Besteforeldre som prioriterer seg selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Utrolig slemt sagt. Det er STOR forskjell på behov for pårørende når man er gammel og syk, og behovet for barnevakt.

Anonymkode: 5ff8d...fb9

Man høster som man sår, investerer man ikke i barnebarna mens de vokser opp kan man heller ikke vente at de investerer i deg når de er voksne.

Anonymkode: 97a6a...94d

[AnonymBruker]

KraKriAm skrev (57 minutter siden):

Det er ikke barnevakt det prates om, det er interesse og god relasjon til barnebarn. Hvis man er uinteressert i sine voksne barn og sine barnebarn i mange år, hvorfor skal man forvente spesiell oppfølging som gammel og syk? Gode relasjoner krever gjensidig interesse. 

Nettopp!! 

Anonymkode: 97a6a...94d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Sånn var det her også opp igjennom årene. Mormor hadde aldri tid, etablerte ikke bånd til barnebarna og lite kontakt med oss. Nå sitter hun på gamlehjem og klager på ensomhet og ingen som bryr seg… Farmor som var aktiv derimot har alle barna tett med som unge voksne og stiller opp nå som hun trenger det. Man høster det man sår.

Anonymkode: be696...574

Dere straffer henne altså? 😳

Anonymkode: 5ff8d...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg blir litt trist med tanke på alt besteforeldrene, både på min og mannens side, går glipp av. De er aldri på besøk, og deltar ikke i livene til ungene. De har ikke sett en fotballkamp, forestilling, 17. mai-tog eller avslutning. Ingen turer på kino, museum eller annet. Det er ikke det at vi egentlig er avhengige av dem. Men det ville vært en berikelse for barna med andre voksne i livet enn oss foreldre. Og som mamma, er det helt merkelig å se for seg å ikke ville delta i eventuelle barnebarns liv. Når man bare melder seg helt ut sånn, så er man ikke veldig glad i egne barn. 
Og jeg tenker at det ikke er mye som skal til. En FaceTime-samtale, en kaffekopp en gang i halvåret mens ungene skravler. Kanskje en bytur med en av ungene når de likevel er i byen. 

Anonymkode: deec2...7e0

Jeg bruker gjerne tid med barnebarna, men de tingene du nevner, som fotballkamper, 17.mai og avslutninger er helt uaktuelt. Jeg er heller ikke så lysten på samvær av typen kino. Kafé er utelukket pga mors sukkerforbud. 

Anonymkode: 2aa27...03c

[AnonymBruker]

Daria skrev (50 minutter siden):

Så man kan ikke forvente noe av sine voksne barn, som man har forsørget og oppdratt og forhåpentligvis gitt en god oppvekst, med mindre de også lever opp til forventningene som besteforeldre? Betyr det at jeg, som ikke har barn, er fritatt for å bry meg om pårørenderollen når mine foreldre blir gamle?

Den dagen man blir eldre og havner på sykehjem er man gjerne både 70-80-90 og 100år gamle,
ens egne barn er gamle og syke i mange tilfeller faktisk eller til og med avdøde.

Det er ikke særlig dumt å investere i å

bygge en relasjon til barnebarna mens de vokser opp 

og det betyr
-å være interessert,
-ta kontakt,
-ringe dem og rett og slett
-tilbringe tid med barnebarna innimellom. (gi dem av din tid og være mentalt tilstede også)

Hvis man ikke gjør det så er det jo ens egen feil om man blir stående uten at heller de investerer i en.

Det er for sent og komme til 20år gamle barnebarn og prøve å bygge en relasjon.

Blir litt som den der sangen.

 

Tekst til Ride Ranke

Anonymkode: 97a6a...94d

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 97a6a...94d

[AnonymBruker]

KraKriAm skrev (16 minutter siden):

Nei. Les med andre briller. 

Jeg orker virkelig ikke å copy paste de innleggene for deg. Les selv.

Anonymkode: 5ff8d...fb9

[AndreaJohan]

On 12/12/2023 at 11:58 AM, AnonymBruker said:

Jeg skjønner besteforeldre godt. De har gjort den jobben med å oppdra og passe på og ha små barn nå er det din/deres tur. Når de bor langt vekke skjønner jeg også at de velger ferier og høytider for besøk, de aller fleste inkludert dine foreldre vil jeg tro har sitt hverdagsliv de ikke bare kan reise fra i tide og utide. 

Anonymkode: 3e4a9...5e5

Skjønner dem godt? Jeg kan aldri forstå å ikke være glad i familien, spesielt barnebarn som er direkte etterkommere. Flere ganger i uka kan jeg forstå er mye. Men når dere bor langt unna, og man bare ser hverandre i ferie. Er det rart at barnebarn er så farlig at man må rømme ifra huset 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke meg du siterte, men ja det mener jeg fult og helt. Når du får barn må du regne med å få barnebarn og å opprettholde en eller annen relasjon med dem skulle da virkelig bare mangle. 

Anonymkode: 78bcd...7d1

Nei det skulle virkelig ikke bare mangle.

Anonymkode: 7160c...58d

[KraKriAm]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg orker virkelig ikke å copy paste de innleggene for deg. Les selv.

Anonymkode: 5ff8d...fb9

Det holder med et innlegg der de HYLER! 

[AnonymBruker]

Mine foreldre bor 13 minutter med bil unna oss, og mine svigerforeldre 35 minutter. Mine foreldre er ikke barnevakter, og ser kun barnebarna ved familiebursdag. De spør aldri hvordan det går med barna eller viser noen interesse utenom bursdag. Ungene er 11 og 13 og har en del spørsmål. Svigerforeldrene mine har vært engasjert siden dag 1! De spør ukentlig om å få treffe barna, kjører / henter de på aktiviteter av eget ønske osv.  

Anonymkode: bc6f0...51f

[AnonymBruker]

On 12/12/2023 at 8:20 PM, AnonymBruker said:

Så mange som får barn å forventer besteforeldre skal stille opp, og blir furten fordi de «prioriterer» seg selv? Klart de gjør det! 
Har selv nesten voksne barn nå, og har holdt på i over 18 år, og orker ikke små barn jeg er tante til veldig ofte. Men passer de om jeg blir spurt. Tar ikke initiativ selv, fordi jeg endelig kan begynne å tenke på meg selv igjen 

Anonymkode: ca9c1...789

Her er det ikke snakk om å påtvinge seg barnevakt. Hvorfor i alle dager har du fått deg barn om barn er så forferdelig? Orker du virkelig ikke se barn en håndfull ganger i året? 

Eldre sutrer over at de er så ensomme på gamlehjemmet. Er det rart når de oppfører seg slikt? Det forventes at barn og barnebarn skal besøke deg på gamlehjemmet flere ganger i uka, men når du var frisk nektet du å møte familien 

Anonymkode: 670d3...672

[AnonymBruker]

Her er en til utgave om sangen.

Anonymkode: 97a6a...94d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den dagen man blir eldre og havner på sykehjem er man gjerne både 70-80-90 og 100år gamle,
ens egne barn er gamle og syke i mange tilfeller faktisk eller til og med avdøde.

Det er ikke særlig dumt å investere i å

bygge en relasjon til barnebarna mens de vokser opp 

og det betyr
-å være interessert,
-ta kontakt,
-ringe dem og rett og slett
-tilbringe tid med barnebarna innimellom. (gi dem av din tid og være mentalt tilstede også)

Hvis man ikke gjør det så er det jo ens egen feil om man blir stående uten at heller de investerer i en.

Det er for sent og komme til 20år gamle barnebarn og prøve å bygge en relasjon.

Blir litt som den der sangen.

 

Tekst til Ride Ranke

Anonymkode: 97a6a...94d

Så kan det jo tenkes at innen den tid har barnebarna mer enn nok med seg selv og egne barn, og ikke har tid, energi eller lyst til å hjelpe gamle besteforeldre så mye. 
 

Jeg syns ikke noe om at man skal investere tid i relasjoner bare fordi man kanskje får utbytte av relasjonen en gang i fremtiden. 
 

Og relasjoner kan bygge til tross for at man ikke sees så ofte. Jeg så veldig sjeldent besteforeldrene mine, pga avstand. Tror ikke de likte så godt å reise, og vi var der kun i noen ferier. Men jeg var veldig glad i dem likevel, og jeg vet jo at de var glade i meg også. 

Anonymkode: 7992a...b11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så kan det jo tenkes at innen den tid har barnebarna mer enn nok med seg selv og egne barn, og ikke har tid, energi eller lyst til å hjelpe gamle besteforeldre så mye. 
 

Jeg syns ikke noe om at man skal investere tid i relasjoner bare fordi man kanskje får utbytte av relasjonen en gang i fremtiden. 
 

Og relasjoner kan bygge til tross for at man ikke sees så ofte. Jeg så veldig sjeldent besteforeldrene mine, pga avstand. Tror ikke de likte så godt å reise, og vi var der kun i noen ferier. Men jeg var veldig glad i dem likevel, og jeg vet jo at de var glade i meg også. 

Anonymkode: 7992a...b11

Du må ta kontakt og holde kontakt på en eller annen måte for å bygge relasjon. Jeg hadde også lang avstand til ene besteforeldreparet men bestemoren min ringte jevnlig og sende meg kort og brev rett som det var. Det kaller jeg investering selv om man ikke får den fysiske delen så ofte.

Men når vi så hverandre så viste de med hele kroppsspråket og klem og alt de hadde stelt i stand at vi var dypt savnet og hjertelig velkomne.

Anonymkode: 97a6a...94d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2023 den 14.49):

Koselig for dine fremtidige barnebarn da. Ville ikke forventa mange besøk på gamlehjemmet i så fall. 

Anonymkode: 2b6bc...d55

For å være helt ærlig så hadde jeg satt pris at mine og hans foreldre hadde sagt slik, for da kunne vi forberedt oss og rigget til situasjonen. Istedenfor drev alle med pisspreik og hvor flinke besteforeldre de blir og all hjelp og støtte de kan gi. Problemet er ikke det er noen ikke har overskudd eller lyst.  Problemet er at ingen sier ifra og i tillegg lover masse men når situasjoner oppstår, rømmer eller blir sure.

Anonymkode: 31eb2...3bb

[AnonymBruker]

AndreaJohan skrev (8 minutter siden):

Skjønner dem godt? Jeg kan aldri forstå å ikke være glad i familien, spesielt barnebarn som er direkte etterkommere. Flere ganger i uka kan jeg forstå er mye. Men når dere bor langt unna, og man bare ser hverandre i ferie. Er det rart at barnebarn er så farlig at man må rømme ifra huset 

Så bra for deg da at du har vokst opp i trygge rammer innenfor et stakittgjerde og ikke har noe kunnskap om hva livet egentlig kan by på innad i relasjoner.

Anonymkode: 7160c...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg blir litt trist med tanke på alt besteforeldrene, både på min og mannens side, går glipp av. De er aldri på besøk, og deltar ikke i livene til ungene. De har ikke sett en fotballkamp, forestilling, 17. mai-tog eller avslutning. Ingen turer på kino, museum eller annet. Det er ikke det at vi egentlig er avhengige av dem. Men det ville vært en berikelse for barna med andre voksne i livet enn oss foreldre. Og som mamma, er det helt merkelig å se for seg å ikke ville delta i eventuelle barnebarns liv. Når man bare melder seg helt ut sånn, så er man ikke veldig glad i egne barn. 
Og jeg tenker at det ikke er mye som skal til. En FaceTime-samtale, en kaffekopp en gang i halvåret mens ungene skravler. Kanskje en bytur med en av ungene når de likevel er i byen. 

Anonymkode: deec2...7e0

Nja, jeg synes det er for mye å forvente at besteforeldre skal komme på avslutninger på skole/bhg, se på 17 mai tog, forestillinger eller fotballkamper. Akkurat det mener jeg er en foreldrejobb.
Tenk hvor mye de selv har måttet følge opp med skole og fritidsaktiviteter! Mine foreldre har stillt masse opp for mine barn, hatt de på overnattinger og tatt de med turer, hentet på skolen ved behov osv. Og det syntes de selv var koselig. Men det ovennevnte, avslutninger 17 mai tog osv, sa min mor hun fint var ferdig med, og det skjønner jeg godt.

Anonymkode: 0a437...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nja, jeg synes det er for mye å forvente at besteforeldre skal komme på avslutninger på skole/bhg, se på 17 mai tog, forestillinger eller fotballkamper. Akkurat det mener jeg er en foreldrejobb.
Tenk hvor mye de selv har måttet følge opp med skole og fritidsaktiviteter! Mine foreldre har stillt masse opp for mine barn, hatt de på overnattinger og tatt de med turer, hentet på skolen ved behov osv. Og det syntes de selv var koselig. Men det ovennevnte, avslutninger 17 mai tog osv, sa min mor hun fint var ferdig med, og det skjønner jeg godt.

Anonymkode: 0a437...cf9

Men så trist å tenke at det å komme å se på en juleavslutning er"jobb" og en belastning! Det er jo det som er kosen med barnebarn. Jeg har 3 barn og har arrangert mange avslutninger på skolen/korps/speider. Har bakt kaker,ryddet,organisert,loddet ut premier,kjøpt gave til læreren. Det er en jobb! Det å pynte seg og sitte på rompa med en kopp kaffe og et kakestykke og se på barnebarna er jo bare hygge! Hvis ikke den nærmeste familien er viktig,så skjønner jeg ikke hva er.

Anonymkode: 663c3...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men så trist å tenke at det å komme å se på en juleavslutning er"jobb" og en belastning! Det er jo det som er kosen med barnebarn. Jeg har 3 barn og har arrangert mange avslutninger på skolen/korps/speider. Har bakt kaker,ryddet,organisert,loddet ut premier,kjøpt gave til læreren. Det er en jobb! Det å pynte seg og sitte på rompa med en kopp kaffe og et kakestykke og se på barnebarna er jo bare hygge! Hvis ikke den nærmeste familien er viktig,så skjønner jeg ikke hva er.

Anonymkode: 663c3...3a1

Folk er vel ulike ift hva de liker. Noen liker større arrangementer som avslutninger og 17. mai. Andre foretrekker kanskje å være sammen med barn og barnebarn i roligere omgivelser. Det finnes ikke et fasitsvar her.

Besteforeldre har hatt sin dose med masete arrangementer og fritidsaktivitet-bonanza. Skjønner godt hvis de tenker at det får foreldrene ta seg av.

Anonymkode: 5ff8d...fb9