heller ikke barna sine noe oftere, og vi kan ikke si at barna tar skade av det. Ikke de voksne heller.

Så det jeg prøver å si er at hvis det var du som avsluttet forholdet til barnets mor, så synes jeg ikke du kan nekte henne å ta med seg barnet og flytte. Var det henne som ville ut, så kan du nekte henne og ta med seg barnet.

←

Lite gjennomtenkt!!

[Gjest Gjest]

Mulig det var lite gjennomtenkt. Men av hvem? Virkeligheten er ofte slik. Desverre så er det også slik at kvinner er så svak for barna sine at de faktisk kommer til å tåle utroskap og mer til, av de menn som truer dem med å ta barna om de går... Og jeg tror at det er flere slike menn, enn det er av den typen som står på barrikadene for likeverd i foreldreskapet..

[Gjest Gjest_e_*]

Mulig det var lite gjennomtenkt. Men av hvem? Virkeligheten er ofte slik. Desverre så er det også slik at kvinner er så svak for barna sine at de faktisk kommer til å tåle utroskap og mer til, av de menn som truer dem med å ta barna om de går... Og jeg tror at det er flere slike menn, enn det er av den typen som står på barrikadene for likeverd i foreldreskapet..

←

Ja det er selvfølgelig bare menn som er utro i et forhold ja

Litt av et syn du har på mannfolka når du sier det er flere kyniske utro drittsekker som gledelig bruker barna spom brekkstang enn det er fedre slik som denne alenepappaen i dette innlegget her.

[Gjest Gjest]

Det vil bestandig være at barna knytter seg sterkere til en av foreldrene, og å være nødt til flytte fra den forelderen vil være traumatisk for barnet. Hvorfor har vi ikke en uavhengig psykiater som snakker med barna i slike saker, og prøver å finne ut hva som virkelig er barnets beste. Hverken mødre eller fedre tenker i hovedsak på barnet når slike ting avgjøres, men på seg selv uansett hvor politisk korrekt alle prøver å være.

[Far til 2]

Det vil bestandig være at barna knytter seg sterkere til en av foreldrene, og å være nødt til flytte fra den forelderen vil være traumatisk for barnet. Hvorfor har vi ikke en uavhengig psykiater som snakker med barna i slike saker, og prøver å finne ut hva som virkelig er barnets beste. Hverken mødre eller fedre tenker i hovedsak på barnet når slike ting avgjøres, men på seg selv uansett hvor politisk korrekt alle prøver å være.

←

Hva tror du en psykiater får ut av en tass på 2 1/2 år ???

Om foreldrene synes å være likeverdig for barnet, må det nødvendigvis bli andre verdier som tillegges vekt. Et samlivsbrudd er uansett en påkjenning for både barn og voksne. Om vi skal ha fokus på barnet vil det å beholde tryggheten i et etablert nærmiljø bety mye om den ene forelderen velger å flytte. Samtidig må barnet sikres et minimum av samvær. Dette kan f.eks. ordnes ved at reisekostnader taes med i bidragsordningen, hvor den som flytter betaler for reisene. Dette for å sikre barn mest mulig samvær.

På denne måten vil vi begrense at bostedsforeldre tar barnet bort fra en forelder barnet er glad i, samtidig som at samværsforelder må ta kostnadene om samværsforelder flytter. Først da kan vi si at vi har barnet i fokus.

[Dina]

Hvordan har det gått i dag Alenepappa?? Håper det ordnet seg, og at dere ble enige!!

[Alenepappa.]

Hei alle sammen som leser innlegget mitt

Ja da har jeg vært på tredje mekling,og desverre ser det ikke ut til og bli noen løsning. Mor insisterer på og flytte fremdeles. Vel vel tenkte jeg,da må vi jo prøve og få til noe,men det hun sier er at hun vil fortsette med 50-50 ordningen og når skolealder komer så må saken taes opp i gjen.

Men jeg sier,jeg kan gå med på flyttingen og 50-50 ordningen på en betingelse,at hun gir meg omsorgen alene,slik at når skolealder kommer,vil skolen hans bli hos meg. Og jeg vil også strekke meg til at barnet får se mor mye i ferier og dermed blir det nesten like mye hos hver.

Men det var hun ikke interesert i.(tydelig at hun vil ha med seg alt på flyttelasset.)

Så nå har vi fått hver sin meklingsatest,og hvem som helst av oss kan gå til sak.

Men står ikke jeg sterkest til og vinne frem nå,enn om tre år når han har bodd like mye på hver plass? Nå bor han faktisk her.

Takk til alle som bidrar her i dette innlegget mitt. Mye diskusjoner frem og tilbake.

[Gjest Gjest]

Ja  det er selvfølgelig  bare  menn som er utro i et forhold  ja

Litt av et syn du har på mannfolka når du sier det er flere kyniske utro drittsekker som gledelig bruker barna spom brekkstang enn det er fedre slik som denne alenepappaen i dette innlegget her.

←

Det handler ikke kun om utroskap. Du må gjerne rulle med øynene, men se rundt deg. Jeg registerer kun det som skjer både blandt venner, naboer, familie osv. Tviler du på dette så sjekk statistikker over familievold. Eller stikk innom krisesenteret.

[Gjest Gjest]

Det handler ikke kun om utroskap. Du må gjerne rulle med øynene, men se rundt deg. Jeg registerer kun det som skjer både blandt venner, naboer, familie osv. Tviler du på dette så sjekk statistikker over familievold. Eller stikk innom krisesenteret.

←

Ser at du KUN registrer urett begått av menn mot kvinner

Gå inn å sjekk statestikkene selv og se at det faktisk kan gå begge veier.

[Alenepappa.]

Ser at du KUN registrer urett begått av menn mot kvinner

Gå inn å sjekk statestikkene selv og se at det faktisk kan gå begge veier.

←

Dette er helt usaklig i forhold til denne diskusjonen.Ser helst at de som snakker om sånne ting starter egen diskusjon.

Jeg er verken voldsmann eller utro.