Ikke få barn i godt voksen alder

[AnonymBruker]

Dette er tanker jeg har hatt ofte gjennom livet, men ikke har villet dele dem. For det er ikke noe hyggelig, det jeg nå vil si:  

Når man velger å få barn i godt voksen alder, er det urettferdig mot barnet.

Min mor fikk meg da hun var over 40, noe som var sjeldent den gang. Jeg husker godt første gang jeg skjønte at min mor kom til å dø mens jeg var relativt ung: Da var jeg 8 år gammel, og hun fylte 50. 

For et barn, er 50 år eldgammelt. Jeg hadde aldri tenkt på mammas alder før den dagen, langt heller at hun skulle dø en dag, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har tenkt på det nesten hver dag siden. 

Nå er hun over 70, og helsa er dårlig. Mine besteforeldre døde for mange år siden, de var på sykehjem helt fra jeg var barn. Jeg husker dem knapt. Jeg tenker på mine egne barn, som kanskje vil miste sin bestemor når de er i tenårene. Og ja, det er slemt av meg, men jeg er bitter. 

Jeg skjønner at livet ikke går som planlagt alltid, og det er lov å ville leve livet litt før man får barn. Men det går en grense et sted, synes nå jeg. Sånn, da har jeg sagt det.

Anonymkode: 9c4e9...d52

[Stor pike]

Jamen så fint. Da fikk du sagt det.

Jeg fikk barn da jeg var 39. Før det var det ikke sånn at jeg "levde livet" men fordi jeg var sammen med en taper som jeg til slutt ble kvitt. Så fant jeg mannen min. Og det jeg fryktet fra tidligere slo til, pga endometriose kunne jeg ikke få barn. To IVF forsøk uten hell. Til slutt ble jeg gravid. Men det var aldri planen å være såpass "gammel". Jeg følte meg ikke gammel da, og jeg føler meg ikke gammel nå. Livet legger ikke alltid til rette for alle. Men jeg kan med hånden på hjertet si jeg er glad for at jeg ikke ble gravid før. Da hadde jeg nemlig ikke fått min fantastiske unge. 

[anonymLala]

Mine foreldre fikk 3 etter fylte 40. Aldri tenkt på at hun var særlig gammel, men hun er sprek og farter fortsatt rundt. Besteforeldre på farsiden døde før jeg var født og har aldri møtt, derfor ikke noe savn. Har maaange venner med yngre foreldre som har dødd eller har skrantene helse. Du snakker kun for deg selv og jeg kun for meg, men det er faktisk aldri noen garanti, og heller ikke noen grunn til å være bitter her. Selv med en yngre mor kunne du mistet henne tidlig, men du er heldig nok til å fortsatt ha henne i livet ditt. Sett pris på det!

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne ha vært yngre da jeg ble gravid (33), men møtte ikke drømme-mannen før jeg var 31, og så tok det noen år med prøving før jeg ble gravid.

Anonymkode: b8ded...3df

[Anononyma]

Du vet at folk kan dø i ung alder også eller? Merkelig argument. Mine foreldre var hhv 36 og 47 da jeg kom til verden. Det har gått aldeles utmerket.

Jeg syntes det var litt flaut da jeg var liten husker jeg å si at mamma f.eks var 46 da de fleste andres mammaer var i 30-årene. Men, jeg har nytt godt av at de var godt etablerte, hadde masse livserfaring og god økonomi. 

Jeg har hatt det godt. Nærmer meg 40 og det eneste jeg synes er leit er at jeg selv var sent ute med å få barn hvilket innebærer at min far som er langt over 80 sannsynligvis ikke får ta like stor del i min sønns liv som jeg skulle ønske. Da er det etterhvert min jobb å holde minnet om morfar levende ❤️

[AnonymBruker]

Ja, det er jo en grunn til at jeg aldri ville sagt dette offentlig. For det kan ikke unngås å oppleves som fordømmende. Selv om det ikke er ment sånn. 

Jeg klandrer ikke min mor for at hun fikk meg, eller noen andre for deres valg eller liv. I min mors tilfelle hadde hun mesteparten av livet ikke lyst på barn - hun ofret det ikke en tanke. Så endret det seg brått, og desverre tok det henne da mange år å lykkes.

Hverken hun (eller jeg) angrer jo på det. Likevel har jeg disse tankene. Flere tanker på en gang, altså.

Anonymkode: 9c4e9...d52

[AnonymBruker]

Så du ville egentlig ikke vært født heller enn å ha en skrøpelig mor? 
ser et poeng i det du sier, men hun er da i live ennå. Min ene bestemor døde da jeg var i tenårene også. Sånt skjer. 
Du fikk livet, vær takknemlig for det. 

Anonymkode: 59486...fad

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (2 minutter siden):

Du vet at folk kan dø i ung alder også eller? Merkelig argument.

TS må få lov å ha sin oppfatting selv om du har en annen erfaring. 

Klart, for en 8-åring å ha en mamma på 50 gir noen tanker som vi som hadde yngre mødre slapp før vi var litt eldre. 

Anonymkode: 8df02...2c3

[AnonymBruker]

Du har selvsagt rett til å føle det akkurat som du gjør. Jeg ser helt anderledes på det. Mine barn har kun en besteforelder i live, og de vil nok miste henne i løpet av noen år så det betyr at de er uten besteforeldre fra de er tenåringer eller rundt 20. Er det noen krise da? jeg mistet selv besteforeldrene mine som barn, tenåring og siste døde da jeg var 27, det har jeg aldri sett på som så veldig tragisk. Min bestemor som levde til jeg var 27 var og svært redusert de siste årene.

Jeg og mannen var og over 40 da vi fikk siste barnet. men vet du, vi har god økonomi, god tid, stort hus masse livserfaring. Vi er ikke så lekne som kanskje de yngre foreldrene er men tro barna våre egentlig er tjent med det vi kan tilby. 

Det er klart at vi kommer ikke til å bli de besteforeldrene som er unge og spreke, men for min del har jeg planer om å jobbe til jeg er 70 og så ha minst ti gode år som pensjonist der jeg kan være i livet til barn og barnebarn. Noen ganger må vi være glade for det vi har og ikke sammenligne oss med alle andre.

Anonymkode: 892da...62c

[Bromance]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Når man velger å få barn i godt voksen alder, er det urettferdig mot barnet.

Jeg er helt enig med deg TS 😊

Jobbet sammen med ei som var 40 som hadde fått barn, og som selv hadde mor som var 40 da hun ble født. Hun snakket ikke spesielt varmt om dette for å si det sånn.

Selv så var jeg innstilt å ikke få barn etter fylte 30, og jeg innfridde på den 😉

Endret 13. mars av Bromance
skreiv feil

[AnonymBruker]

Min mor og far var hhv. 41 og 55 da jeg ble født, som skikkelig attpåklatt og nr. 3. Syntes iblant som barn det var flaut at faren min var så gammel, men det positive var tid, økonomi og livserfaring. Nå er begge døde, men de levde til hhv. 83 og 90 år, og jeg var godt etablert da de døde. Ser ikke noe problem med å være godt voksen når man får barn. Det eneste måtte være at besteforeldre er mer eller mindre ute av bildet å tenke på, men det er aldri noen jeg har hatt noe forhold til uansett, så kan ikke relatere meg så mye til det.

Anonymkode: a359d...6d8

[AnonymBruker]

Helt enig. Det er i utgangspunktet en egoistisk handling å få barn. Å få barn etter fylte 40 er i tillegg skikkelig urettferdig mot barnet/barna. 

Anonymkode: 6d2b6...183

[AnonymBruker]

Min far var 44 da jeg ble født. Synes han var gammel da jeg var barn, dvs, han var eldre enn de andre fedrene. 

Jeg tenker ikke på dette etter jeg ble voksen.  Har passert 40 og fått barn, og min far er fortsatt i live. Sprek og rask.

Anonymkode: f7c9b...0a3

[Tingelling]

Ikke gitt at foreldre lever. Mine foreldre døde når de var 43 og 59 år, og får ikke se barna mine vokser opp. Svigers fikk mannen når de var 35 og 40 år. De har fått og får enda masse tid med barnebarna

veninna mi sine foreldre ble syk når de var 60, og fungerer ikke som besteforeldre. Hun fungerer som verge i stedefor.
 

Så ta vare på den tiden du får er mitt råd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Så du ville egentlig ikke vært født heller enn å ha en skrøpelig mor? 
ser et poeng i det du sier, men hun er da i live ennå. Min ene bestemor døde da jeg var i tenårene også. Sånt skjer. 
Du fikk livet, vær takknemlig for det. 

Anonymkode: 59486...fad

Hadde moren hennes hatt sex en annen dag hadde hun heller ikke vært født. Det gjelder de fleste av oss. Da hadde det vært en annen svømmer som kom fram først.

Anonymkode: 13b9d...a7c

[AnonymBruker]

Man kan leve livet fortsatt selv om man får barn i ung alder.

Anonymkode: e0460...503

[AnonymBruker]

Kjenner mange 40 åringer som har fått barn og det går helt strålende.

Anonymkode: 94dd0...42b

[AnonymBruker]

Ikke få barn for unge. Min mor fikk meg da hun var 21. Hun var umoden, uten utdannelse og usikker på seg selv og oppdragelse. Dette har påvirket meg gjennom livet. Ville foretrukket at hun fikk meg som 40-åring da hun var mer klar for det. Er kvaliteten, ikke kvantiteten på foreldreår som er viktigst!

Anonymkode: 7b04f...42a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke få barn for unge. Min mor fikk meg da hun var 21. Hun var umoden, uten utdannelse og usikker på seg selv og oppdragelse. Dette har påvirket meg gjennom livet. Ville foretrukket at hun fikk meg som 40-åring da hun var mer klar for det. Er kvaliteten, ikke kvantiteten på foreldreår som er viktigst!

Anonymkode: 7b04f...42a

Det er ikke selvsagt at man er umoden, uten utdannelse og usikker på seg selv hvis man får barn som ung. Man kan være like grønn som 40 åring som hvis man er 18. 

Jeg fikk alle mine barn (5 stk) innen jeg var 27, og da var jeg også ferdig med min høyere utdannelse, hadde eget hus sammen med samboer. 

Anonymkode: 90eac...d09

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke selvsagt at man er umoden, uten utdannelse og usikker på seg selv hvis man får barn som ung. Man kan være like grønn som 40 åring som hvis man er 18. 

Jeg fikk alle mine barn (5 stk) innen jeg var 27, og da var jeg også ferdig med min høyere utdannelse, hadde eget hus sammen med samboer. 

Anonymkode: 90eac...d09

På samme måte som at ikke alle foreldre dør skrøpelige som 80-åringer

Anonymkode: 7b04f...42a