Besteforeldre som prioriterer seg selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er så trist hvordan det er i Norge. Vi oppfordres til å få flere barn, men når barna kommer så må man for gudsskyld ikke spør eller forvente noe som helst hjelp. Er jo trossalt dine barn og de må du ta hånd om selv.

Er vel ofte ikke snakk om avlastning en gang, men et ønske om at besteforeldre og barnebarn skal ha et forhold- eller at besteforeldrene i det minste skulle ønske å ha et forhold til barna dine.

Er jo for gale når man ikke kan få noe avlastning eller hjelp fra sine egne foreldre eller svigerforeldre en gang. Er man ikke familie? Skal man ikke støtte hverandre og hver der for hverandre?

Og dere besteforeldre som sier dere er ferdig med barn og nå vil prioritere dere selv, tenker dere på når dere blir gamle og kommer til å trenge hjelp og støtte?

Nå er mine foreldre gamle og ikke lenge til svigerforeldre mine også kommer til å trenge mye hjelp. For de som ikke vet hvordan det er å ha gamle pleietrengende foreldre i Norge, det er bare å glede seg.

For da er det absolutt forventet at man SKAL stille opp som pårørende. De gamle skal bo hjemme så lenge som mulig, hørtes veldig fint ut, men hvem er det som skal hjelpe de? Får telefoner hver eneste dag om ting de trenger hjelp til, ting som må søkes om, legetimer som er glemt osv osv.

Anonymkode: 171e0...4a9

Sammenligner du det å bli gammel og pleietrengende med å være litt sliten som småbarnsforelder? 😳

En gammel, pleietrengende person er helt prisgitt hjelp fra andre for å fungere, ja for å overleve. En småsliten småbarnsmor er IKKE prisgitt hjelp fra andre for å overleve.

Anonymkode: 5ff8d...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 13.33):

Hvorfor skal vi ikke prioritere oss selv og forholder vårt? Tidligere måtte vi prioritere barna, selvvalgt, men nå er den perioden over. Det er så mye vi ikke fikk gjort mens vi hadde barn, nå har vi tid og økonomi. 

 

 

Anonymkode: 2aa27...03c

Jeg tok ikke bare valget om å bli mor da jeg fikk barn, men også om å bli svigermor, bestemor og kanskje oldemor. Det er ikke slik at generasjonen under ditt barn ikke trenger relasjoner. 

Det verste her, er at min mor, som også driver en slik selvrealisering, hadde ekstremt mye hjelp med sine barn. Vi var hos våre besteforeldre og oldeforeldre minimum annenhver helg. Masse barnevakt. Ferier. Hele uker. De deltok på avslutninger, julefester og diverse. Stilte med kjøring, hjelp og penger. Middager og middagslaging. Min mor? Hun sier som du gjør. Så jeg bare nevner, hvordan kan dere ha samvittighet til å ikke gi tilsvarende til deres barn, som dere fikk av foreldre?

Anonymkode: 5f063...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2023 den 14.09):

Livet blir ikke alltid slik man planla. Jeg har alltid ønslet å være tilstede for barnebarn, men jeg så for meg en roligere tilværelse enn som småbarnsmor. 

Nå er barna mine 9, 15 og 22. Han på 22 har tvillinger på 3, og er overhodet ikke moden for oppgaven. Moren til barna i enda mindre grad. Jeg har nå en sønn med to barn i sokkeletasjen, og alle tre der nede trenger meg mer enn det hun på 9 og hun på 15 her i hovedetasjen gjør. Eneste pause jeg får er annenhver helg, når mormoren har barna (moren har flytta til egen leilighet, men har sitt såkallede samvær hos sin mor).

Jeg elsker barnebarna, og ville gjort alt for dem. Men jeg kjenner også at jeg snart er oppbrukt. Jeg er redd for at jeg vil være en fjern bestemor om 10-20 år når jentene begynner å få barn. Kanskje vil de skrive innlegg på nettforum om at jeg bare prioriterer meg selv..

Anonymkode: d7bf7...0c6

Men i alle dager. Her sitter du og gjør en bjørnetjeneste for sønnen din. Få han ut for å fikse seg et nettverk! Er han ikke moden for oppgaven så må barnevernstjenesten på plass, avlastning eller lignende. Det kan også være deg vet du. Bare at da får du betalt, slik at du kan feks ha en dag fri fra din vanlige jobb. Eller han finner noen andre, slik at du får være bestemor. Eller så får du ta over omsorgen helt da. Det du driver med nå er IKKE det du bør gjøre. Ikke for din, dems eller barnebarnas skyld. Og selvsagt må du da stille opp når dine andre barn får barn også! Du har valgt å få barn med aldersforskjell. Det er ditt ansvar at det ikke blir en forskjellsbehandling. Hvordan hadde du tatt det hvis det var en datter som fikk tvillinger? Tviler sterkt på at du hadde dullet så mye med en datter med barn, enn med en sønn. 

Anonymkode: 5f063...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 11.28):

hvordan snakker man med barna sine om besteforeldre som knapt ønsker å se dem?

Det ene settet med besteforeldre har valgt å prioritere seg selv fremfor å se barnebarna. De sender gaver og har sett dem en sjelden gang i feriene. Barna har alltid storkost seg der og viser stor glede for å se dem. Det smerter mammahjertet av å få spørsmål fra barna om hvorfor besteforeldrene ikke vil se dem og at vi er så sjeldent på besøk. De kommer ikke på besøk til oss enda vi har invitert. Vi bor på forskjellige steder i landet. Når vi er en sjelden gang på besøk i høytider føler vi alltid at vi er til bry. Mine foreldre "rømmer" huset for egentid/er borte hele dagen på turer. 

 

Heldigvis viser mannens foreldre større glede for sine barnebarn og de får heldigvis tilbringe mer tid med dem, selv om de også bor et annet sted. 

Før netttrollene begynner å kritisere:

Vi maser aldri på besteforeldrene om å passe barna i helger og ferier for å få alenetid. De har heller aldri tilbydd seg om å gjøre det.

Vi spør dem alltid pent om de har lyst på besøk og inviterer også til at de kan komme på besøk

 

Ønsker gjerne råd og erfaringer fra andre i samme situasjon om hvordan å snakke om dette med barna. 

Anonymkode: 5b184...567

var det de eller dere som valgte at dere skulle få barn?

Anonymkode: 7160c...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 13.15):

Så fordi ein har oppdratt sine unger, så er det naturlig å ikkje vere interessert i barna til barna? Kjøper ikkje heilt den. Det er enkelte som ikkje har stor glede av å vere besteforeldre, og det er for så vidt ok. Men det er også lov for barn og barnebarn å vere skuffa over å ikkje bety noko for sine foreldre/besteforeldre. Kvar lyt sørge for å ha eit liv dei er fornøyde med, om det betyr tid med barnebarn eller tur rundt i verden. 

Anonymkode: 45fd0...396

Så du mener at fordi man har oppdratt barn så er man pliktig til å forholde seg til barnebarn?

Anonymkode: 7160c...58d

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 11.28):

hvordan snakker man med barna sine om besteforeldre som knapt ønsker å se dem?

Det ene settet med besteforeldre har valgt å prioritere seg selv fremfor å se barnebarna. De sender gaver og har sett dem en sjelden gang i feriene. Barna har alltid storkost seg der og viser stor glede for å se dem. Det smerter mammahjertet av å få spørsmål fra barna om hvorfor besteforeldrene ikke vil se dem og at vi er så sjeldent på besøk. De kommer ikke på besøk til oss enda vi har invitert. Vi bor på forskjellige steder i landet. Når vi er en sjelden gang på besøk i høytider føler vi alltid at vi er til bry. Mine foreldre "rømmer" huset for egentid/er borte hele dagen på turer. 

 

Heldigvis viser mannens foreldre større glede for sine barnebarn og de får heldigvis tilbringe mer tid med dem, selv om de også bor et annet sted. 

Før netttrollene begynner å kritisere:

Vi maser aldri på besteforeldrene om å passe barna i helger og ferier for å få alenetid. De har heller aldri tilbydd seg om å gjøre det.

Vi spør dem alltid pent om de har lyst på besøk og inviterer også til at de kan komme på besøk

 

Ønsker gjerne råd og erfaringer fra andre i samme situasjon om hvordan å snakke om dette med barna. 

Anonymkode: 5b184...567

Det er ikke deres foreldres  ansvar å passe ungene mm. Det  gjør det de når det passer dem. 

Endret 14. desember 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

mrs.tld skrev (På 13.12.2023 den 13.46):

Du kan snu på det. Tenk så fint det må være for barn/ungdom/unge vokse å se at vokse/eldre nyter livet. At de finner på ting, er aktive og ja - rett og slett lever det livet de ønsker. Min mor (og min far før han gikk bort), bor på andre siden av landet, og det er ikke så ofte vi treffes. Både fordi vi lever våre travle liv, og fordi min mor (og tidligere min far sammen med henne) reiser masse, finner på ting og er sosiale. Dette har vi alltid sagt til vår datter. Og nå som hun har blitt 20 har hun flere ganger sagt at hun er glad mormor har så mye glede i livet. Hennes farmor derimot bor i samme by som oss, og er *alltid* tilgjengelig, for hun sitter bare hjemme. Det synes vår datter virker trist og ensomt, selv om det er selvvalgt. 

Jeg er også en person som farmor. Det er absolutt ikke trist eller ensomt. Det er fantastisk godt. Det kan du bare fortelle din datter. 

Anonymkode: 1cddb...2f7

[AnonymBruker]

Dere har barna i barnehagen hele dagen, ser de kanskje 2 timer Ila ettermiddagen før de legger seg. 
Slutt å klag! 
hadde vi hatt kveldsåpne barnehage hadde nok enkelte hatt de der så lenge som mulig. 
ikke få barn om du ikke orker å være sammen med de.

i ferier ser jeg det samme.. folk klarer nesten ikke komme seg gjennom dagene og gleder seg til bhg åpner igjen. 
 

Anonymkode: ca9c1...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Dere har barna i barnehagen hele dagen, ser de kanskje 2 timer Ila ettermiddagen før de legger seg. 
Slutt å klag! 
hadde vi hatt kveldsåpne barnehage hadde nok enkelte hatt de der så lenge som mulig. 
ikke få barn om du ikke orker å være sammen med de.

i ferier ser jeg det samme.. folk klarer nesten ikke komme seg gjennom dagene og gleder seg til bhg åpner igjen. 
 

Anonymkode: ca9c1...789

Igjen noe som slår tilbake til oss når vi blir eldre, det blir flere eldre enn barn som blir født. Så føre skam på foreldre uansett alder er ikke en løsning. 

Anonymkode: bb0ff...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Dere har barna i barnehagen hele dagen, ser de kanskje 2 timer Ila ettermiddagen før de legger seg. 
Slutt å klag! 
hadde vi hatt kveldsåpne barnehage hadde nok enkelte hatt de der så lenge som mulig. 
ikke få barn om du ikke orker å være sammen med de.

i ferier ser jeg det samme.. folk klarer nesten ikke komme seg gjennom dagene og gleder seg til bhg åpner igjen. 
 

Anonymkode: ca9c1...789

Nå er jo ikke temaet i denne tråden at besteforeldre ikke stiller opp og hjelper til, det er mangelfullt forhold til barnebarna. Det er trist for barna at besteforeldrene ikke orker å treffe dem, det er det dette handler om. 

Anonymkode: d8ced...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tok ikke bare valget om å bli mor da jeg fikk barn, men også om å bli svigermor, bestemor og kanskje oldemor. Det er ikke slik at generasjonen under ditt barn ikke trenger relasjoner. 

Det verste her, er at min mor, som også driver en slik selvrealisering, hadde ekstremt mye hjelp med sine barn. Vi var hos våre besteforeldre og oldeforeldre minimum annenhver helg. Masse barnevakt. Ferier. Hele uker. De deltok på avslutninger, julefester og diverse. Stilte med kjøring, hjelp og penger. Middager og middagslaging. Min mor? Hun sier som du gjør. Så jeg bare nevner, hvordan kan dere ha samvittighet til å ikke gi tilsvarende til deres barn, som dere fikk av foreldre?

Anonymkode: 5f063...611

Først av alt, fordi vi aldri har hatt hjelp av foreldre. Bodd på andre sider av lander, så samvær i ferier, men vi passet barna selv.

Vi tilbringer tid med barn og barnebarn, ser dem nesten hver uke. Men min prioritering nå er å bistå foreldre, en jobb jeg elsker, mannen min, gode venner. Vi rekker da mer enn det vi prioriterer. Selv om det skal være noe viktig for at vi skal passe barnebarn har det skjedd. Men det å møte opp på fotballkamper og skoleavslutning står langt ned på lista. 

Anonymkode: 2aa27...03c

[AnonymBruker]

Det vil være individuelle forskjeller ift hvor mye besteforeldre kan stille opp. Besteforeldre er ikke en egen rase, de er like ulike som alle andre mennesker. Noen er pensjonister med mye tid, andre er i full, krevende jobb. Noen har god helse og er friske, noen er syke og uføre. Noen bor nært barn og barnebarn, andre bor lengre unna.

Det er sikkert vanskelig for småbarnsforeldre å sette seg inn hvordan energinivået synker for mange damer etter f eks overgangsalder. Mange får lite energi og sover dårlig. Mange får ulike plager som de strever med. Damer i overgangsalderen har også gjerne gamle, syke foreldre som skal ivaretas og pleies, og kommer fort i en ordentlig omsorgsskvis.

De fleste besteforeldre ønsker å ha god kontakt med sine barnebarn, men har rett og slett ikke samme energi som da de var yngre. Det er noe helt annet å ha barnebarn på besøk i et par timer enn å passe de alene en hel helg.

Jeg synes mange av dagens småbarnsforeldre er storforlangende og sytete. Besteforeldre har hatt sine år med omsorgsansvar og jobb. I flere tiår har de prioritert barna foran seg selv. Når det endelig blir deres tur til å dyrke en hobby og bruke tid på egne interesser, da forventes det at hobbyen skal være å hente barnebarna i barnehagen på faste ukedager eller ha de på helgeovernatting eller med på ferie, sånn at foreldrene får «egentid». Når tenkte dere egentlig at besteforeldrene skulle få SIN egentid? Aldri?

Anonymkode: 5ff8d...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2023 den 13.14):

Det er da ikke sikkert. Forholdet har alltid vært som det er, og fortsetter det slik, så vil det aldri bli annerledes. 

Det skal sies at jeg hadde besteforeldre i av samme type som mine foreldre, og det var først da jeg fikk barn selv at jeg tenkte over det. Jeg føler fremdeles ikke at de ikke vil ha noe med meg å gjøre, jeg tror heller ikke det er greia, men at de er travle i sine liv. Det er ok, det går faktisk helt fint. Når mine barn er store, vil jeg også leve livet slik jeg ønsker. Om det er å være travel uten barnebarn hengende i beina eller om det er å være en kjærlig og tilstedeværende bestemor, er opp til meg og mine ønsker og behov. La folk leve sine liv som de ønsker selv, uten at det må kommenteres og menes så innmari mye om. 

Noen setter familie høyest, andre ikke. Mine foreldre og besteforeldre har nok behov for å sette seg selv høyest etter å ha vært foreldre i veldig lang tid. Det er da ok, er det ikke? Jeg synes det. Det er opp til dem. Selv har jeg behov for å være i andre enden av skalaen, og vil tilbringe så mye tid som mulig med barna og også nevøer og nieser. Jeg er så veldig glad i dem alle, og vi er ofte sammen. Det er mitt valg, og mine ønsker og behov. Min ene nevø er ikke interessert i familie, og det er også ok. 

Anonymkode: 077f8...eee

Som voksen forstår man jo at man var uønsket og nedprioritert. 

Anonymkode: 78bcd...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 13.17):

Det er absolutt ikke som er like interessert i besteforeldrerollen, og det må faktisk bare respekteres.

Anonymkode: a0904...853

Da regner jeg med at disse besteforeldrene også respekterer at barn og barnebarn ikke er så interessert i pårørenderollen, når den tid kommer. 

Anonymkode: ec5c5...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2023 den 15.21):

Er nå virkelig ikke barnebarns oppgave å besøke besteforeldre på gamlehjem. Det er foreldres oppgave. Kommer du ikke til å besøke dine foreldre på gamlehjemmet når de er i ferd med å dø, fordi du syns de har brukt for liten tid på å passe dine barn? 

Anonymkode: c1410...b69

De som har gode forhold gjør jo det. 

Anonymkode: 78bcd...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du mener at fordi man har oppdratt barn så er man pliktig til å forholde seg til barnebarn?

Anonymkode: 7160c...58d

Ikke meg du siterte, men ja det mener jeg fult og helt. Når du får barn må du regne med å få barnebarn og å opprettholde en eller annen relasjon med dem skulle da virkelig bare mangle. 

Anonymkode: 78bcd...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da regner jeg med at disse besteforeldrene også respekterer at barn og barnebarn ikke er så interessert i pårørenderollen, når den tid kommer. 

Anonymkode: ec5c5...d69

Utrolig slemt sagt. Det er STOR forskjell på behov for pårørende når man er gammel og syk, og behovet for barnevakt.

Anonymkode: 5ff8d...fb9

[KraKriAm]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Utrolig slemt sagt. Det er STOR forskjell på behov for pårørende når man er gammel og syk, og behovet for barnevakt.

Anonymkode: 5ff8d...fb9

Det er ikke barnevakt det prates om, det er interesse og god relasjon til barnebarn. Hvis man er uinteressert i sine voksne barn og sine barnebarn i mange år, hvorfor skal man forvente spesiell oppfølging som gammel og syk? Gode relasjoner krever gjensidig interesse. 

[Daria]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Da regner jeg med at disse besteforeldrene også respekterer at barn og barnebarn ikke er så interessert i pårørenderollen, når den tid kommer. 

Anonymkode: ec5c5...d69

Så man kan ikke forvente noe av sine voksne barn, som man har forsørget og oppdratt og forhåpentligvis gitt en god oppvekst, med mindre de også lever opp til forventningene som besteforeldre? Betyr det at jeg, som ikke har barn, er fritatt for å bry meg om pårørenderollen når mine foreldre blir gamle?

[AnonymBruker]

Ja, besteforeldrene mine oppførte seg helt annerledes overfor meg og broren min. De hadde et godt forhold til meg, brydde seg ingenting om ham. Hvem er det som ringer dem, besøker dem og hjelper med regninger i dag? Det er jeg. Broren min gidder ikke. Og det er overhodet ikke rart. 

Jeg synes det er skikkelig merkelig, med barnebarn skal det så lite til. De elsker ofte bestemor og bestefar uansett, og en besteforelder kan få kosen, mens foreldre må oppdra og ofte være den kjipe. Likevel gidder mange ikke en gang å investere litt kos? Jeg skjønner såklart de som sliter med helsa, eller har andre ting de sliter med. 

Anonymkode: d8ced...fb2