Besteforeldre som prioriterer seg selv

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er rart, bestemoren til sønnen min bor 5 minutter unna. Og de ser hverandre til nød én gang i måneden, og da er det ikke snakk om å passe. Sønnen min elsker bestemor, men hun har ikke tid. Og det som er rart er at hun kritiserer besteforeldrene mine for at de ignorerte broren min da vi var små, og synes det er trist at de ikke har et godt forhold i dag. Selvinnsikt er det lite av. 

Det er jo ikke snakk om å gi hele livet til barnebarn liksom, men noen timer på besøk her og der burde jo gå an. Det finnes en mellomting mellom å ha et eget liv og å være besteforelder. 

Anonymkode: d8ced...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tenker at mange i den generasjonen ikke egentlig ønsket seg barn og familieliv. Det var bare forventet.

Godt poeng! 

Anonymkode: db7af...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

De kommer garantert til å tenke over det som voksne. 

Anonymkode: 78bcd...7d1

Det er da ikke sikkert. Forholdet har alltid vært som det er, og fortsetter det slik, så vil det aldri bli annerledes. 

Det skal sies at jeg hadde besteforeldre i av samme type som mine foreldre, og det var først da jeg fikk barn selv at jeg tenkte over det. Jeg føler fremdeles ikke at de ikke vil ha noe med meg å gjøre, jeg tror heller ikke det er greia, men at de er travle i sine liv. Det er ok, det går faktisk helt fint. Når mine barn er store, vil jeg også leve livet slik jeg ønsker. Om det er å være travel uten barnebarn hengende i beina eller om det er å være en kjærlig og tilstedeværende bestemor, er opp til meg og mine ønsker og behov. La folk leve sine liv som de ønsker selv, uten at det må kommenteres og menes så innmari mye om. 

Noen setter familie høyest, andre ikke. Mine foreldre og besteforeldre har nok behov for å sette seg selv høyest etter å ha vært foreldre i veldig lang tid. Det er da ok, er det ikke? Jeg synes det. Det er opp til dem. Selv har jeg behov for å være i andre enden av skalaen, og vil tilbringe så mye tid som mulig med barna og også nevøer og nieser. Jeg er så veldig glad i dem alle, og vi er ofte sammen. Det er mitt valg, og mine ønsker og behov. Min ene nevø er ikke interessert i familie, og det er også ok. 

Anonymkode: 077f8...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 13.15):

Så fordi ein har oppdratt sine unger, så er det naturlig å ikkje vere interessert i barna til barna? Kjøper ikkje heilt den. Det er enkelte som ikkje har stor glede av å vere besteforeldre, og det er for så vidt ok. Men det er også lov for barn og barnebarn å vere skuffa over å ikkje bety noko for sine foreldre/besteforeldre. Kvar lyt sørge for å ha eit liv dei er fornøyde med, om det betyr tid med barnebarn eller tur rundt i verden. 

Anonymkode: 45fd0...396

De kan være interesser i barnebarna, men dette betyr ikke nødvendigvis at de MÅ være barnevakter for å bevise det, slik som det virker som at de fleste forventer!

Anonymkode: 59623...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men må du velge? Kan du ikke klare å ha et forhold til dine barnebarn samtidig som du gjør andre ting? Er det et umulig valg? 

Anonymkode: 663c3...3a1

Hva legger du i «et forhold til barnebarn»? Barnevakt? Man kan ha et forhold til dem selvom man ikke sitter barnevakt. Det ene utelukker ikke det andre.

Anonymkode: 59623...918

[AnonymBruker]

Så trist, jeg hadde virkelig slitt med å ha et forhold til foreldrene mine om fe viste så lite interesse for sine barnebarn. Besteforeldre som et med barnebarna lever lengre. Dette er helt unaturlig. Er de i jobb? Mulig det blir bedre når de er pensjonister. Har du snakket med dem om dette?

Anonymkode: 116aa...932

[kri.star]

Du kan snu på det. Tenk så fint det må være for barn/ungdom/unge vokse å se at vokse/eldre nyter livet. At de finner på ting, er aktive og ja - rett og slett lever det livet de ønsker. Min mor (og min far før han gikk bort), bor på andre siden av landet, og det er ikke så ofte vi treffes. Både fordi vi lever våre travle liv, og fordi min mor (og tidligere min far sammen med henne) reiser masse, finner på ting og er sosiale. Dette har vi alltid sagt til vår datter. Og nå som hun har blitt 20 har hun flere ganger sagt at hun er glad mormor har så mye glede i livet. Hennes farmor derimot bor i samme by som oss, og er *alltid* tilgjengelig, for hun sitter bare hjemme. Det synes vår datter virker trist og ensomt, selv om det er selvvalgt. 

[AnonymBruker]

Livet blir ikke alltid slik man planla. Jeg har alltid ønslet å være tilstede for barnebarn, men jeg så for meg en roligere tilværelse enn som småbarnsmor. 

Nå er barna mine 9, 15 og 22. Han på 22 har tvillinger på 3, og er overhodet ikke moden for oppgaven. Moren til barna i enda mindre grad. Jeg har nå en sønn med to barn i sokkeletasjen, og alle tre der nede trenger meg mer enn det hun på 9 og hun på 15 her i hovedetasjen gjør. Eneste pause jeg får er annenhver helg, når mormoren har barna (moren har flytta til egen leilighet, men har sitt såkallede samvær hos sin mor).

Jeg elsker barnebarna, og ville gjort alt for dem. Men jeg kjenner også at jeg snart er oppbrukt. Jeg er redd for at jeg vil være en fjern bestemor om 10-20 år når jentene begynner å få barn. Kanskje vil de skrive innlegg på nettforum om at jeg bare prioriterer meg selv..

Anonymkode: d7bf7...0c6

[AnonymBruker]

Vi har det sånn med ett sett besteforeldre også. 

De bor langt unna, vil ikke komme og besøke oss, det er alltid vi som må reise til dem, og når vi gjør det, leker de aldri med ungene, bare klager på at de roter og bråker... 

Våre har heldigvis ikke stilt så mye spørsmål over det.. 

En ting er at folk er opptatte, men synes det er temmelig dårlig gjort å sitte i sofaen med nesen i mobilen og vie null oppmerksomhet til barnebarn som har reist 900 km for å besøke deg. 

Anonymkode: 70cf9...a62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 11.28):

hvordan snakker man med barna sine om besteforeldre som knapt ønsker å se dem?

Det ene settet med besteforeldre har valgt å prioritere seg selv fremfor å se barnebarna. De sender gaver og har sett dem en sjelden gang i feriene. Barna har alltid storkost seg der og viser stor glede for å se dem. Det smerter mammahjertet av å få spørsmål fra barna om hvorfor besteforeldrene ikke vil se dem og at vi er så sjeldent på besøk. De kommer ikke på besøk til oss enda vi har invitert. Vi bor på forskjellige steder i landet. Når vi er en sjelden gang på besøk i høytider føler vi alltid at vi er til bry. Mine foreldre "rømmer" huset for egentid/er borte hele dagen på turer. 

 

Heldigvis viser mannens foreldre større glede for sine barnebarn og de får heldigvis tilbringe mer tid med dem, selv om de også bor et annet sted. 

Før netttrollene begynner å kritisere:

Vi maser aldri på besteforeldrene om å passe barna i helger og ferier for å få alenetid. De har heller aldri tilbydd seg om å gjøre det.

Vi spør dem alltid pent om de har lyst på besøk og inviterer også til at de kan komme på besøk

 

Ønsker gjerne råd og erfaringer fra andre i samme situasjon om hvordan å snakke om dette med barna. 

Anonymkode: 5b184...567

Ser ikke problemet. Folk er forskjellige. Noen barn har ingen besteforeldre i det hele tatt. Andre har super engasjerte. Livet.

Anonymkode: 517e8...ce0

[AnonymBruker]

Nå skal jeg ikke forsvare manglende interesse fra akkurat disse besteforeldrene. Men husk at mange besteforeldre har full jobb, må bruke tid på trening for å beholde helsa, og gjerne har gamle foreldre som må ha mye hjelp. Man blir mye fortere sliten enn en 30 - 40-åring. Noen bestemødre er i overgangsalder, og sover elendig pga det. Tror det er lettere å ha et nært forhold til barnebarn som bor nært, som man kan være sammen med kort om gangen. En uke eller to i ferien kan rett og slett bli litt slitsomt. Man er vant til å bare være to, og plutselig er huset fullt av 4 - 5 ekstra personer. At man blir sliten betyr ikke at man ikke er glad i barn og barnebarn. Jeg tror det er vanskelig for en 30-åring å tenke over at foreldrene ikke er fullt så spreke som de var da de hadde barn boende hjemme. 

Anonymkode: 44b4c...796

[AnonymBruker]

Og dette har du snakket med dine foreldre om, ts? 

Anonymkode: 8668f...8cd

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig...

Jeg kommer heller ikke til å tilpasse livet til mine barnabarn om jeg noen gang får noen. Jeg trives ikke med småbarn og synes det er jævelig tøft å oppdra mine egne. Når jeg er ferdig med det skal jeg nyte livet mitt.

Jeg kommer til å prøve å ha en fin relasjon til mine barnebarn men kommer ikke til å være en sånn bestemor som passer hver uke. 
 

 

Anonymkode: dd170...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For å være helt ærlig...

Jeg kommer heller ikke til å tilpasse livet til mine barnabarn om jeg noen gang får noen. Jeg trives ikke med småbarn og synes det er jævelig tøft å oppdra mine egne. Når jeg er ferdig med det skal jeg nyte livet mitt.

Jeg kommer til å prøve å ha en fin relasjon til mine barnebarn men kommer ikke til å være en sånn bestemor som passer hver uke. 
 

 

Anonymkode: dd170...7bd

Koselig for dine fremtidige barnebarn da. Ville ikke forventa mange besøk på gamlehjemmet i så fall. 

Anonymkode: 2b6bc...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Koselig for dine fremtidige barnebarn da. Ville ikke forventa mange besøk på gamlehjemmet i så fall. 

Anonymkode: 2b6bc...d55

Bor du i samme by som dine foreldre? Gjør den andre forelderen det? Eller har dere flytta langt vekk som mange andre  i tråden her? 

Når skal du du /dere eventuelt flytte tilbake, så foreldrene deres ikke blir ensomme på sine gamle dager? 

Pålegger du dine egne barn og barnebarn å bli boende i nærheten for å holde deg med selskap når du blir gammel? 

Anonymkode: 60d85...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Koselig for dine fremtidige barnebarn da. Ville ikke forventa mange besøk på gamlehjemmet i så fall. 

Anonymkode: 2b6bc...d55

Er nå virkelig ikke barnebarns oppgave å besøke besteforeldre på gamlehjem. Det er foreldres oppgave. Kommer du ikke til å besøke dine foreldre på gamlehjemmet når de er i ferd med å dø, fordi du syns de har brukt for liten tid på å passe dine barn? 

Anonymkode: c1410...b69

[AnonymBruker]

Er overbevist om at alle de foreldrene her inne som er «så skuffet» over besteforelders manglende tilstedeværelse når barnebarna er små, aldri ville ha brukt energi og tid til å besøke sine foreldre med sine voksne barn når de blir gamle. Da er de nok opptatt med å «leve eget liv» uten å måtte ha så mye omsorg for andre. 
 

mennesker som forventer at andre stiller opp for en, pleier vanligvis å bare la det gå en vei - til seg selv. 
 

Jeg hadde en bestemor jeg så innimellom når mamma tok meg på besøk dit og når det var selskap. Hun passet meg kanskje en gang i en time gjennom hele oppveksten og lekte aldri med meg. Likevel var jeg alltid veldig veldig glad i henne - fordi hun alltid var varm og god med meg og virket glad i meg. Det var alt jeg trengte fra henne. Har aldri hatt behov for noe mer. 

Anonymkode: c1410...b69

[AnonymBruker]

Jeg har tatt et oppgjør med mine foreldre, og sagt klart ifra at dersom de vil treffe mine barn, får de ta initiativ til det selv. Jeg har nemlig brukt et tiår på å ta initiativ og tilrettelegge for treff mellom barnebarn og besteforeldre, uten at jeg selv egentlig tjener noe som helst (glede) på det. Mine foreldre har hatt en tendens til å sutre over telefon at de aaaaldri møter barnebarna, men når jeg så tar initiativ til det, har de ikke "tid" til å treffes. Når barnebarna først har vært hos besteforeldrene, har de blitt satt foran tv'en i tv-stua mens besteforeldrene driver med sitt. 

Relasjoner skal gå begge veier. Barna mine har et nært forhold til det ene settet med besteforeldre, så de ønsker seg mye oftere dit enn til mine foreldre. Og det er jo naturlig, siden mine foreldre er "for opptatte" til å pleie den relasjonen. Det er deres tap, og mine barn ser ikke til å bry seg nevneverdig. 

Anonymkode: 97c76...daa

[AnonymBruker]

On 12/13/2023 at 1:31 PM, AnonymBruker said:

Hva legger du i «et forhold til barnebarn»? Barnevakt? Man kan ha et forhold til dem selvom man ikke sitter barnevakt. Det ene utelukker ikke det andre.

Anonymkode: 59623...918

Blir så irritert på folk som tar den vrien. Nei, eit forhold til besteforeldre har ingenting med at dei skal vere barnevakt å gjere! (No snakker eg for meg sjølv, kan ikkje uttale meg for andre, men trur dei fleste meiner det samme.)

Eg snakker om besteforeldre som er engasjerte i barnebarna, prater med dei, leiker om dei har ork til det, gir barnebarna oppmerksomheit (nei, ikkje 100% av tida, men som en gjer overfor andre voksne mennesker som en tilbringer tid med). 

Vi har hatt barnevakt 2 ganger, og aldri over natt. Det er ingen problem for meg å ta meg av mitt barn, alikevel ønskjer eg at mitt barn og mine foreldre skal få eit godt forhold og ha glede av kvarandre. Men med besteforeldre som stort sett sitter med nesen i ein telefon/pad/pc når vi er sammen ein sjeldan gong, så blir det vanskelig. Og ja, det er heilt opp til dei at dei ønskjer å prioritere desse tinga forran barnebarn, men det må da være lov å kjenne seg litt skuffa. Barna mine er dei viktigaste i livet mitt, slik som mine foreldre har vore det i mesteparten av livet mitt. Det er naturlig å ønske seg at dei skal ha noko av det samme! 

Anonymkode: 45fd0...396

[AnonymBruker]

Er så trist hvordan det er i Norge. Vi oppfordres til å få flere barn, men når barna kommer så må man for gudsskyld ikke spør eller forvente noe som helst hjelp. Er jo trossalt dine barn og de må du ta hånd om selv.

Er vel ofte ikke snakk om avlastning en gang, men et ønske om at besteforeldre og barnebarn skal ha et forhold- eller at besteforeldrene i det minste skulle ønske å ha et forhold til barna dine.

Er jo for gale når man ikke kan få noe avlastning eller hjelp fra sine egne foreldre eller svigerforeldre en gang. Er man ikke familie? Skal man ikke støtte hverandre og hver der for hverandre?

Og dere besteforeldre som sier dere er ferdig med barn og nå vil prioritere dere selv, tenker dere på når dere blir gamle og kommer til å trenge hjelp og støtte?

Nå er mine foreldre gamle og ikke lenge til svigerforeldre mine også kommer til å trenge mye hjelp. For de som ikke vet hvordan det er å ha gamle pleietrengende foreldre i Norge, det er bare å glede seg.

For da er det absolutt forventet at man SKAL stille opp som pårørende. De gamle skal bo hjemme så lenge som mulig, hørtes veldig fint ut, men hvem er det som skal hjelpe de? Får telefoner hver eneste dag om ting de trenger hjelp til, ting som må søkes om, legetimer som er glemt osv osv.

Anonymkode: 171e0...4a9