"Det er ikke mer synd på deg enn andre" - for en tullebok for tungt traumatiserte.

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Her bekrefter du poenget mitt. At dette kan være riktig bok for de som har det å være pasient/lidende/syk som heltidsjobb og eneste identitet. Men mange traumeutsatte har det jo motsatt; at man fungerer såpass greit at man ikke blir trodd på at det er på tross av tunge traumeplager før kroppen kollapser. Er det pga offermentalitet at kroppen kollapser til slutt, altså?

Anonymkode: c8a53...c20

Dette er en stråmann. Jeg skrev at boka ikke passer for alle, så da kan ikke du spørre et spørsmål som om jeg mener at boken er for alle. 

Boken er ikke for deg. Det er ok. Den er god til andre. Også ok. 

Anonymkode: 88240...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

(Disclaimer - jeg kommer rett fra førstesiden.)

Jeg fikk denne boken av en nær venninne som kjenner til min bakgrunn. Jeg er diagnostisert med det som blir kptsd i ICD11 grunnet svært grove overgrep samt omfattende omsorgssvikt i barndommen (foreldre som ruset seg, you name it).

Da jeg fikk boken føltes det som et slag i trynet. Jeg hadde den liggende et par år, men hver gang jeg så den ble jeg lei meg. Til slutt gikk den rett i søpla.

Jeg er ikke en sutrete person. Tvert imot er jeg veldig takknemlig for den indre styrken jeg har, og at jeg bor i et land hvor jeg slipper å prostituere meg for å spise fordi jeg ikke får andre jobber. Jeg er takknemlig for familien min, for vennene mine, for naturen her i landet, for snille fremmede osv. Så jeg anser meg selv som en positiv person som jobber hardt for at traumene mine verken skal påvirke andre eller synes utenpå, og som hele tiden jobber med mine egne traumer og reaksjoner.

Bare overskriften på boken påvirket meg til å fortsette å legge skylden for alle mine traumereaksjoner på meg selv. Jeg har faktisk kommet så langt arbeidet med mine egne traumer at jeg blir steike forbanna på usagn som "Det er ikke mer synd på deg enn andre". Jeg er ikke idiot. Det er mer synd på folk i Gaza enn meg. Men det er mer synd på meg enn mange andre her i landet.

Om noen hjelpes av boken så er det supert, men det er ikke nødvendigvis en god bok for alle.

Anonymkode: 2cebe...e0d

Jeg liker boken og blir provosert på en god og konstruktiv måte av tittelen. Men det er MEG. Som du sier, det er ikke nødvendigvis en god bok for alle.

Må også tilføye at jeg ALDRI ville gitt den boken i gave til noen andre, fordi det ligger veldig mye i den tittelen. Tenker det er en bok man kjøper selv eller gir til de som sier tydelig at de ønsker seg den.

Anonymkode: bae6a...7bf

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg liker boken og blir provosert på en god og konstruktiv måte av tittelen. Men det er MEG. Som du sier, det er ikke nødvendigvis en god bok for alle.

Må også tilføye at jeg ALDRI ville gitt den boken i gave til noen andre, fordi det ligger veldig mye i den tittelen. Tenker det er en bok man kjøper selv eller gir til de som sier tydelig at de ønsker seg den.

Anonymkode: bae6a...7bf

Hadde noen gitt meg den boka i gave uten at  jeg hadde sagt at jeg ønsket meg hadde jeg blitt provosert, såret og lei meg, og ikke betrodd meg til vedkommende lenger. 

Boka er helt grei så lenge man leser dem helt frivillig. Om noen andre, feks fagpersoner  sier at du bør lese den, så blir det straks noe annet.  Det kan muligens oppfattes som kritikk at det er nettopp den boka som er bra. 

 

 

Endret 13. mars av Pipaluk

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette er en stråmann. Jeg skrev at boka ikke passer for alle, så da kan ikke du spørre et spørsmål som om jeg mener at boken er for alle. 

Boken er ikke for deg. Det er ok. Den er god til andre. Også ok. 

Anonymkode: 88240...b86

Det var ikke en stråmann, men et poeng satt på spissen. Ts.

Anonymkode: c8a53...c20

[Andrine&]

Pipaluk skrev (2 timer siden):

Hadde noen gitt meg den boka i gave uten at  jeg hadde sagt at jeg ønsket meg hadde jeg blitt provosert, såret og lei meg, og ikke betrodd meg til vedkommende lenger. 

Boka er helt grei så lenge man leser dem helt frivillig. Om noen andre, feks fagpersoner  sier at du bør lese den, så blir det straks noe annet.  Det kan muligens oppfattes som kritikk at det er nettopp den boka som er bra. 

 

 

Jeg ble selv kjent med denne boka og mannen bak den når jeg var i traumebehandling, det mottas nok muligens på en annen måte da enn hvis man leser den hjemme alene. 
 

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det var ikke en stråmann, men et poeng satt på spissen. Ts.

Anonymkode: c8a53...c20

Det er veldig dårlig diskusjonteknikk å tilegne folk meninger de ikke har sagt noe om. Det blir umulig å diskutere konstruktivt når man må svare på utsagn man ikke engang har sagt eller mener. Det kalles stråmenn. 

Jeg har ikke sagt noe om at offermentalitet fører til kroppslig kollaps.

Anonymkode: 88240...b86

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er veldig dårlig diskusjonteknikk å tilegne folk meninger de ikke har sagt noe om. Det blir umulig å diskutere konstruktivt når man må svare på utsagn man ikke engang har sagt eller mener. Det kalles stråmenn. 

Jeg har ikke sagt noe om at offermentalitet fører til kroppslig kollaps.

Anonymkode: 88240...b86

Jeg skrev ikke at du skrev det, men at det er det Wilhelmsen indirekte sier i boka si. Han skriver som om det er kun mentalitet og tankegang som gjør at noen føler seg kronisk psyk. I mitt tilfelle er det altså et svært ødelagt nervesystem, som førte til kroppslig kollaps.

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg skrev ikke at du skrev det, men at det er det Wilhelmsen indirekte sier i boka si. Han skriver som om det er kun mentalitet og tankegang som gjør at noen føler seg kronisk psyk. I mitt tilfelle er det altså et svært ødelagt nervesystem, som førte til kroppslig kollaps.

Anonymkode: c8a53...c20

Tror du hadde fått bedre svar om du bare tok utgangspunkt i hva både Wilhelmsen og vi andre faktisk skriver. Det du mener er det han indirekte sier, er kun en antagelse fra din side. Andre tolker ikke hans tekst slik. 

Diskusjonen blir fullstendig låst når du sitter med fasiten... 

Men takk for meg. Jeg har ikke så sterke meninger her egentlig. 

Anonymkode: 88240...b86

[AnonymBruker]

Jeg også ble irritert av den boken. Og kognitiv terapi generelt. Det er provoserende fordi det bare er svada. Det ER faktisk mer synd på noen enn på andre. Denne tittelen er liksom skrevet med en sånn liten provoserende og litt morsom snert for å få folk til å våkne opp og ta grep, men det finnes ikke morsomt eller konstruktivt, det er bare en fordummende forenkling.

Noen vokser opp i et hjem med rusmisbrukende overgripere, blir mobbet hele oppveksten, eller de befinner seg innesperret i Gaza og blir bombet, mens andre har en trygg og god oppvekst. Klart det er mer synd på barna i Gaza enn rikmannsdatteren fra et godt hjem! Som mennesker skal vi ha medlidenhet med hverandre. Å synes synd på handler bare i bunn og grunn om å se andres lidelse og å føle omsorg for den andre.

I tillegg blir jeg irritert over disse idiotiske spørsmålene de bruker i kognitiv terapi, som "hva er det verste som kan skje?" Poenget er å få den andre til å reflektere over automatiske negative forestillinger og innse feks at faktisk så er det verste som kan skje at jeg føler meg litt dum. Ergo skal man komme frem til at angsten for situasjonen var irrasjonell.

Men altså, når det er snakk om sosial angst og redsel for å nærme seg andre mennesker, så er det faktisk riktig mye som kan gå alvorlig galt. Alle menneskemøter og sosiale situasjoner krever visse sosiale ferdigheter, og alle slike møter har potensialet i seg til å bli fullstendig katastrofe. Det verste som kan skje er at folk ikke vil ha noe mer med deg å gjøre, og det er faktisk smertefullt på et helt eksistensielt nivå.

Anonymkode: 2988b...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2024 den 12.09):

Har fått anbefalt denne flere ganger. Lever med kompleks dissosiativ lidelse. I motsetning til case'et i boka, Berit, har jeg ikke møtt mye empati eller fått forståelse for å ha vært et offer. Jeg har blitt stilt høye krav til hele livet, har ofte feila, men reist meg og reist meg og reist meg til jeg nå ikke har mer fysiske ressurser å gå på. Jeg har heller ingen forståelse for at han kan si "Det er ikke mer synd på deg enn andre". For traumeutsatte er det store forskjeller på hvorvidt man har opplevd 1 traumatisk hendelse eller 1000. Det betyr ikke at man skal bli syntes synd på, men bli møtt med aksept for at det kan ta tid å få kontakt med kroppen, lære å slappe av og å lære seg å leve med føelsene sine. Å bli fortalt "ta deg sammen" og "det er ikke mer synd på deg enn andre" er helt stikk i strid med hva alle traumeeksperter anbefaler. Jeg kan til en viss grad forstå holdninga hans til de som har møtt masse empati, støtte og hjelp fra det offentlige som ofre, men det er jo nesten en hån for alle andre som aldri har fått lov å være svake og ivaretatt.

 

Dette er på bakgrunn av å ha lest 100 sider i boka.

Anonymkode: c8a53...c20

Du fremstår jo i innlegget ditt i all hovedsak enig i boken?  
du sier jo til og med selv at du ikke ønsker å bli syntes synd på i det hele. 

At noen måter å mestre på ikke fungerer for alle er ikke det samme som at den metoden ikke fungerer for alle. At du personlig ikke liker boken og føler at metodene i den er feil for deg, personlig? Det er en helt kurrant mening. Det er en mening vi skla øve oss på å ha om alt vi leser. Slik vi bør øve oss på å lese stemmer vi er uenige i med empati heller enn med fordømmelse. 

Men så drar du slutningen at fordi boken ikke passer deg, tankerekkene og metodene ikke resonnerer med deg , så passer den ikke noen. Og det er jo en feilkobling av dimensjoner. Jeg liker ikke å isbade. Men det passer for andre. Og tommel opp for dem.

Denne boken passer ikke for deg, ts. Men den passer nok for noen. Og dersom den bare hjelper en eneste person (forfatteren inkludert)? Da har boken mening.

 

Anonymkode: d77ce...824

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg skrev ikke at du skrev det, men at det er det Wilhelmsen indirekte sier i boka si. Han skriver som om det er kun mentalitet og tankegang som gjør at noen føler seg kronisk psyk. I mitt tilfelle er det altså et svært ødelagt nervesystem, som førte til kroppslig kollaps.

Anonymkode: c8a53...c20

Kroppslig kollaps er helt vanlig for folk som har opplevd traumer, det skjer med de aller fleste. Det betyr ikke at systemet er så ødelagt, det er kroppen som stenger av for å få fred og trygghet. Disse mekanismene er til for å beskytte oss. Det føles ubehagelig å miste sansene og evnen til å bevege seg men det er ikke farlig, noen mister også synet.. de fleste ser dårlig når det står på… hørselen blir også veldig redusert. 
Ofte kommer en down periode etter at du har blitt bedre så sånn sett er det positivt, kroppen går helt ned når det blir mindre adrenalin i kroppen, da blir alt veldig tungt lenge. Det er konstruert slik så vi overlever fra naturens side, kroppen er smart! 


 

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (15 minutter siden):

Kroppslig kollaps er helt vanlig for folk som har opplevd traumer, det skjer med de aller fleste. Det betyr ikke at systemet er så ødelagt, det er kroppen som stenger av for å få fred og trygghet. Disse mekanismene er til for å beskytte oss. Det føles ubehagelig å miste sansene og evnen til å bevege seg men det er ikke farlig, noen mister også synet.. de fleste ser dårlig når det står på… hørselen blir også veldig redusert. 
Ofte kommer en down periode etter at du har blitt bedre så sånn sett er det positivt, kroppen går helt ned når det blir mindre adrenalin i kroppen, da blir alt veldig tungt lenge. Det er konstruert slik så vi overlever fra naturens side, kroppen er smart! 
 

Her forstår jeg ikke helt hva du mener. Sikter du til hva som skjer i en traumatisk og livstruende situasjon, eller i ettertid? 

Anonymkode: 39ed4...103

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Her forstår jeg ikke helt hva du mener. Sikter du til hva som skjer i en traumatisk og livstruende situasjon, eller i ettertid? 

Anonymkode: 39ed4...103

Jeg  sikter til den kollapsen  jeg har inntrykk av at kommer når det har gått tid og jobben med å bearbeide er i gang. Faglig sett er det sikkert en korrekt inndeling på dette. 

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (54 minutter siden):

Kroppslig kollaps er helt vanlig for folk som har opplevd traumer, det skjer med de aller fleste. Det betyr ikke at systemet er så ødelagt, det er kroppen som stenger av for å få fred og trygghet. Disse mekanismene er til for å beskytte oss. Det føles ubehagelig å miste sansene og evnen til å bevege seg men det er ikke farlig, noen mister også synet.. de fleste ser dårlig når det står på… hørselen blir også veldig redusert. 
Ofte kommer en down periode etter at du har blitt bedre så sånn sett er det positivt, kroppen går helt ned når det blir mindre adrenalin i kroppen, da blir alt veldig tungt lenge. Det er konstruert slik så vi overlever fra naturens side, kroppen er smart! 


 

Andrine& skrev (3 minutter siden):

Jeg  sikter til den kollapsen  jeg har inntrykk av at kommer når det har gått tid og jobben med å bearbeide er i gang. Faglig sett er det sikkert en korrekt inndeling på dette. 

Da virker det mest som du blander veldig. 

Dersom man mister synet, og sansene, så er det det som hetter dissosiasjon. Dette er en mestringsstrategi og en spalting av bevissthet, sanser, og ulike deler av hjernen. Jeg tror ikke det er det det siktes til med kollaps. Kollaps har jeg inntrykk av at handler om utmattelse, og langvarig fatigue som følge av kronisk stress over lang tid. Toleransevinduet er snevret inn og nervesystemet er i konstant årvåken tilstand der man trigges og reagerer med stress på nesten alt. 

At ting blir "veldig tungt lenge" handler ikke om at adrenalin blir mindre, det handler om at man enten er skadet muskulært av kroniske spenninger som følge av kronisk stress, oppsamling av kortisol gjennom mange år, eller har en funksjonell frys-tilstand der kroppen forsøker å få deg til å være mest mulig immobil. 

Anonymkode: 39ed4...103

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Da virker det mest som du blander veldig. 

Dersom man mister synet, og sansene, så er det det som hetter dissosiasjon. Dette er en mestringsstrategi og en spalting av bevissthet, sanser, og ulike deler av hjernen. Jeg tror ikke det er det det siktes til med kollaps. Kollaps har jeg inntrykk av at handler om utmattelse, og langvarig fatigue som følge av kronisk stress over lang tid. Toleransevinduet er snevret inn og nervesystemet er i konstant årvåken tilstand der man trigges og reagerer med stress på nesten alt. 

At ting blir "veldig tungt lenge" handler ikke om at adrenalin blir mindre, det handler om at man enten er skadet muskulært av kroniske spenninger som følge av kronisk stress, oppsamling av kortisol gjennom mange år, eller har en funksjonell frys-tilstand der kroppen forsøker å få deg til å være mest mulig immobil. 

Anonymkode: 39ed4...103

Ts her. Jeg har hatt totalkollaps (sikkert ikke riktig psykologisk begrep) etterhvert som jeg har begynt å dissosiere mindre og mindre. For meg betyr det at kroppen ikke fungerer lenger. Totalhjernetåke og komplett handlingslammelse. Ekstrem angst absolutt hele tida. Null blodsirkulasjon. Det har tatt meg en evighet å bli littebitt fungerende. Jeg nekter å bli fortalt at dette er pga innstilling og offermentalitet. Hvilket jeg har inntrykk av at Wilhelmsen indirekte sier med både boka og tittelen. Det er en grunn til at kognitiv terapi sjeldent anbefales for traumatiserte. Vet ikke om nyere traumetilpasset CBD er annerledes.

Anonymkode: c8a53...c20

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da virker det mest som du blander veldig. 

Dersom man mister synet, og sansene, så er det det som hetter dissosiasjon. Dette er en mestringsstrategi og en spalting av bevissthet, sanser, og ulike deler av hjernen. Jeg tror ikke det er det det siktes til med kollaps. Kollaps har jeg inntrykk av at handler om utmattelse, og langvarig fatigue som følge av kronisk stress over lang tid. Toleransevinduet er snevret inn og nervesystemet er i konstant årvåken tilstand der man trigges og reagerer med stress på nesten alt. 

At ting blir "veldig tungt lenge" handler ikke om at adrenalin blir mindre, det handler om at man enten er skadet muskulært av kroniske spenninger som følge av kronisk stress, oppsamling av kortisol gjennom mange år, eller har en funksjonell frys-tilstand der kroppen forsøker å få deg til å være mest mulig immobil. 

Anonymkode: 39ed4...103

Poenget mitt var at alle som har opplevd harde traumer opplever en kollaps. Det er ikke noe spesielt ved det, man er heller ikke «mer ødelagt når det skjer, det er en del av det hele forløpet. 
Man trenger ikke kategorisere på den måten du gjør da disse tingene skjer og kan skje om hverandre i ulike faser så nei jeg blander ikke. Kroppen får mye mindre adrenalin når ting roer seg, det er fakta, de andre hormonelle konsekvensene du beskriver er sikkert riktig.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ts her. Jeg har hatt totalkollaps (sikkert ikke riktig psykologisk begrep) etterhvert som jeg har begynt å dissosiere mindre og mindre. For meg betyr det at kroppen ikke fungerer lenger. Totalhjernetåke og komplett handlingslammelse. Ekstrem angst absolutt hele tida. Null blodsirkulasjon. Det har tatt meg en evighet å bli littebitt fungerende. Jeg nekter å bli fortalt at dette er pga innstilling og offermentalitet. Hvilket jeg har inntrykk av at Wilhelmsen indirekte sier med både boka og tittelen. Det er en grunn til at kognitiv terapi sjeldent anbefales for traumatiserte. Vet ikke om nyere traumetilpasset CBD er annerledes.

Anonymkode: c8a53...c20

Høres ut som fatigue, og en følelse av tired but wired, som følge av kronisk stress over lang tid. Man kan også se det som funksjonell frys. 

Andrine& skrev (3 minutter siden):

Poenget mitt var at alle som har opplevd harde traumer opplever en kollaps. Det er ikke noe spesielt ved det, man er heller ikke «mer ødelagt når det skjer, det er en del av det hele forløpet. 
Man trenger ikke kategorisere på den måten du gjør da disse tingene skjer og kan skje om hverandre i ulike faser så nei jeg blander ikke. Kroppen får mye mindre adrenalin når ting roer seg, det er fakta, de andre hormonelle konsekvensene du beskriver er sikkert riktig.

 

Det er heller ikke sant. Det er ingen forskning som tilsier at alle som opplever traumer opplever en "kollaps", hva enn du legger i det ordet. Det virker veldig som du blander, du bruker ingen anerkjente begreper og du påstår at alle har et likt forløp og at ting skjer om en annen i ulike faser. Nei, det er ikke slik at å ha traumer nødvendigvis går gjennom "faser". 

At kroppen får mindre adrenalin når ting roer seg er selvsagt, og ja, fakta, jeg ser ikke hva det har med kollaps å gjøre. Sikter du til situasjonen like etter at man har opplevd noe traumatisk eller i årevis etterpå, du er veldig utydelig. Virker som du ikke har så god greie på hva du snakker om. 

Anonymkode: 39ed4...103

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som fatigue, og en følelse av tired but wired, som følge av kronisk stress over lang tid. Man kan også se det som funksjonell frys. 

Det er heller ikke sant. Det er ingen forskning som tilsier at alle som opplever traumer opplever en "kollaps", hva enn du legger i det ordet. Det virker veldig som du blander, du bruker ingen anerkjente begreper og du påstår at alle har et likt forløp og at ting skjer om en annen i ulike faser. Nei, det er ikke slik at å ha traumer nødvendigvis går gjennom "faser". 

At kroppen får mindre adrenalin når ting roer seg er selvsagt, og ja, fakta, jeg ser ikke hva det har med kollaps å gjøre. Sikter du til situasjonen like etter at man har opplevd noe traumatisk eller i årevis etterpå, du er veldig utydelig. Virker som du ikke har så god greie på hva du snakker om. 

Anonymkode: 39ed4...103

Ja, det er funksjonell frys. Kronisk frys, men ikke sengeliggende frys. Bare når jeg er hjemme og alene. Ts.

Anonymkode: c8a53...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er funksjonell frys. Kronisk frys, men ikke sengeliggende frys. Bare når jeg er hjemme og alene. Ts.

Anonymkode: c8a53...c20

Greia er at i funksjonell frys, og med hjernetåke, eller i hyperårvåkenhet er det vanskelig å lese en bok og nyttegjøre seg av kognitive intervensjoner. Det er en av mine kritikker til å bruke en slik bok som hjelp mot traumer. Det kan fungere senere i behandlingsforløpet eller når man har blitt mer stabil og funnet igjen toleransevinduet. 

Jeg hadde f.eks mye flight-modus, og flight-mestringsstrategier, tvangshandlinger, overdreven trening, jobbing osv. Og joda, jeg leste og gjorde kognitive intervensjoner i 100km i timen, men ingenting satt, ingenting gjorde noen forskjell fordi jeg var ikke tilgjengelig og påkoblet den prefrontale hjernebarken der disse endringene i tankemønster trengte å skje. 

Anonymkode: 39ed4...103

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Greia er at i funksjonell frys, og med hjernetåke, eller i hyperårvåkenhet er det vanskelig å lese en bok og nyttegjøre seg av kognitive intervensjoner. Det er en av mine kritikker til å bruke en slik bok som hjelp mot traumer. Det kan fungere senere i behandlingsforløpet eller når man har blitt mer stabil og funnet igjen toleransevinduet. 

Jeg hadde f.eks mye flight-modus, og flight-mestringsstrategier, tvangshandlinger, overdreven trening, jobbing osv. Og joda, jeg leste og gjorde kognitive intervensjoner i 100km i timen, men ingenting satt, ingenting gjorde noen forskjell fordi jeg var ikke tilgjengelig og påkoblet den prefrontale hjernebarken der disse endringene i tankemønster trengte å skje. 

Anonymkode: 39ed4...103

Haha, det er virkelig som meg. Og en av flere grunner til at det ikke ble trodd i årevis når jeg prøvde å si at det er traumer, fordi jeg leste jo, tok utdanning og jobbet og sto på. Helt til kroppen sluttet og fungere, og nå har jeg slitasjeskader fordi jeg gikk på akkord med kroppens tåleevne. Ts.

Anonymkode: c8a53...c20