Besteforeldre som prioriterer seg selv

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og mine barn vil selv velge å få egne barn, og vil ha disse barna resten av sitt liv. Som sagt, jeg kommer aldri til å nekte kontakt med barnebarn, vil helst se dem jevnlig og gjerne hjelpe til med kriser, men å være fast barnevakt for at foreldrene skal realisere seg, det vil jeg ikke gjøre. På lik linje med meg vil de måtte ofre noe for barn.

Anonymkode: b5f57...2b2

Tråden handler ikke om å passe barn, handler om å ønske å bli kjent med de. Men samtidig rart å tenke at barna skal i allefall ikke oppleve tid for seg selv. Det unner jeg de ikke. 
Når du setter barn til verden så må du regne med at barna også setter barn til verden og at barna ønsker å ha foreldrene sine i sitt liv: det handler om kjærlighet og ønske om å føle seg ønsket. Jeg kommer aldri til å bli så kald over mine barn, for de er mitt alt. De er mitt hjerte og alt som skjer i demmes liv ønsker jeg å være en del av. 

[AnonymBruker]

Jeg er nå bestemor selv. Hverken vi eller vennene mine hadde besteforeldre som var noe særlig til stede. Vi overnattet sjelden, men hadde likevel godt forhold. Bestemødrene var opptatt av husarbeid, matlaging, strikke og lese ukeblader. Vi var slltid velkommen innom. Men de lekte aldri med oss, var aldri med på kamp etc.

Ei heller hadde vi, og folk rundt oss, mmye hjelp fra sine foreldre. De hadde sitt liv med 100% jobb. Men alle mine barn har supre forhold til besteforeldrene. Jeg kunne aldri krevd eller forvdntet at andre skulle stille opp i tide og utide. Veldig vanlig på 80/90-tallet.

jeg er er selv nå i 100& jobb, krevende oppgaver og en del reising.. Når kvelder og helger kommer er jeg sliten. Det er sjelden overnatting, men ofte felles middager.

Jeg har tatt opp igjen korsang, noe jeg ikke drev med alle årene med hjemmeværende barn. 
 

Ingen kan forvente noe som helst av hverandre. Vi må respektere, og hjelpe så godt vi kan utifra forutsetningene vi har. 
 

Mange unge voksne har kommet veldig enkelt til ting. Og vår generasjon har nok dessverre kanskje skjemt dem bort, både materiellt og med tilstedeværelse. Så de er ikke vant til å ta alt ansvar alene.

Jeg er gjerne sammen med barnebarn, men ikke med hypoige overnattinger. Ja, etter 25 år med småbarn er jeg faktisk klar for å tenke litt på meg selv. Det betyr ikke at jeg ikke elsker barnebarna, og gjerne er der.

Men jeg slipper ikke alt jeg har. Jeg må ha liv å kunne si at nei, jeg har dessverre en annen avtale i dag. 

Anonymkode: 779c9...fa7

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Forskjellen på besteforeldre i dag er at de jobber fulltid til de er 67 år. I den forrige besteforeldre generasjonen, så var gjerne bestemor hjemme. De satt også på nedbetalte hus.

Kjærlighet går begge veier. Voksne barn må jo også ha forståelse for at foreldrene deres har en fulltidsjobb leenge. De som er foreldre i dag vil måtte jobbe enda lenger.  

Anonymkode: e0f85...759

Mine besteforeldre jobbet de også både på far og mor siden. Var med farmor på jobb hele tiden. Det er noe rart med at man tror man er den ene generasjonen som jobber? 
Det har vært vanlig å bli besteforeldre i 50/60 årene, nå blir de jo senere besteforeldre for barna får barn sene. Ser ikke argumentet. 
67 år alder i pensjon har vært i mange år, ikke noe nytt. Bare noen få yrker har kunne gått før. 
Kjærligheten går begge veier ja, men barn blir født til å elske sine foreldre uansett hvordan de er; og det er ikke slik at foreldre gjør seg fortjent alltid til den kjærligheten.

Jeg mener det på fullt alvor, ønsker man ikke å være en del av barnebarna sine liv; hjelpe sine barn ved behov eller være der for sine barn så mangler foreldre kjærlighet ovenfor sine barn. Barna var uønsket og så fort de er voksene så er de ferdig med de. 
Foreldrene har ansvar for relasjon, den bygger man fra barnet er født. 

Endret 15. desember 2023 av Forvirret23

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (3 minutter siden):

Mine besteforeldre jobbet de også både på far og mor siden. Var med farmor på jobb hele tiden. Det er noe rart med at man tror man er den ene generasjonen som jobber? 
Det har vært vanlig å bli besteforeldre i 50/60 årene, nå blir de jo senere besteforeldre for barna får barn sene. Ser ikke argumentet. 

Ok. Besteforeldre må stille opp 100% for barnebarna sine. Om ikke så elsker de ikke barn eller barnebarn. 

Anonymkode: e0f85...759

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok. Besteforeldre må stille opp 100% for barnebarna sine. Om ikke så elsker de ikke barn eller barnebarn. 

Anonymkode: e0f85...759

De må ønske å være en del av barna og barnebarna sine liv ja som denne tråden handler om  

[AnonymBruker]

Har det virkelig vært vanlig at flere generasjoner bakover jobbet 100%, både mor og far? Noen som har noe statistikk eller kilde på det?

Mine besteforeldre var født på beg av 1900 tallet og i 1920-årene. I begge besteforeldre- par så jobbet bestefaren mens bestemoren var hjemme med barna. Dette var da fra 1940/50-årene og oppover. Den ene familien bodde i Oslo og den andre på Vestlandet, bygden. Jeg har alltid tenkt at dette var normalt.

Anonymkode: 0a437...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Nettopp

Anonymkode: 97a6a...94d

Kan de ikke ha vært gode foreldre, selv om de ikke er hundre prosent engasjerte i barnas liv når de er besteforeldre? 

Anonymkode: d6014...f6e

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (Akkurat nå):

De må ønske å være en del av barna og barnebarna sine liv ja som denne tråden handler om  

Absolutt må de ønske det. Helst 2 faste dager i uken pluss helger og ferier 😊

Anonymkode: e0f85...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har det virkelig vært vanlig at flere generasjoner bakover jobbet 100%, både mor og far? Noen som har noe statistikk eller kilde på det?

Mine besteforeldre var født på beg av 1900 tallet og i 1920-årene. I begge besteforeldre- par så jobbet bestefaren mens bestemoren var hjemme med barna. Dette var da fra 1940/50-årene og oppover. Den ene familien bodde i Oslo og den andre på Vestlandet, bygden. Jeg har alltid tenkt at dette var normalt.

Anonymkode: 0a437...cf9

Mine besteforeldre,  født rundt 1900- 1910, jobbet. Bestemor var på fabrikk. Hun passet oss aldri, men vi ble tatt med dit på besøk, å hun besøkte oss. En god og varm bestemor, men hun hadde aldri noe ansvar for å føle oss opp på skole eller annet. Hun var bare til kos for oss. 

Anonymkode: d6014...f6e

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har det virkelig vært vanlig at flere generasjoner bakover jobbet 100%, både mor og far? Noen som har noe statistikk eller kilde på det?

Mine besteforeldre var født på beg av 1900 tallet og i 1920-årene. I begge besteforeldre- par så jobbet bestefaren mens bestemoren var hjemme med barna. Dette var da fra 1940/50-årene og oppover. Den ene familien bodde i Oslo og den andre på Vestlandet, bygden. Jeg har alltid tenkt at dette var normalt.

Anonymkode: 0a437...cf9

Helt vanlig at disse mødrene tok seg jobber når barna var eldre ja, her jeg bor hadde alle besteforeldre som jobbet. 
Kanskje annerledes på bygda, og er det kun bestemor som dugde som bestemor? Ikke far? Her var morfar bedre bestefar enn noen andre han jobbet fullt hele sitt liv og ble politiker etter pensjonstiden. 
 

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Absolutt må de ønske det. Helst 2 faste dager i uken pluss helger og ferier 😊

Anonymkode: e0f85...759

Nei, det har ingen skrevet. Så lag din egen tråd om du tenker det er ønske  

Greit å diskutere trådens tema og ikke finne på et annet tema enn det som tråden handler om. Det handler ikke om barnevakt, handler om ønske å være en del av livet til barnebarna

Endret 15. desember 2023 av Forvirret23

[AnonymBruker]

https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/likestilling-i-startgropa

Anonymkode: 779c9...fa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså. Jeg har fire barn. Når minsten er myndig, har jeg lagt 25 beste år av mitt liv på å oppdra dem. Samtidig satt jeg flere ting i mitt eget liv på vent. Jeg droppet å gjøre karriere og utvikle meg innen et annet yrke, jeg reiste ikke dit jeg ville, og jeg drev ikke med hobbyene jeg ville. Når alle barna har flyttet ut, skal jeg begynne å leve for meg selv. Selvfølgelig vil jeg ha kontakt med barnebarna, og hjelpe til ved kriser, men jeg skal ikke ha fast ansvar for å passe barna flere ganger i måneden. Det har de foreldre til.

Anonymkode: b5f57...2b2

Kunne ikke vært mer enig! Jeg har fem barn. Yngste flyttet ut i fjor. Da hadde jeg brukt 32 år på barnestell, oppdragelse, oppfølging i barnehage, skole, aktiviteter og alt annet som følger med. Ting jeg selv ønsket å gjøre ble satt på vent fra jeg var 21. Nå er jeg 53. NÅ er det endelig min tur til å bruke litt tid på meg selv også. Jeg elsker mine voksne barn og ønsker selvsagt å ha god kontakt med eventuelle barnebarn jeg måtte få. Men jeg kommer ikke til å ha fast ansvar for barnebarna og oppfølgingen av dem. Det må de voksne barna mine selv ta seg av.

Anonymkode: 5ff8d...fb9

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (9 minutter siden):

Helt vanlig at disse mødrene tok seg jobber når barna var eldre ja, her jeg bor hadde alle besteforeldre som jobbet. 
Kanskje annerledes på bygda, og er det kun bestemor som dugde som bestemor? Ikke far? Her var morfar bedre bestefar enn noen andre han jobbet fullt hele sitt liv og ble politiker etter pensjonstiden. 
 

Ikke vanlig i følge statistikken. Stor at frem til 1970 så var yrkesaktiviteten blant kvinner 25%!! Og det var stort ugifte og barnløse kvinner!

Anonymkode: 0a437...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke vanlig i følge statistikken. Stor at frem til 1970 så var yrkesaktiviteten blant kvinner 25%!! Og det var stort ugifte og barnløse kvinner!

Anonymkode: 0a437...cf9

*stort sett

Anonymkode: 0a437...cf9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mine besteforeldre,  født rundt 1900- 1910, jobbet. Bestemor var på fabrikk. Hun passet oss aldri, men vi ble tatt med dit på besøk, å hun besøkte oss. En god og varm bestemor, men hun hadde aldri noe ansvar for å føle oss opp på skole eller annet. Hun var bare til kos for oss. 

Anonymkode: d6014...f6e

Dette var særdeles uvanlig, står i linken her at det var ugifte og kun 25% av kvinnene som jobbet frem til 1970-tallet !

Anonymkode: 0a437...cf9

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (1 time siden):

Uansett om jeg liker aktiviteten i seg selv eller ikke, så synes jeg det er gøy å se på når barnet mitt gjør det, fordi det er barnet mitt! Det er gøy å se hva han får til! Jeg bryr meg absolutt ingenting om fotball ellers, men jeg bryr meg når han spiller! Mannen (barnets stefar) hater fotball intenst, men elsker likevel å se på når han spiller. ❤️

Vi kommer selvsagt også til å se på når det er barnebarna, fordi det er barnebarna - uansett om det er fotball, ballett, korps, teater, sang eller noe annet. HVA det er, er ikke så forbanna nøye.

Og det er helt greit at du synes det er like gøy uansett! Men noen synes det er drit kjedelig! Snakket med en pappa (som virkelig er en nærværende pappa, han er med absolutt overalt), han har en sønn som driver med svømming. Han sitter på tribunen og følger med, ser på sønnen som svømmer fram og tilbake - og han synes det er fryktelig kjedelig!

Betyr det at han elsker barnet sitt mindre av den grunn? Selvsagt ikke! Dersom barnebarna hans starter med svømming når den tid kommer, så aner jeg ingenting om han fortsatt kommer til å sitte på tribunen. Kanskje av og til, men neppe hver uke! Han har sikkert lyst til å gjøre noe annet med barnebarna!

En trenger ikke å sitte hele slekta på tribunen! Noen kan sitte på tribunen, noen kan bake boller, noen kan se en film - en skal da ikke være hele gjengen samlet rundt poden hele tida? 

Anonymkode: f44b5...a82

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette var særdeles uvanlig, står i linken her at det var ugifte og kun 25% av kvinnene som jobbet frem til 1970-tallet !

Anonymkode: 0a437...cf9

1970!! Altså de flest som har barn nå hadde besteforeldre på 80/90 og 2000 tallet. 
Besteforeldre generasjon nå er født 50/60 og 70, til og med noen i 80.. 

70 er faktisk over 50 år år siden, de er ikke småbarnsforeldre nå. 
De som var besteforeldre på 90 tallet var det helt vanlig her jeg bodde at mor også gikk ut i jobb. 

Endret 15. desember 2023 av Forvirret23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette var særdeles uvanlig, står i linken her at det var ugifte og kun 25% av kvinnene som jobbet frem til 1970-tallet !

Anonymkode: 0a437...cf9

Tror de må ha glemt alle kvinnene på fabrikkene. De sluttet ofte da de fikk barn, og begynte å jobbe så fort barna var store nok. Men ja, det var vanlig å slutte når man giftet seg, fordi de var, eller ble, ofte raskt gravide. Mulig at kvinner i jobb ved inngåelse av ekteskap er grunnlaget for statistikken. 

Anonymkode: d6014...f6e

[AnonymBruker]

Her spurte barna etter besteforeldrene når de var i barneskolealder. Vi fortalte at bestemor var veldig opptatt, og ikke hadde tid til besøk. Etterhvert forsto nok barna at besteforeldrene bare ikke var interessert, og sluttet å spørre. Vi fortsatte å prøve å inkludere besteforeldre, men i skjul for ungene sånn at de ikke skulle føle seg avvist. For eksempel sendte vi invitasjon til konfirmasjon uten at ungen visste det. Så slapp det å bli skuffet når besteforeldre ikke svarte. 

Nå er besteforeldrene pensjonister og virker litt mer interessert. De spør etter ungene en gang i blant. Men ungene er blitt voksne, og er opptatt med sine egne liv. Og besteforeldrene er fremmede som de ikke har noe forhold til. Men det er jo trist at det har blitt slik. 

Anonymkode: 0a1ab...711