Ikke få barn i godt voksen alder

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kvinner fikk mentrasjonen mye senere før. Vi kommer tidligere og tidligere i puberteten.

Anonymkode: 0bbd3...840

Ja, det er pga. bedre ernæring. Men det har jo bare noe å si for hvor tidlig man kan få barn, ikke for hvor seint man kan få. Det er så vidt jeg veit ikke noe som tyder på at kvinner sluttet å være fruktbare tidligere før?

[AnonymBruker]

Det er så utrolig individuelt, tenker jeg da. Jeg vet om ressurssterke og flotte "eldre" mødre, og om unge mødre der psykiatri og barnevern har vært involvert. Under min egen graviditet var jeg innlagt en stund på sykehus, og fikk da erfare at "alle" mennesker får barn - på godt og vondt. I så måte er ikke alder så viktig, selv om man statistisk sett har flere år sammen med barna hvis man får dem før. 

Jeg tenker også at livsstil og holdninger har veldig mye å si. Jeg vet om "satte" 30-åringer som huffer og akker seg over hvor gamle de er, og spretne og lekne 60-åringer med et positivt sitt, som blir med på alt som skjer. 

Selv fikk jeg barn når jeg var 35. Det var 6-7 år senere enn planlagt/ønsket, men sånn ble det. Følte meg ikke gammel og fikk ingen kommentarer på det. Og på den positive siden er jeg nok en mer rolig og trygg småbarnsmor nå enn jeg ville vært i 20-årene. 

Anonymkode: 49149...368

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.3.2024 den 22.59):

Dette er tanker jeg har hatt ofte gjennom livet, men ikke har villet dele dem. For det er ikke noe hyggelig, det jeg nå vil si:  

Når man velger å få barn i godt voksen alder, er det urettferdig mot barnet.

Min mor fikk meg da hun var over 40, noe som var sjeldent den gang. Jeg husker godt første gang jeg skjønte at min mor kom til å dø mens jeg var relativt ung: Da var jeg 8 år gammel, og hun fylte 50. 

For et barn, er 50 år eldgammelt. Jeg hadde aldri tenkt på mammas alder før den dagen, langt heller at hun skulle dø en dag, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har tenkt på det nesten hver dag siden. 

Nå er hun over 70, og helsa er dårlig. Mine besteforeldre døde for mange år siden, de var på sykehjem helt fra jeg var barn. Jeg husker dem knapt. Jeg tenker på mine egne barn, som kanskje vil miste sin bestemor når de er i tenårene. Og ja, det er slemt av meg, men jeg er bitter. 

Jeg skjønner at livet ikke går som planlagt alltid, og det er lov å ville leve livet litt før man får barn. Men det går en grense et sted, synes nå jeg. Sånn, da har jeg sagt det.

Anonymkode: 9c4e9...d52

Alt man skal klage over altså, for et priviligert «problem». Føler det er en trend å drive og finne noe å være sår og misfornøyd med ang egne foreldre for tiden (les alltid mor, sjeldent far som får gjennomgå). Min mor fikk meg da hun var 25år, jeg har likevel alltid hatt besteforeldre på sykehjem. Jeg fikk egne barn før jeg ble 30år, men har da full forståelse for at andre lever andre liv. I vårt nabolag får nesten alle barn sent, så jeg er myyye yngre enn mødrene i barnas klasser, og ingen ertes over foreldres alder. Og det er vanlig å være rundt 50 når barna runder 10år her. Og du sier din mor er over 70 og har helseproblemer. Men du er jo da rundt 30 år vel? På tide og bli voksen og klare å se din mor som en medkvinne uten å ha på deg trassige tenåringsbriller? Har du tenkt noe på kvinnene oppi dette, eller ser du det kun fra dine egne øyne som barn? Er det ikke bra at damer venter til de finner en bra nok kar, eller at de er økonomisk trygge til å stå på egne ben og ikke må bli i et vondt ekteskap grunnet penger feks? Er det ikke bra at damer behandler egne mentale utfordringer før dem setter barn til verden? Noen trenger hjelp til å få barn, og det kan ta noen år. Historisk har det vært helt vanlig å få barn helt til kroppen selv sier stopp. Og i våre dager med høy forventet levealder er det jo mer logisk enn noensinne. Er mange andre grunner enn alder som gjør at man bør revurdere barn etter min mening (alvorlig kronisk sykdom, sinneproblemer, arbeidsnarkoman feks).
Har du barn selv? 

Anonymkode: 8f478...7fc

[AnonymBruker]

Jeg traff min drømme ektemann da jeg var 32 år. Vi ønsket begge barn,  men alvorlig sykdom hos han satte en bråstopp som varte i totalt 3 år for oss uten å kunne prøve.   Etter 2.5 år i IVF karusellen, ble vi velsignet med en flott datter i 2012, da var jeg 38 og han 40. Vi fikk inne flere barn, noe som er min dårlige samvittighet gjennom livet.  Hadde planer om å gi henne et søsken,  men livet kom......jeg har en sprek mor på 80, han har begge sine i livet (82 og 77 år gamle). Så jeg velger å tenke positivt og gjemme på følelsen av hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk oppleve å bli mamma , selv om jeg var en gammel mamma

Anonymkode: a7a49...ab1

[AnonymBruker]

Tja. Jeg har ikke tenkt å få barn. Men, hvis vi hadde fått barn: Vi har god helse, vi er spreke og vi er empatiske mennesker. Vi er ressurssterke, og kunne hjulpet barnet med leksene. Vi har god økonomi og kunne gitt barnet den utdannelsen det ønsket (etter eventuelle evner). Vi kunne også ha hjulpet det inn på boligmarkedet. Vi er i LANGT bedre fysisk form enn mange 20-åringer.

 

Anonymkode: 521b0...5df

[AnonymBruker]

Jeg var ung. 23 år, og jeg rakk å få de tre barna mine før jeg var 30 år. Det negative er at det er stress med økonomi noen år. Vi eier jo hus, hytte og leilighet i utlandet etterhvert, men da jeg fikk første barn så leide jeg. Det er ikke til å slå under en stol at under finanskriser og nedturer, så har det vært tøft å ikke hatt en skikkelig buffer som jeg kanskje har følt at de som er noe eldre hadde. Men det har jo gått fint. 

Eldste er 25 år nå og yngste er 19 år. De har enda sine besteforeldre i livet som er 73 og 75 år og ved god helse. De har hatt mye glede av hverandre, og ungene mine drar på ferie til besteforeldre med og uten meg. Det har de gjort siden de kunne fly alene  

Eldste hadde jo tippoldemor i livet da hun var født. Men hun husker ikke sin tippoldemor, men hun husker veldig godt sine oldeforeldre, og spesielt de to oldemødrene som levde til hun var 10-14 år gammel. Det er flotte minner og tenke på, og jeg er så glad for at farmor og mormor fikk oppleve sitt første barnebarn og bli kjent med henne. Samtidig så tenker jeg at det blir ikke mange i framtiden som får lov til å bli kjent med sine oldemødre. Det er litt trist og. Men jeg regner ikke med at mine barn får barn før de er langt over 30 år. Det virker ikke som de har noen planer om det. Det er jeg egentlig glad for. Det er tryggere å få barn når man er godt voksen. Særlig under disse tidene vi lever på med dyre priser på boliger og alt. Jeg vil ikke jentene mine så vondt at de skal bale for mye. 

Anonymkode: cef93...be9

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg var ung. 23 år, og jeg rakk å få de tre barna mine før jeg var 30 år. Det negative er at det er stress med økonomi noen år. Vi eier jo hus, hytte og leilighet i utlandet etterhvert, men da jeg fikk første barn så leide jeg. Det er ikke til å slå under en stol at under finanskriser og nedturer, så har det vært tøft å ikke hatt en skikkelig buffer som jeg kanskje har følt at de som er noe eldre hadde. Men det har jo gått fint. 

Eldste er 25 år nå og yngste er 19 år. De har enda sine besteforeldre i livet som er 73 og 75 år og ved god helse. De har hatt mye glede av hverandre, og ungene mine drar på ferie til besteforeldre med og uten meg. Det har de gjort siden de kunne fly alene  

Eldste hadde jo tippoldemor i livet da hun var født. Men hun husker ikke sin tippoldemor, men hun husker veldig godt sine oldeforeldre, og spesielt de to oldemødrene som levde til hun var 10-14 år gammel. Det er flotte minner og tenke på, og jeg er så glad for at farmor og mormor fikk oppleve sitt første barnebarn og bli kjent med henne. Samtidig så tenker jeg at det blir ikke mange i framtiden som får lov til å bli kjent med sine oldemødre. Det er litt trist og. Men jeg regner ikke med at mine barn får barn før de er langt over 30 år. Det virker ikke som de har noen planer om det. Det er jeg egentlig glad for. Det er tryggere å få barn når man er godt voksen. Særlig under disse tidene vi lever på med dyre priser på boliger og alt. Jeg vil ikke jentene mine så vondt at de skal bale for mye. 

Anonymkode: cef93...be9

Hvorfor er det så viktig at de må kjenne oldeforeldre?

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er det så viktig at de må kjenne oldeforeldre?

Det er kanskje ikke så viktig?? Men det er godt for meg! Mine besteforeldre, hennes oldeforeldre var noen utrolige flotte mennesker som betydde veldig mye for meg i min oppvekst. Når vi gikk til oldemor (mormor) og hun satt på fanget og sang med oldemor, laget kake osv...så er det veldig gode minner for min datter. Og meg. Alt det som former deg positivt under en oppvekst er vel positivt?

Hva er viktig her i livet? Er det ikke folkene du omgir deg med, lykke, familien og alt det? 

Anonymkode: cef93...be9

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er kanskje ikke så viktig?? Men det er godt for meg! Mine besteforeldre, hennes oldeforeldre var noen utrolige flotte mennesker som betydde veldig mye for meg i min oppvekst. Når vi gikk til oldemor (mormor) og hun satt på fanget og sang med oldemor, laget kake osv...så er det veldig gode minner for min datter. Og meg. Alt det som former deg positivt under en oppvekst er vel positivt?

Hva er viktig her i livet? Er det ikke folkene du omgir deg med, lykke, familien og alt det? 

Anonymkode: cef93...be9

Hadde oldeforeldrene dine dødd før du ble født hadde du ikke visst dette uansett så da hadde det ikke vært et savn for deg. Mine foreldre døde årevis før jeg ble født. Viktigere med besteforeldre

Endret 15. mars av Maleficenta

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Hadde oldeforeldrene dine dødd før du ble født hadde du ikke visst dette uansett så da hadde det ikke vært et savn for deg. Mine foreldre døde årevis før jeg ble født. Viktigere med besteforeldre

Mener du dette om alt i livet? Hvis søsken, tanter, besteforeldre, far dør før du ble født hadde du ikke visst om det uansett? De fleste vet at det er noe som heter oldeforeldre. Selvfølgelig kan man ha et ønske om å kjenne dem. Man kan selvfølgelig ikke bry seg om det også. Det er jo greit du ikke synes det er noe viktig, men andre må vel få lov til å mene noe annet? Det er ikke sånn at ditt ord er loven. 

Anonymkode: 87b22...361

[AnonymBruker]

Vel, din eksistens er betinget av at moren din valgte å få barn akkurat da hun gjorde, så... 

Anonymkode: bf1f4...db2

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mener du dette om alt i livet? Hvis søsken, tanter, besteforeldre, far dør før du ble født hadde du ikke visst om det uansett? De fleste vet at det er noe som heter oldeforeldre. Selvfølgelig kan man ha et ønske om å kjenne dem. Man kan selvfølgelig ikke bry seg om det også. Det er jo greit du ikke synes det er noe viktig, men andre må vel få lov til å mene noe annet? Det er ikke sånn at ditt ord er loven. 

Anonymkode: 87b22...361

Søsken og foreldre er da laaaangt nærmere enn oldeforeldre. Om søskenbarn hadde vært død før hadde det ikke heller vært like trist

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er kanskje ikke så viktig?? Men det er godt for meg! Mine besteforeldre, hennes oldeforeldre var noen utrolige flotte mennesker som betydde veldig mye for meg i min oppvekst. Når vi gikk til oldemor (mormor) og hun satt på fanget og sang med oldemor, laget kake osv...så er det veldig gode minner for min datter. Og meg. Alt det som former deg positivt under en oppvekst er vel positivt?

Hva er viktig her i livet? Er det ikke folkene du omgir deg med, lykke, familien og alt det? 

Anonymkode: cef93...be9

Jeg har en "gammel" mor og ung far. Faren til pappa døde tidlig og moren hans var helt uinteressert i meg som barnebarn. Hun levde til jeg var 34 men kjente henne knapt. Faren til moren min døde da jeg var under 5 og mormoren min levde til jeg var 13. Hun kjente jeg knapt heller og var helt uinteressert i meg som barnebarn. Faren min døde ung. Den gamle moren min lever enda. 

Poenget er at verken unge eller eldre foreldre har noe å si hvor godt forhold man får til sine besteforeldre. For min del kunne alle vært døde før jeg ble født, uten noe savn. Jeg felte aldri en tåre for noen av de da de døde. 

Jeg savner ikke oldeforeldre, selv med en ung far så levde ikke besteforeldrene hans. Du har en helt annen opplevelse og tror derfor et barn som blir født uten noe av disse personene i livet sitt får et mangelfullt liv noe som ikke stemmer. 

Jeg er nå en gammel mor på 37 med en 1 åring som fremdeles har oldeforeldre på farsiden sin. Faren er like gammel som meg.

Anonymkode: f9517...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ikke meg du svarer men hvorfor skal ikke en på 40 som endelig har møtt den rette få hjelp, eller som potensielt har slitt i 5-10 år allerede med å bli gravid få hjelp? Er man uskikket som mor fordi man har fylt 40?

Anonymkode: f9517...27f

Det er ingen menneskerett å få barn. Jeg syns ikke noen som sliter med å bli gravide bør få "hjelp ".

Anonymkode: 90eac...d09

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ingen menneskerett å få barn. Jeg syns ikke noen som sliter med å bli gravide bør få "hjelp ".

Anonymkode: 90eac...d09

Dårlig gjort å si. Spesielt om du har barn selv

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 timer siden):

Mine foreldre døde årevis før jeg ble født.

Jeg syns det er godt jobba at foreldrene dine døde  årevis før du ble født... 🤔

Anonymkode: 90eac...d09

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg syns det er godt jobba at foreldrene dine døde  årevis før du ble født... 🤔

Anonymkode: 90eac...d09

Oldeforeldre skulle det stå

[AnonymBruker]

Hvilken livssituasjon man er i har mye å si på hvordan man er mentalt. Har jevngamle venner som fikk barn tidlig og nå er besteforeldre og de føles bare 10 år eldre enn meg som fortsatt har tenåringer.   Pga økonomi måtte de jobbe mye hardere med alt når ungene var små og er slitne nå. Jeg føler meg absolutt ikke sliten og har lite problem med å følge opp tenåringene.

Eneste grunn til at jeg ikke gikk for nummer 3 når jeg nærmet meg 40 var frykten for at nummer 3 ikke ville være like frisk som 1 og 2. (jeg hadde 4 spontanaborter uke 8-15 både før og mellom barna.  Hadde barn nummer 1 kommet på første forsøk hadde jeg vært 28, men han trengte noen år med forsøk på å komme.   Jeg kjenner mange som har prøvd fra de var i 20-årene og det har tatt sin tid. Ikke alle er like lettbefruktede. 

Anonymkode: 72068...7fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2024 den 0.44):

Å få en etter fylte 40 hadde vært et mye større mareritt mener nå jeg  

Anonymkode: 90eac...d09

Det utsagnet er så umodent at det fullstendig motbeviser din egen påstand om hvor moden du er. Min erfaring med folk som får barn tidlig, er at de er umodne som småbarnsforeldre i 20-årene, og utdaterte, middelaldrende og mentalt parkerte når de bikker 40. Folk som får barn når de er 40+ fremstår som regel langt friskere og yngre til sinns enn sine jevnaldrende storbarnsforeldre, som er klar for å innta gyngestolen med kamferdropsene lett tilgjengelig.

Anonymkode: 47086...eac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det utsagnet er så umodent at det fullstendig motbeviser din egen påstand om hvor moden du er. Min erfaring med folk som får barn tidlig, er at de er umodne som småbarnsforeldre i 20-årene, og utdaterte, middelaldrende og mentalt parkerte når de bikker 40. Folk som får barn når de er 40+ fremstår som regel langt friskere og yngre til sinns enn sine jevnaldrende storbarnsforeldre, som er klar for å innta gyngestolen med kamferdropsene lett tilgjengelig.

Anonymkode: 47086...eac

Og dette er liksom modent? Det går helt fint å få barn både tidlig og sent. Det er ikke en konkurranse. Jeg fikk barn «midt i», for jeg var 27 og 30år da mine kom. Det passet fint for min familie, men har venninner som prøver på første nå når vi er 39år. Og personlig ville jeg heller fått tidlig enn sent. Men det er litt fordi tanken på våkenetter nå når jeg nærmer meg 40 føles fullstendig feil. Tenker at det ofte kan være bedre å være litt «umoden», leken og ungdommelig når du har småbarn, enn en superseriøs voksen mor som er opptatt av å gjøre alt rett. 

Anonymkode: 8f478...7fc