Rir jenter kukkarusellen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Feminisme har ingenting med dette å gjøre.

Uansett, nei jeg er faktisk 21 år og gått igjennom ungdomsskole, videregående og universitet med sorg over å aldri bli valgt...

Anonymkode: 970c8...0a2

Hva så? Jeg som kvinne fikk meg kjæreste for første gang da jeg var rundt på din alder. Ingen så noe unormalt i det. Pappa var eldre enn deg da han som jomfru møtte mamma. Bare fordi noen folk er "kjærester" på ungdomsskolen, tror andre at det skal være sånn for alle overalt. Det er uansett ofte dårlig sex og mye drama når man er så ung.

Hvis du er ferdig på universitetet er du nærmere kvaliteter som kvinner finner tiltrekkende, som jobb, hus og ordna økonomi. Eller motsatt, starte freelancejobb som tiltrekker andre typer damer. Fokuser på å skaffe deg et liv du liker, framfor at ei dame du møter må være hele livet. 

Anonymkode: 5fa47...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

"Kukkarusellen" høres ut som en attraksjon på en Incel fornøyelsespark. Høres ut som du har årskort der TS. 

Anonymkode: 81eb9...ed9

😄😁😅

Anonymkode: 5fa47...70c

[Gjest tarantulla]

ClausSaus skrev (9 minutter siden):

Og implisitt eller sågar eksplisitt oppfordring av unge mennesker til å ligge rundt såpass hemningsløst at de må skrive ned hvem de har ligget med for å ha et lønnlig håp om engang å huske dem.. er dette virkelig et bidrag til nåværende og fremtidig tilfredshet?

Hvor mange kvinner er det for eksempel som etterhvert blir sittende igjen med en litt ekkel følelse av å ha blitt "brukt" som en slags levende sexdukke av menn som ikke har brydd seg en døyt om at hun er et menneske med følelser og verdi?

Å, så godt det er å lese dine innlegg. 

Jeg har også svin på skogen, og jeg "red kukkarusellen" da jeg var yngre. Fordi jeg kunne, og det var nærmest forventet av meg. Skulle jeg sortert ut kun de gode liggene (både i og utenfor forhold), så hadde det ikke vært mye igjen av karusellen. Men ingen hadde fortalt meg at sex er noe fint som man ikke kaster rundt seg hei vilt, i bytte for en flyktig følelse av å være attraktiv, dvs. god nok.

Jeg har nok blitt mer puritansk på mine eldre dager selv, og til tross for at jeg fremdeles mener at tilfeldig sex ikke skal skambelegges, så skulle jeg ønske at det var mer fokus på intimitet fremfor knulling. Og mye mindre fokus på å "få seg noe" bare fordi man da skal føle seg frigjort på en eller annen måte.

Jeg vil til og med påstå at man er mer frigjort om man klarer å avstå fra lettvint sex fordi man verdsetter egen kropp høyere enn å utsette seg for dårlig sex.

[AnonymBruker]

tarantulla skrev (12 minutter siden):

.... jeg "red kukkarusellen" da jeg var yngre. Fordi jeg kunne, og det var nærmest forventet av meg. Skulle jeg sortert ut kun de gode liggene (både i og utenfor forhold), så hadde det ikke vært mye igjen av karusellen. Men ingen hadde fortalt meg at sex er noe fint som man ikke kaster rundt seg hei vilt, i bytte for en flyktig følelse av å være attraktiv, dvs. god nok.

Jeg har nok blitt mer puritansk på mine eldre dager selv, og til tross for at jeg fremdeles mener at tilfeldig sex ikke skal skambelegges, så skulle jeg ønske at det var mer fokus på intimitet fremfor knulling. Og mye mindre fokus på å "få seg noe" bare fordi man da skal føle seg frigjort på en eller annen måte.

Jeg vil til og med påstå at man er mer frigjort om man klarer å avstå fra lettvint sex fordi man verdsetter egen kropp høyere enn å utsette seg for dårlig sex.

Det handler nok mye om hvilke miljø man er vokst opp i. For meg er hele konseptet om å ligge rundt som en aktivitet helt merkelig, ikke bare for meg, men for de fleste jeg omgås. Og de jeg kjenner som gjør dette mye, liker spesifikk sex med ukjente og får nettopp noe ut av det. Resten har, som meg, i hovedsak hatt sex kun med kjærester (og til og med ektefeller), og anser dette som den beste sexen. 

Det eneste egentlige ONS jeg har hatt i mitt liv, var en befrielse, føltes trygt og var bra sex. Jeg ville det fordi jeg var blitt nydumpa av en fyr som samtidig (også under bruddet) var veldig sjalu og bruddet var utrolig merkelig. Det var min billett ut av kjærlighetssorga å ha sex med andre enn han jeg trodde jeg skulle dele livet med, og det åpna meg mentalt for å seinere møte han som ble kjæresten min. 

Anonymkode: 5fa47...70c

[Helgeline]

ClausSaus skrev (29 minutter siden):

Her er du virkelig inne i selve kjernen. 👍

En tangerende tanke: Det går visst ett eller annet program på NRK for tiden (vet ikke om det er TV eller radio) som handler om "liggelister". Må jo innrømme at jeg i mitt stille sinn tenker mitt om den slags.

For en ting er å ligge med så mange, og sågar i ung alder, at du ikke engang klarer å huske dem… hvis du deler seksualiteten din med en person og så ikke engang greier å huske vedkommende i ettertid, hva slags forhold til seksualiteten din er det da du har? Hvor spesielt synes du da det er å dele noe av det mest intime du har med et annet menneske? Og hvor spesielt og verdifullt forventer du at en fremtidig livspartner skal synes det er at du deler det med ham/henne?

En annen ting er hvorfor man i så fall ønsker å føre lister slik at man kan "huske". Hva er det man i så fall har lyst til å ta vare på, når det ikke engang var spesielt nok til å ha festet seg i hippocampus uten å måtte nedtegnes skriftlig for bevaring i ettertid?

Men kanskje enda mer forstyrrende er denne «You go, girl!»-innstillingen som forfektes gjennom selveste statskanalen. For er dette egentlig bra? Sitter disse unge menneskene, og kanskje spesielt kvinnene, igjen med en god følelse senere i livet etter å ha holdt på slik gjennom sine yngre år? Føler de at de til slutt har noe unikt å gi til – og motta fra – den de til slutt skal dele livene sine med?

Det er selvfølgelig en viss forskjell på å ligge med noen fordi du virkelig elsker dem versus bare fordi kuk/fitte er digg. Og kjærlighet er verdifullt, for all del. Men det er også alt? Det skal utgjøre hele forskjellen? Og dette skal ikke føre til noen som helst forflatning av opplevd verdi av å dele seksuell intimitet?

Jeg har mine tvil, for å si det ytterst forsiktig. Ikke i den forstand at det ikke eksisterer dem som faktisk kan skille sex fra kjærlighet. Det gjør det nok. Men er dette et mål? Var det ikke nettopp assosiasjonen mellom sex og kjærlighet som skulle gjøre kombinasjonen til noe unikt…?

Nå høres jeg sikkert ut som en puritansk gammel pastor, noe jeg er ganske langt fra å være. Har mine svin på skogen, jeg som de fleste andre. Men selv om ingen av oss er perfekte og vi lever i en verden som nok kunne forbedres på flere vis, så må det være akseptabelt med noen tanker om hva som bidrar til forbedring til forskjell fra forverring.

Og implisitt eller sågar eksplisitt oppfordring av unge mennesker til å ligge rundt såpass hemningsløst at de må skrive ned hvem de har ligget med for å ha et lønnlig håp om engang å huske dem.. er dette virkelig et bidrag til nåværende og fremtidig tilfredshet?

Hvor mange kvinner er det for eksempel som etterhvert blir sittende igjen med en litt ekkel følelse av å ha blitt "brukt" som en slags levende sexdukke av menn som ikke har brydd seg en døyt om at hun er et menneske med følelser og verdi?

Foregripende kan jeg bare avkrefte at jeg mener man må holde seg jomfru frem til ekteskapet. Er ikke engang overbevist om at dette er noen god ide, jeg ser gode argumenter for at litt "fartstid" kan være bra før man trekker seg ut av markedet, om så bare for å vite at man ikke egentlig har gått glipp av noe hinsides fantastisk.

Men det finnes grader av det meste. Og på ett eller annet nivå endrer ting faktisk også karakter. Det som underhånden forfektes i omtalen av dette "liggeliste"-programmet er jo ren promiskuøsitet. Og absolutt all erfaring tilsier at dette ihvertfall for de fleste ikke er veien til lykke senere i livet.

Jeg lurer av og til på om poenget bare er at alle normer fra fortiden skal makuleres av rent prinsipp, uten en tanke ofret til om de faktisk kan være der av en grunn. Som om tusen generasjoner av mennesker som gikk før oss, med samme intellekt som oss, ikke har klart å finne ut noe som helst om noe som helst.

Er vi virkelig blitt så arrogante at vi tror vi er de aller første i vår arts 200 000-årige historie som forstår hva som er bra for oss over tid?

Jeg tenker det samme.
Den seksuelle frigjøringen kom jo med narrativet om at kvinner og menn var tilnærmet like og at begge kjønn har rett til å ha sex når de har lyst. Mye bra med dette, ble mer opplysning om sex og åpenhet rundt fex det å være skeiv osv. 
Baksiden er vel litt det du nevner, at seksualiteten skulle frikobles fra følelser (og forpliktelser). Holdningen var at nå var det en ny tid, snakk om gener og nedarvet tenningsmønster var ikke politisk korrekt. Så sitter vi her 50 år etter og leser innlegg fra gutter som ikke skjønner hvorfor jenter ikke er skrudd sammen som de selv. Mistenker at mange har manglet gode mannlige forbilder. Og at de tror at bare de er «snille og greie» og gjør som de får beskjed om blir det noe på dem. 
Biologi er noe som har blitt underkommunisert. Dessverre. 
Som du også nevner;
Alle tidligere tiders samfunn har hatt regler ift seksuell atferd. Ofte for å beskytte svake fra utnyttelse. Det var et nytt eksperiment at vi liksom skulle klare oss uten. 
Så fikk vi det i fleisen etter Metoo at det kanskje er fornuftig med noen kjøreregler allikevel.

[ClausSaus]

tarantulla skrev (44 minutter siden):

Å sette mål, ta vare på helsen, lære seg noe nytt, utvikle seg både mentalt og fysisk. Å utvikle seg for sin egen del, fordi det føles godt og bidrar til en mer stabil og robust helse.

Hmmm… dette er faktisk så sentralt at jeg er litt overrasket over at jeg glemte å ta det med. Får skylde på tidlig morgen og litt for lite kaffe i kroppen.

For du har selvfølgelig helt rett. Man skal jo forbedre seg for sin egen del, og ikke for å tekkes andre – det er som regel heller ikke sunt i det lange løp.

Så kunne man jo også driste seg til å påpeke at kvinner uansett ikke tiltrekkes av menn som prøver å være slik de tror kvinner vil de skal være. Det virker bare ryggradsløst.

Det er veldig forståelig, ihvertfall ut fra et historisk perspektiv, at kvinner vil ha en mann som er ekte. Altså hel ved, og ikke en plastisk klatt som prøver å forme seg selv etter andres ønsker bare for å tilfredsstille.

Hun vil ha en å stole på, en som kan stilne engstelsen om den kommer krypende, fordi hun vet at han tar hånd om ting den dagen hun føler seg sårbar og trenger ham.

… og med dette har jeg vært klissete nok for idag. 😏

Endret 19. juli 2021 av ClausSaus

[Gjest RockOn]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det ble nevnt tidligere at noe sånn som 20% av menn har 80% av tilfeldig sex, som vil si 16 ganger oftere enn de andre 80% i snitt. Det har med tilgang å gjøre. Mens kvinner flest har mer tilgang på sex og må lete litt for å få et forhold er det motsatt for menn flest, som er aktuelle for forhold og helt uinteressante kun for sex. Så er det også slik, tro det eller ei, at en del menn kobler sex til følelser. Jeg faller inn under sistnevnte kategori også. Totalt sett er det altså ganske få menn som typisk har sex utenom forhold/dating. Jeg tror ikke så mange kvinner forstår hvor liten den gruppa av menn de ligger med mens de er single faktisk er.

Poenget er vel det at man ikke kan bedømme en manns sexlyst ut ifra hvorvidt han har hatt sex i det siste eller ikke, og jeg synes ikke det er naturlig å bedømme kvinner slik heller. Jeg forventer ikke lite sex i forholdet selv om en kvinne ikke har ligget rundt.

Anonymkode: d34bb...caf

Og dette GJELDER på verdensbasis? Norge? Viken? Er det 1000 menn som har svart eller det 100 000 menn? Er det alle menn i alle aldre? 

Dette er en forskning jeg stiller meg noe tvilende til. Jeg har aldri vært med i en undersøkelse om dette, ikke har venninnene mine heller. Det virker som alle kan forske og mange sluker forskning rått uten egentlig å ha satt seg inn i det. 

Og til det siste jeg markerte: du har misforstått noe med det jeg skrev. Menn (i følge dette forumet her) forventer at damer ikke skal ha sex som single, men ha høy sexlyst da de er i et forhold. Du skriver jo selv at du ikke forventer lav sexlyst i et forhold selv om dama ikke har hatt mye sex før, så du bekrefter jo egentlig bare det jeg sier.

Vi er kommet til 2021 og vi er fortsatt der at kvinner omtrent skal være jomfru før et forhold, mens menn skal ha ligget med hvem de vil. Og når damer begynner å bli mer likestilt på det området så får vi tyn fordi vi kan lettere få sex enn dere menn og da er det urettferdig!  🤦‍♀️

Vi har en lang vei å gå mtp likestilling ser jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ridde kukkarusellen fra jeg var 18-30ish, men slo meg ikke ned med en beta etterpå.

Min personlige erfaring er nærmest omvendt, man vet så mye mer hva man vil ha etter å ha datet forskjellige, og kravene blir bare høyere og høyere. Han jeg skal flytte sammen med nå er vel den mest alfa jeg har vært borti, om jeg skal bruke incel-terminologi.

Så alle incels som håpte jeg skulle få min "straff" og måtte fire på kravene når den biologiske klokka slo midnatt står slukøret tilbake der.

Anonymkode: 1f641...efe

 Du er fortsatt oppbrukt vare.

Anonymkode: 970c8...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du er ferdig på universitetet er du nærmere kvaliteter som kvinner finner tiltrekkende, som jobb, hus og ordna økonomi.

Beta forsørger er det siste jeg skal være. Dere kan ikke bare plutselig være interessert når jeg har "milepæler" oppnådd. Er det mario kart vi spiller?

Nei. Dere får bestemme dere nå om dere skal være med eller ikke.

Anonymkode: 970c8...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 Du er fortsatt oppbrukt vare.

Anonymkode: 970c8...0a2

Hun er oppbrukt vare for menn hun ikke vil ha? Det lever hun nok veldig godt med. 

Anonymkode: 06f56...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Beta forsørger er det siste jeg skal være. Dere kan ikke bare plutselig være interessert når jeg har "milepæler" oppnådd. Er det mario kart vi spiller?

Nei. Dere får bestemme dere nå om dere skal være med eller ikke.

Anonymkode: 970c8...0a2

Første steg for å få seg dame. Ikke omtal damer som «dere». Vi er ikke like. Og du kan ikke straffe nye damer for den dårlige erfaringen du har med andre damer. Da graver du din egen grav. 

Anonymkode: 06f56...1b3

[AnonymBruker]

Rååååsa skrev (6 timer siden):

Kan det være vi må leve med en situasjon der mange menn ikke blir sett på som attraktive? Og at menn da må leve med å tåle å bli valgt bort? 

Jeg klarer ikke helt å se hva som kan gjøres. 

Han og jeg har prata en del om dette, og han sier at det ble slik fordi jeg sakte men sikkert hadde endt opp med å mislike menn (mine mislykka forhold til bad guys), og at jeg ikke forsto at menn kunne være snille med meg. Da var jeg hele 40 år. 

Så kvinner snurrer rundt og rundt på karusellen, en del menn står og ser på. Og vi går ikke ned av den og velger den stille mannen før vi har lært at den ikke er bra for oss. 

Så jeg tenker: begge kjønn sliter med selvtilliten. Tinder gjør ikke saken bedre. Her skal menn velges på bakgrunn av er bilde. 

 

 

Problemet er at det eskalerer hele tiden hva som er "godt nok" for en norsk kvinne. Sagt på en annen måte, en mann som var mer enn godkjent nok sommeren 1996 eller til og med sommeren 2001 er en total "low life" idag, fordi kravene har bare økt, økt og økt. 

Kvinner i Norge har den luksusen at de er som en "sentralbank" - de kan printe ut penger (i dette tilfellet, krav) angående hva som er en "godkjent" mann i 2021. Innen 2025 har kravet hva som er "godt nok" blitt enda mer ekstreme og innen 2030 er det enda et hakk mer ekstremt, osv.

Du skjønner kanskje poenget mitt og det er at selv om menn prøver å "følge med", så faller stadig flere ifra grunnet denne "inflasjonen" som kvinner har full kontroll over. 

Det er egentlig litt fascinerende at menn har gitt etter så mye her til lands til tross for at det tross alt er menn som er fysisk sterkest, og det er menn som tiltrekkes posisjoner i Forsvaret, der de kontrollerer hæren. 

Nei, jeg mener ikke at vi skal ha et Handmaid's Tale samfunn, det er kun en observasjon på hvordan den fysisk sterke parten (menn) som til og med kontrollerer hæren, har gitt etter mentalt sett. Sånn er det dog ikke i andre land. 

Det å ikke ha sex og nærhet gjør virkelig noe med en person. Da mener jeg at det forandrer en person psykisk til det mye verre, noe som i neste omgang går utover funksjonaliteten til den personen, og til slutt blir personen eventuelt politisk radikalisert. Da kan de lett stemme på høyreradikale partier og ellers på partier som gjerne ønsker seg tilbake til det "mer konservative". 

Sånn sett, kan du si at jo flere menn blir "skilt ut" av kvinner (eller valgt bort), så øker det statistisk sett andelen av menn som gjerne kan finne på å stemme på mye rart. Nå er det vel slik som 25% av menn som er blitt valgt bort i varierende grad på permanent basis, og det er veldig ille. 

Du har kanskje hørt om Maslow sin behovspyramide. Og den er helt fundamental når det gjelder sex. Sex er like viktig som sult og tørst. 

Jeg siterer:

Nederst i pyramiden er de fundamentale og sterkeste kroppslige behovene som sult, tørst og SEX. Det neste trinnet hadde organismens behov for sikkerhet og trygghet og stabilitet å gjøre. Det tredje nivået omhandler behovet for fellesskap og vennskap, både til familie, venner og grupper. Det fjerne nivået dreier seg om behovet for anerkjennelse, respekt og selvtillit. 

https://snl.no/Abraham_Maslow

Det er heller ikke urimelig å si at det i de fleste tilfeller - menn som er blitt valgt bort og aldri får sex OG NÆRHET - sliter på andre områder i livet også. Det finnes unntak selvfølgelig, men i det store og det hele fører det å bli valgt bort til at man ender opp som syk og "rar" og risikerer ellers å bli radikalisert.

Som du riktig påpeker, Tinder og generell digitalisering gjør selvsagt ikke saken bedre. Enig i det, så det er ikke bare radikal feminisme som kan ha noe av skylden.

Vi som levde på 90-tallet husker at det var nok av feminister da også. Det var da jeg hørte "Girl Power" for første gang og musikkgrupper som Spice Girls promoterte dette i stor stil. Men likevel, så var kvinner "bedre" på 90-tallet enn de er idag og med det, mener jeg: 

Kvinner var langt mer forståelsesfulle ovenfor menn. Kvinner var ikke avvisende, men faktisk veldig glade og sprudlende. Kan ha noe med at 90-tallet generelt sett var for mange en positiv tid preget av mye optimisme. Man kunne få jobb på dagen i butikk eller på lager og det holdt mer enn nok å kunne kjøpe seg både leilighet i Oslo og bil med en slik jobb. Vikarbyråer hva et fremmedord i stor grad. 

En annen positiv ting var at internett var såvidt i gang, så det var begrenset med internett - jeg husker at man måtte betale 20 - 25 kroner på den tiden PER TIME for å surfe online. I ettertid ser jeg at det faktisk var bra at det kostet så mye. Og mobil var såvidt kommet på markedet, da snakker vi simple mobiler rett og slett. 

Så når kvinner skulle finne seg noen, så måtte de alltid tenke på hva sier pappa og mamma (foreldrene kunne kontrollere lett hvem dattera eller sønnen snakker med) fordi man kunne kontrollere via fasttelefon hvem som ringer hvem. 

Det var ingen apps og annet vås og man måtte forholde seg til en omgangskrets som gjerne kun strakk seg til stedet man bodde i, herunder skole - slik som videregående eller høyskole / universitet / folkehøyskole. Det gjorde at menn selvsagt hadde mye mindre konkurranse og kunne dermed bli valgt av ei representabel dame. 

Men nå digitaliseringen kom, så kunne kvinner plutselig se og lese om menn 200 kilometer unna. De kunne vite "alt" om dem før de i det hele tatt møtte dem. Sosiale medier er "rene katalogen" når det gjelder profiler og sånne ting.

Noe som gjorde at betydningen av å "ta en kaffe" og faktisk bli ordentlig kjent mistet sin betydning den senere tid. Det er så lite å snakke om idag, fordi alt ligger på nettet fra motparten har gjort. De har hele CV-en ute på LinkedIn, eller på Facebook, og suppler det med Instagram eller Twitter eller YouTube, så har du hele pakka. Det man pleide å snakke litt om under kaffe og le av, ligger nå ute på nettet som "kalde bokstaver", - er ingen sjarm over det. 

Noe som bringer meg til det neste poenget mitt, nemlig at samfunnet på 90-tallet ikke var så Curriculum Vitae (CV)-preget som det er nå. På 90-tallet var det gjerne: "Ta det som det kommer", eller "vi tar en dag om gangen", og "slapp av, det ordner seg", nettopp fordi man levde i en tid med mye optimisme og mange ting var billige å kjøpe, spesielt hus og leiligheter, kombinert med lettere tilgang til jobb - og ikke minst, langt færre krav på jobben i forhold til idag.

For å si det sånn: Du og alle vi vet at det kreves mye mer i dag for å tjene 500.000 kr sammenlignet med 90-tallet (justert for kjøpekraft), fordi en ganske enkel jobb kunne gi en ca 500.000 kr på den tiden, mens i dag må man kunne en god del "avanserte" ting, blant annet data og diverse dataprogrammer, for å kunne tjene det samme. For ikke å snakke om krav til effektivitet - hva man må rekke i løpet av en time i dag i forhold til 90-tallet. 

Jeg kunne ha fortsatt, men velger å runde av her og poenget med alt dette er at kvinner sine krav har økt noe ekstremt, på samme måte som boligprisene har økt noe ekstremt siden 90-tallet. På samme måte som kravene i fulltidsjobb har økt noe ekstremt de også i forhold til 90-tallet. Sånn kan jeg fortsette - på samme måte som karakterkrav har økt noe voldsomt til de fleste studier og karakterer som var mer enn gode nok på 90-tallet ville i dag blitt ansett som "søppel" og verdiløse. Altså inflasjon, noe som betyr at selv om man "forbedrer seg", så blir det bare spist opp av inflasjonen. 

 

Anonymkode: e31a2...478

[AnonymBruker]

Det at noen bruker begrep som "Chad" viser at vi snakker om en incel.

Jeg skal ikke gå inn på hvor feil teorien i op er, men har et spørsmål:

Hvorfor angripe jentene som ligger med drittsekker? Hvorfor ikke angripe menn som behandler damer som dritt?

Anonymkode: 4b228...1da

[AnonymBruker]

Hvor er denne karusellen? Ser ikke ut som de har den på Tusenfryd eller i Kongeparken. Ordet kuk er så ufattelig kvalmt, jeg tenker at de som bruker slike ord er noen rølpete harrytasser. Penis eller tiss heter det. 

Anonymkode: 49a84...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Problemet er at det eskalerer hele tiden hva som er "godt nok" for en norsk kvinne. Sagt på en annen måte, en mann som var mer enn godkjent nok sommeren 1996 eller til og med sommeren 2001 er en total "low life" idag, fordi kravene har bare økt, økt og økt. 

Kvinner i Norge har den luksusen at de er som en "sentralbank" - de kan printe ut penger (i dette tilfellet, krav) angående hva som er en "godkjent" mann i 2021. Innen 2025 har kravet hva som er "godt nok" blitt enda mer ekstreme og innen 2030 er det enda et hakk mer ekstremt, osv.

Du skjønner kanskje poenget mitt og det er at selv om menn prøver å "følge med", så faller stadig flere ifra grunnet denne "inflasjonen" som kvinner har full kontroll over. 

Det er egentlig litt fascinerende at menn har gitt etter så mye her til lands til tross for at det tross alt er menn som er fysisk sterkest, og det er menn som tiltrekkes posisjoner i Forsvaret, der de kontrollerer hæren. 

Nei, jeg mener ikke at vi skal ha et Handmaid's Tale samfunn, det er kun en observasjon på hvordan den fysisk sterke parten (menn) som til og med kontrollerer hæren, har gitt etter mentalt sett. Sånn er det dog ikke i andre land. 

Det å ikke ha sex og nærhet gjør virkelig noe med en person. Da mener jeg at det forandrer en person psykisk til det mye verre, noe som i neste omgang går utover funksjonaliteten til den personen, og til slutt blir personen eventuelt politisk radikalisert. Da kan de lett stemme på høyreradikale partier og ellers på partier som gjerne ønsker seg tilbake til det "mer konservative". 

Sånn sett, kan du si at jo flere menn blir "skilt ut" av kvinner (eller valgt bort), så øker det statistisk sett andelen av menn som gjerne kan finne på å stemme på mye rart. Nå er det vel slik som 25% av menn som er blitt valgt bort i varierende grad på permanent basis, og det er veldig ille. 

Du har kanskje hørt om Maslow sin behovspyramide. Og den er helt fundamental når det gjelder sex. Sex er like viktig som sult og tørst. 

Jeg siterer:

Nederst i pyramiden er de fundamentale og sterkeste kroppslige behovene som sult, tørst og SEX. Det neste trinnet hadde organismens behov for sikkerhet og trygghet og stabilitet å gjøre. Det tredje nivået omhandler behovet for fellesskap og vennskap, både til familie, venner og grupper. Det fjerne nivået dreier seg om behovet for anerkjennelse, respekt og selvtillit. 

https://snl.no/Abraham_Maslow

Det er heller ikke urimelig å si at det i de fleste tilfeller - menn som er blitt valgt bort og aldri får sex OG NÆRHET - sliter på andre områder i livet også. Det finnes unntak selvfølgelig, men i det store og det hele fører det å bli valgt bort til at man ender opp som syk og "rar" og risikerer ellers å bli radikalisert.

Som du riktig påpeker, Tinder og generell digitalisering gjør selvsagt ikke saken bedre. Enig i det, så det er ikke bare radikal feminisme som kan ha noe av skylden.

Vi som levde på 90-tallet husker at det var nok av feminister da også. Det var da jeg hørte "Girl Power" for første gang og musikkgrupper som Spice Girls promoterte dette i stor stil. Men likevel, så var kvinner "bedre" på 90-tallet enn de er idag og med det, mener jeg: 

Kvinner var langt mer forståelsesfulle ovenfor menn. Kvinner var ikke avvisende, men faktisk veldig glade og sprudlende. Kan ha noe med at 90-tallet generelt sett var for mange en positiv tid preget av mye optimisme. Man kunne få jobb på dagen i butikk eller på lager og det holdt mer enn nok å kunne kjøpe seg både leilighet i Oslo og bil med en slik jobb. Vikarbyråer hva et fremmedord i stor grad. 

En annen positiv ting var at internett var såvidt i gang, så det var begrenset med internett - jeg husker at man måtte betale 20 - 25 kroner på den tiden PER TIME for å surfe online. I ettertid ser jeg at det faktisk var bra at det kostet så mye. Og mobil var såvidt kommet på markedet, da snakker vi simple mobiler rett og slett. 

Så når kvinner skulle finne seg noen, så måtte de alltid tenke på hva sier pappa og mamma (foreldrene kunne kontrollere lett hvem dattera eller sønnen snakker med) fordi man kunne kontrollere via fasttelefon hvem som ringer hvem. 

Det var ingen apps og annet vås og man måtte forholde seg til en omgangskrets som gjerne kun strakk seg til stedet man bodde i, herunder skole - slik som videregående eller høyskole / universitet / folkehøyskole. Det gjorde at menn selvsagt hadde mye mindre konkurranse og kunne dermed bli valgt av ei representabel dame. 

Men nå digitaliseringen kom, så kunne kvinner plutselig se og lese om menn 200 kilometer unna. De kunne vite "alt" om dem før de i det hele tatt møtte dem. Sosiale medier er "rene katalogen" når det gjelder profiler og sånne ting.

Noe som gjorde at betydningen av å "ta en kaffe" og faktisk bli ordentlig kjent mistet sin betydning den senere tid. Det er så lite å snakke om idag, fordi alt ligger på nettet fra motparten har gjort. De har hele CV-en ute på LinkedIn, eller på Facebook, og suppler det med Instagram eller Twitter eller YouTube, så har du hele pakka. Det man pleide å snakke litt om under kaffe og le av, ligger nå ute på nettet som "kalde bokstaver", - er ingen sjarm over det. 

Noe som bringer meg til det neste poenget mitt, nemlig at samfunnet på 90-tallet ikke var så Curriculum Vitae (CV)-preget som det er nå. På 90-tallet var det gjerne: "Ta det som det kommer", eller "vi tar en dag om gangen", og "slapp av, det ordner seg", nettopp fordi man levde i en tid med mye optimisme og mange ting var billige å kjøpe, spesielt hus og leiligheter, kombinert med lettere tilgang til jobb - og ikke minst, langt færre krav på jobben i forhold til idag.

For å si det sånn: Du og alle vi vet at det kreves mye mer i dag for å tjene 500.000 kr sammenlignet med 90-tallet (justert for kjøpekraft), fordi en ganske enkel jobb kunne gi en ca 500.000 kr på den tiden, mens i dag må man kunne en god del "avanserte" ting, blant annet data og diverse dataprogrammer, for å kunne tjene det samme. For ikke å snakke om krav til effektivitet - hva man må rekke i løpet av en time i dag i forhold til 90-tallet. 

Jeg kunne ha fortsatt, men velger å runde av her og poenget med alt dette er at kvinner sine krav har økt noe ekstremt, på samme måte som boligprisene har økt noe ekstremt siden 90-tallet. På samme måte som kravene i fulltidsjobb har økt noe ekstremt de også i forhold til 90-tallet. Sånn kan jeg fortsette - på samme måte som karakterkrav har økt noe voldsomt til de fleste studier og karakterer som var mer enn gode nok på 90-tallet ville i dag blitt ansett som "søppel" og verdiløse. Altså inflasjon, noe som betyr at selv om man "forbedrer seg", så blir det bare spist opp av inflasjonen. 

 

Anonymkode: e31a2...478

Korriger meg hvis jeg tar feil, men sier du at det er rart at menn, fordi dere er fysisk sterkest, har godtatt at kvinnen er mer likestilt? 

For det er nettopp det dette er, likestilling. Damer er ikke lenger avhengig av en sterk mann for å overleve, vi kan ordne oss selv, vi kan tjene våre egne penger og vi er mer selvstendige. Og det er dette du mener er rart fordi dere er fysisk overlegne?

Men likestilling har fortsatt en lang vei å gå og har ikke utelukke de positive konsekvenser for oss kvinner. For nå skal vi passe barn, hjem OG jobbe fullt, bidra økonomisk på lik linje med mannen. Og enda så er det ufattelig mange menn som forventer at de kan komme hjem til rent hus, middag på bordet og rene klær i skapet. Selv om dette er på vei til å endre seg og det er fler og fler menn som tar i et tak enn før, så er ikke dette et unormalt scenario. 

Vi kvinner er det "svakeste" kjønn, men vi skal stå på mest og det er høye forventninger til oss. Mens ofte er det enda sånn at "menn er menn" fordi de ikke bidrar like mye og forventningene er ikke så store til menn fordi de er jo tross alt menn.

Anonymkode: ec554...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Problemet er at det eskalerer hele tiden hva som er "godt nok" for en norsk kvinne. Sagt på en annen måte, en mann som var mer enn godkjent nok sommeren 1996 eller til og med sommeren 2001 er en total "low life" idag, fordi kravene har bare økt, økt og økt. 

Kvinner i Norge har den luksusen at de er som en "sentralbank" - de kan printe ut penger (i dette tilfellet, krav) angående hva som er en "godkjent" mann i 2021. Innen 2025 har kravet hva som er "godt nok" blitt enda mer ekstreme og innen 2030 er det enda et hakk mer ekstremt, osv.

Du skjønner kanskje poenget mitt og det er at selv om menn prøver å "følge med", så faller stadig flere ifra grunnet denne "inflasjonen" som kvinner har full kontroll over. 

Det er egentlig litt fascinerende at menn har gitt etter så mye her til lands til tross for at det tross alt er menn som er fysisk sterkest, og det er menn som tiltrekkes posisjoner i Forsvaret, der de kontrollerer hæren. 

Nei, jeg mener ikke at vi skal ha et Handmaid's Tale samfunn, det er kun en observasjon på hvordan den fysisk sterke parten (menn) som til og med kontrollerer hæren, har gitt etter mentalt sett. Sånn er det dog ikke i andre land. 

Det å ikke ha sex og nærhet gjør virkelig noe med en person. Da mener jeg at det forandrer en person psykisk til det mye verre, noe som i neste omgang går utover funksjonaliteten til den personen, og til slutt blir personen eventuelt politisk radikalisert. Da kan de lett stemme på høyreradikale partier og ellers på partier som gjerne ønsker seg tilbake til det "mer konservative". 

Sånn sett, kan du si at jo flere menn blir "skilt ut" av kvinner (eller valgt bort), så øker det statistisk sett andelen av menn som gjerne kan finne på å stemme på mye rart. Nå er det vel slik som 25% av menn som er blitt valgt bort i varierende grad på permanent basis, og det er veldig ille. 

Du har kanskje hørt om Maslow sin behovspyramide. Og den er helt fundamental når det gjelder sex. Sex er like viktig som sult og tørst. 

Jeg siterer:

Nederst i pyramiden er de fundamentale og sterkeste kroppslige behovene som sult, tørst og SEX. Det neste trinnet hadde organismens behov for sikkerhet og trygghet og stabilitet å gjøre. Det tredje nivået omhandler behovet for fellesskap og vennskap, både til familie, venner og grupper. Det fjerne nivået dreier seg om behovet for anerkjennelse, respekt og selvtillit. 

https://snl.no/Abraham_Maslow

Det er heller ikke urimelig å si at det i de fleste tilfeller - menn som er blitt valgt bort og aldri får sex OG NÆRHET - sliter på andre områder i livet også. Det finnes unntak selvfølgelig, men i det store og det hele fører det å bli valgt bort til at man ender opp som syk og "rar" og risikerer ellers å bli radikalisert.

Som du riktig påpeker, Tinder og generell digitalisering gjør selvsagt ikke saken bedre. Enig i det, så det er ikke bare radikal feminisme som kan ha noe av skylden.

Vi som levde på 90-tallet husker at det var nok av feminister da også. Det var da jeg hørte "Girl Power" for første gang og musikkgrupper som Spice Girls promoterte dette i stor stil. Men likevel, så var kvinner "bedre" på 90-tallet enn de er idag og med det, mener jeg: 

Kvinner var langt mer forståelsesfulle ovenfor menn. Kvinner var ikke avvisende, men faktisk veldig glade og sprudlende. Kan ha noe med at 90-tallet generelt sett var for mange en positiv tid preget av mye optimisme. Man kunne få jobb på dagen i butikk eller på lager og det holdt mer enn nok å kunne kjøpe seg både leilighet i Oslo og bil med en slik jobb. Vikarbyråer hva et fremmedord i stor grad. 

En annen positiv ting var at internett var såvidt i gang, så det var begrenset med internett - jeg husker at man måtte betale 20 - 25 kroner på den tiden PER TIME for å surfe online. I ettertid ser jeg at det faktisk var bra at det kostet så mye. Og mobil var såvidt kommet på markedet, da snakker vi simple mobiler rett og slett. 

Så når kvinner skulle finne seg noen, så måtte de alltid tenke på hva sier pappa og mamma (foreldrene kunne kontrollere lett hvem dattera eller sønnen snakker med) fordi man kunne kontrollere via fasttelefon hvem som ringer hvem. 

Det var ingen apps og annet vås og man måtte forholde seg til en omgangskrets som gjerne kun strakk seg til stedet man bodde i, herunder skole - slik som videregående eller høyskole / universitet / folkehøyskole. Det gjorde at menn selvsagt hadde mye mindre konkurranse og kunne dermed bli valgt av ei representabel dame. 

Men nå digitaliseringen kom, så kunne kvinner plutselig se og lese om menn 200 kilometer unna. De kunne vite "alt" om dem før de i det hele tatt møtte dem. Sosiale medier er "rene katalogen" når det gjelder profiler og sånne ting.

Noe som gjorde at betydningen av å "ta en kaffe" og faktisk bli ordentlig kjent mistet sin betydning den senere tid. Det er så lite å snakke om idag, fordi alt ligger på nettet fra motparten har gjort. De har hele CV-en ute på LinkedIn, eller på Facebook, og suppler det med Instagram eller Twitter eller YouTube, så har du hele pakka. Det man pleide å snakke litt om under kaffe og le av, ligger nå ute på nettet som "kalde bokstaver", - er ingen sjarm over det. 

Noe som bringer meg til det neste poenget mitt, nemlig at samfunnet på 90-tallet ikke var så Curriculum Vitae (CV)-preget som det er nå. På 90-tallet var det gjerne: "Ta det som det kommer", eller "vi tar en dag om gangen", og "slapp av, det ordner seg", nettopp fordi man levde i en tid med mye optimisme og mange ting var billige å kjøpe, spesielt hus og leiligheter, kombinert med lettere tilgang til jobb - og ikke minst, langt færre krav på jobben i forhold til idag.

For å si det sånn: Du og alle vi vet at det kreves mye mer i dag for å tjene 500.000 kr sammenlignet med 90-tallet (justert for kjøpekraft), fordi en ganske enkel jobb kunne gi en ca 500.000 kr på den tiden, mens i dag må man kunne en god del "avanserte" ting, blant annet data og diverse dataprogrammer, for å kunne tjene det samme. For ikke å snakke om krav til effektivitet - hva man må rekke i løpet av en time i dag i forhold til 90-tallet. 

Jeg kunne ha fortsatt, men velger å runde av her og poenget med alt dette er at kvinner sine krav har økt noe ekstremt, på samme måte som boligprisene har økt noe ekstremt siden 90-tallet. På samme måte som kravene i fulltidsjobb har økt noe ekstremt de også i forhold til 90-tallet. Sånn kan jeg fortsette - på samme måte som karakterkrav har økt noe voldsomt til de fleste studier og karakterer som var mer enn gode nok på 90-tallet ville i dag blitt ansett som "søppel" og verdiløse. Altså inflasjon, noe som betyr at selv om man "forbedrer seg", så blir det bare spist opp av inflasjonen. 

 

Anonymkode: e31a2...478

Herregud, for noe meningsløst piss. Menn blir nazister fordi de ikke får sex. Og menn med sånne holdninger forstår ikke hvorfor de er lite attraktive. 

Anonymkode: 1b109...c2c

[Gjest Rååååsa]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Problemet er at det eskalerer hele tiden hva som er "godt nok" for en norsk kvinne. Sagt på en annen måte, en mann som var mer enn godkjent nok sommeren 1996 eller til og med sommeren 2001 er en total "low life" idag, fordi kravene har bare økt, økt og økt. 

Kvinner i Norge har den luksusen at de er som en "sentralbank" - de kan printe ut penger (i dette tilfellet, krav) angående hva som er en "godkjent" mann i 2021. Innen 2025 har kravet hva som er "godt nok" blitt enda mer ekstreme og innen 2030 er det enda et hakk mer ekstremt, osv.

Du skjønner kanskje poenget mitt og det er at selv om menn prøver å "følge med", så faller stadig flere ifra grunnet denne "inflasjonen" som kvinner har full kontroll over. 

Det er egentlig litt fascinerende at menn har gitt etter så mye her til lands til tross for at det tross alt er menn som er fysisk sterkest, og det er menn som tiltrekkes posisjoner i Forsvaret, der de kontrollerer hæren. 

Nei, jeg mener ikke at vi skal ha et Handmaid's Tale samfunn, det er kun en observasjon på hvordan den fysisk sterke parten (menn) som til og med kontrollerer hæren, har gitt etter mentalt sett. Sånn er det dog ikke i andre land. 

Det å ikke ha sex og nærhet gjør virkelig noe med en person. Da mener jeg at det forandrer en person psykisk til det mye verre, noe som i neste omgang går utover funksjonaliteten til den personen, og til slutt blir personen eventuelt politisk radikalisert. Da kan de lett stemme på høyreradikale partier og ellers på partier som gjerne ønsker seg tilbake til det "mer konservative". 

Sånn sett, kan du si at jo flere menn blir "skilt ut" av kvinner (eller valgt bort), så øker det statistisk sett andelen av menn som gjerne kan finne på å stemme på mye rart. Nå er det vel slik som 25% av menn som er blitt valgt bort i varierende grad på permanent basis, og det er veldig ille. 

Du har kanskje hørt om Maslow sin behovspyramide. Og den er helt fundamental når det gjelder sex. Sex er like viktig som sult og tørst. 

Jeg siterer:

Nederst i pyramiden er de fundamentale og sterkeste kroppslige behovene som sult, tørst og SEX. Det neste trinnet hadde organismens behov for sikkerhet og trygghet og stabilitet å gjøre. Det tredje nivået omhandler behovet for fellesskap og vennskap, både til familie, venner og grupper. Det fjerne nivået dreier seg om behovet for anerkjennelse, respekt og selvtillit. 

https://snl.no/Abraham_Maslow

Det er heller ikke urimelig å si at det i de fleste tilfeller - menn som er blitt valgt bort og aldri får sex OG NÆRHET - sliter på andre områder i livet også. Det finnes unntak selvfølgelig, men i det store og det hele fører det å bli valgt bort til at man ender opp som syk og "rar" og risikerer ellers å bli radikalisert.

Som du riktig påpeker, Tinder og generell digitalisering gjør selvsagt ikke saken bedre. Enig i det, så det er ikke bare radikal feminisme som kan ha noe av skylden.

Vi som levde på 90-tallet husker at det var nok av feminister da også. Det var da jeg hørte "Girl Power" for første gang og musikkgrupper som Spice Girls promoterte dette i stor stil. Men likevel, så var kvinner "bedre" på 90-tallet enn de er idag og med det, mener jeg: 

Kvinner var langt mer forståelsesfulle ovenfor menn. Kvinner var ikke avvisende, men faktisk veldig glade og sprudlende. Kan ha noe med at 90-tallet generelt sett var for mange en positiv tid preget av mye optimisme. Man kunne få jobb på dagen i butikk eller på lager og det holdt mer enn nok å kunne kjøpe seg både leilighet i Oslo og bil med en slik jobb. Vikarbyråer hva et fremmedord i stor grad. 

En annen positiv ting var at internett var såvidt i gang, så det var begrenset med internett - jeg husker at man måtte betale 20 - 25 kroner på den tiden PER TIME for å surfe online. I ettertid ser jeg at det faktisk var bra at det kostet så mye. Og mobil var såvidt kommet på markedet, da snakker vi simple mobiler rett og slett. 

Så når kvinner skulle finne seg noen, så måtte de alltid tenke på hva sier pappa og mamma (foreldrene kunne kontrollere lett hvem dattera eller sønnen snakker med) fordi man kunne kontrollere via fasttelefon hvem som ringer hvem. 

Det var ingen apps og annet vås og man måtte forholde seg til en omgangskrets som gjerne kun strakk seg til stedet man bodde i, herunder skole - slik som videregående eller høyskole / universitet / folkehøyskole. Det gjorde at menn selvsagt hadde mye mindre konkurranse og kunne dermed bli valgt av ei representabel dame. 

Men nå digitaliseringen kom, så kunne kvinner plutselig se og lese om menn 200 kilometer unna. De kunne vite "alt" om dem før de i det hele tatt møtte dem. Sosiale medier er "rene katalogen" når det gjelder profiler og sånne ting.

Noe som gjorde at betydningen av å "ta en kaffe" og faktisk bli ordentlig kjent mistet sin betydning den senere tid. Det er så lite å snakke om idag, fordi alt ligger på nettet fra motparten har gjort. De har hele CV-en ute på LinkedIn, eller på Facebook, og suppler det med Instagram eller Twitter eller YouTube, så har du hele pakka. Det man pleide å snakke litt om under kaffe og le av, ligger nå ute på nettet som "kalde bokstaver", - er ingen sjarm over det. 

Noe som bringer meg til det neste poenget mitt, nemlig at samfunnet på 90-tallet ikke var så Curriculum Vitae (CV)-preget som det er nå. På 90-tallet var det gjerne: "Ta det som det kommer", eller "vi tar en dag om gangen", og "slapp av, det ordner seg", nettopp fordi man levde i en tid med mye optimisme og mange ting var billige å kjøpe, spesielt hus og leiligheter, kombinert med lettere tilgang til jobb - og ikke minst, langt færre krav på jobben i forhold til idag.

For å si det sånn: Du og alle vi vet at det kreves mye mer i dag for å tjene 500.000 kr sammenlignet med 90-tallet (justert for kjøpekraft), fordi en ganske enkel jobb kunne gi en ca 500.000 kr på den tiden, mens i dag må man kunne en god del "avanserte" ting, blant annet data og diverse dataprogrammer, for å kunne tjene det samme. For ikke å snakke om krav til effektivitet - hva man må rekke i løpet av en time i dag i forhold til 90-tallet. 

Jeg kunne ha fortsatt, men velger å runde av her og poenget med alt dette er at kvinner sine krav har økt noe ekstremt, på samme måte som boligprisene har økt noe ekstremt siden 90-tallet. På samme måte som kravene i fulltidsjobb har økt noe ekstremt de også i forhold til 90-tallet. Sånn kan jeg fortsette - på samme måte som karakterkrav har økt noe voldsomt til de fleste studier og karakterer som var mer enn gode nok på 90-tallet ville i dag blitt ansett som "søppel" og verdiløse. Altså inflasjon, noe som betyr at selv om man "forbedrer seg", så blir det bare spist opp av inflasjonen. 

 

Anonymkode: e31a2...478

Kan du nevne noen av disse kravene norske kvinner har? For disse har ikke jeg oversikt over. 

Jeg tenker du kanskje glorifiserer 90-tallet litt. Da var jeg ung, og jeg var direkte ufin når jeg avviste menn. På 30 år har mye skjedd rundt hvordan vi ser på menn - vi har lært at gutter gråter, blir lei seg og klemmer. Men arbeidsmarkedet ga større muligheter. Helt enig. 

Jeg vil bare si til deg at kvinner er ikke kjipere enn menn. Når jeg hører slike ting du sier muntlig snører det seg i brystet på meg. Jeg får en fysisk reaksjon på fordommer, gruppetekning og hat. Om du hadde sett ut som Brad Pitt, hadde doktorgrad, hus, bil og båt, hadde det ikke hjulpet. Menn som forsøker å trekke meg ned i et mørke gjør meg uvel. Og jeg går min vei. 

Så det må du slutte med om du vil ha sex og/eller kjæreste. 

Endret 19. juli 2021 av Rååååsa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Herregud, for noe meningsløst piss. Menn blir nazister fordi de ikke får sex. Og menn med sånne holdninger forstår ikke hvorfor de er lite attraktive. 

Anonymkode: 1b109...c2c

Du må gjerne ignorere fakta, men det er nå slik at venstresiden / sosialisme / feminisme står ikke akkurat sterkt hos Alt-Right, Incels, MGTOWs, Q-Anon og alle de der. Tvert imot, der er det nynazister, høyreradikale og Trump-ideologien som dominerer. 

Dette er altså folk som stormet den viktigste bygningen i USA tidligere i år og satset på et statskupp, så kan du tenke deg litt om disse folkene (hadde de lykkes i statskuppet) er noe særlig fans av kvinnerettigheter og feminisme? Hva tror du, eller?

Ja, det er faktisk slik at nyfascismen og nynazismen er på fremmarsj, og dessverre er det slik at overvekt av de som stemmer på disse er menn. Mange av de som har falt fullstendig ut av samfunnet.

Du kan spørre kvinner i Polen - du har vel hørt om Polen? - angående abortrettigheter som ble nylig innskrenket, så kan du sjekke ut hvem som er ansvarlig for at det ble gjort - kvinner eller menn. 

Ellers er det helt greit at du ikke greier å ta til deg fakta, det kunne jeg ikke bry meg mindre om, men folk som er oppegående vet at dagens trend er uholdbar og kan ikke fortsette i det uendelige, der stadig flere "tapere" blir "produsert" på løpende bånd fordi slike som deg "printer ut" stadig nye krav.

 

Anonymkode: e31a2...478

[Gjest Rååååsa]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Herregud, for noe meningsløst piss. Menn blir nazister fordi de ikke får sex. Og menn med sånne holdninger forstår ikke hvorfor de er lite attraktive. 

Anonymkode: 1b109...c2c

Her skal vi trues til å pule. Ganske ekstremt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Kvinner er med de mennene de vil, og de velger (selvsagt) mennene som er mest attraktive / har best utseende. Så det betyr naturligvis at en del menn får veldig mange damer, mens mange menn får ingenting. Spesielt gjelder dette i tenåra og 20-åra.

Med alderen vil en del damer gå ned i utseendekrav, da de kanskje vil ha barn / familie, eventuelt bare et seriøst forhold.

Ingenting i veien med noe av dette. Damer og attraktive menn synes det er fantastisk, menn flest synes det er grusomt.

Gnåling om "bitter incel" eller ikke, damer hadde blitt akkurat like knust om de ikke hadde sjans på noe som helst fra noen som helst, i hele ungdomstida og som ung voksen. Og de ville blitt like kvalm om menn kom krypende da de var 30 og innså at de ikke egentlig kunne få de de ville ha.

Anonymkode: 2adf1...de5

Jeg velger overhodet ikke de mest attraktive eller best utseende mennene og ingen av mine venninner heller. Dette er jo bare tull. De fleste velger kjæreste og livsledsager utifra mange ulike faktorer, der personlighet og kjemi sannsynligvis er viktigst. Deretter kommer mest sannsynlig interesser og sjarm, og aller nederst utseende.

Jeg tror nesten aldri jeg har truffet noen som har vært så overfladiske at de velger en mann kun pga av utseendet hans, selv om de ikke liker hans personlighet eller har noe som helst til felles med ham.

Selv har jeg utseendet med meg og har aldri blitt avvist av noen mann, jeg kunne helt sikkert ha fått penere kjærester, men jeg tiltrekkes ikke av de pene. Jeg liker menn med karakter og sjarm, som har en interessant personlighet og utfordrer meg intellektuelt. Ingen av mine kjærester har vært spesielt pene, men de har vært varme, sosiale mennesker og spennende samtalepartnere.

Et pent utseende gir meg jo ingenting annet enn noe pent å se på, mens en god personlighet gir meg et spennende liv.

Anonymkode: 19e22...c00