Gå til innhold

Termingruppe november/desember 2021


Gullegg

Anbefalte innlegg

Hvordan er det med dere, damer?

Dette svangerskapet er tyngere på alle måter. Bekkenet krangler som aldri før, lillemor har vært syk og sliter med magen sin.

Jeg er nå 17+1, skyhøyt blodtrykk, vel enkelt fortalt svangerskapsforgiftning, så går to ganger i uken til jordmor. Håper jeg ikke utvikler HELLP denne gangen. :snurt:

Vi vet hvertfall at vi får en lillebror og han er frisk, så jeg bare håper jeg klarer å ruge han også frem til termin. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg sliter veldig med bekkenet og siste dagene så intenst med kynnere at jeg skal faktisk ringe føden imorgen 😅 

Ellers så føler jeg at jeg har et veldig fint svangerskap sånn ellers. Magen har begynt på en vekst spurt nå 😬 Lagt lite på meg, men det meste av kvalme og sånt har gitt seg. 

Energinivået er mye lavere enn jeg er vant til, men som sykemeldt så får jeg samle opp krefter til å gjøre litt hver dag 😊

Glukosebelastning, blodtyping og neste svangerskapsoppfølging nå til uken. Spent på første måling av symfyse osv 🤩

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atticmess skrev (På 5.7.2021 den 9.34):

Hvordan blir ferien for dere i år tror dere? 😊

Jeg har planlagt veldig lite ettersom formen ikke har vært helt på plass i lengre tid. Har en uke som jeg avtalte med noen venner i fjor hvor det blir mye aktivitet, spent på åssen det blir. Jeg får eventuelt være flink til å ta fridager og heller bli igjen og slappe av når de andre drar ut hvis det blir for mye tenker jeg. Gleder meg for øyeblikket mest til et par dager hvor jeg bare kan lade opp etter noen intense uker på jobb 🙈 Prøver å tilrettelegge så samboer kan gjøre litt ting han har lyst til.

Vi har ikke mye planer annet enn å møte folk her hjemme. Faktisk er det blitt endel avtaler etterhvert! Men vi må aktivere 2-åringen også.

Apropos 2-åringen er jeg spent på ferien. For jeg er ofte mer (fysisk) sliten på fridager enn på dager jeg har vært på jobb 🙈😂. Men stort sett hjelper det å i alle fall finne på noe.

I morgen drar vi på hyttetur. Ellers så har jeg og mannen bestilt en helg på Farris bad i slutten av august der vi har bestilt en «gravid»pakke 😍😍.

Ja, skjlnner du er spent på det. Ting endrer seg jo som gravid. Det er sikkert hyggelig sosialt uansett, og møter sikkert forståelse om du ikke blir med på alt 😊😊

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niny skrev (2 timer siden):

Jeg sliter veldig med bekkenet og siste dagene så intenst med kynnere at jeg skal faktisk ringe føden imorgen 😅 

Ellers så føler jeg at jeg har et veldig fint svangerskap sånn ellers. Magen har begynt på en vekst spurt nå 😬 Lagt lite på meg, men det meste av kvalme og sånt har gitt seg. 

Energinivået er mye lavere enn jeg er vant til, men som sykemeldt så får jeg samle opp krefter til å gjøre litt hver dag 😊

Glukosebelastning, blodtyping og neste svangerskapsoppfølging nå til uken. Spent på første måling av symfyse osv 🤩

Godt å høre kvalmen har gitt det, men veldig kjipt med bekkenet ☹️☹️.

Jeg kom akkurat ikke innenfor i «rett» uke til at SF målet ble notert på sist kontroll. Så spent på neste for magen er så mye større denne gang. Vekten er omtrent som forrige gang, men spent på magen. Tror egentlig ikke jeg er så stor, bare stor ifht forrige gang.

Det er jo egentlig ikke så viktig hvordan man ligger ifht normalen, det viktigste er jo å følge kurven, men likevel gøy å vite! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillemorbare skrev (4 timer siden):

Hvordan er det med dere, damer?

Dette svangerskapet er tyngere på alle måter. Bekkenet krangler som aldri før, lillemor har vært syk og sliter med magen sin.

Jeg er nå 17+1, skyhøyt blodtrykk, vel enkelt fortalt svangerskapsforgiftning, så går to ganger i uken til jordmor. Håper jeg ikke utvikler HELLP denne gangen. :snurt:

Vi vet hvertfall at vi får en lillebror og han er frisk, så jeg bare håper jeg klarer å ruge han også frem til termin. :hjerte:

Nei så leit at blodtrykket er så høyt 😞 fikk alvorlig svangerskaps forgiftning forrige gang å endte med å føde 10 uker før tiden. Jeg er hjemme med 100% svangerskapspenger for å ta det med ro. Blodtrykket mitt denne ganger er faktisk lavt enn så lenge 🤞🏻 Var på kontroll på torsdag på sykehuset for å skjekke noe blodstrøm inn til morkaken. Den var heldigvis veldig bra, så ser ut til at jeg slipper unna denne gangen.

Skal du inn på kontroll i uke 24 for å skjekke det samme? Tar du Albyl-E?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mizzluna skrev (1 minutt siden):

Nei så leit at blodtrykket er så høyt 😞 fikk alvorlig svangerskaps forgiftning forrige gang å endte med å føde 10 uker før tiden. Jeg er hjemme med 100% svangerskapspenger for å ta det med ro. Blodtrykket mitt denne ganger er faktisk lavt enn så lenge 🤞🏻 Var på kontroll på torsdag på sykehuset for å skjekke noe blodstrøm inn til morkaken. Den var heldigvis veldig bra, så ser ut til at jeg slipper unna denne gangen.

Skal du inn på kontroll i uke 24 for å skjekke det samme? Tar du Albyl-E?

 

Jeg er allerede hjemme med storesøster på 6mnd, hvis ikke hadde nok jeg også vært sykemeldt da jeg hadde svangerskapsforgiftning sist også, fikk det da mye senere uke 24 eller 25, men ja. Jeg vurderer sterkt å gå i dialog med legen for at far overtar permisjonen. Vet liksom ikke om det er en mulighet heller, siden jeg er jo hjemme uansett. Håpet dette svangerskapet skulle være så mye bedre enn det forrige!

Jeg er pissredd for å måtte føde før tiden. Gikk det greit med lille, selv om baby var veldig prematur?

Håper du holder deg i form og får ruget helt til termin. :hjerte:

Går du oftere til jordmor/lege pga historikken eller?

Ja, til begge deler, og har "klippekort"(:fnise:) hos føden. Kjenner jeg synes det er mye mer skummelt denne gangen, for nå vet jeg ordentlig hva jeg kan risikere å miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lillemorbare skrev (2 minutter siden):

Jeg er allerede hjemme med storesøster på 6mnd, hvis ikke hadde nok jeg også vært sykemeldt da jeg hadde svangerskapsforgiftning sist også, fikk det da mye senere uke 24 eller 25, men ja. Jeg vurderer sterkt å gå i dialog med legen for at far overtar permisjonen. Vet liksom ikke om det er en mulighet heller, siden jeg er jo hjemme uansett. Håpet dette svangerskapet skulle være så mye bedre enn det forrige!

Jeg er pissredd for å måtte føde før tiden. Gikk det greit med lille, selv om baby var veldig prematur?

Håper du holder deg i form og får ruget helt til termin. :hjerte:

Går du oftere til jordmor/lege pga historikken eller?

Ja, til begge deler, og har "klippekort"(:fnise:) hos føden. Kjenner jeg synes det er mye mer skummelt denne gangen, for nå vet jeg ordentlig hva jeg kan risikere å miste.

Ja syns at du skal høre om han kan ta over permisjonen. Stress er ikke bra for blodtrykket! Jo større babyen blir jo mer krever den å det blir mer slitsomt…

Ja det går heldigvis veldig fint med jenta vår, blir straks 2 år å er frisk og rask ❤️ Men vi mistet desverre en gutt som ikke var sterk nok 😢 

jeg har litt mer oppfølging enn «vanlig» gravide, men ikke kjempe mye. Har hatt 4 ultralyder til nå pluss samtale med lege fra sykehuset. Han anbefalte meg itte uke 28 å gå hver 14 dag til jordmor på kontroll. Siden den kontrollen jeg hadde på torsdag var veldig bra så skal jeg bare på vekst kontroll i uke 30 og 34. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mizzluna skrev (1 minutt siden):

Ja syns at du skal høre om han kan ta over permisjonen. Stress er ikke bra for blodtrykket! Jo større babyen blir jo mer krever den å det blir mer slitsomt…

Ja det går heldigvis veldig fint med jenta vår, blir straks 2 år å er frisk og rask ❤️ Men vi mistet desverre en gutt som ikke var sterk nok 😢 

jeg har litt mer oppfølging enn «vanlig» gravide, men ikke kjempe mye. Har hatt 4 ultralyder til nå pluss samtale med lege fra sykehuset. Han anbefalte meg itte uke 28 å gå hver 14 dag til jordmor på kontroll. Siden den kontrollen jeg hadde på torsdag var veldig bra så skal jeg bare på vekst kontroll i uke 30 og 34. 

 

 

Ja, er dette jeg også tenker på. Samt all nattevåke, søvn er veldig viktig det og, og det er det ikke mye av i dette hus. Merker på henne at hun krever mer og mer, mens jeg bare blir slappere og slappere. Dårlig kombinasjon!

Huff, så leit, kondolerer.:hjerte::grine:

Jeg er veldig glad for at jenta deres har blitt en stor og sterk jente, og jeg sender deg en skikkelig bamseklem og mange gode lykkeønskninger til lille i magen.

Håper jeg kan kutte ned etterhvert også, strevsomt å dra med seg jentungen til jordmor to ganger i uken. Jeg håper virkelig alt bare holder seg slik det er nå frem til termin. Det gjorde det sist, så er jo lov å håpe. Var nok oftere til ultralyd og jordmor enn vanlig gravide sist også, men så lenge lille bror klarer seg så er alt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillemorbare skrev (5 minutter siden):

Ja, er dette jeg også tenker på. Samt all nattevåke, søvn er veldig viktig det og, og det er det ikke mye av i dette hus. Merker på henne at hun krever mer og mer, mens jeg bare blir slappere og slappere. Dårlig kombinasjon!

Huff, så leit, kondolerer.:hjerte::grine:

Jeg er veldig glad for at jenta deres har blitt en stor og sterk jente, og jeg sender deg en skikkelig bamseklem og mange gode lykkeønskninger til lille i magen.

Håper jeg kan kutte ned etterhvert også, strevsomt å dra med seg jentungen til jordmor to ganger i uken. Jeg håper virkelig alt bare holder seg slik det er nå frem til termin. Det gjorde det sist, så er jo lov å håpe. Var nok oftere til ultralyd og jordmor enn vanlig gravide sist også, men så lenge lille bror klarer seg så er alt fint.

Tusen takk ❤️❤️ Kjenner det har hvert tøft, så er veldig gla for at denne graviditeten går veldig bra 🙌🏻 Så kommer til å føle stor lettelse når lillebror kommer å er frisk og rask 🤞🏻💙

Håper at du får kontroll over blodtrykket ditt å at du klarer deg langt denne gangen også 🤞🏻 Kansje prøve å høre me legen hva han/hun mener om du er syk nok til sykemelding å at det kan være en god nok grunn til å bruke så nav godkjenner at far tar over permisjonen. Har lest at Nav kan være strenge på det, men kansje verdt å høre hvertfall ☺️

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillemorbare skrev (16 timer siden):

Hvordan er det med dere, damer?

Dette svangerskapet er tyngere på alle måter. Bekkenet krangler som aldri før, lillemor har vært syk og sliter med magen sin.

Jeg er nå 17+1, skyhøyt blodtrykk, vel enkelt fortalt svangerskapsforgiftning, så går to ganger i uken til jordmor. Håper jeg ikke utvikler HELLP denne gangen. :snurt:

Vi vet hvertfall at vi får en lillebror og han er frisk, så jeg bare håper jeg klarer å ruge han også frem til termin. :hjerte:

Jeg er 17+5 i dag og det er tungt. Blodtrykket mitt er forhøyet og jeg hadde sukker i urinen på siste svangerskapskontroll. Har derfor målt blodsukkeret over noen dager siden jeg ikke kan ta glukosebelastning. Har lett forhøyet fastende blodsukker (5.6-6.1, det bør være max 5.3) men normalt blodsukker etter måltider (4.9, alt under 6.7 regnes som normalt). Så jeg er litt bekymret for om jeg kanskje holder på å utvikle svangerskapsdiabetes. Skal ta noen kostholdsgrep og så håper jeg det normaliserer seg. Har aldri hatt svangerskapsdiabetes i noen av mine tidligere svangerskap, men hadde svangerskapsforgiftning med førstemann, så de følger nøye med på blodtrykket mitt nå. 
Heldigvis starter ferien min i dag, så jeg kan fokusere på avslapning i den grad det er mulig med en halvannetåring som tror han er en krysning av Demolition Man og Speedy Gonzales, haha. Lillebror i magen har det i hvert fall fint og sparker livlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillemorbare skrev (18 timer siden):

Jeg er allerede hjemme med storesøster på 6mnd, hvis ikke hadde nok jeg også vært sykemeldt da jeg hadde svangerskapsforgiftning sist også, fikk det da mye senere uke 24 eller 25, men ja. Jeg vurderer sterkt å gå i dialog med legen for at far overtar permisjonen. Vet liksom ikke om det er en mulighet heller, siden jeg er jo hjemme uansett. Håpet dette svangerskapet skulle være så mye bedre enn det forrige!

Jeg er pissredd for å måtte føde før tiden. Gikk det greit med lille, selv om baby var veldig prematur?

Håper du holder deg i form og får ruget helt til termin. :hjerte:

Går du oftere til jordmor/lege pga historikken eller?

Ja, til begge deler, og har "klippekort"(:fnise:) hos føden. Kjenner jeg synes det er mye mer skummelt denne gangen, for nå vet jeg ordentlig hva jeg kan risikere å miste.

Så dumt ☹️. Du kan søke til nav om at far overtar permisjonen. Da må du bli sykmeldt og det må dokumenteres at du ikke er i stand til å ta deg av barnet 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som trente før graviditet- har dere fortsatt å trene etter dere ble gravide og hvordan har dere evt trent?

Med nr 1 var jeg godt trent før og fortsatte å trene relativt som normalt langt på vei. Endret litt styrkeøvelser, løp litt kortere og pushet meg i mindre grad enn før. Løp til tre uker før termin osv. etter nr 1 har jeg hatt mindre tid til å trene, og fokus har også vært på å holde meg i grei form og bra helse fremfor å løpe fortest/ lengst osv. Så startformen denne gangen var jo dårlige. Men dwt er ikke egentlig det som er utfordringen nå. Jeg er redd jeg snart må kaste inn håndkleet hva angår løping (styrke, yoga og endel you tube videoe jeg har funnet går fremdeles greit) pga bekkenet. Egentlig er bekkenet fint, så har vel ikke så mye å klage på, men kjenner det i bekkenet nå under løping og dagen etterpå (ikke direkte vondt, men «noe»). Jeg er en «løpe»jente, så selv om jeg ikke har løpt så veldig mye de siste årene synes keg det evt er trist. 
Hvordan trener dere?
Er det noen som har erfaring med å komme seg tilbake til løping igjen etter en lengre pause? 
Evt hvordan er det å fortsette selvom man «kjenner» det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Butter jeg trente mye før førstemann, og også gjennom svangerskapet og i barselstiden. Fikk problemer med bekkenet etterhvert, rundt 6,5 mnd, og gikk da over til styrkeprogram fra fysioterapeut pluss gravidyoga. Løp og trente CrossFit før det.

Eldste er nå to år og jeg må innrømme at jeg ikke har trent siden mammapermen. Har slitt med søvn og har en krevende jobb, så har ikke hatt overskudd til det rett og slett annet enn litt yoga via youtube. Har heller ikke fått til å løpe ordentlig, sliter litt med urinlekkasje fra graviditeten ved løp/støt/hopp så synes det er ubehagelig, og det er jo synd siden det er det mest lavterskel å gjøre i hverdagen. Sykler til og fra jobb, og leker masse, så håper det holder ☺️
 

Det jeg fikk anbefalt sist var å ikke gjøre ting som gjorde at bekkenet var smertefullt. Feks løping. Så ville nok ha spurt om veiledning fra en PT/fysioterapeut el om hvordan trene videre om jeg var deg. Jeg tenker å begynne på en barseltrening etter fødsel, var på tre forskjellige sist og synes det var topp! Og håpe at jeg klarer å vedlikeholde det litt bedre etter mammapermen denne gang 😅

 

ikke så mye hjelp kanskje, men håper du finner noe som funker for deg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Butter skrev (1 time siden):

Dere som trente før graviditet- har dere fortsatt å trene etter dere ble gravide og hvordan har dere evt trent?

Med nr 1 var jeg godt trent før og fortsatte å trene relativt som normalt langt på vei. Endret litt styrkeøvelser, løp litt kortere og pushet meg i mindre grad enn før. Løp til tre uker før termin osv. etter nr 1 har jeg hatt mindre tid til å trene, og fokus har også vært på å holde meg i grei form og bra helse fremfor å løpe fortest/ lengst osv. Så startformen denne gangen var jo dårlige. Men dwt er ikke egentlig det som er utfordringen nå. Jeg er redd jeg snart må kaste inn håndkleet hva angår løping (styrke, yoga og endel you tube videoe jeg har funnet går fremdeles greit) pga bekkenet. Egentlig er bekkenet fint, så har vel ikke så mye å klage på, men kjenner det i bekkenet nå under løping og dagen etterpå (ikke direkte vondt, men «noe»). Jeg er en «løpe»jente, så selv om jeg ikke har løpt så veldig mye de siste årene synes keg det evt er trist. 
Hvordan trener dere?
Er det noen som har erfaring med å komme seg tilbake til løping igjen etter en lengre pause? 
Evt hvordan er det å fortsette selvom man «kjenner» det? 

Hele fjoråret gikk jeg mye på tur og besteg de fleste fjelltoppene jeg kom over. Det blir alltid naturlig litt mindre av denslags når det verste høstværet slår inn.. Gikk fortsatt turer etter jeg ble gravid også, helt til sprengkulden slo inn. Astmaen min gjorde at jeg knapt greide puste ute. Så kom bekkenløsningen... 

Jeg har altså ikke gått på tur på rundt 4-5 mnd. Følte meg fin hin dagen og prøvde meg på en liten tur med samboer. Endte med sofaleie i 3 dager før jeg sluttet å halte 😳😭

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare sånn veldig på egne vegne, @Butter, da jeg er mer turmenneske enn treningsmenneske. Men foreldrene mine er veldig aktive mennesker begge to, spesielt når det kommer til trening. Mamma trappet kraftig ned da hun fikk barn, men har fint klart å komme seg tilbake da vi barna ble eldre og selvstendige og hun fikk mer tid til det igjen. Så jeg tror at så lenge treningsgleden er der så kommer du igang igjen når kroppen og hverdagskapasiteten tillater det igjen 😊 Pappa holdt seg aktiv gjennom hele barndommen min da ved å heller sykle enn å kjøre osv. Kjenner også de som har klart å trene gjennom hele småbarnstiden og, men med oss var det endel oppfølging både pga et søsken som var mye dårlig de første årene, en som trengte ekstra oppfølging ift skole osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/15/2021 at 2:38 PM, Butter said:

Dere som trente før graviditet- har dere fortsatt å trene etter dere ble gravide og hvordan har dere evt trent?

Med nr 1 var jeg godt trent før og fortsatte å trene relativt som normalt langt på vei. Endret litt styrkeøvelser, løp litt kortere og pushet meg i mindre grad enn før. Løp til tre uker før termin osv. etter nr 1 har jeg hatt mindre tid til å trene, og fokus har også vært på å holde meg i grei form og bra helse fremfor å løpe fortest/ lengst osv. Så startformen denne gangen var jo dårlige. Men dwt er ikke egentlig det som er utfordringen nå. Jeg er redd jeg snart må kaste inn håndkleet hva angår løping (styrke, yoga og endel you tube videoe jeg har funnet går fremdeles greit) pga bekkenet. Egentlig er bekkenet fint, så har vel ikke så mye å klage på, men kjenner det i bekkenet nå under løping og dagen etterpå (ikke direkte vondt, men «noe»). Jeg er en «løpe»jente, så selv om jeg ikke har løpt så veldig mye de siste årene synes keg det evt er trist. 
Hvordan trener dere?
Er det noen som har erfaring med å komme seg tilbake til løping igjen etter en lengre pause? 
Evt hvordan er det å fortsette selvom man «kjenner» det? 

Jeg trente mye styrke og litt kondisjon i vinter og vår frem til jeg ble gravid. Hadde ikke sjans til å trene i første trimester grunnet dårlig form og lite appetitt. Var 50% sykemeldt fra uke 5 til 10, tror jeg. Gikk i tillegg på kvalmestillende og lå stort sett på sofaen. Formen har blitt mye bedre i 2. trimester, men har ikke fått meg til å trene enda, hehe. Blir fort anpusten, så det holder med gåturer her og der. Skal tilbake på jobb om et par uker og regner med å gå til og fra jobb som er 1 time tilsammen. Bedre enn ingenting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Regnbue89 skrev (På 15.7.2021 den 17.53):

@Butter jeg trente mye før førstemann, og også gjennom svangerskapet og i barselstiden. Fikk problemer med bekkenet etterhvert, rundt 6,5 mnd, og gikk da over til styrkeprogram fra fysioterapeut pluss gravidyoga. Løp og trente CrossFit før det.

Eldste er nå to år og jeg må innrømme at jeg ikke har trent siden mammapermen. Har slitt med søvn og har en krevende jobb, så har ikke hatt overskudd til det rett og slett annet enn litt yoga via youtube. Har heller ikke fått til å løpe ordentlig, sliter litt med urinlekkasje fra graviditeten ved løp/støt/hopp så synes det er ubehagelig, og det er jo synd siden det er det mest lavterskel å gjøre i hverdagen. Sykler til og fra jobb, og leker masse, så håper det holder ☺️
 

Det jeg fikk anbefalt sist var å ikke gjøre ting som gjorde at bekkenet var smertefullt. Feks løping. Så ville nok ha spurt om veiledning fra en PT/fysioterapeut el om hvordan trene videre om jeg var deg. Jeg tenker å begynne på en barseltrening etter fødsel, var på tre forskjellige sist og synes det var topp! Og håpe at jeg klarer å vedlikeholde det litt bedre etter mammapermen denne gang 😅

 

ikke så mye hjelp kanskje, men håper du finner noe som funker for deg! 

Takk for svar. 
Må si det er blitt mye yoga på meg også etter at nr 1 kom, men jeg har virkelig villet trene, så har trent et par ganger i uken/løping styrke utover det.

Jeg vil gjerne fortsette å trene, tror jeg får prøve å fortsette med de videoene på you tube, for de funker greit, selv om jeg føler løping er enda mer trening. Men er som du sier, man må gjøre det som funker. Slutter det også å funke får jeg kontakte fysio.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bruker_navn skrev (17 timer siden):

Jeg trente mye styrke og litt kondisjon i vinter og vår frem til jeg ble gravid. Hadde ikke sjans til å trene i første trimester grunnet dårlig form og lite appetitt. Var 50% sykemeldt fra uke 5 til 10, tror jeg. Gikk i tillegg på kvalmestillende og lå stort sett på sofaen. Formen har blitt mye bedre i 2. trimester, men har ikke fått meg til å trene enda, hehe. Blir fort anpusten, så det holder med gåturer her og der. Skal tilbake på jobb om et par uker og regner med å gå til og fra jobb som er 1 time tilsammen. Bedre enn ingenting. 

Ja, all aktivitet er bedre enn ingenting. 
Kjipt at du har måttet legge treningen på hylla, om du egentlig har ønsket å fortsette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atticmess skrev (På 15.7.2021 den 19.45):

Jeg kan ikke svare sånn veldig på egne vegne, @Butter, da jeg er mer turmenneske enn treningsmenneske. Men foreldrene mine er veldig aktive mennesker begge to, spesielt når det kommer til trening. Mamma trappet kraftig ned da hun fikk barn, men har fint klart å komme seg tilbake da vi barna ble eldre og selvstendige og hun fikk mer tid til det igjen. Så jeg tror at så lenge treningsgleden er der så kommer du igang igjen når kroppen og hverdagskapasiteten tillater det igjen 😊 Pappa holdt seg aktiv gjennom hele barndommen min da ved å heller sykle enn å kjøre osv. Kjenner også de som har klart å trene gjennom hele småbarnstiden og, men med oss var det endel oppfølging både pga et søsken som var mye dårlig de første årene, en som trengte ekstra oppfølging ift skole osv.

Tror du har mye rett i det du sier.

Jeg er både et turmenneske og treningsmenneske. Det aller viktigste for meg er å være i aktivitet, men vil gjerne ha inn et par dager ikke uken med pulsen opp eller styrke. Som det fremgår av det første innlegget mitt har jeg trappet betraktelig ned etter at nr 1 kom. Men har mye holdt meg i form med å gå tur og slikt. Ved siden av et par økter i uken.

Tror også dwt er som du sier, at man kommer tilbake om man vil. Men håper liksom å slippe unna den lengste opptreningen igjen. 
Jeg håper virkelig å få inn trening selv med to små, men er innstilt på at det gjerne blir kortere økter og at intensiteten da gjerne må opp. Men det aller viktigste er en form for mosjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onsdag er det tid for OUL, og er sinnsykt nervøs 🙈  kjenner mye bevegelse så det er jo bra, men rart hvor mye en klarer å krisemaksimere likevel 😅🙈

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...