Ikke få barn i godt voksen alder

[AnonymBruker]

Man har ingen garanti for noe som helst, uansett. 

Anonymkode: f375c...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvorfor skal man ha mer tid med foreldrene sine når man er over 30 eller 40 år gammel selv?? Er det ikke et poeng å oppdra selvstendige mennesker? Greit nok å ha kontakt med familien, men ett sted får grensa gå. Man har faktisk ikke noe med når andre velger å få barn.

Noen blir gamle når de er 25 år og er ikke genetisk disponert for å eldes godt. Andre er ungdommelige i 40 og 50-årene, og også 60 og 70-årene, og kan være spreke og selvdrevne til langt inn i alderdommen.

Hvorfor har nordmenn, særlig kvinner, et så stort behov for å hevde seg selv og egne valg og trykke ned andre som ender opp med å velge annerledes?

Folk får feie for sin egen dør. Man eier verken barna eller foreldrene sine. Et voksent menneske velger selv når det får barn. Andre voksne har ikke noe med det valget. Når man stikker grevet sitt i andres saker har man så store problemer med selv selv at man heller får vurdere sin egen reproduktive verdi.

Anonymkode: 7c13f...1b0

Folk tenker kanskje på andre enn seg selv. På barna som skal vokse opp, samt på oss som samfunn. Vi har nå en reproduksjonsrate på 1,4, og vi må ha 2,1 for å øke folketallet.

At folk som får barn seint syns det er greit å være inni sin egen egoistiske boble uten tanke på samfunnet rundt, sier vel mer om deres "reproduktive verdi" som du kaller det...

Anonymkode: 90eac...d09

[AnonymBruker]

Anim92 skrev (22 minutter siden):

Jeg er evig takknemlig for at mamma fikk meg som 40åring♥️ Jeg led overhodet ingen nød av det som barn, eneste ulempen er at hun ikke har like god helse til å ta barnebarn, men sånt kan man da virkelig ikke kreve heller…

Mine foreldre var 24 når de fikk meg, og jeg var 28 når jeg fikk min første.

Foreldrene mine har aldri vært med på noe arrangement i barnehagen eller skolen, aldri 17. mai, aldri har de hentet barna i barnehage/skole, ingen overnatting eller barnepass, og de har aldri invitert barna med på noe uten at vi foreldre også er med og har 100% ansvar for barna. Eldste er 9 så tror ikke det kommer til å endre seg når de blir større😆

Anonymkode: 62d89...028

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dette er tanker jeg har hatt ofte gjennom livet, men ikke har villet dele dem. For det er ikke noe hyggelig, det jeg nå vil si:  

Når man velger å få barn i godt voksen alder, er det urettferdig mot barnet.

Min mor fikk meg da hun var over 40, noe som var sjeldent den gang. Jeg husker godt første gang jeg skjønte at min mor kom til å dø mens jeg var relativt ung: Da var jeg 8 år gammel, og hun fylte 50. 

For et barn, er 50 år eldgammelt. Jeg hadde aldri tenkt på mammas alder før den dagen, langt heller at hun skulle dø en dag, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har tenkt på det nesten hver dag siden. 

Nå er hun over 70, og helsa er dårlig. Mine besteforeldre døde for mange år siden, de var på sykehjem helt fra jeg var barn. Jeg husker dem knapt. Jeg tenker på mine egne barn, som kanskje vil miste sin bestemor når de er i tenårene. Og ja, det er slemt av meg, men jeg er bitter. 

Jeg skjønner at livet ikke går som planlagt alltid, og det er lov å ville leve livet litt før man får barn. Men det går en grense et sted, synes nå jeg. Sånn, da har jeg sagt det.

Anonymkode: 9c4e9...d52

Helt enig med deg.

Jeg fikk barn tidlig. Nå er jeg førti og barna er 18 og 15. Har tenkt flere ganger at jeg er heldig som valgte å få de i 20 årene i stedet for nærmere 40. 20 år med de ekstra i livet❤️

Anonymkode: 55005...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Folk tenker kanskje på andre enn seg selv. På barna som skal vokse opp, samt på oss som samfunn. Vi har nå en reproduksjonsrate på 1,4, og vi må ha 2,1 for å øke folketallet.

At folk som får barn seint syns det er greit å være inni sin egen egoistiske boble uten tanke på samfunnet rundt, sier vel mer om deres "reproduktive verdi" som du kaller det...

Anonymkode: 90eac...d09

Kanskje man skal fokusere på hva som faktisk har en reel verdi for det enkelte menneske som skal vokse opp, og ikke legge overdrevent stor ansvar for samfunnet som helhet for den, tross alt ikke så veldig store, gruppen over la oss si 38 år som får barn. 

Å få barn når du er 25 eller 30 og ikke har så mye erfaring i livet, ikke har modnet som menneske, kan sies å være enda mer egoistisk. Hva har man egentlig å tilby?

Barn av eldre mødre gjør det bedre akademisk, og har færre emosjonelle og atferdsmessige problemer sammenlignet med barn av yngre mødre. Sånn apropos reproduktiv verdi, er det vel dermed eldre mødre som gjør den største innsatsen for samfunnets kommende borgere, all den tid eldre mødre har mer å gi av goder til barna, både emosjonelt og kognitivt. 

 

 

Anonymkode: 7c13f...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dette er tanker jeg har hatt ofte gjennom livet, men ikke har villet dele dem. For det er ikke noe hyggelig, det jeg nå vil si:  

Når man velger å få barn i godt voksen alder, er det urettferdig mot barnet.

Min mor fikk meg da hun var over 40, noe som var sjeldent den gang. Jeg husker godt første gang jeg skjønte at min mor kom til å dø mens jeg var relativt ung: Da var jeg 8 år gammel, og hun fylte 50. 

For et barn, er 50 år eldgammelt. Jeg hadde aldri tenkt på mammas alder før den dagen, langt heller at hun skulle dø en dag, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har tenkt på det nesten hver dag siden. 

Nå er hun over 70, og helsa er dårlig. Mine besteforeldre døde for mange år siden, de var på sykehjem helt fra jeg var barn. Jeg husker dem knapt. Jeg tenker på mine egne barn, som kanskje vil miste sin bestemor når de er i tenårene. Og ja, det er slemt av meg, men jeg er bitter. 

Jeg skjønner at livet ikke går som planlagt alltid, og det er lov å ville leve livet litt før man får barn. Men det går en grense et sted, synes nå jeg. Sånn, da har jeg sagt det.

Anonymkode: 9c4e9...d52

Altså livet skjer. Min fikk meg når hun var 28.  Da var allerede farfar død, min morfar døde når han var 62 sånt skjer. Min venninne mistet moren når hun var 13  moren var 35. Faren døde når hun var 18.

De aller fleste har god helse som 70 åring, det er mange som forsatt er veldig oppegående som 80 åringer. 

Jobb med bitterheten din i stede. 

Anonymkode: e5e9c...cc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Benytter anledningen til å ta opp en del punkter som folk har nevnt.

Ser det er flere her som tror jeg (TS her, usikker på om jeg får samme anonymkode på ulike datamaskiner) er flau, eller opphengt i foreldres alder (hva nå enn det måtte betyr).

Det er naturligvis ikke det jeg snakker om.

Ei heller påstår jeg at jeg eller andre med godt voksne foreldre har en traumatisk eller grufull oppvekst, bare på grunn av alderen til foreldrene. Og nei, naturligvis er det ikke om å gjøre å få barn når man er yngst mulig heller.

Det jeg påpeker, er at det å ha foreldre som er 40+ år eldre enn deg, oppleves annerledes enn det å ha yngre foreldre. Man må - naturligvis med unntak, folk dør jo i alle aldre - forholde seg til død og alderdom på et tidligere tidspunkt i livet, og som oftest får man mindre tid med sine foreldre og besteforeldre enn andre. Det kan vel vanskelig motsies?

Jeg har hatt en fin oppvekst, og jeg er glad i foreldrene mine. Men jeg skulle ønske de hadde vært yngre da de fikk meg. Og jeg tror mange har det på samme måten - unntak vil det alltid finnes.

Anonymkode: 9c4e9...d52

Hvordan vet du deg føles annerledes. Har du hatt begge deler? Alle barn synes foreldre er gamle

Anonymkode: b56f0...a38

[AnonymBruker]

Dette hørtes fryktelig ut som offermentalitet synes jeg. 

Det som har gått galt i din barndom var ikke din mors alder, men det at du var så utrygg og at hun ikke backet deg nok i deg. Å få barn som 42-åring er ungt. Og jeg er fullstendig uenig med deg i at det er der grensen går. 

Du er ca. like gammel som meg, nå er det på tide å skape ditt eget liv. 

Anonymkode: baef8...e96

[AnonymBruker]

Har foreldreog svigerforeldre i slutten av 70-årene som er spreke. Far går tur 3-4 timer hver dag med hunden. Både min mormor, min farmor, og min manns mormor fikk sitt siste barn mellom alderen 37-44.  Alle tre ble mellom 97-104 år gamle. Løp i trapper til brudd i lårhalsen i 80-årene. Bodde hjemme til 95, 99 og 102 (dvs kun de siste to årene før de døde) Mormor kjørte bil til hun var 95. 

Dårlig helse kan du like gjerne få som 30-åring som 50-åring. Jeg er 50 med barn 15 og 17. Føler meg ikke gammel. Har ingen uføre i familien, ingen har dødd av kreft. Yngste mann som har dødd av mine besteforeldre og oldeforeldre ble 82 (eldste 99)  

Anonymkode: 72068...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje man skal fokusere på hva som faktisk har en reel verdi for det enkelte menneske som skal vokse opp, og ikke legge overdrevent stor ansvar for samfunnet som helhet for den, tross alt ikke så veldig store, gruppen over la oss si 38 år som får barn. 

Å få barn når du er 25 eller 30 og ikke har så mye erfaring i livet, ikke har modnet som menneske, kan sies å være enda mer egoistisk. Hva har man egentlig å tilby?

Barn av eldre mødre gjør det bedre akademisk, og har færre emosjonelle og atferdsmessige problemer sammenlignet med barn av yngre mødre. Sånn apropos reproduktiv verdi, er det vel dermed eldre mødre som gjør den største innsatsen for samfunnets kommende borgere, all den tid eldre mødre har mer å gi av goder til barna, både emosjonelt og kognitivt. 

 

 

Anonymkode: 7c13f...1b0

Må virkelig le her. 25 eller 30 år og ikke ha noe erfaring i livet? 🫣🤣 Var godt, høyere utdannet jeg da samtidig veletablert med egen bolig og hadde fått 5 barn... kanskje det gir litt mer livserfaring enn ei på 40 som skal få sitt første barn 🤦‍♀️

Anonymkode: 90eac...d09

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Må virkelig le her. 25 eller 30 år og ikke ha noe erfaring i livet? 🫣🤣 Var godt, høyere utdannet jeg da samtidig veletablert med egen bolig og hadde fått 5 barn... kanskje det gir litt mer livserfaring enn ei på 40 som skal få sitt første barn 🤦‍♀️

Anonymkode: 90eac...d09

Hadde du 5 barn når du var 25???!!

[AnonymBruker]

Mamma fikk broren min da hun var over 40. Aldri hørt han har sagt noe negativt om det, men så er foreldrene mine ganske spreke og lekne også.

Det finnes jo foreldre som sliter med helsa helt uavhengig av alder, ts. 

Anonymkode: 57242...433

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (11 minutter siden):

Hadde du 5 barn når du var 25???!!

Nei, jeg hadde 4 da, og 5 da jeg var 27. 

Anonymkode: 90eac...d09

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (12 minutter siden):

Hadde du 5 barn når du var 25???!!

Moren min hadde seks barn da hun fylte 24 😅

Anonymkode: e6935...876

[AnonymBruker]

Det blir for dumt å tenke på dette synes jeg - det er klart noen kan føle på det, mens det for andre ikke hadde noe å si - nettopp fordi det alltid vil være ulikt for folk. Det eksisterer ikke et fasitsvar. 
 

Min far var 25 år gammel da han mistet sin far. Jeg ble født ett år senere. Jeg mistet min far da jeg var 25 år gammel. Mens farmor levde til hun var 91 år gammel og ble oldemor. De tre andre besteforeldrene var alle døde før jeg ble født. 

Anonymkode: 68e7b...b8f

[AnonymBruker]

Jeg Skjønner ikke hvorfor. De fleste 40 åringer er sprekere enn 30-20 åringer føler jeg. Og Nei jeg fikk barn i tidlig 30 årene,men jeg ser ikke noe feil i å få de når man er 40. 40 år er ikke hva det var. Folk lever sunnere og tar mer vare på seg enn før i tiden. Man vet heller aldri når man dør eller om man får en sykdom som gjør deg skrøpelig ung som gammel.

Anonymkode: 6580c...d2f

[Kålrota]

Livet kan ikke alltid planlegges, jeg tenker det kan være greit å være litt ydmyk for andres liv og valg. 
 

Jeg var 20 da jeg fikk det første barnet og var 30 da nummer fire ble født. Det er klart det er stor forskjell på opplevelsen av oppvekst for første og siste. 
 

Samtidig var moren min 30 da jeg ble født og jeg har pleiet henne de siste sju årene. Faren min døde tidlig. Det finnes få garantier i livet. 

[AnonymBruker]

Mine foreldre var godt voksne når de fikk meg, som din mor. Jeg opplevde det aldri som negativt. De var etablerte, hadde livserfaring og trygge. Min far hadde vært gift tidligere og hadde barn med en kvinne hvor hun ble gravid i starten av tjueåra. Mine eldre søsken fikk ikke i nærheten av samme kvalitet på oppdragelse, kvalitetstid eller materielle goder. Det har nok litt med både hvem dems mor og far var(ikke samme far som min far), men også mye å gjøre med dårlig økonomi, usikkerhet, store følelser hos unge foreldre og rett og slett umodenhet jos henne og min far.

Nå får jeg barn som 37-åring og har ingen kvaler ved det. Nå kan jeg tilby et barn verden. Som 20-åring hadde jeg tilbydd dem lite.

Anonymkode: ac2a0...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 0.23):

Ikke få barn for unge. Min mor fikk meg da hun var 21. Hun var umoden, uten utdannelse og usikker på seg selv og oppdragelse. Dette har påvirket meg gjennom livet. Ville foretrukket at hun fikk meg som 40-åring da hun var mer klar for det. Er kvaliteten, ikke kvantiteten på foreldreår som er viktigst!

Anonymkode: 7b04f...42a

Hvilken nybakt førstegangsmor er trygg i rollen som mor da? Der hjelper nok ikke alder. Visse ting lærer man når man er midt oppi det. 

Anonymkode: 9a149...1ad

[Gorbys]

Dette fikk meg til å tenke på onkel. Han fikk barna sine da han var mellom 55 og 60 år, kona er en del år yngre enn han. Han opplevde å bli nektet å hente sitt eget barn i barnehagen fordi den som var på jobb (vikar) ikke trodde på at han var pappaen. Tante måtte dra fra jobb og bort til barnehagen for å bevise at han ikke var en random ekling. 😅