"Det er ikke mer synd på deg enn andre" - for en tullebok for tungt traumatiserte.

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (1 minutt siden):

Mennesker er født med like følelser og livsfaser. Alle har sine opplevelser i livet som gir arr på samme måte. 
Ikke nødvendig å dra det helt ut i sosialantropologiske omfang, ulik levestandard og sosiale kår gir selvfølgelig ulikheter. Her er det snakk om den gjeng’s nordmann som oppsøker hjelp etter påkjenninger. Vold og rus rammer de fleste i samfunnet vårt. Ulykker og sosiopater er det mye av. 
Alt passer ikke for alle alltid, men man kan velge hvordan man tar det, det er essensen her. Skal man gnæge på hendelser resten av livet blir livet i seg selv kun lidelse noe man ikke trenger å utsette seg for. 
Traumatiserte bør gå til skjelesorg, men de kan ikke kun sitte å drive med det.. 

Hva healer et traume da, mener du? 

Sosiologi og sosialantropologi er to ulike fag. 

At mennesker er født med like følelser og livsfaser gjennom livet er ikke det samme som at traumer og ulykker rammer likt. At det er mye av vold, rus, og ulykker betyr heller ikke at det rammer relativt likt. Dette finnes det ingen grobunn for å mene, annet enn din egen synsing. 

Jeg er enig i at mange kan velge hvordan man tar det, likevel er det også sånn at mange ikke kan det. De er så traumatiserte og lever kontinuerlig i hyperårvåkenthet, da fungerer ikke den prefrontale hjernebarken som er ansvarlig for slike valg like godt. De har ikke fullstendig råderett over hvordan de "tar" ting, og tolker omgivelsene, fordi hjernen er slått inn på et spor der de skal se etter trusler og farer. Dette er ikke noe man velger, men en skade forårsaket av alvorlige hendelser. 

Jeg er ikke enig med deg i at det å anerkjenne og validere at det man har opplevd er alvorlige krenkelser, kalle det for det det er og gi seg selv nødvendig støtte er det samme som å "gnage på hendelser resten av livet". Og jeg synes den måten å formulere seg på er både unødvendig og dømmende. 

Det finnes ulike typer traumebehandling. Om du er interessert i det så er det fullt mulig å Google. Det er tross alt ikke det denne tråden handler om. 

Anonymkode: 39ed4...103

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sosiologi og sosialantropologi er to ulike fag. 

At mennesker er født med like følelser og livsfaser gjennom livet er ikke det samme som at traumer og ulykker rammer likt. At det er mye av vold, rus, og ulykker betyr heller ikke at det rammer relativt likt. Dette finnes det ingen grobunn for å mene, annet enn din egen synsing. 

Jeg er enig i at mange kan velge hvordan man tar det, likevel er det også sånn at mange ikke kan det. De er så traumatiserte og lever kontinuerlig i hyperårvåkenthet, da fungerer ikke den prefrontale hjernebarken som er ansvarlig for slike valg like godt. De har ikke fullstendig råderett over hvordan de "tar" ting, og tolker omgivelsene, fordi hjernen er slått inn på et spor der de skal se etter trusler og farer. Dette er ikke noe man velger, men en skade forårsaket av alvorlige hendelser. 

Jeg er ikke enig med deg i at det å anerkjenne og validere at det man har opplevd er alvorlige krenkelser, kalle det for det det er og gi seg selv nødvendig støtte er det samme som å "gnage på hendelser resten av livet". Og jeg synes den måten å formulere seg på er både unødvendig og dømmende. 

Det finnes ulike typer traumebehandling. Om du er interessert i det så er det fullt mulig å Google. Det er tross alt ikke det denne tråden handler om. 

Anonymkode: 39ed4...103

Rus rammer så og si alle familier, vold er meget utbredt. 
Jeg skrev litt lenger opp at det ikke er W som er det første man legger frem til en person som kommer til et krisesenter, prøv å få med deg det jeg skriver. Jeg sier det samme som deg med litt andre ord. 
Taumer og overgrep er relativt dagligdags, panikk, ptsd og depresjon rammer mange. Folk er også suicidal pga motgang iløpet av livet sitt. 
Tråden handler  om hva som bør brukes og hva som ikke bør brukes i forhold til folk som har traumer.  

Jeg har god kjennskap til ulike traumer, behandlinger og folk som har benyttet seg av de ulike tilbudene så jeg kjenner det godt. 
Kan du mye om dette så pek på rus hos traumatiserte isteden, der har du en reel sabotør som står i veien for folk, ikke mannen som driver hypokonderklinikken. 
 

 

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Joda, men denne tråden handler om traumer. Jeg forstår at hans arbeid og bøker kan være relevante om noen sliter med angstlidelser som dekkes mer av hans kompetansefelt, som for eksempel helseangst. 

Jeg har heller ikke klart å finne noen dokumentasjon på at Wilhelmsens bøker brukes på Modum Bad, slik en bruker insisterte på. 

Jeg er forøvrig ikke enig i din beskrivelse av hva metakognitiv tankegang er. Det handler mer om å se og reflektere over egne tanker og tankemønstre enn å slutte å tenke på ting. 

Anonymkode: 4074b...305

Er det noen klar grense mellom det å slite med angst, versus ettervirkninger av traumer? Er det ikke ofte sammenvevd. Jeg så et program om angstavdelingen på Modum bad hvor Helene sjekket inn. Flere hadde traumer, men de beskrev det også som angst. 

Men om bøkene hans brukes på Modum har jeg ingen formening om. Jeg tipper at de nok har en del bøker til utlån.  

Det står heller ikke  noe sted at det er en bok spesielt laget  for traumeutsatte.??

Det du skriver om å se og reflektere over egne tanker og tankemønstre er nok heller kognitiv terapi. Metakognitiv terapi handler om å gi tankene mindre fokus, tenke mindre på det rett og slett. overtenkning løser sjelden problemer.  Men det er en terapi som er vanskelig å utføre i praksis ( synes jeg)

Så er det jo sånn at ikke alt passer for alle. Noen liker visse bøker, andre ikke. Her må du velge noe som passer deg selv. Jeg gikk til innkjøp av boka for noen år siden fordi jeg likte tittelen. Jeg hater at terapeuter skal synes synd på meg, så hvis noen ville være mer opptatt av å hjelpe meg videre istedenfor at jeg skal sitte og gråte over ting jeg ikke får gjort noe med, så ville det absolutt vært å foretrekke. Jeg kjente meg ikke igjen i noen av personene som ble beskrevet . Jeg anser meg ikke som et offer, men har innsett at jeg i en del situasjoner har en heller passiv fremtoning. Det har jeg blitt obs på etter å ha lest slike bøker. Det er mye jeg kan påvirke selv. Jeg kan ikke ta ansvar for ting som skjedde på meg i barndommen, men jeg kan  ta et ansvar for hvordan jeg forholder meg til det og personene som voksen.  Det er slike ting som har gitt meg håp om å få det bedre i voksenlivet.  Men det fungerer selvfølgelig ikke for alle. 

Endret 12. mars av Pipaluk

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (3 minutter siden):

Rus rammer så og si alle familier, vold er meget utbredt. 
Jeg skrev litt lenger opp at det ikke er W som er det første man legger frem til en person som kommer til et krisesenter, prøv å få med deg det jeg skriver. Jeg sier det samme som deg med litt andre ord. 
Taumer og overgrep er relativt dagligdags, panikk, ptsd og depresjon rammer mange. Folk er også suicidal pga motgang iløpet av livet sitt. 
Tråden handler  om hva som bør brukes og hva som ikke bør brukes i forhold til folk som har traumer.  

Jeg har god kjennskap til ulike traumer, behandlinger og folk som har benyttet seg av de ulike tilbudene så jeg kjenner det godt. 
Kan du mye om dette så pek på rus hos traumatiserte isteden, der har du en reel sabotør som står i veien for folk, ikke mannen som driver hypokonderklinikken. 
 

 

Rus er for øvrig ikke noe som rammer. Rus er en glede for mange. Rusproblemer rammer absolutt ikke alle familier. Og at vold er utbredt betyr ikke at traumer rammer likt. 

At mange har ptsd og ulike psykiske lidelser betyr fremdeles ikke at traumer rammer likt. 

Jeg opplever at du sier noe veldig annet enn meg, med andre ord. Du påstår at traumer rammer alle relativt likt, det er jeg sterkt og ukategorisk uenig med. At du drar opp masse andre greier får stå på din egen regning. 

Anonymkode: 39ed4...103

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Rus er for øvrig ikke noe som rammer. Rus er en glede for mange. Rusproblemer rammer absolutt ikke alle familier. Og at vold er utbredt betyr ikke at traumer rammer likt. 

At mange har ptsd og ulike psykiske lidelser betyr fremdeles ikke at traumer rammer likt. 

Jeg opplever at du sier noe veldig annet enn meg, med andre ord. Du påstår at traumer rammer alle relativt likt, det er jeg sterkt og ukategorisk uenig med. At du drar opp masse andre greier får stå på din egen regning. 

Anonymkode: 39ed4...103

Da har du veldig lite kunnskap så det er ikke verdt å bruke med tid på deg. 

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (Akkurat nå):

Da har du veldig lite kunnskap så det er ikke verdt å bruke med tid på deg. 

Veldig dårlig diskusjonsteknikk. Jeg føler meg trygg på min kompetanse. 

Når noen går til personangrep så tar jeg det som et tydelig signal om at deres kompetanse har nådd sitt sluttpunkt. 

Anonymkode: 39ed4...103

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Veldig dårlig diskusjonsteknikk. Jeg føler meg trygg på min kompetanse. 

Når noen går til personangrep så tar jeg det som et tydelig signal om at deres kompetanse har nådd sitt sluttpunkt. 

Anonymkode: 39ed4...103

Det begrenser seg hvor lenge det er interresant, ikke ta det personlig. 

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (3 minutter siden):

Det begrenser seg hvor lenge det er interresant, ikke ta det personlig. 

Hehe. Det kan du være trygg på at jeg ikke gjør. Dine innlegg sier alt om deg. Mine innlegg sier noe om meg. De står godt for den jeg er. 

Anonymkode: 39ed4...103

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (3 timer siden):

De bruker metakognitiv/kognitiv terapi på pasienter med feks ptsd, ocd, panikk mm. 
Det handler mye om å nøytralisere tankene og å jobbe med toleransenivå. Bildet fra en trigger kommer til en person er igjennom reaksjonen beskriver Wilhelmsen veldig bra, han er litt ironisk ja, men han har jo rett. 
Hva tenker du skal gjøres med traumer siden du er så bestemt på at det Wilhelmsen sier ikke vil fungere? 
 

Vanskelig å Google? 

Dette er jo bare rot. 

Andrine& skrev (3 timer siden):

I det store og hele er det sånn at det er synd for de som ikke fanger poenget med budskapet . Vi har er liv og vi har muligheten hver dag til å leve det slik vi ønsker, det er realiteter. Det smeller hardt i tide og utide, sånn er det for de aller fleste. Folk får en livssorg, en knekk, det skjer en katastrofe osv osv. Det er relativt likt for alle. 

Haha, nei, det er det ikke. 

Pipaluk skrev (50 minutter siden):

Er det noen klar grense mellom det å slite med angst, versus ettervirkninger av traumer? Er det ikke ofte sammenvevd. Jeg så et program om angstavdelingen på Modum bad hvor Helene sjekket inn. Flere hadde traumer, men de beskrev det også som angst. 

Men om bøkene hans brukes på Modum har jeg ingen formening om. Jeg tipper at de nok har en del bøker til utlån.  

Det står heller ikke  noe sted at det er en bok spesielt laget  for traumeutsatte.??

Det du skriver om å se og reflektere over egne tanker og tankemønstre er nok heller kognitiv terapi. Metakognitiv terapi handler om å gi tankene mindre fokus, tenke mindre på det rett og slett. overtenkning løser sjelden problemer.  Men det er en terapi som er vanskelig å utføre i praksis ( synes jeg)

Så er det jo sånn at ikke alt passer for alle. Noen liker visse bøker, andre ikke. Her må du velge noe som passer deg selv. Jeg gikk til innkjøp av boka for noen år siden fordi jeg likte tittelen. Jeg hater at terapeuter skal synes synd på meg, så hvis noen ville være mer opptatt av å hjelpe meg videre istedenfor at jeg skal sitte og gråte over ting jeg ikke får gjort noe med, så ville det absolutt vært å foretrekke. Jeg kjente meg ikke igjen i noen av personene som ble beskrevet . Jeg anser meg ikke som et offer, men har innsett at jeg i en del situasjoner har en heller passiv fremtoning. Det har jeg blitt obs på etter å ha lest slike bøker. Det er mye jeg kan påvirke selv. Jeg kan ikke ta ansvar for ting som skjedde på meg i barndommen, men jeg kan  ta et ansvar for hvordan jeg forholder meg til det og personene som voksen.  Det er slike ting som har gitt meg håp om å få det bedre i voksenlivet.  Men det fungerer selvfølgelig ikke for alle. 

Ja, det er et klart skille mellom angst og traumer. Ptsd er ikke en angstlidelse, men en stresslidelse. 

Bøkene og Modum var et svar til Andrine. 

Nei, du tar feil ang kognitiv/metakognitiv terapi. 

Det handler ikke om å like en bok, men som trådens tittel sier: Den passer ikke til tungt traumatiserte (feks KPTSD). 

Hvorfor du og mange andre mener det er relevant å drasse offer-tankegang inn i tråden forstår jeg ikke, og jeg vet ikke om jeg egentlig gidder å prøve å forstå det, heller. For hvis noen skulle tenke at enten kan man ta seg sammen og gå videre med livet sitt eller så spiller man offer, så har jeg ikke noe til overs for dem, rett og slett. De har ingenting bra å tilføye mitt liv. 

Anonymkode: 4074b...305

[AnonymBruker]

Det er fordi mange luller seg inn i offer-tepper ved navn "stakkars meg". Det er ikke synd på oss

Anonymkode: 1a870...aad

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er fordi mange luller seg inn i offer-tepper ved navn "stakkars meg". Det er ikke synd på oss

Anonymkode: 1a870...aad

(Disclaimer - jeg kommer rett fra førstesiden.)

Jeg fikk denne boken av en nær venninne som kjenner til min bakgrunn. Jeg er diagnostisert med det som blir kptsd i ICD11 grunnet svært grove overgrep samt omfattende omsorgssvikt i barndommen (foreldre som ruset seg, you name it).

Da jeg fikk boken føltes det som et slag i trynet. Jeg hadde den liggende et par år, men hver gang jeg så den ble jeg lei meg. Til slutt gikk den rett i søpla.

Jeg er ikke en sutrete person. Tvert imot er jeg veldig takknemlig for den indre styrken jeg har, og at jeg bor i et land hvor jeg slipper å prostituere meg for å spise fordi jeg ikke får andre jobber. Jeg er takknemlig for familien min, for vennene mine, for naturen her i landet, for snille fremmede osv. Så jeg anser meg selv som en positiv person som jobber hardt for at traumene mine verken skal påvirke andre eller synes utenpå, og som hele tiden jobber med mine egne traumer og reaksjoner.

Bare overskriften på boken påvirket meg til å fortsette å legge skylden for alle mine traumereaksjoner på meg selv. Jeg har faktisk kommet så langt arbeidet med mine egne traumer at jeg blir steike forbanna på usagn som "Det er ikke mer synd på deg enn andre". Jeg er ikke idiot. Det er mer synd på folk i Gaza enn meg. Men det er mer synd på meg enn mange andre her i landet.

Om noen hjelpes av boken så er det supert, men det er ikke nødvendigvis en god bok for alle.

Anonymkode: 2cebe...e0d

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Dette er jo bare rot. 

Haha, nei, det er det ikke. 

Ja, det er et klart skille mellom angst og traumer. Ptsd er ikke en angstlidelse, men en stresslidelse. 

Bøkene og Modum var et svar til Andrine. 

Nei, du tar feil ang kognitiv/metakognitiv terapi. 

Det handler ikke om å like en bok, men som trådens tittel sier: Den passer ikke til tungt traumatiserte (feks KPTSD). 

Hvorfor du og mange andre mener det er relevant å drasse offer-tankegang inn i tråden forstår jeg ikke, og jeg vet ikke om jeg egentlig gidder å prøve å forstå det, heller. For hvis noen skulle tenke at enten kan man ta seg sammen og gå videre med livet sitt eller så spiller man offer, så har jeg ikke noe til overs for dem, rett og slett. De har ingenting bra å tilføye mitt liv. 

Anonymkode: 4074b...305

Hvis du ikke liker tittelen, så trenger du ikke å lese boka.  Hvorfor skal du bruke masse mental energi på noe som kan føre til at du blir trigget? Om du har traumer og ptsd, så er du vel såpass opplyst at du ikke begir deg i kast med noe som som du tenker blir helt feil for din problematikk? Da er det bare å stoppe når du kjenner at nok er nok. Det er nok av provoserende bøker kan kan komme ut for. 

Det er vanskelig å IKKE trekke inn offer-tankegangen inn i diskusjonen. Det er noe av det boka tar opp.  Hvor har du det fra at jeg sier at det er enten er å gå videre eller spille offer? Det er en sort/hvitt tankegang som ikke jeg står for. Har noen konfrontert deg med dette tidligere, siden du er så på, når det gjelder dette?

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

(Disclaimer - jeg kommer rett fra førstesiden.)

Jeg fikk denne boken av en nær venninne som kjenner til min bakgrunn. Jeg er diagnostisert med det som blir kptsd i ICD11 grunnet svært grove overgrep samt omfattende omsorgssvikt i barndommen (foreldre som ruset seg, you name it).

Da jeg fikk boken føltes det som et slag i trynet. Jeg hadde den liggende et par år, men hver gang jeg så den ble jeg lei meg. Til slutt gikk den rett i søpla.

Jeg er ikke en sutrete person. Tvert imot er jeg veldig takknemlig for den indre styrken jeg har, og at jeg bor i et land hvor jeg slipper å prostituere meg for å spise fordi jeg ikke får andre jobber. Jeg er takknemlig for familien min, for vennene mine, for naturen her i landet, for snille fremmede osv. Så jeg anser meg selv som en positiv person som jobber hardt for at traumene mine verken skal påvirke andre eller synes utenpå, og som hele tiden jobber med mine egne traumer og reaksjoner.

Bare overskriften på boken påvirket meg til å fortsette å legge skylden for alle mine traumereaksjoner på meg selv. Jeg har faktisk kommet så langt arbeidet med mine egne traumer at jeg blir steike forbanna på usagn som "Det er ikke mer synd på deg enn andre". Jeg er ikke idiot. Det er mer synd på folk i Gaza enn meg. Men det er mer synd på meg enn mange andre her i landet.

Om noen hjelpes av boken så er det supert, men det er ikke nødvendigvis en god bok for alle.

Anonymkode: 2cebe...e0d

Hva mente din nære venninne med å gi deg en slik bok når hun visste om bakgrunnen din? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er jo bare rot. 

Haha, nei, det er det ikke. 

Ja, det er et klart skille mellom angst og traumer. Ptsd er ikke en angstlidelse, men en stresslidelse. 

Bøkene og Modum var et svar til Andrine. 

Nei, du tar feil ang kognitiv/metakognitiv terapi. 

Det handler ikke om å like en bok, men som trådens tittel sier: Den passer ikke til tungt traumatiserte (feks KPTSD). 

Hvorfor du og mange andre mener det er relevant å drasse offer-tankegang inn i tråden forstår jeg ikke, og jeg vet ikke om jeg egentlig gidder å prøve å forstå det, heller. For hvis noen skulle tenke at enten kan man ta seg sammen og gå videre med livet sitt eller så spiller man offer, så har jeg ikke noe til overs for dem, rett og slett. De har ingenting bra å tilføye mitt liv. 

Anonymkode: 4074b...305

Ptsd er klassifisert som en angstlidelse i ICD-10, under F4 sammen med andre angstlidelser 

Anonymkode: 240aa...b46

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (2 timer siden):

Hvis du ikke liker tittelen, så trenger du ikke å lese boka.  Hvorfor skal du bruke masse mental energi på noe som kan føre til at du blir trigget? Om du har traumer og ptsd, så er du vel såpass opplyst at du ikke begir deg i kast med noe som som du tenker blir helt feil for din problematikk? Da er det bare å stoppe når du kjenner at nok er nok. Det er nok av provoserende bøker kan kan komme ut for. 

Det er vanskelig å IKKE trekke inn offer-tankegangen inn i diskusjonen. Det er noe av det boka tar opp.  Hvor har du det fra at jeg sier at det er enten er å gå videre eller spille offer? Det er en sort/hvitt tankegang som ikke jeg står for. Har noen konfrontert deg med dette tidligere, siden du er så på, når det gjelder dette?

Jeg diskuterer sak, du person. Fullstendig uinteressant. 

Anonymkode: 4074b...305

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2024 den 12.40):

Men da er vi jo enig. At det kan være han har et poeng dersom man har hatt anledning til å være (p)syk i år etter år, men den virker mot sin hensikt for de av oss som HAR tatt oss sammen og ikke ville tenkt at det var mer synd på oss andre til tross for tunge traumeplager helt til kroppen kollapser fordi man ikke tok hensyn til seg selv. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i første case'et i boka som har møtt masse støtte og empati for sin offerstatus i hjelpeapparatet og har vært "profesjonelt (psyk) " i mange år. 

Anonymkode: c8a53...c20

Altså jeg leste den boka for rundt 15 år siden. Jeg har aldri ønsket ta noen skal synes synd på meg og identifiserer meg ikke som et offer. Det verste jeg vet er terapeuter som skal gi uttrykk for det.  Jeg kjente meg ikke igjen i noen av personene i boka, men likevel fant jeg håp og trøst for mitt eget liv.  Jeg identifiserte også noen handlingsmønstre i mitt eget liv, hvor jeg har tatt lite ansvar. Så jeg ble inspirert til å tenke over hva jeg ønsker å gjøre ut av livet.  

Så det å ta ansvar kan i denne sammenhengen innebære at man ser raskt hva man har behov for ikke. Sånn prateterapi fungerer dårlig for min del,  det vil jeg unngå selv om jeg kunne få det gratis.  Jeg tror nok heller kognitiv og metakognitiv terapi fungerer bere for meg.   Jeg leste en selvhjelpsbok hvor det ble foreslått at man skulle være sosial med ting som kostet penger. Jeg levde på sparebluss, så den boka var ganske meningsløs.  Og totalt nytteløs under pandemien. 

Så forsøk å finne ut selv hva du har behov for, og hva som hjelper.  Her er det ikke noe fasitsvar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ptsd er klassifisert som en angstlidelse i ICD-10, under F4 sammen med andre angstlidelser 

Anonymkode: 240aa...b46

I ICD-11 er det ikke det lenger, men går under stresslidelser. 

https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-utviklingshemning-og-psykisk-helse/posttraumatisk-stresslidelse-ptsd

Anonymkode: 4074b...305

[AnonymBruker]

Boka handler om offerrollen, og selv om den ikke er traumebehandling så må det jo sies at mange etter å ha gjennomgått traumebehandling går inn i en offerrolle og blir der i flere tiår. Alt er synd og trist og fælt på grunn av traumet, alt man gjør sier og ikke får til tilskrives traumet. Selvfølgelig kan mye være vanskelig, men når alt tilskrives traumet så blir man et offer som ikke tar ansvar for noe i eget liv.

Får litt den vibben av deg og TS, du ble litt offer fordi du følte deg krenket av boka.. Litt sånn, hvordan kan noen kommer her og si til dere med traumet at man må ta ansvar, på en måte. Er ikke det naturlige å tenke at denne boka var ikke for meg, og gå videre? Tror du traff nettopp poenget hans.

Anonymkode: 4d797...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Boka handler om offerrollen, og selv om den ikke er traumebehandling så må det jo sies at mange etter å ha gjennomgått traumebehandling går inn i en offerrolle og blir der i flere tiår. Alt er synd og trist og fælt på grunn av traumet, alt man gjør sier og ikke får til tilskrives traumet. Selvfølgelig kan mye være vanskelig, men når alt tilskrives traumet så blir man et offer som ikke tar ansvar for noe i eget liv.

Får litt den vibben av deg og TS, du ble litt offer fordi du følte deg krenket av boka.. Litt sånn, hvordan kan noen kommer her og si til dere med traumet at man må ta ansvar, på en måte. Er ikke det naturlige å tenke at denne boka var ikke for meg, og gå videre? Tror du traff nettopp poenget hans.

Anonymkode: 4d797...434

Jeg er ikke enig med din vurdering av TS. Tenker at vi diskuterer så mange ting, og at dette er en helt OK ting å ønske å diskutere og høre andres tanker om. Da jeg leste den boken selv i en veldig vanskelig periode følte jeg "hva er feil med meg som reagerer, alle hyller denne fyren", da hadde det vært flott hvis jeg fant en slik tråd, som hjalp meg å se at det er ikke bare meg, og at det handler bare om at "dette var ikke for meg i den posisjonen jeg er nå". 

Hvorfor skal du, og andre, måtte si til folk som er traumatiserte som jobber ræva av seg for å ta tak i egne problemer at "du må ta ansvar" egentlig? 

Anonymkode: 39ed4...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke enig med din vurdering av TS. Tenker at vi diskuterer så mange ting, og at dette er en helt OK ting å ønske å diskutere og høre andres tanker om. Da jeg leste den boken selv i en veldig vanskelig periode følte jeg "hva er feil med meg som reagerer, alle hyller denne fyren", da hadde det vært flott hvis jeg fant en slik tråd, som hjalp meg å se at det er ikke bare meg, og at det handler bare om at "dette var ikke for meg i den posisjonen jeg er nå". 

Hvorfor skal du, og andre, måtte si til folk som er traumatiserte som jobber ræva av seg for å ta tak i egne problemer at "du må ta ansvar" egentlig? 

Anonymkode: 39ed4...103

Fordi vi som er rundt enkelte traumatiserte i offerrollen blir tullete til slutt. Hver gang man ikke tar ansvar, så legger man ansvaret over på andre. Det kan bli mye til slutt. I tillegg til at mange i offerrollen alltid skylder på omgivelsene, alt skal tilpasses de, etc. Det går an å bli ferdig behandlet en gang, legge fra seg, gå videre og ta ansvar. Det betyr ikke at du ikke påvirkes av traumene dine, men at du rett og slett ikke tillegger omgivelsene byrdene og tilskriver traumene på alt du burde tatt tak i. 

Anonymkode: 4d797...434