Besteforeldre som prioriterer seg selv

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (18 minutter siden):

Mener jo ikke at man trenger å komme på alt, men det er jo bare koselig å se en kamp/oppvisning en gang i blant, og kjenne på stolthet over hva de får til, og sååå gøy for barna å ha både foreldre og besteforeldre der for å se på dem ... ❤️

Nei, det er ikke koselig, det har aldri vært koselig. Gjorde det da jeg hadde barn, men trenger ikke det mer. Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å forstå, men jeg misliker sterkt å delta på slike ting. Når det er sagt, jeg har vært og sett på 17åringen spille fotball, men da er det ordentlig spill.

Anonymkode: 2aa27...03c

[Forvirret23]

Mange forsmådde besteforeldre her som følte seg truffet, men sånn er livet. 
Setter man barn til verden så har man de for alltid, man slutter ikke å være en del av barnasliv når de er 18. 

Og at gamle er ensomme på gamlehjemmet kommer av at de valgte bort sine barn. 
At de sier noe annet betyr ikke det at det nødvendigvis er sant. 
Når foreldre velger bort barn og barnebarn så kan man heller ikke forvente at barna stiller opp. Når barna får barn så er det en stor del av barna sine liv, at man ikke ønsker de i egne liv ja da velger man bort egne barn også. 
Ingenting sårer mer enn at egne foreldre driter i barna mine, det gjør vondt og nei det handler ikke om avlastning selv om de hadde nok av det som liten  

Men det henger sammen, jeg forstår ikke foreldre som mener de er ferdig med å være mamma og pappa den dagen barna blir voksene.  Da forstår man at man er lite elsket og ikke ønsket. 
Og nei det er ikke noe galt med dagens foreldre som forventer at egne foreldre ønsker å være en del av livet. 
Det er denne besteforeldregenerasjonen som hadde barnevakt fra egne foreldre, hadde ekte besteforeldre som var opptatt av barnebarn og foreldrene hadde avlastning det er noe galt med, de virker som kjærligheten til egne barna forsvant i det barna ble voksene. 
For det er dette som er kjernen på problemet, kjærligheten til egne barn er ikke sterk nok til å ønske å ta en del av barnebarnas liv. 
Før var disse besteforeldrene få av, nå er det motsatt. 

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (21 minutter siden):

Går nok bra, vi jobber oss opp til å kunne pensjonere oss med god inntekt når vi er 40, så vi har kapasitet til å ta oss av alle slik mine foreldre har gjort. ❤️

Åh herregud, da må du faktisk skjønne at ikke alle er i den situasjonen som dere er i!

Anonymkode: f44b5...a82

[AnonymBruker]

Mine foreldre bor på andre siden av landet. Hos oss var der vanlig å flytte ut tidlig  grunnet langt til skole osv. Som 19 åring flyttet jeg mange hundre kilometer bort. Ergo  mine barn har sett mine foreldre i ferier. Men da har de sittet på bestemor sitt fang  sunget  herjet med bestefar som lekte ulv, dratt på fisketurer , grillet...hatt show for besteforeldre. 14 dager - 3 uker hvert år. De har et fantastisk forhold. 

Men mine foreldre har aldri sett en kamp, henter eller kjørt. Vært barnevakt. Vi har nytt tiden sammen mens vi var sammen. 

Jeg har ingenting å utsette på dem. Det er bare kos. Men barna har jeg greid selv i hverdagene. 

Jeg ser mange har et mye dårligere forhold når de bor nært. Og det er jo ikke bare barnebarn de vil se. Det er meg! Den de gjerne elsker mest. Tiden vi har sammen, både med barn og uten barn etter de har lagt seg. 

Dvs, nå er jo barna mine store ungdom/voksne barn og drar selv opp til Lofoten.

Anonymkode: 7b6d3...e6e

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nei, det er ikke koselig, det har aldri vært koselig. Gjorde det da jeg hadde barn, men trenger ikke det mer. Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å forstå, men jeg misliker sterkt å delta på slike ting. Når det er sagt, jeg har vært og sett på 17åringen spille fotball, men da er det ordentlig spill.

Anonymkode: 2aa27...03c

Du høres ut som en varm og koselig forelder ... 🫠

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (11 minutter siden):

Mange forsmådde besteforeldre her som følte seg truffet, men sånn er livet. 
Setter man barn til verden så har man de for alltid, man slutter ikke å være en del av barnasliv når de er 18. 

Og at gamle er ensomme på gamlehjemmet kommer av at de valgte bort sine barn. 
At de sier noe annet betyr ikke det at det nødvendigvis er sant. 
Når foreldre velger bort barn og barnebarn så kan man heller ikke forvente at barna stiller opp. Når barna får barn så er det en stor del av barna sine liv, at man ikke ønsker de i egne liv ja da velger man bort egne barn også. 
Ingenting sårer mer enn at egne foreldre driter i barna mine, det gjør vondt og nei det handler ikke om avlastning selv om de hadde nok av det som liten  

Men det henger sammen, jeg forstår ikke foreldre som mener de er ferdig med å være mamma og pappa den dagen barna blir voksene.  Da forstår man at man er lite elsket og ikke ønsket. 
Og nei det er ikke noe galt med dagens foreldre som forventer at egne foreldre ønsker å være en del av livet. 
Det er denne besteforeldregenerasjonen som hadde barnevakt fra egne foreldre, hadde ekte besteforeldre som var opptatt av barnebarn og foreldrene hadde avlastning det er noe galt med, de virker som kjærligheten til egne barna forsvant i det barna ble voksene. 
For det er dette som er kjernen på problemet, kjærligheten til egne barn er ikke sterk nok til å ønske å ta en del av barnebarnas liv. 
Før var disse besteforeldrene få av, nå er det motsatt. 

Verden er ikke så svart- hvitt. Selvsagt forsvinner ikke kjærligheten og omsorgen for barna når de blir voksne, og selvsagt vil man gjøre hva man kan for barna sine - alltid!

Men folk er ikke like, vi har ikke like forutsetninger og muligheter, og kan ikke gjøre alt vi vil og ønsker og hva som kreves av oss til enhver tid. Det er forskjeller i oss av natur, i kropp, i sjel, i økonomi, i sosialt nettverk, i tilgang på opplevelser og på transport!

Det ett sett besteforeldre kan bidra med, det kan kanskje ikke et annet. Og det trenger ikke å skrives til mangel på kjærlighet! Det må da gå begge veier! Er foreldrene er så fantastiske mennesker, at de på sin side alltid stiller opp for besteforeldrene? Det er til og med folk som mener at foreldrene deres ikke skal selge eiendom eller reise noe sted, for da bruker de opp arven! 

Det finnes ikke noe kjerne i problemet som dreier seg om mangel på kjærlighet. Det handler om å forstå hverandre og støtte hverandre i den livssituasjonen og den livsfasen man er i. Og det går begge veier! 

Anonymkode: f44b5...a82

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Åh herregud, da må du faktisk skjønne at ikke alle er i den situasjonen som dere er i!

Anonymkode: f44b5...a82

Situasjonen vi skaper selv mener du?

Vi ville uansett selvsagt stilt opp uansett, men vi velger å sørge for å gjøre det enklere for oss selv, da vi også får mer ansvar enn "bare" barn, barnebarn og foreldre.

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (4 minutter siden):

Du høres ut som en varm og koselig forelder ... 🫠

Når du hater fotball og likevel trår til, da er du en varm og koselig forelder. Er jo ikke noen sak for dem som digger å stå der! Som besteforeldre så kan en da velge noe annet enn fotballkampene, det må være veldig greit.

Anonymkode: f44b5...a82

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (3 minutter siden):

Situasjonen vi skaper selv mener du?

Vi ville uansett selvsagt stilt opp uansett, men vi velger å sørge for å gjøre det enklere for oss selv, da vi også får mer ansvar enn "bare" barn, barnebarn og foreldre.

Ja, selvsagt: situasjonen dere skaper selv. Det er ikke mulig for alle - det er det jeg prøver å si til deg. Og det burde du ha forståelse for, istedenfor å kritisere folk som befinner seg i en annen livssituasjon enn den du har klart å skape.

Anonymkode: f44b5...a82

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når du hater fotball og likevel trår til, da er du en varm og koselig forelder. Er jo ikke noen sak for dem som digger å stå der! Som besteforeldre så kan en da velge noe annet enn fotballkampene, det må være veldig greit.

Anonymkode: f44b5...a82

Uansett om jeg liker aktiviteten i seg selv eller ikke, så synes jeg det er gøy å se på når barnet mitt gjør det, fordi det er barnet mitt! Det er gøy å se hva han får til! Jeg bryr meg absolutt ingenting om fotball ellers, men jeg bryr meg når han spiller! Mannen (barnets stefar) hater fotball intenst, men elsker likevel å se på når han spiller. ❤️

Vi kommer selvsagt også til å se på når det er barnebarna, fordi det er barnebarna - uansett om det er fotball, ballett, korps, teater, sang eller noe annet. HVA det er, er ikke så forbanna nøye.

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, selvsagt: situasjonen dere skaper selv. Det er ikke mulig for alle - det er det jeg prøver å si til deg. Og det burde du ha forståelse for, istedenfor å kritisere folk som befinner seg i en annen livssituasjon enn den du har klart å skape.

Anonymkode: f44b5...a82

Når har jeg kritisert noen for å ikke pensjonere seg som 40-åringer? 

Vi undersøkte alle muligheter tidlig og fant en løsning, fordi vi visste at vi vil få mye ansvar en dag, og vi ønsket å legge til rette for det - fordi vi planlegger å stille opp for både barn, barnebarn, søsken, foreldre osv. Den holdningen har jeg fått av mine foreldre, som stiller opp. Det var poenget mitt, som svar til din kommentar ... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2023 den 11.28):

hvordan snakker man med barna sine om besteforeldre som knapt ønsker å se dem?

Det ene settet med besteforeldre har valgt å prioritere seg selv fremfor å se barnebarna. De sender gaver og har sett dem en sjelden gang i feriene. Barna har alltid storkost seg der og viser stor glede for å se dem. Det smerter mammahjertet av å få spørsmål fra barna om hvorfor besteforeldrene ikke vil se dem og at vi er så sjeldent på besøk. De kommer ikke på besøk til oss enda vi har invitert. Vi bor på forskjellige steder i landet. Når vi er en sjelden gang på besøk i høytider føler vi alltid at vi er til bry. Mine foreldre "rømmer" huset for egentid/er borte hele dagen på turer. 

 

Heldigvis viser mannens foreldre større glede for sine barnebarn og de får heldigvis tilbringe mer tid med dem, selv om de også bor et annet sted. 

Før netttrollene begynner å kritisere:

Vi maser aldri på besteforeldrene om å passe barna i helger og ferier for å få alenetid. De har heller aldri tilbydd seg om å gjøre det.

Vi spør dem alltid pent om de har lyst på besøk og inviterer også til at de kan komme på besøk

 

Ønsker gjerne råd og erfaringer fra andre i samme situasjon om hvordan å snakke om dette med barna. 

Anonymkode: 5b184...567

Altså. Jeg har fire barn. Når minsten er myndig, har jeg lagt 25 beste år av mitt liv på å oppdra dem. Samtidig satt jeg flere ting i mitt eget liv på vent. Jeg droppet å gjøre karriere og utvikle meg innen et annet yrke, jeg reiste ikke dit jeg ville, og jeg drev ikke med hobbyene jeg ville. Når alle barna har flyttet ut, skal jeg begynne å leve for meg selv. Selvfølgelig vil jeg ha kontakt med barnebarna, og hjelpe til ved kriser, men jeg skal ikke ha fast ansvar for å passe barna flere ganger i måneden. Det har de foreldre til.

Anonymkode: b5f57...2b2

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Verden er ikke så svart- hvitt. Selvsagt forsvinner ikke kjærligheten og omsorgen for barna når de blir voksne, og selvsagt vil man gjøre hva man kan for barna sine - alltid!

Men folk er ikke like, vi har ikke like forutsetninger og muligheter, og kan ikke gjøre alt vi vil og ønsker og hva som kreves av oss til enhver tid. Det er forskjeller i oss av natur, i kropp, i sjel, i økonomi, i sosialt nettverk, i tilgang på opplevelser og på transport!

Det ett sett besteforeldre kan bidra med, det kan kanskje ikke et annet. Og det trenger ikke å skrives til mangel på kjærlighet! Det må da gå begge veier! Er foreldrene er så fantastiske mennesker, at de på sin side alltid stiller opp for besteforeldrene? Det er til og med folk som mener at foreldrene deres ikke skal selge eiendom eller reise noe sted, for da bruker de opp arven! 

Det finnes ikke noe kjerne i problemet som dreier seg om mangel på kjærlighet. Det handler om å forstå hverandre og støtte hverandre i den livssituasjonen og den livsfasen man er i. Og det går begge veier! 

Anonymkode: f44b5...a82

Så svart hvitt er verden jo, om man ikke gidder å engasjere seg i barna sine liv, gidder å bli kjent med barnebarna sine så er det mangel på kjærlighet til egne barn. 
Setter man barn til verden så er man ikke ferdig som mor eller far da barna er 18, man har valgt da å ha barn til døden kommer. Største savnet i mitt liv å ha en mamma som viser omsorg, viser kjærlighet ønsker å tilbringe tid med oss og den familien hun en dag valgte å sette til verden, ville være en del av hele familien. Det fikk jeg ikke, nå er hun død og jeg vet hun var glad i meg på sin måte, men det var ikke kjærlighet nok til å elske meg og mine barn. 
Man tror det handler om avløsning, men nei det handler om at foreldre ønsker å være en del av livet vårt. 

[AnonymBruker]

liil skrev (7 timer siden):

Hvis man opplever det som en straff å bli behandlet som man selv har behandlet andre, er det kanskje seg selv man skal se på, og ikke de slemme som forholder seg til hvordan relasjonen alltid har fungert?

Nettopp

Anonymkode: 97a6a...94d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nå har jeg jobbet på sykehjem i 25+år. Det er absolutt en sammenheng mellom forholdet til egne barn/barnebarn,og hyppighet på besøk og omsorg! Det er stor forskjell på de som har hatt et nært forhold til sine og har brydd seg og stillt opp. De har som oftest mye besøk. 

Anonymkode: 663c3...3a1

Signerer denne! (22år bak rattet)

Anonymkode: 97a6a...94d

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (1 time siden):

Mange forsmådde besteforeldre her som følte seg truffet, men sånn er livet. 
Setter man barn til verden så har man de for alltid, man slutter ikke å være en del av barnasliv når de er 18. 

Og at gamle er ensomme på gamlehjemmet kommer av at de valgte bort sine barn. 
At de sier noe annet betyr ikke det at det nødvendigvis er sant. 
Når foreldre velger bort barn og barnebarn så kan man heller ikke forvente at barna stiller opp. Når barna får barn så er det en stor del av barna sine liv, at man ikke ønsker de i egne liv ja da velger man bort egne barn også. 
Ingenting sårer mer enn at egne foreldre driter i barna mine, det gjør vondt og nei det handler ikke om avlastning selv om de hadde nok av det som liten  

Men det henger sammen, jeg forstår ikke foreldre som mener de er ferdig med å være mamma og pappa den dagen barna blir voksene.  Da forstår man at man er lite elsket og ikke ønsket. 
Og nei det er ikke noe galt med dagens foreldre som forventer at egne foreldre ønsker å være en del av livet. 
Det er denne besteforeldregenerasjonen som hadde barnevakt fra egne foreldre, hadde ekte besteforeldre som var opptatt av barnebarn og foreldrene hadde avlastning det er noe galt med, de virker som kjærligheten til egne barna forsvant i det barna ble voksene. 
For det er dette som er kjernen på problemet, kjærligheten til egne barn er ikke sterk nok til å ønske å ta en del av barnebarnas liv. 
Før var disse besteforeldrene få av, nå er det motsatt. 

Dessverre er det sant

Anonymkode: 97a6a...94d

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Altså. Jeg har fire barn. Når minsten er myndig, har jeg lagt 25 beste år av mitt liv på å oppdra dem. Samtidig satt jeg flere ting i mitt eget liv på vent. Jeg droppet å gjøre karriere og utvikle meg innen et annet yrke, jeg reiste ikke dit jeg ville, og jeg drev ikke med hobbyene jeg ville. Når alle barna har flyttet ut, skal jeg begynne å leve for meg selv. Selvfølgelig vil jeg ha kontakt med barnebarna, og hjelpe til ved kriser, men jeg skal ikke ha fast ansvar for å passe barna flere ganger i måneden. Det har de foreldre til.

Anonymkode: b5f57...2b2

Du valgte selv å få 4 barn og sette deg selv til side. Dine barn valgte ikke å bli født, du tok det valget. Og ja da har du barn resten av ditt liv. Sånn er det

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså. Jeg har fire barn. Når minsten er myndig, har jeg lagt 25 beste år av mitt liv på å oppdra dem. Samtidig satt jeg flere ting i mitt eget liv på vent. Jeg droppet å gjøre karriere og utvikle meg innen et annet yrke, jeg reiste ikke dit jeg ville, og jeg drev ikke med hobbyene jeg ville. Når alle barna har flyttet ut, skal jeg begynne å leve for meg selv. Selvfølgelig vil jeg ha kontakt med barnebarna, og hjelpe til ved kriser, men jeg skal ikke ha fast ansvar for å passe barna flere ganger i måneden. Det har de foreldre til.

Anonymkode: b5f57...2b2

Hvor er det alle leser at ts reagerer på at besteforeldre ikke passer barna flere ganger i mnd??

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (16 minutter siden):

Du valgte selv å få 4 barn og sette deg selv til side. Dine barn valgte ikke å bli født, du tok det valget. Og ja da har du barn resten av ditt liv. Sånn er det

Og mine barn vil selv velge å få egne barn, og vil ha disse barna resten av sitt liv. Som sagt, jeg kommer aldri til å nekte kontakt med barnebarn, vil helst se dem jevnlig og gjerne hjelpe til med kriser, men å være fast barnevakt for at foreldrene skal realisere seg, det vil jeg ikke gjøre. På lik linje med meg vil de måtte ofre noe for barn.

Anonymkode: b5f57...2b2

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (58 minutter siden):

Så svart hvitt er verden jo, om man ikke gidder å engasjere seg i barna sine liv, gidder å bli kjent med barnebarna sine så er det mangel på kjærlighet til egne barn. 
Setter man barn til verden så er man ikke ferdig som mor eller far da barna er 18, man har valgt da å ha barn til døden kommer. Største savnet i mitt liv å ha en mamma som viser omsorg, viser kjærlighet ønsker å tilbringe tid med oss og den familien hun en dag valgte å sette til verden, ville være en del av hele familien. Det fikk jeg ikke, nå er hun død og jeg vet hun var glad i meg på sin måte, men det var ikke kjærlighet nok til å elske meg og mine barn. 
Man tror det handler om avløsning, men nei det handler om at foreldre ønsker å være en del av livet vårt. 

Forskjellen på besteforeldre i dag er at de jobber fulltid til de er 67 år. I den forrige besteforeldre generasjonen, så var gjerne bestemor hjemme. De satt også på nedbetalte hus.

Kjærlighet går begge veier. Voksne barn må jo også ha forståelse for at foreldrene deres har en fulltidsjobb leenge. De som er foreldre i dag vil måtte jobbe enda lenger.  

Anonymkode: e0f85...759