Hadde du beholdt barnet om du ble gravid under voldtekt?

[Sirinna]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det vet du ikke om du hadde fått mulighet til eller om den hadde virket. 

Anonymkode: ef953...dcf

Hva? Altså jo, jeg ville tatt angrepille etter en voldtekt. Hvorfor skulle jeg ikke hatt mulighet til det? Den virker i ca 8 av 10 tilfeller, også er det dessuten som kjent ikke alle dager man er fruktbar. 

[Djungelvrål]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tingen er det at overgriperen kan faktisk komme og kreve DNA test, og så lenge han har sonet så kan han få samvær. Det fikk min far med meg.

Anonymkode: 60e29...5b7

Hvordan forholder du deg til det?  

[AnonymBruker]

Sirinna skrev (15 minutter siden):

Hva? Altså jo, jeg ville tatt angrepille etter en voldtekt. Hvorfor skulle jeg ikke hatt mulighet til det? Den virker i ca 8 av 10 tilfeller, også er det dessuten som kjent ikke alle dager man er fruktbar. 

Sa noen som aldri har opplevd noe sånt. 

Anonymkode: ef953...dcf

[starken]

Nei, men først og fremst fordi jeg ikke ønsker meg barn. 

[AnonymBruker]

Ja jeg hadde tatt abort. Jeg hadde hatt store problemer med å forholde meg til barnet og de permanente forandringene kroppen min hadde hatt etter svangerskapet. Jeg hadde hatet min egen kropp som bar preg av svangerskapet og fødselen

Anonymkode: 529c4...cfa

[AnonymBruker]

Peonjenta skrev (17 minutter siden):

Hvordan forholder du deg til det?  

Faren min var en tulling som fort innså at han ikke var interessert i å ha noe med meg å gjøre, så jeg slapp heldigvis unna fort.

Det er nesten verre med min mor. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor henne for måten jeg ble til på. Jeg vet at jeg utseendemessig er prikk lik pappa og det har ikke alltid vært lett for henne, særlig etter at jeg ble eldre og hvis hun er i en dårlig periode så kan hun skrike av frykt når hun ser meg.

Anonymkode: 60e29...5b7

[Djungelvrål]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Faren min var en tulling som fort innså at han ikke var interessert i å ha noe med meg å gjøre, så jeg slapp heldigvis unna fort.

Det er nesten verre med min mor. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor henne for måten jeg ble til på. Jeg vet at jeg utseendemessig er prikk lik pappa og det har ikke alltid vært lett for henne, særlig etter at jeg ble eldre og hvis hun er i en dårlig periode så kan hun skrike av frykt når hun ser meg.

Anonymkode: 60e29...5b7

❤️

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å si ja, men jeg vet ærlig talt ikke at jeg ville ha behold, før jeg er i en slik situasjon. Det er en i familien som valgte å beholde. Hun er ortodoks kristen, men flyttet fra byen og overgriperne er dømt og vet ikke noe om ungen. Hun er i dag gift og barnet tror stefaren er hans biologiske far. 

Anonymkode: ff659...788

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å svare på siden jeg aldri har opplevd å måtte ta det valget. 

Jeg respekterer de som velger å ta abort, men jeg respekterer også de som velger å beholde.

Så må vi ikke glemme de som må gå gjennom graviditeten mot sin vilje... Respekt. 

Anonymkode: f385a...f3b

[AnonymBruker]

Peonjenta skrev (4 minutter siden):

❤️

❤️ 

Kan legge til at jeg er veldig glad for å ha blitt født tross mine utfordringer omstendighetene medbrakte, og min mor til tross for traumene stod på som en helt for å gi meg en så normal oppvekst som mulig.

 

Anonymkode: 60e29...5b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Faren min var en tulling som fort innså at han ikke var interessert i å ha noe med meg å gjøre, så jeg slapp heldigvis unna fort.

Det er nesten verre med min mor. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor henne for måten jeg ble til på. Jeg vet at jeg utseendemessig er prikk lik pappa og det har ikke alltid vært lett for henne, særlig etter at jeg ble eldre og hvis hun er i en dårlig periode så kan hun skrike av frykt når hun ser meg.

Anonymkode: 60e29...5b7

Det er fælt at du visste at moren din hadde blitt voldtatt av han, også måtte du forholde deg til han... 

Anonymkode: f385a...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, jeg hadde mest sannsynlig beholdt barnet. Det er et liv og det er minst 50% meg! Hadde aldri tatt liv av mitt eget barn (eller noen andres). Hadde nok klart å ikke dra med meg den voldtekten inn i forholdet til og følelsene mine til mitt barn. Det er så mangt som kan få deg til å minnes en voldtekt, barnet mitt hadde vært det siste jeg hadde slitt med.

Anonymkode: 64570...518

Vi er alle forskjellige og reagerer forskjellig. 

Anonymkode: f385a...f3b

[AnonymBruker]

Selvfølgelig ikke. Veldig lett valg faktisk. 

Anonymkode: 7a996...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det spørs hvem jeg hadde blitt voldtatt av. Hadde det vært en overfallsvoldtekt på gata av en Somalier, hadde jeg 100% sikkert tatt abort.

Anonymkode: 8045d...b73

Men om det hadde vært en venn eller nabo eller en kollega eller noen andre du kjente så hadde du beholdt? 

Anonymkode: f385a...f3b

[Sirinna]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sa noen som aldri har opplevd noe sånt. 

Anonymkode: ef953...dcf

Jeg vil gjerne vite i hvilket scenario man ikke har mulighet til å få tatt en angrepille i løpet av de påfølgende 5 dagene.

[AnonymBruker]

Hadde tatt abort, ubrukelige gener å føre videre. Ville heller ikke satt meg selv i den syke situasjonen at barnet skal risikere kontakt med sin far. 

Anonymkode: e6c80...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men om det hadde vært en venn eller nabo eller en kollega eller noen andre du kjente så hadde du beholdt? 

Anonymkode: f385a...f3b

Det vet jeg jo ikke. Hadde jeg kjent vedkommende, så kunne jeg vurdere om dette var gener som kunne føres videre.

Anonymkode: 8045d...b73

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 timer siden):

fremmede kunne jo tenkt unhen var adoptert da

Så når folk spør om guttungen er adoptert, så skal du svare: «Nei, jeg ble voldtatt»?

Anonymkode: 8045d...b73

[Jullen]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Selvsagt hadde jeg tatt abort, noe annet er jo grusomt egoistisk og forferdelig for barnet.

«Mamma, hvem er pappa?»

«vil jeg ikke si.»

«Vet ikke.»

«Donor.»

«du ble til ved voldtekt, vennen «

«....Ehhhh, naboen.»

Nei, hva skal man svare. Lyve eller sannheten? Skal man lyve så tenker jeg at det beste for barnet er å aldri bli født i utgangspunktet.

Anonymkode: aa360...370

Det er noen situasjoner det er helt legitimt å lyve i. Dette er et godt eksempel. Uten tvil. Selvfølgelig sier en ikke til barnet at det ble til ved en voldtekt.

[Marihønepøne]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ønsker å si ja, men jeg vet ærlig talt ikke at jeg ville ha behold, før jeg er i en slik situasjon. Det er en i familien som valgte å beholde. Hun er ortodoks kristen, men flyttet fra byen og overgriperne er dømt og vet ikke noe om ungen. Hun er i dag gift og barnet tror stefaren er hans biologiske far. 

Anonymkode: ff659...788

Og så plutselig får kanskje voldtektsmannen/-mennene vite at hun har fått et barn likevel og dermed kan situasjonen bli fullstendig snudd på hodet. Det vil være umulig å kunne holde en slik hemmelighet 100% trygg for alltid. 

Endret 5. september 2021 av Marihønepøne