Hvorfor så mye motstand mot tredeling av permisjon ?

[AnonymBruker]

Si det til venninna mi som måtte sende sin 8 mnd gammle baby i barnehage fordi pappan hadde eget firma og hadde mistet alle kunder og måttet legge ned om han tok pappaperm. De hadde ikke råd til at hun tok ulønnet permisjon. 

Anonymkode: 24074...346

[AnonymBruker]

Fødselstallene i Norge går nedover. Tydeligvis vil mindre og mindre kvinner få barn (menns ønsker spiller faktisk ingen rolle, kvinner bestemmer), og politikken burde virkelig få igang løsninger for å få lysten tilbake før det blir for sent. Barn som ikke blir født idag får ingen barn om 30 år. Man kan forsøke å styre imot med mer innvandring men allerede i 2. generasjon er fødselstall på samme nivå.

Tvungen todeling av permisjon gjør det neppe mer attraktiv å føde barn, særlig når det er som nå at kvinner må bruke en stor del på å komme seg etter fødsel, ta verste biten av babytiden som består av hyppige nattevåk, spying, amming døgnet rundt. Og når det begynner å bli hyggelig tar pappa over? Det gir feil signaler til kvinner.

Anonymkode: dbabd...fbd

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Eeeeh? Det er ikke tvang å ta permisjon, nei. Det er jo problemet her. Jeg skal snart føde barn nr. 2 og har en søknad om foreldrepenger inne, men det fungerer sånn at man søker hver for seg. Om samboeren min hadde vært en skikkelig kødd kunne han rett og slett bare latt være å søke, og fortsatt å jobbe som før selv om min rett til foreldrepenger var brukt opp. Da måtte barnet enten i barnehage, eller så hadde jeg vært tvunget til ulønnet fri, for jeg hadde nektet å sende babyen min i barnehagen i en alder av ni måneder. Vet faktisk om noen som måtte gjøre det sånn, og det er helt tragisk.

Anonymkode: 1d690...a23

Men da er det i så fall faren som er en idiot. Ikke systemet som er for dårlig tilpasset folk flests behov. Da må typen faktisk skjerpe seg og gjøre det som er forventet av ham. Hvis ikke har så klart mor et problem, men staten kan ikke gi bort masse penger og fri til henne av den grunn. Det er ikke sånn velferdssystemet fungerer. Jeg skjønner at det er kjipt i sånne situasjoner, men da får man bare bite tenna sammen og gjøre det beste ut av det. Jeg sa opp en fast jobb en gang uten å ha noe å gå til etterpå. Jeg måtte flytte av grunner jeg ikke kunne styre selv. I slike situasjoner hjelper ikke staten deg, uansett hvor urettferdig behandlet man føler seg fordi man havnet i en situasjon man ikke valgte selv. Men det hjelper ikke å forvente at staten skal fikse alle problemene som selv andre har påført deg. Hadde mannen min vært en idiot, stukket av rett etter fødsel og nektet å hjelpe til på noen som helst måte, så hadde det vært kjipt. Men jeg hadde aldri tenkt på at dette er statens problem. 

I noen situasjoner må man faktisk finne en løsning selv. I en perfekt verden hadde staten gitt masse penger til folk i enhver vanskelig situasjon, men realiteten er sånn at selv Norge ikke har råd til det. Ett sted må grensa gå.

Mye vil ha mer. 

Anonymkode: 8b06c...51d

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Si det til venninna mi som måtte sende sin 8 mnd gammle baby i barnehage fordi pappan hadde eget firma og hadde mistet alle kunder og måttet legge ned om han tok pappaperm. De hadde ikke råd til at hun tok ulønnet permisjon. 

Anonymkode: 24074...346

Hva gjør kvinner som driver driver eget firma? Sender barna i barnehagen ved 6 uker?

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (8 minutter siden):

Hva gjør kvinner som driver driver eget firma? Sender barna i barnehagen ved 6 uker?

Ingen barnehager tar i mot så små barn. Hvis driften avhenger av dem personlig så kan de ikke planlegge barn🤷‍♀️

Anonymkode: 24074...346

[Bromance]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ingen barnehager tar i mot så små barn. Hvis driften avhenger av dem personlig så kan de ikke planlegge barn🤷‍♀️

Anonymkode: 24074...346

Kanskje rett og slett bedriften ikke er så avhengig av den aktuelle mannen som han vil ha det til selv 🙋‍♀️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men da er det i så fall faren som er en idiot. Ikke systemet som er for dårlig tilpasset folk flests behov. Da må typen faktisk skjerpe seg og gjøre det som er forventet av ham. Hvis ikke har så klart mor et problem, men staten kan ikke gi bort masse penger og fri til henne av den grunn. Det er ikke sånn velferdssystemet fungerer. Jeg skjønner at det er kjipt i sånne situasjoner, men da får man bare bite tenna sammen og gjøre det beste ut av det. Jeg sa opp en fast jobb en gang uten å ha noe å gå til etterpå. Jeg måtte flytte av grunner jeg ikke kunne styre selv. I slike situasjoner hjelper ikke staten deg, uansett hvor urettferdig behandlet man føler seg fordi man havnet i en situasjon man ikke valgte selv. Men det hjelper ikke å forvente at staten skal fikse alle problemene som selv andre har påført deg. Hadde mannen min vært en idiot, stukket av rett etter fødsel og nektet å hjelpe til på noen som helst måte, så hadde det vært kjipt. Men jeg hadde aldri tenkt på at dette er statens problem. 

I noen situasjoner må man faktisk finne en løsning selv. I en perfekt verden hadde staten gitt masse penger til folk i enhver vanskelig situasjon, men realiteten er sånn at selv Norge ikke har råd til det. Ett sted må grensa gå.

Mye vil ha mer. 

Anonymkode: 8b06c...51d

Som sagt er det ikke verre enn å gå tilbake til sånn ordningen var for få år siden, eller endre litt på de reglene som er nå. Hvis staten vil ha flere barn, må staten tilrettelegge godt nok.

Anonymkode: 1d690...a23

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen barnehager tar i mot så små barn. Hvis driften avhenger av dem personlig så kan de ikke planlegge barn🤷‍♀️

Anonymkode: 24074...346

Så klart de ikke gjør det, og de fleste mødre tar sin lovfestet permisjon selv om de driver eget firma. Hvorfor er det så vanskelig for menn? 

[LittleJ]

Finnes mange fedre der ute som ikke tar ansvar for barnet sitt…

 

Jeg måtte gå i 80 % permisjon fordi faren ikke tok permisjon annet enn at han tok det istedet for ferie. Han drev lite firma med to ansatte og hadde han ikke jobbet, hvem skulle da gjort det?

[AnonymBruker]

On 3/9/2024 at 11:06 AM, AnonymBruker said:

Man kan pumpe på jobb eller far kan komme innom jobb så mor kan amme. Et barn på 7-8 måneder kan også spise litt fast føde. Vår spiste 2-3 måltider fast føde han var på den alderen. 

Anonymkode: cb3c9...ee2

Så fint for deg da. Min baby sultetreika på dagtid fra han var 7 til 10 måneder gammel. Så jeg måtte amme hele natta i tillegg til 100% jobb. Jeg var ubrukelig på jobb og det fremmet hvertfall ikke likestilling. I tillegg ble jeg jeg syk med brystbetennelse flere ganger, fordi å amme hele natta stimulerte til masse melkeproduksjon.

Anonymkode: 24851...f4a

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Si det til venninna mi som måtte sende sin 8 mnd gammle baby i barnehage fordi pappan hadde eget firma og hadde mistet alle kunder og måttet legge ned om han tok pappaperm. De hadde ikke råd til at hun tok ulønnet permisjon. 

Anonymkode: 24074...346

Hva er å ha råd? Er det å sitte med samme standard og forvente å leve samme livsstil? Isåfall har man kanskje ikke råd. Men de aller aller fleste har faktisk råd med prioriteringer. 

Anonymkode: 7ade3...e26

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Så fint for deg da. Min baby sultetreika på dagtid fra han var 7 til 10 måneder gammel. Så jeg måtte amme hele natta i tillegg til 100% jobb. Jeg var ubrukelig på jobb og det fremmet hvertfall ikke likestilling. I tillegg ble jeg jeg syk med brystbetennelse flere ganger, fordi å amme hele natta stimulerte til masse melkeproduksjon.

Anonymkode: 24851...f4a

Men går det ikke an å endre på permisjonen etterpå da? En kollega av meg fikk forlenga permisjonen da det dukket opp noe med mannens jobb så hun måtte være mer hjemme. Blir man syk, kan man få sykemelding. Det jeg syns er merkelig er de som bestemmer seg for at det ikke fungerer at pappaen skal være hjemme i fellesperioden FØR fødselen. Jeg kjenner flere hvor fedrene har en helt vanlig jobb som ikke hadde "savnet" dem om de hadde hatt lengre permisjon. Det er vanlige og ellers oppegående og likestilte samboerpar. Likevel krever moren å ta hele fellesperioden. Fordi det er sånn det er og det mest vanlige og best for barnet i deres øyne. De har så gode argumenter å komme med syns de (de som blir nevnt her inne) at faren får dårlig samvittighet av å ønske seg å ta mer. 

Jeg og samboer har delt hele fellesperioden likt, og vi har fått MASSE kommentarer på det. Det som er litt interessant er at det er greit å kommentere og komme med sin mening om dette til oss. Til og med på jobben så syns de det var rart at jeg kom tilbake så "tidlig". Folk har spurt om jeg angrer meg og om jeg skal ta hele delen ved evt neste barn. Og folk har sagt sin mening om det uten at jeg har spurt. Jeg syns  ikke det er hyggelig å diskutere om vi er på kafe og skal prøve å kose oss og skravle. Jeg er nok ikke den eneste som opplever sånt. 

Hadde det faktisk skjedd noe, så hadde vi kunnet endre på permisjonen i etterkant. Men det har gått fint, og folk skjønner ikke det. Folk har så sterke meninger om det, og lar ikke de som vurderer annet være i fred. De skal overtales av andre mødre som "vet hvordan det er", og da tør man jo ikke annet. 

Det virker som at mye av argumentene også handler om at man må helgardere seg. At hele  permisjonen og helst mer bør gå til mor fordi hun kan få bekkenløsning, inkontinens, barnet spiser ikke fast føde, det tar ikke tåteflaske, far stikker av og renta går opp så alt blir svindyrt. Da tror jeg man heller bør prøve å få roet ned angsten sin og å prøve å bli enige om dette i felleskap med far. Så får man også bli enige om at hvis det faktisk skjer noe, så prater man sammen og finner en løsning og evt går inn på nav og endrer permisjonen da. Og hvis man har en stor mistanke FØR man søker permisjon om at far kommer til å gi blaffen og stikke av eller noe sånt, så har kanskje varsellampene blinket litt fra før. Det er kjipt om det skjer noe etterpå som kommer helt uventet. Men permisjonsordningen eksisterer ikke for å hjelpe til i samlivsbrudd. Vi har vel egentlig ingen ordninger eller goder for det ellers i samfunnet heller.

 

Anonymkode: 8b06c...51d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Si det til venninna mi som måtte sende sin 8 mnd gammle baby i barnehage fordi pappan hadde eget firma og hadde mistet alle kunder og måttet legge ned om han tok pappaperm. De hadde ikke råd til at hun tok ulønnet permisjon. 

Anonymkode: 24074...346

Det finnes en søknad på slikt. Om arbeidsgiver kan bevise at firmaet vil gå under om far tar ut pappaperm så kan mor søke om å få alt. 

Anonymkode: e10b3...4a4

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men går det ikke an å endre på permisjonen etterpå da? En kollega av meg fikk forlenga permisjonen da det dukket opp noe med mannens jobb så hun måtte være mer hjemme. Blir man syk, kan man få sykemelding. Det jeg syns er merkelig er de som bestemmer seg for at det ikke fungerer at pappaen skal være hjemme i fellesperioden FØR fødselen. Jeg kjenner flere hvor fedrene har en helt vanlig jobb som ikke hadde "savnet" dem om de hadde hatt lengre permisjon. Det er vanlige og ellers oppegående og likestilte samboerpar. Likevel krever moren å ta hele fellesperioden. Fordi det er sånn det er og det mest vanlige og best for barnet i deres øyne. De har så gode argumenter å komme med syns de (de som blir nevnt her inne) at faren får dårlig samvittighet av å ønske seg å ta mer. 

Jeg og samboer har delt hele fellesperioden likt, og vi har fått MASSE kommentarer på det. Det som er litt interessant er at det er greit å kommentere og komme med sin mening om dette til oss. Til og med på jobben så syns de det var rart at jeg kom tilbake så "tidlig". Folk har spurt om jeg angrer meg og om jeg skal ta hele delen ved evt neste barn. Og folk har sagt sin mening om det uten at jeg har spurt. Jeg syns  ikke det er hyggelig å diskutere om vi er på kafe og skal prøve å kose oss og skravle. Jeg er nok ikke den eneste som opplever sånt. 

Hadde det faktisk skjedd noe, så hadde vi kunnet endre på permisjonen i etterkant. Men det har gått fint, og folk skjønner ikke det. Folk har så sterke meninger om det, og lar ikke de som vurderer annet være i fred. De skal overtales av andre mødre som "vet hvordan det er", og da tør man jo ikke annet. 

Det virker som at mye av argumentene også handler om at man må helgardere seg. At hele  permisjonen og helst mer bør gå til mor fordi hun kan få bekkenløsning, inkontinens, barnet spiser ikke fast føde, det tar ikke tåteflaske, far stikker av og renta går opp så alt blir svindyrt. Da tror jeg man heller bør prøve å få roet ned angsten sin og å prøve å bli enige om dette i felleskap med far. Så får man også bli enige om at hvis det faktisk skjer noe, så prater man sammen og finner en løsning og evt går inn på nav og endrer permisjonen da. Og hvis man har en stor mistanke FØR man søker permisjon om at far kommer til å gi blaffen og stikke av eller noe sånt, så har kanskje varsellampene blinket litt fra før. Det er kjipt om det skjer noe etterpå som kommer helt uventet. Men permisjonsordningen eksisterer ikke for å hjelpe til i samlivsbrudd. Vi har vel egentlig ingen ordninger eller goder for det ellers i samfunnet heller.

 

Anonymkode: 8b06c...51d

Ikke sant, helt enig i dette. Jeg svarte tidligere i tråden om at jeg ammet 6 ganger i døgnet da jeg dro tilbake på jobb. Det var visst helt meningsløst å ha permisjon, siden amming visstnok er babyens eneste behov. Den som svarte meg mente at både jeg og barnet led. 

Leter man etter løsninger finner man de. Ser man bare problemer er det visst helt umulig. Jeg ønsket forøvrig å dra tilbake på jobb og amming og jobb var uproblematisk for meg. 

Anonymkode: cb3c9...ee2

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Så fint for deg da. Min baby sultetreika på dagtid fra han var 7 til 10 måneder gammel. Så jeg måtte amme hele natta i tillegg til 100% jobb. Jeg var ubrukelig på jobb og det fremmet hvertfall ikke likestilling. I tillegg ble jeg jeg syk med brystbetennelse flere ganger, fordi å amme hele natta stimulerte til masse melkeproduksjon.

Anonymkode: 24851...f4a

Da må du få delvis eller full sykemelding. Utvidet permisjon er ikke svaret for de som sliter med dette. 

Anonymkode: cb3c9...ee2

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke alle fungerer på jobb når de må amme 3 ganger på natta og ikke alle kan amme på jobb. Noen må også pendle.

Om man ammer 6-7 ganger i døgnet bør man ha permisjon for å ta seg av barnet - det er jo helt meningsløst at pappa har permisjon om han faktisk ikke kan løse barnets behov? Det er jo barnet og mor som lider i en slik situasjon, far kan ikke bistå på natta og han kan ikke selv passe på barnet heller ellers i døgnet? 

Anonymkode: 9607d...1f3

Amming er ikke barnets eneste behov. Jeg tenker at andre mødre vet best hva som passer for de. Men takk for omtanken.

Anonymkode: cb3c9...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2024 den 0.12):

Jeg blir trist av kvinner som liksom skal være så mye bedre enn andre kvinner fordi de "selvfølgelig slipper pappaen til". Ikke bare har de et ufyselig kvinnesyn i bunn lett pakket inn i humoristisk kritikk, men til felles har de også null kunnskap om spedbarnshjernen. 

Enhver person som har lest litt om biologi, utviklingen til spedbarn og tilknytningsteorien vet at tredelingen som den er i dag er skadelig for barnet. Gi mor minst 1 år med permisjon, så kan far få 15 uker etter det og 15 uker med valgfritt. Da er baby klar for mindre amming når far tar over, og barnet kan begynne i barnehage tidligst halvannet år gammel. Da skal vi og se at den mentale helsen til ungdom og unge voksne blir bedre.

Anonymkode: f3f51...3e8

Hadde blitt sprø av å gå så lenge hjemme som et år... her har vi delt likt. Føltes meningsfullt å være hjemme med første, men med barn 2 og 3 så er man ikke like gira på trilleturer, barselsgrupper, kafe og åpen barnehage. Jeg synes det var forferdelig kjedelig, og lengtet tilbake til jobb!🙈

Anonymkode: 40917...ae3

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hadde blitt sprø av å gå så lenge hjemme som et år... her har vi delt likt. Føltes meningsfullt å være hjemme med første, men med barn 2 og 3 så er man ikke like gira på trilleturer, barselsgrupper, kafe og åpen barnehage. Jeg synes det var forferdelig kjedelig, og lengtet tilbake til jobb!🙈

Anonymkode: 40917...ae3

Ja for det er jo viktigere at du ikke kjeder deg enn at babyen har det bra....

[herzeleid]

Jeg tror det er hensiktsmessig å spørre seg hva en oppnår ved å ta fra familiene friheten til å selv velge fordeling og hvorvidt det er rimelig å sende barn og deres familier som "førstekjempere" for denne kampen. Hensikten virker primært å være likestilling, der det beste for det enkelte barn og familie ofres for å bekjempe diffuse størrelser og nå måltall en i liten grad virker interessert i å se på bakgrunnen for. Her tenker jeg voksne må være nettopp det, og om menn synes det er "vanskelig" å ta ut permisjon eller kvinner opplever å havne "bakpå" er det disse kampene en selv må ta som voksne kvinner og menn, ikke overføre belastningen til barna og deres familier. 

Så nevner flere at velferdsgodene aldri har vært bedre, som nok er sant. Samtidig har vi antagelig aldri hatt høyere yrkesdeltagelse og krav til inntekt for å forsørge familien, og vi har antagelig aldri hatt høyere forventninger til foreldre enn i dag.

 

 

Forvirret23 skrev (På 11.3.2024 den 16.01):

Vet du deg orker jeg ikke å diskutere med, du finner stadig nye muligheter for å angripe meg. Jeg kjører rundt på mine venninner hele tiden også, vi er nemlig gode venner. Når jeg hadde bil kjørte jeg de. Hvorfor kjøre to biler når vi skulle samme sted. Og jada, søvn er vanskelig. Jeg sov ikke på 5 år pga alvorlig allergi med min mellomste og da stod heller ikke sosialisering, butikk gåing osv som første jeg prioriterte. 
Og ergonomisk bæresele og sjal er faktisk null stress for barnet. 
Barnet har også godt av frisk luft, jeg er ikke frisk, for å holde kroppen gående så er det viktig for mer med bevegelse. 
Men hva har dette med permisjonsordningen å gjøre? Man prioriterer det man ønsker, vi har ikke permisjon for å sosialisere oss. Men det er kanskje derfor dette er vanskelig for noen, de ønsker ikke å jobbe? 

Du skal ha for å orke å svare saklig på temmelig ufine angrep  

 

 

 

[AnonymBruker]

On 3/9/2024 at 10:38 AM, AnonymBruker said:

Det er ingen som nekter mor å forsette å amme selv om hun går tilbake på jobb. Jeg har en som er nesten 2,5 år. Ammer fremdeles på kveld. Dro tilbake på jobb da barnet var 7 måneder. Ingen har nektet meg å amme. Man kan fremdeles amme 3-4 ganger i døgnet selv med fulltidsjobb

Anonymkode: cb3c9...ee2

Jeg har en baby på seks måneder og ammer fremdeles mellom åtte og ti ganger - bare ila natta, altså minst en gang i timen mellom ni på kvelden og åtte om morgenen. Vi har begynt med fast føde fra ca fem måneder, men det går sakte framover mtp hva hun faktisk får svelget ned i magen. I tillegg har vi bare så vidt begynt å øve på å være fra hverandre i en time eller to, jeg og babyen. Åtte-ni timer om bare fire uker hadde blitt et sjokk for ungen. Priser meg lykkelig over at jeg ikke er den første i vennegjengen som fikk barn og at jeg fikk advarsler før jeg ble gravid om at å begynne i jobb etter syv måneder føles «umulig» for mange. Jeg har spart opp ferie og spart penger til ulønna permisjon. Men jeg tjener godt og bor billig. Babyen min hadde hatt de samme behovene om jeg tjente mindre. Alle burde ha denne muligheten. 

Anonymkode: 755ec...3a9