Betties dager

[Gjest Queenblue]

Kanskje du begynner å slappe litt av Bettie, og da kommer trøttheten sigende + virkning av pillene.

Senk skuldrene og slapp av, sov mye, så kommer nok kreftene tilbake smått om sen. Ønsker deg en fin uke Bettie.

[Cata]

Bare innom og ønsker deg en fin morgendag .

[Gjest Trulselinemor]

Hei vennen!

Hvordan går det med deg?

Jeg tenker ofte på deg og håper du har det bra.

Klem fra ei som ikke er noe flink til å stikke innom dagboka de.

[Bettie]

Tirsdag 14.februar

Hei AnneBeth. Takk for hilsen

Det er klart man skal ha plass og tid til å ha en hund, Cata, så selv om ønsket er der, så er det kanskje ikke praktisk mulig. Vofsa krever veldig mye oppfølging.

Det er velgi hyggelig å få blomster, Væren. Og jeg synes tullipaner er vakre - de sprudler liksom.

Hei Litle Lady.

Jeg sover nok mer enn jeg pleier, Queenblue, og jeg er nok nødt til å ta det med ro. Men nå har jeg i hvert fall akseptert det.

Hei Trulselinemor. For å si det sånn - det går sakte her.

Skal vi se hvor jeg skal starte - kanskje med søndag. Det var jo nydelig være på søndag, så det var godt å være ute en stund. Ryggen kommer seg sakte men sikkert etter snømåkingsstuntet, så nå kan jeg snart gå hele runden uten at det gjør vondt.

Poden og kjæresten hadde lyst til å ta en tur til oss, men vi ble enige om at jeg skulle hente dem, så kunne vi alle, - vi, dem og frøkna + kjæreste møtes på en pizzarestaurant. Halvdelen hadde ikke så lyst til å lage middag søndag. Så vi var 7 med smått og stort som koste oss med pizza. Det vil si - frøkna ville heller ha en hamburger, og bonusbarnebarn ville helst ha barnemeny for da fikk hun et rumpeakebrett også.

Etter å ha spist oss gode og mette, dro vi og bowlet. Vi er jo ikke akkurat kløppere der, men det er nå moro lell. Bonusbarnebarnet (jeg må finne et annet navn her) hadde aldri vært der før, men hun storkoste seg. Hun hadde ikke lyst til å dra hjem for å sove etter en runde. Og ungdommen koste seg og flirte og lo sammen. Det er hyggelig at poden og frøkna har kjærester som går sammen.

Jeg var forferdelig sliten etterpå, for det hadde vært nok for meg med bare pizzatur. Heldigvis oppdaget ikke noen andre hvor sliten jeg ble.

I går sendte jeg planen jeg har jobbet med til jobben. Det lå en mail til meg fra sjefen min på systemet også. Mine nærmeste medarbeidere hadde avtalt et møte ned ham. Jeg visste at de ville ha et møte, for det sa de, og jeg skulle få beskjed om når det ble, slik at jeg også kunne være med. Men den beskjeden fikk jeg ikke før min sjef sendte en melding om endring av tid for møte. Jeg ble litt irritert, og veldig skuffet. Kanskje mine nærmeste underordende/medarbeidere hadde tenkt å ta møtet om meg uten at jeg skulle få anledning til å være med? Ikke vet jeg, men jeg likte framgangsmåten dårlig.

Siden sjefen min sendte meg beskjeden om endringen får jeg jo anledning til å være med, men jeg kjenner at jeg ikke er veldig velvillig i forhold til mine medarbeidere i utgangspunktet. Jeg liker ikke forsøk på skvising og hemmeligholdelse.

Men - kanskje det finnes en god forklaring på hvorfor de ikke ga meg beskjed om møtet, så jeg er avventende.

Ellers var det dressurkurs i går igjen, og Vofsa var flink. Hun klarte å bli liggende stille selv om hun ble provosert både av at andre hunder gikk forbi, og av at det gikk mennesker forbi - og det selv om jeg sto noen meter unna.

Innkalling derimot - det gikk dårlig, så vi skal øve på det denne uka. Det er jo greit at hun kommer når jeg roper på henne, synes jeg.

Hun er ute nå - i bånd. Det er ganske mildt, og hun har bare godt av det. Så får vi gå en tur litt seinere i dag. Må ha med meg sprintstafetten først. Litt OL-titting blir det jo.

[Væren]

Heisann, Bettie!

Nå er det jo din tur til å ha "gå sakte aksjon". Så det gjør ingenting at det går sakte! Håper og tror at du bruker tida godt på deg selv.

Jeg skjønner godt at du føler deg skviset og oversett i forhold til det jobbmøtet. Det virker jo litt suspekt. Samtidig kan det jo være snakk om en forglemmelse, og at hele situasjonen og din litt sårbare tilstand akkurat nå gjør at du føler deg ekstra oversett. Jeg hadde i alle fall helt sikkert følt meg både overkjørt og forbigått hvis det gjaldt meg. Så du kan jo være avventende og på en eller annen litt "uskyldig" måte få sagt noe om hva du synes... At det var flaks at denne møtedagen passet for deg, ettersom du ikke hadde fått beskjed om det først planlagte møtet, eller noe i den dur. Det er jo litt fristende å markere litt. Ikke alltid at jeg "får nåde" til å holde kjeft i sånne situasjoner...

Jeg har blitt friskmeldt i dag, og det er en god følelse. Omtrent like god som lettelsen var stor over å bli sykmeldt da jeg trengte det. Noen ganger er det bare sånn det er. Alt har sin tid.

Sender deg en god tirsdagsklem, Bettie - tenker på deg!

[Gjest Zenta]

Innom for å ønske deg en fin dag

Skjønner godt at du føler deg forbigått ang det jobbmøtet.. Får håpe det bare er en forglemmelse.

Håper du får slappet godt av om dagen

[Gjest Bellatrix]

Trenger du å ta det med ro, så skal du ta det med ro.

[Bettie]

Onsdag 15.februar

Jeg bruker nok tiden mest på meg selv, ja, Væren. Er jo stort sett alene hjemme på dagtid, og med sakte tempo tar dagligdagse gjøremål litt tid. Men jeg er ferdig med å ha dårlig samvittighet for at jeg er syk i hvert fall.

Det var nok en bevisst forbigåelse, AnneBeth, men jeg er superflink til å gjøre gode miner til slett spill.

Leser hva du skriver, Bellatrix, og tar det ganske med ro. Hyggelig at du kommer innom.

Så var møtet hos sjefen over, og jeg hadde en plan klar før møtet, og den holdt jeg meg til. Det funka.

For det første hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle være der først, så jeg var ute i god tid i dag. Jeg hadde derfor både snakket litt med sjefen og en konsulent som skulle være med på møtet før de andre to kom, og jeg satt avslappet i en stol (tilsynelatende avslappet) da de kom.

Under selve møtet holdt jeg meg til å begynne med helt i ro. Siden det ikke var jeg som hadde bedt om møtet, var det ikke min sak å gjøre så mye, hadde jeg funnet ut. Det betydde at de andre to måtte ut i åpent lende med sine saker, og det hadde de vondt for. Slik de la det fram først, var det helt klart at det ikke var noe problem. Når jeg er borte, overtar en av dem min funksjon, og vikar kan hentes inn. Det er helt standard, og ikke noe å bry sjefen med, og det visste de.

Så jeg lot sjefen si akkurat det, - at de fikk følge vanlig prosedyre ved slikt fravær. Og jeg holdt munn.

Etter en del hvis, og men, kom det til slutt fram at det som plaget dem var at verden ikke var forutsigbar nok når jeg ikke var på jobb, og at de ville ha garantier for at jeg ville klare jobben min når jeg kommer tilbake. Jeg hadde ventet meg den, men holdt fortsatt munn, og sjefen var temmelig krass da han spurte om de mente at ikke jeg hadde anledning til å bli sjuk.

De to andre problematiserte også om delt funksjon, hvem var sjefen når jeg kommer delvis tilbake. Også der holdt jeg munn. OG sjefen var klar på at når jeg var på jobb, så var det jeg som var sjef. Når jeg ikke var på jobb så var det stedfortrederen min som hadde ansvaret.

Og så sa han at hen regnet med at vi ville kunne komme fram til en løsning når det kom til å fordele oppgaver. Først der tok jeg ordet og la fram de oppgavene jeg har tenkt å ta tak i når jeg kommer tilbake. Jeg spurte ikke, men jeg konstanterte hvilke oppgaver jeg regnet med var mine.

Og sjefen var fornøyd med det. Mine medarbeidere var ikke så fornøyde, men kunne ikke si noe, hvis de ikke ville flagge at de ikke har tillit til meg, og det våget de ikke.

Så var møtet slutt, og jeg gjorde en avtale med min sjef om hvordan vi skulle holde kontakt videre.

Etter møtet var jeg helt tom, men ganske fornøyd med resultatet. På veien bort til bilen kom jeg forbi en butikk med salg, og innenfor døra var det et bord med klær til 50 kr plagget. Jeg kjøpte meg to skjørt med topper til sommerbruk, og det ene settet var det en jakke med også. Det ene settet er gammelrosa og det andre turkis. Jeg kjøpte meg også et langt grovvevet grønt skjørt og en skråskjært topp som passet til. Og så kjøpte jeg meg to lange skjerf - tilsammen kr. 450. Det var mindre enn det et sett kostet, det.

Og så hadde de noen rålekre lange skinnfrakker hengende, og de var satt ned fra kr 4500 til kr 1200. Jeg fant en mørk mosegrønn med stor krage og hette. Den satt perfekt på meg, så jeg bestemte meg for å leve billig en stund og kjøpte den. Og jammen slo damen av 200 kr på salgsprisen også. Så nå har jeg ny, lang skinnfrakk til kr. 1000. Halvdelen var innom og syntes frakken var lekker.

Jeg fortet meg hjem etterpå slik at jeg ikke skulle falle for fristelsen til å kjøpe noe mer.

Møtet har tappet meg fullstendig for energi, og det har ikke vært godt for meg. Armene mine er bevis på det.

Men nå er det ei vofs som vil ut, og de må hun få hvis ikke jeg vil tørke opp en dam.

[Væren]

Fy søren for en oppførsel du har blitt utsatt for, Bettie.

Jeg beundrer deg som klarte å være så saklig og ikke hisse deg opp. Beundrer deg virkelig! Jeg tror ikke jeg hadde greid å holde munn så lenge som du gjorde, men der var det 1-0 til deg.

Veldig bra og proffesjonelt at du ikke svarte med å bli personlig fornærmet på mistillitsytringene, men at du svarte med å legge fram klare målsetninger for når du er tilbake i jobb. Hjelpe meg, det må ha kostet deg mye energi, ja!

Jeg synes du fortjente noe nytt etter en sånn kraftanstrengelse!

[Cata]

Hjelpe meg for noen nek av noen medarbeidere du har. Det må da være innlysende at når du er på jobb er du sjef og når du ikke er det så er stedfortrederen sjef. Det er jo derfor man har stedfortredere... Og de burde da bry seg mer med om de klarer sin egen jobb, enn om du klarer din. Det kan du og sjefen din bekymre dere om i så fall.

Høres ut som om du jobber (unnskyld meg) med mest kvinnelige medarbeidere..... Menn kan nok klage, men driver ikke på med sånn kakling som det der.

Godt du holdt hodet kaldt. Jeg tror jeg måtte talt til både ti og tyve, hadde jeg vært deg.

[Væren]

Jeg også. Jeg tror jeg ville ha fått bruk for kalkulator!

[Gjest gjest1]

Jeg synes du var skikkelig flink, jeg! Behersket og konsentrert virker det som. Selvfølgelig er det slitsomt, så ikke rart du ble utlada etterpå. Men shopping hjelper i øyeblikket, det. Har en del kosmetikkgreier liggende som jeg ikke har brukt engang, som jeg har kjøpt etter harde psykologtimer, når jeg har vært stressa, lei meg osv. Dumt du gjorde som du gjorde da du kom hjem.. men du får ta små skritt oppover igjen, da. Bedre med små skritt enn ingen i hvert fall.

God nattaklem fra meg!

[Gjest baby-E]

hei Bettie!

Må si meg enig med de andre her! Du har fy søren meg ikke gode kollegaer! Men du er jo kjempe tøff og ikke minst sterk, som klarte å holde deg! Jeg hadde nok sprukket ganske raskt!

Også høres det jo ut som om du har fått kjøpt deg noe stilig tøy! Det hjelper jo alltid

Håper du får en fin dag!

[Bettie]

Torsdag 16. februar

Hei Væren. Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med mine innkjøp, enten jeg fortjener dem eller ikke.

Det er mest kvinner på arbeidsplassen min, ja, Cata, og det er med en av kvinnene jeg har mest uro/baksnakk. Av en eller annen grunn er det ofte lettere å håndtere uenighet med mennene, med et untak, men han sutrer som en unge for det meste. Nei - nå er jeg slem, men jeg mener det litt.

Å telle er jeg verdensmester i, for jeg har lang trening i å ikke si for mye. Det er, etter min erfaring, bedre å la andre spille ut sine kort, før jeg kommer med mitt. Det er både for å sjekke om jeg er helt på jordet med mine meninger, og for å få et eventuelt overtak dersom det er en maktkamp at jeg gjør det. Er jeg på jordet, har jeg ikke noe problem med å endre retning, men er det maktkamp er jeg ikke god å ha med å gjøre. Jeg kan spillet, men hater å spille det.

Jeg er kjempekonsentrert under slike møter, Hope, og derfor temmelig vaskeklut etterpå. Jeg er enig i at det er dumt å la armene unngjelde etterpå, men - det går vel over denne gangen også.

Som sagt, baby-E, jeg kan ikke fordra slike møter, men jeg vet jeg takler dem når jeg må og er forberedt. Det er ikke få gloser jeg har lyst til å slenge ut av meg når jeg sitter der.

I dag har det snødd hele dagen. Stor, våte filler har dalt ned på bakken. Ikke moro i det heletatt. Jeg velsigner huseier med traktor, for han har vært her to ganger og måkt. Han tar veien her samtidig som han tar veien til foreldrene sine, for vi er naboer. Han er jammen verd vinflaska og blomstene.

halvdelen skulle tidlig opp i dag, men jeg dro meg godt under dyna og sov litt til, jeg. Jeg våknet av en ilter telefon som ikke ville gi seg. Det var Halvdelen som informerte om at han og poden straks kom hjem en liten tur, og at de gjerne ville ha en kopp kaffe.

Poden var trist i dag, for de har mistet barnet de ventet. Spontanabort. Vel hadde det vært en overraskelse for dem at de skulle bli foreldre, men de hadde begynt å glede seg og så skjedde dette. Det er ikke lett å si noe som trøster i en slik situasjon.

Ellers har jeg vært utslått i dag. Jeg har sett litt på TV - fått med meg en god dose OL-stoff, og jeg har vært ute med Vofsa. Og det er alt jeg har gjort i dag. Skulle vært på dressurkurs i dag, men med den snømengden som har kommet, og en bil met et sommerdekk, meldte jeg avbud i dag. Tipper at det kanskje ikke blir noe kurs i dag. Vofsa og jeg øver likevel, vi, og sakte men sikkert lærer hun seg at lydighet lønner seg.

Jeg er litt bedre enn jeg var da jeg gikk ut i sykemelding. Jeg er roligere og jevnere i humør, og selv om jeg ikke har den store energien, klarer jeg stort sett å gjennomføre et par oppgaver hver dag. Jeg har til og med bestemt meg for å ta opp treninga igjen (i tillegg til turgåinga). Ikke nå med en gang, men innen 1.mars. Trenger litt motovasjonstid.

I morgen har jeg mer enn nok å gjøre. I tillegg til grundig Vofsetur skal jeg til legen i morgen. Han ville se hvordan det går med meg. Og så skal jeg i 18-årsdag til en niese. Det blir bare familie, men det kan bli litt mer enn nok, det. Det er et stykke å reise - mellom to og tre timer i bil hver vei, og jeg vet at Halvdelen vil hjem på kvelden, så det kan bli en slitsom kveld. Det er av hensyn til bursdagsbarnet vi drar, ellers hadde jeg nok funnet en passene grunn til å være hjemme.

[Gjest baby-E]

Jeg er litt bedre enn jeg var da jeg gikk ut i sykemelding. Jeg er roligere og jevnere i humør, og selv om jeg ikke har den store energien, klarer jeg stort sett å gjennomføre et par oppgaver hver dag. Jeg har til og med bestemt meg for å ta opp treninga igjen (i tillegg til turgåinga). Ikke nå med en gang, men innen 1.mars. Trenger litt motovasjonstid.

←

Det er så godt å lese!! Det er bra med et tidspunt for når man skal begynne på noe. Da får man liksom innstilt seg på det!

Synd med Poden da. Selv om det kommer aldri så overaskende at man skal bli foreldre, så blir man jo glad i det lille underet. Håper de klarer å komme seg gjennom det!

Forstår deg godt at du ikke drar på vofsetrening i dag. FY for et vær! Men du er nå flink som trener med henne aikevel da!

[Gjest gjest1]

[Gjest baby-E]

God morgen Bettie!

Håper du får en fin fredda

[Cata]

Av en eller annen grunn er det ofte lettere å håndtere uenighet med mennene, med et untak, men han sutrer som en unge for det meste.

←

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Jeg har også en sånn en, dvs. min er ikke så mye en sutrer som en furter, men jeg synes stort sett det blir mer "ærlig kamp" når en er uenig med menn.

Bursdagsselskap høres slitsomt ut når det er så lang vei.

[Gjest Zenta]

Innom for å ønske deg ei koselig helg

[Gjest baby-E]

håper du får en fin lørdag