Mammaen vil flytte.

[Gjest allium]

Vi har en avtale hvor det står:Jeg ..... og ...... har inngått avtale om delt foreldre ansvar og delt omsorg for vår sønn .... Vi er begge enige i denne ordningen og skal derfor har ett år hver med skatteklasse 2 .............. Denne avtalen ligger signert på ligningskontoret. Kan hun bare gå ut av den?og kreve og få med barnet???

←

Nei, hun kan ikke kreve å få med barnet. Og spesielt fordi barnet har adresse hos deg, står du sterkt.

Jeg skjønner ikke hva hun tenker på. Annenhver uke hos foreldre som bor 10 mil fra hverandre, hvordan kan det være bra for noe barn?

[Gjest Bodillen]

Vi har en avtale hvor det står:Jeg ..... og ...... har inngått avtale om delt foreldre ansvar og delt omsorg for vår sønn .... Vi er begge enige i denne ordningen og skal derfor har ett år hver med skatteklasse 2 .............. Denne avtalen ligger signert på ligningskontoret. Kan hun bare gå ut av den?og kreve og få med barnet???

←

Det jeg mente burde være regulert i loven, var om og evt. hvor langt den ene av foreldrene kan flytte, enten man har delt omsorg eller bare samværsrett.

Men den avtalen dere har kan hun etter hva jeg forstår ikke bare omgå uten videre.

[Alenepappa.]

Nei, hun kan ikke kreve å få med barnet.  Og spesielt fordi barnet har adresse hos deg, står du sterkt.

Jeg skjønner ikke hva hun tenker på.  Annenhver uke hos foreldre som bor 10 mil fra hverandre, hvordan kan det være bra for noe barn?

←

Skal man ha denne ordingen ifølge avtalen må man bo i samme skolekrets,det er jo ikke mulig og gå på skole en uke her og en uke der... Jeg tenker litt langt fram for det er jo tvilsomt at hun kommer tilbake...

[Gjest regine]

Desverre er det slike kvinner som deg, som gjør at mange fedre ikke får se barna sine, fordi alt JEG sier er det eneste riktige.... ALLE andre tar feil.  Blir flau på vegne av mine medsøstre av at vi har slike som deg i våre rekker....

←

du har virkelig en dårlig dag idag - eller hva??

Alenepappa: sorry for avsporing.

Uansett: når dere HAR en avtale så har dere en avtale. Klart ikke mor alene kan endre denne, dette er elementær avtalerett. Har ikke mekleren fortalt henne dette? Når barnet er folkeregistrert hos deg så kan hun heller ikke ta med barnet og melde flytting. Hun kan selvsagt ta med barnet rent fysisk å flytte, men det er jo ikke spesielt lurt.... Poenget er vel at ingen av dere kan KREVE noe som helst - dere må bli enige om endringer som skal gjøres.

Men er du forberedt på å ha hele omsorgen? Det vil jo være direkte barnemishandling å insistere på en uke hos hver med 100 km mellom dere og to barnehager for ungen.

[Gjest allium]

Skal man ha denne ordingen ifølge avtalen må man bo i samme skolekrets,det er jo ikke mulig og gå på skole en uke her og en uke der... Jeg tenker litt langt fram for det er jo tvilsomt at hun kommer tilbake...

←

Du trenger ikke tenke langt frem en gang.

To barnehager, to sett venner... To tilværelser med vanntette skott mellom. Det hadde jeg aldri utsatt mitt barn for.

[Gjest Gjest]

Men er du forberedt på å ha hele omsorgen?

←

Hvorfor spør du om det? Han har jo sagt at han vil kjempe for barnet sitt. Virker som om du er ute etter å tillegge han egenskaper som om at han kun er interessert i å ødelegge for mor, og egentlig ikke vil ha ansvaret for barnet.

[Gjest Piper]

Det er aldri bra for et barn å miste kontakten med den ene forelderen. Uansett om det er mor eller far.

←

Mener du virkelig det du skriver her? Tenker du da på barnets beste, eller er det foreldrene du har i tankene? Min sønn har det mye bedre uten faren i livet, så beklager at jeg ikke er helt enig med deg i dette.

Eller mener du at den ene foreldren skal komme og gå som det passer han/henne, og dette skal liksom være det beste for barnet? Der far i dette tilfellet plutselig etter fire år står på døren, på selveste julaften, for det var viktig for han å ønske "alle de han er glad i", en god jul. For så å forsvinne igjen, for det er ikke viktig å vise dette i hverdagen. Neste julaften står han jaggu meg på døren igjen, og forventer å få ønsket "sønnen sin" en god jul. Beklager, men er dette det beste for barnet? ( selvfølgelig er dette bare en brøkdel av hva som har hendt, men jeg tror du vil forstå hva jeg sikter til)

Så beklager at jeg blir litt provosert av det du skriver, for du tenker virkelig ikke på barna i den sammenheng. Jeg har lest mye du har skrevet, og har forstått at du prøver så godt du kan å se barna i det meste. Men beklager, her så du bare foreldrene, og du tenkte virkelig ikke på barna i det hele tatt.

Som foreldre har vi et ansvar å bekytte barna våre mot vonde ting, og jeg anser det som min oppgave å fjerne det største problemet i min sønns liv, nemlig hans far. Det er ingen andre som har såret min sønn like mye, som det faren har gjort. Det er ingen andre som har skuffet min sønn, mer enn det faren har gjort.

Så beklager at jeg ikke jubler over at du skriver det du skriver, for det verste av alt er at jeg tror virkelig at du mener det du skriver også. Men jeg kan jo håpe at du klarer å forstå, at det er faktisk ikke alltid er det beste for barnet, å ha kontakt med begge foreldrene sine.

[Alenepappa.]

   

du har virkelig en dårlig dag idag - eller hva??

Alenepappa: sorry for avsporing.

Uansett: når dere HAR en avtale så har dere en avtale. Klart ikke mor alene kan endre denne, dette er elementær avtalerett. Har ikke mekleren fortalt henne dette? Når barnet er folkeregistrert hos deg så kan hun heller ikke ta med barnet og melde flytting. Hun kan selvsagt ta med barnet rent fysisk å flytte, men det er jo ikke spesielt lurt.... Poenget er vel at ingen av dere kan KREVE noe som helst - dere må bli enige om endringer som skal gjøres.

Men er du forberedt på å ha hele omsorgen? Det vil jo være direkte barnemishandling å insistere på en uke hos hver med 100 km mellom dere og to barnehager for ungen.

←

Ja meg og min nye samboer er forberedt på og ha hele omsorgen,men ordne samværet med mor etter beste evne,lengre ferier osv. Meklerene har ikke direkte sagt det til henne men de vinkler det til at hva om far får omsorgen,vil du da flytte,og da sier ho nei. Men da har jeg jo alerede fått omsorgen....

Unskyld for den lille misforståelsen,men dette er et sårt tema for meg. Jeg elsker sønnen min og vil kjempe for at han skal få en trygg og god opvekst ikke fly runndt fra by til by. Jeg har hus og en liten eiendom på landet han får det kjempefint her hos oss. Men velger mor og bo her så kommer jeg selfølgelig til og la henne ha han like mye som før.

[Alenepappa.]

Mener du virkelig det du skriver her? Tenker du da på barnets beste, eller er det foreldrene du har i tankene? Min sønn har det mye bedre uten faren i livet, så beklager at jeg ikke er helt enig med deg i dette.

Eller mener du at den ene foreldren skal komme og gå som det passer han/henne, og dette skal liksom være det beste for barnet? Der far i dette tilfellet plutselig etter fire år står på døren, på selveste julaften, for det var viktig for han å ønske "alle de han er glad i", en god jul. For så å forsvinne igjen, for det er ikke viktig å vise dette i hverdagen. Neste julaften står han jaggu meg på døren igjen, og forventer å få ønsket "sønnen sin" en god jul. Beklager, men er dette det beste for barnet? ( selvfølgelig er dette bare en brøkdel av hva som har hendt, men jeg tror du vil forstå hva jeg sikter til)

Så beklager at jeg blir litt provosert av det du skriver, for du tenker virkelig ikke på barna i den sammenheng. Jeg har lest mye du har skrevet, og har forstått at du prøver så godt du kan å se barna i det meste. Men beklager, her så du bare foreldrene, og du tenkte virkelig ikke på barna i det hele tatt.

Som foreldre har vi et ansvar å bekytte barna våre mot vonde ting, og jeg anser det som min oppgave å fjerne det største problemet i min sønns liv, nemlig hans far. Det er ingen andre som har såret min sønn like mye, som det faren har gjort. Det er ingen andre som har skuffet min sønn, mer enn det faren har gjort.

Så beklager at jeg ikke jubler over at du skriver det du skriver, for det verste av alt er at jeg tror virkelig at du mener det du skriver også. Men jeg kan jo håpe at du klarer å forstå, at det er faktisk ikke alltid er det beste for barnet, å ha kontakt med begge foreldrene sine.

←

Jeg vet at enkelte fedre er ufine mot barna sine,men det er faktisk enkelte mødre og. Men i dette inlegget er faktisk mor og far like glad i barnet.

[Gjest Menn 35]

Det er aldri bra for et barn å miste kontakten med den ene forelderen. Uansett om det er mor eller far.

←

Hvorfor skal dere jenter alltid trekke den verste mulige tolkningen ut av det "far til 2" skriver? Han og alle andre vet jo meget godt at det finnes fedre som gir blaffen i sine barn, og han har så vidt jeg kan se aldri srkevet at han mener at barna skal tvinges til å treffe disse fedrene.

Det han sier i med setningen over, er jo på generelt grunnlag. Det er jo en selvfølge at det for ALLE barn vil være best at de har 2 foreldre (enten de fortsatt bor sammen eller ikke) som er glade i dem og som er der for dem. Altså, at uansett så er det et tap for barnet å miste kontakten med mor eller far som er glade i barnet. Det er det han sier.

Så jeg syns man skal slutte å lese med "djeveløyne" på alt han skriver ut i fra deres egen situasjon. For det vil alltid være slik at det er noen fedre som gir blaffen, og det er ikke disse fedrene Far til 2 eller noen andre menn her inne kjemper en sak for. Vi syns disse mennene er like mye idioter som dere jenter gjør, men vi nekter å akseptere at dette skal brukes i mot menn som faktisk ønsker å ha kontakt med barna sine og som stiller opp så godt de kan.

[Gjest Gjest]

Hva er vitsen med delt foreldreansvar/omsorg og skreven avtale hvis den ene parten allikevel gjør som hun/han vil( i dette tillfellet hu )????

Er ikke en slik avtale så mye verdt alikevel da kanskje??

Bare lurer.

[Pusekatt]

Ja meg og min nye samboer er forberedt på og ha hele omsorgen,men ordne samværet med mor etter beste evne,lengre ferier osv. Meklerene har ikke direkte sagt det til henne men de vinkler det til at hva om far får omsorgen,vil du da flytte,og da sier ho nei. Men da har jeg jo alerede fått omsorgen....

←

Så dersom du får hovedomsorgen for sønnen deres, vil hun *ikke* flytte, men slik det er nå, hvor dere praktiserer 50-50 i henhold til en skriftlig avtale, så er hun fast bestemt på å flytte???

Hva er egentlig hennes begrunnelse for å ville flytte da? Ødelegge barnefordelingsavtalen deres?

Stå på videre, alenepappa, lykke til på mekling fredag, fortell oss gjerne hvordan det går!

[Gjest en mor]

Hva er vitsen med delt foreldreansvar/omsorg og skreven avtale hvis den ene parten allikevel gjør som hun/han vil( i dette tillfellet hu )????

Er ikke en slik avtale så mye verdt alikevel da kanskje??

Bare lurer.

←

Det gjenstår å se hva retten kommer frem til da.

Blir det sånn at mor kan flytte uavhengig av hva denne faren her vil så er det jo ganske tydelig at rettsystemet kun har moras interesser i bildet.

Håper virkelig at trådstarter kommer med tilbakemeldinger på hvordan saken hans utvikler seg.

[Alenepappa.]

Så dersom du får hovedomsorgen for sønnen deres, vil hun *ikke* flytte, men slik det er nå, hvor dere praktiserer 50-50 i henhold til en skriftlig avtale, så er hun fast bestemt på å flytte???

Hva er egentlig hennes begrunnelse for å ville flytte da? Ødelegge barnefordelingsavtalen deres?

Stå på videre, alenepappa, lykke til på mekling fredag, fortell oss gjerne hvordan det går!

←

Begrunnelsen er at hun trives ikke her lengre. Hun vil til hjembyen sin. Det er det eneste argumentet.

Jeg lover dere og komme med tilbakemelding på fredag ja;)

[Far til 2]

Mener du virkelig det du skriver her? Tenker du da på barnets beste, eller er det foreldrene du har i tankene? Min sønn har det mye bedre uten faren i livet, så beklager at jeg ikke er helt enig med deg i dette.

Eller mener du at den ene foreldren skal komme og gå som det passer han/henne, og dette skal liksom være det beste for barnet? Der far i dette tilfellet plutselig etter fire år står på døren, på selveste julaften, for det var viktig for han å ønske "alle de han er glad i", en god jul. For så å forsvinne igjen, for det er ikke viktig å vise dette i hverdagen. Neste julaften står han jaggu meg på døren igjen, og forventer å få ønsket "sønnen sin" en god jul. Beklager, men er dette det beste for barnet? ( selvfølgelig er dette bare en brøkdel av hva som har hendt, men jeg tror du vil forstå hva jeg sikter til)

Så beklager at jeg blir litt provosert av det du skriver, for du tenker virkelig ikke på barna i den sammenheng. Jeg har lest mye du har skrevet, og har forstått at du prøver så godt du kan å se barna i det meste. Men beklager, her så du bare foreldrene, og du tenkte virkelig ikke på barna i det hele tatt.

Som foreldre har vi et ansvar å bekytte barna våre mot vonde ting, og jeg anser det som min oppgave å fjerne det største problemet i min sønns liv, nemlig hans far. Det er ingen andre som har såret min sønn like mye, som det faren har gjort. Det er ingen andre som har skuffet min sønn, mer enn det faren har gjort.

Så beklager at jeg ikke jubler over at du skriver det du skriver, for det verste av alt er at jeg tror virkelig at du mener det du skriver også. Men jeg kan jo håpe at du klarer å forstå, at det er faktisk ikke alltid er det beste for barnet, å ha kontakt med begge foreldrene sine.

←

Jeg kan bare henvise til det menn35 skriver og beklage at jeg kan ha uttalt meg uklart. Han har klart å få frem min mening på en god måte.

Jeg mener naturligvis på generelt grunnlag. Vi vet det finnes psykopater, borderlines, alkohol, narkotika, etc,etc på begge sider av gjerdet. Dette er i mine øyne unntakene som bekrefter regelen.

Vil til slutt be dere lese et innlegg jeg fant på SOL. Jeg tror dette er noe altfor mange opplever:

Les: Til jenta mi

[Pusekatt]

Begrunnelsen er at hun trives ikke her lengre. Hun vil til hjembyen sin. Det er det eneste argumentet.

←

Det argumentet burde hun i så fall stått ved også dersom du får hovedomsorgen for deres felles sønn - ellers må jeg si det ikke virker spesielt troverdig fra hennes side! Hun savner vel ikke hjembyen sin noe mindre om sønnen bor hos deg på heltid?

Et forslag som funker fint hos noen jeg kjenner; en skriftlig avtale mellom foreldrene (som praktiserer delt omsorg) at den som velger å flytte ut av skolekrets/kommune, må si fra seg delt omsorg for barna. Selv sagt kan foreldrene bli enige om å flytte til en annen kommune, men de må da være ENIGE. Dette for å sikre seg mot scenarioer som det du opplever her, Alenepappa. Dersom meklingen går greit, kan man kanskje foreslå en slik avtale?

[loffen]

Jeg håper det ordner seg for dere. 10 mil frem og tilbake er ikke det beste for barnet nei. Jeg lurer på hva eksen din egentlig tenker på - hun flytter jo ikke hjem til sin familie, men FRA familien sin.

Hun er vel voksen,(?) har flyttet hjemmefra og fått egen familie? Hjemlengsel får hun heller finne seg i å leve med. Hun sier jo selv at hun blir hvis du får hele ansvaret..fordi hun kommer til å lengte etter sønnen sin og da helt sikkert ikke kommer til å trives i hjembyen sin heller?

'Home is where the heart is.'

Lykke til! Synes du fortjener en

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at damen ikke er helt klar i egne følelser her. Hun mistrives og sitter fast, og på oppførselen hennes virker det for meg som om hun skjalter ut deler av virkeligheten, og satser på å få sønnen med seg til slutt. Slik at dersom hun får far med på 50/50 og flytter, så skal det "bli for slitsomt for far så han gir seg" til slutt.

Hun burde komme seg ut av den tankesirkelen og bli mer konstruktiv. Eller innrømme for seg selv hva som skjer og la gutten bo fast med far dersom hun ikke kan løse sine egne personlige konflikter.

[Alenepappa.]

Jeg tenker at damen ikke er helt klar i egne følelser her. Hun mistrives og sitter fast, og på oppførselen hennes virker det for meg som om hun skjalter ut deler av virkeligheten, og satser på å få sønnen med seg til slutt. Slik at dersom hun får far med på 50/50 og flytter, så skal det "bli for slitsomt for far så han gir seg" til slutt.

Hun burde komme seg ut av den tankesirkelen og bli mer konstruktiv. Eller innrømme for seg selv hva som skjer og la gutten bo fast med far dersom hun ikke kan løse sine egne personlige konflikter.

←

Hun er 26 år,man regnes vel for voksen da?

Skulle ønske myndighetene kunne sette foten ned for sånne håpløse tilfeller.

Men jeg gir ikke opp

[Dina]

Jeg og pappan til min datter har også skriftlig avtale om delt samvær. Der står blant annet at ingen av oss skal kunne flytte uten videre (Kort forklart). Dersom dere har det slik, vil jo det at hun flytter bli et avtalebrudd, og det kan tas til retten. Håper forøvrig virkelig dere slipper å ta det så langt!

Og som en luring oppi her sa, dersom hun savner familien sin, så får hun enten flytte alene, eller ta hyppige turer. Jeg bor, grunnet min datter, hennes far og familie 74 mil unna min egen familie og mitt barndomssted  (Ja, jeg er en godhjertet sjel...  )      og savner det ofte, men prøver å komme meg "hjem" så ofte jeg får det til. Og da tar jeg med meg min datter, slik at hun også skal få bli kjent med stedet jeg vokste opp. Og så kommer jo min familie på besøk også da! Det finnes løsninger på det meste!

←

Sånn har jeg det også, bare at min familie bor nesten 90 mil unna...!

Alt er mulig om man går inn for det!!