Gå til innhold

Fremtiden blir bedre...


Englemamma

Anbefalte innlegg

Lenge siden jeg har vært inne i boka mi nå... og det har da skjedd litt siden sist.

I dag har jeg en skikkelig møkkadag... Er bare lei meg og savner ungen min kjempemye... :grine:

Følte på jobb i går at det var litt tungt. Måtte liksom skyve tanken på han unna for ikke å begynne å grine.

Når jeg kom hjem gikk jeg meg en lang tur og var oppom grava hans. Det gikk egentlig greit, men det kommer jo som regel noen tårer når jeg er der.

La meg tidlig i går. Har følt at jeg etter jeg begynte å jobbe fullt har jeg ingen dag og ta meg inn igjen på. Trenger masse søvn som resulterer i at lyset slukkes kl. 22.

Stod opp i dag og følte vel egentlig at jeg kanskje burde holdt meg hjemme, men ordnet meg og reiste av gårde.

På jobb var det ei som egentlig skulle i begravelse i går, men hun hadde ikke orket, det ble for tøfft. Når vi snakket om det bare begynte tårene å renne og jeg klarte ikke å stoppe.

Jeg jobber sammen med verdens mest fantastiske og forståelsesfulle damer og de syntes jeg skulle reise hjem og ta vare på meg selv.

Så gjorde jeg det da... eller jeg ringte og vekket schnupsin min (bestevenninna) og reiste opp til henne. Dit kan jeg komme akkurat når jeg vil og det er veldig godt. Vi snakker så utrolig bra sammen og ting blir mye lettere.

Ringte englepappa og han var på vei på jobb. Hørte på stemmen hans at han ble veldig bekymra, men så lenge jeg var hos venninna mi følte han at det gikk greit.

Føler egentlig at han er på en skikkelig ego-trip for tiden... Kommer hjem til middag hver dag. Setter seg til ved tv´n eller ved pc´n... Må be han om å hjelpe meg.... Også han som alltid er så flink. Virker som han gir litt f.. Ikke sier han takk for maten, ikke rydder han inn etter seg.... Det tar på det også...

Over til noe annet...

På fredag fikk jeg de første hormonene fra Tr.heim. De fikk jeg for å få igang en blødning. Skulle tas i 5 dager så de var jeg ferdig med i går. Nå er det bare å vente på mensen og den kommer vel i løpet av helga tenker jeg.

Når den kommer må vi begynne å telle, for på 20. dag skal jeg ringe Tr.heim igjen for neste steg i prosessen.

Godt det skjer noe der i alle fall.... hvis ikke tror jeg at jeg hadde blitt sprø...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei vennen :klem:

Huff så vondt jeg får når jeg leser det du skriver. Får jo bare lyst til å komme og trøste deg med det samme. Og jeg synes du er så utrolig tøff som skriver det du føler.Jeg har jo ikke opplevd det som du har, men som mamma kan jeg jo bare ane hva du går gjennom. Det er nesten så jeg ikke orker å tenke på det engang.Det å miste et barn er jo det vondeste man kan oppleve og jeg beundrer deg som klarer å dele av deg selv med oss her inne. Vet ikke hva jeg hadde gjort med en slik livserfaring jeg.

det var nå godt da oppi alt å lese at du har gode kollegaer som bryr seg.

Kjære skjønne englemamma du er et fantastisk menneske det er iallefall sikkert. Og kanskje gjør hormonene deg ekstra sårbar også da. Det er jo ikke bare bare for kroppen å gå gjennom slikt.

Bra dere fikk en fin ferie da slik at dere iallefall har fått ladet batteriene litt!

Tenker masse masse på deg!

Varme klemmer fra Charmina :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen! :klem:

Da er jeg tilbake, etter en liten måned med KG pause!

Skal bli fint å oppdatere meg litt på hvordan du har det om dagen, men jeg håper det står bra til!

Ha en herlig helg!! :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åhh, Charmina og Eleni...

Dere er nå snille da... Så superkoselig at dere husker på meg selv om jeg er treg med å oppdatere og besøke andre dagbøker selv....

Her rusler og går det... Var sykemeldt igjen hele forrige uke, gikk på en smell kan man godt si. Det ble for mye å jobbe fullt rett og slett.

Nå er jeg tilbake i 80% jobb, dvs. fri en dag i uka.

Ellers går det fort fremover til prøverørsbehandlingen. Neste uke skal jeg igang med mere hormoner for å nedregulere eggstokkene, før de skal "bygges" opp igjen. Spennende tider.

Prøver å ikke tenke alt for mye på det og er veldig obs på at det ikke nødvendigvis blir full klaff på første forsøk.

Det jeg er mest redd for er at det skal gå bra, men at jeg så skal miste når jeg har kommet et stykke. Det blir en større sorg enn at jeg får mensen 14 dager etter innsetting.

Uansett, håpet kan ingen ta i fra meg.

Klem, :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å se deg her igjen Englemamma. Tenkte på det etter ditt forrige innlegg at det kanskje var litt mye å jobbe full tid, så jeg er glad for å lese at du er tilbake i 80 % siden du åpenbart trenger tiden. Man skal skynde seg langsomt!

Spennende med prøverør, men skjønner godt at det er mange følelser rundt dette. Det er det vel for folk flest som skal i gjennom denslags, men kanskje ekstra mye for dere vil jeg tro.

Krysser fingrene for at det går bra, og håper at du og Englepappa tar godt vare på hverandre gjennom prosessen! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen :klem:

Godt at du er gått ned i stilling sånn at du får litt tid bare for deg selv også.

Det er jo mye du går gjennom nå og det er viktig å ta hensyn til kroppen sin.

Det blir en spennende tid framover og jeg krysser det jeg har for at det snart skal klaffe for dere. Tenker masse på deg, og håper du får en fin helg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg ramlet over dagboka di og har nå lest alt du har skrevet. Utrolig sterk lesing, men for meg var dette nyttig og lærerikt. Min søster har nylig mistet sin 7-åring og jeg synes det er vanskelig å vite hva hun gjennomgår og hva man best kan gjøre for henne. Det er derfor nyttig å lese om andre som har gjennomgått det samme og få et større innblikk i hva det innebærer. Det er godt å lese at du klarte å glede deg over småting igjen et halvt år etter. At det virker som om livet vender tilbake og andre ting igjen gir glede og mening, selv om man alltid har savnet og sorgen man bærer.

Har du noe tips å gi til min søster? Eller til meg om hvordan jeg best kan ta vare på henne? Hva som er riktig å si eller gjøre og hva som blir helt galt.

Min søster har vært redd for at hun "aldri skal bli glad igjen", kan du si litt om tidsperspektivene i denne prosessen? Vet at dette er veldig individuelt, men hvordan var det for deg dette året? Går det på noen måte an å gjøre dette letter å bære for henne? Jeg vil så gjerne hjelpe, men det er jammen ikke bare lett det heller..

Takker for alle svar du måtte gi.

Lykke til med prosjekt "ny baby".

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jenter og takk for at dere kommer innom meg.

Kiri: Jeg har sendt deg en pm :klem:

Charmina, Dina og Fakse.... En :klem: til dere også.

Dagene rusler og går og jeg føler jeg har det ganske greit nå om dagen.

Har begynt med nedregulerende nesespay i dag så det skal bli spennende å se når hormonene går løs på humøret mitt.

Prøver å ikke tenke så mye på hverken humør eller bivirkninger, da merker jeg det sikkert ikke så godt... :)

Gleder meg til helga jeg... Skal på hyttetur med jobben. Der skal vi ut på ridetur, vi skal i spa, rusle i fjellet og kose oss masse.

Ettersom vi er en så utrolig fin gjeng så blir nok det moro.

I morra reiser min kjære på jakt så det passet jo bra at jeg også skulle bort denne helga. Greit å være alene, men ikke det morsomste jeg vet...

I dag har jeg også ringt og bestilt hotell i Trondheim så da er det i boks. Bare 3 uker til vi reiser dit... men jammen har vi ventet lenge også da...

Bare en ting til slutt... hva her fallt her i dag...? Joda, den første snøen og det laver ned enda. Det positive er jo at det blir litt lysere med snø.

Ha en fortsatt fin kveld....

Masse :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Snø :overrasket: Huff selv om det blir lysere så håper jeg at den holder seg unna her en stund til ennå da ;) Er ikke noe snøelsker akkurat nei.

Fint å lese at du har det greit om dagen. Håper det blir masse fint å se fram mot snart.

Tenker masse på deg.

Stor klem fra Charmina :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Lenge siden jeg har vært her inne nå... Er stadig innom og kikker, men det er ikke alltid jeg føler for å skrive noe...

Er hjemme fra jobb om dagen... i morra er det ett år siden vi mistet vår lille engel.

Det er så utrolig mange minner om de siste dagene som kommer.

Går igjennom hele sykdomsforløpet hans, ser på klokka og tenker på hva som skjedde for nøyaktig et år siden...

Samtidig har jeg denne forventningen i kroppen, for på torsdag reiser vi til Trondheim og starter prøverørsbehandlingen der på fredag.

Håper så inderlig at det skal gå bra. At jeg har fine egg og at befruktningen og innsettingen går slik det skal.

Vet ikke om jeg skriver mer før vi reiser, men det blir nok en oppdatering når vi kommer hjem.

Takk til alle som er innom meg

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...