Han vil ikke gifte seg igjen, jeg føler meg utenfor

[Gjest Dævendøtte]

Brunello skrev (22 minutter siden):

Et dødsbo deles på samme måte som ved skilsmisse. Det er imidlertid relativt vanlig å ha klausuler som sier særeie ved skilsmisse, felleseie ved død.

Er det ikke sånn at det du tar med deg inn i et ekteskap, kan du også ta med deg ut igjen? 

[AnonymBruker]

Jeg får en følelse av at du sitter midt i det hele og angrer på at ikke du tok stilling til/satte andre krav tidligere?

Jeg kjenner meg igjen mtp å ikke tenke igjennom hva jeg trengte og ønsket meg før jeg gikk inn i et forhold, og så satt jeg plutselig der med noe jeg ikke ønsket meg.

Jeg valgte å avslutte og nå har jeg vært sammen med kjæresten i 1,5 år, men vi bor ikke sammen. Jeg vil være gift før vi velger å ha felles bolig da dette for meg betyr at vi går «all inn» mtp fremtiden vår sammen. Det blir ikke ennå for vi har ikke kommet dit naturlig ennå, pluss at jeg har andre ting som må samordnes mer om vi skal ha ansvar for felles bolig (rydding og vasking feks, der må vi jobbe for å møtes mer)

Anonymkode: a5f22...de2

[AnonymBruker]

esmer skrev (2 timer siden):

Er overasket over at ingen har nevnt det enda, men:
For det første går du inn i et forhold med denne fyren med MYE bagasje (tre barn). Det er ganske mange kvinner som ikke hadde begitt seg på dette, for å si det sånn. 
For det andre gir du opp å få et biologisk barn, fordi han ikke vil dette. 
For det tredje gir du også opp å få et kjæledyr fordi det ikke passer han. 

Han sier blankt nei når du tar opp dette med forlovelse og ekteskap? Han her møter deg ikke "i midten" i det hele tatt!
Det MINSTE han kunne gjort for deg er å fri til deg og skaffe deg en forlovelsesring, med enighet om at dere ikke tar neste skritt som er ekteskap. 

Mitt råd hadde vært å ikke mase til deg en forlovelse - for han har ikke et reelt ønske om å forlove seg for å gjøre deg lykkelig. Ta det som et tegn på hva han egentlig føler for deg. Beklager å måtte si dette!

Jeg skjønner det med kjæledyret, men det ER utrolig stress med enda flere forpliktelser når man har små barn.

Hun visste jo at han hadde barn og var skilt når de traff hverandre?

Forstår følelsene hennes altså, men jeg tror nesten man må komme fra en skilsmisse med familien AS for å se dette her. 

Selv hadde jeg heller ikke hatt ork eller lyst til de tre tingene der.

Hund krever MYE. Og de har jo bare vært sammen. 3,5 år? 

Anonymkode: 51be3...602

[Nymerïa]

miss_li skrev (2 timer siden):

Jeg behandler ungene som mine egne og stiller opp på alt, turer, ferier, lekser, fritidsaktiviteter og ta dem aleine når han er på reise med jobben sin. Betaler på hus å alle andre utgifter vi har sammen.

Spurte han i går, når vi snakket om dette for andre gang der jeg prøver at forklare min side... å da fikk jeg som svar at han elsker meg og det er meg han vil skape en fremtid med, ellers så hadde han ikke presentert meg for ungene eller bedt meg flytte inn her.

Her tenkte jeg mitt om motivasjonen hans for å be deg om å flytte inn,

miss_li skrev (2 timer siden):

Jeg respektere at ungene alltid kommer først, det skal dem! ☺️ men han forventer at jeg skal ta veldig mye ansvar både overfor ungene og huset...

men så kommer du meg i forkjøpet. At han bad deg om å flytte inn kan ha helt andre årsaker enn kjærlighet til deg.

miss_li skrev (2 timer siden):

Har du noen råd eller tips i denne situasjonen jeg er i? 

Denne tar jeg; du må finne ut hvor selvutslettende du er. Når du har funnet ut det så vet du hva du gjør.

Endret 11. januar 2021 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg skjønner det med kjæledyret, men det ER utrolig stress med enda flere forpliktelser når man har små barn.

Hun visste jo at han hadde barn og var skilt når de traff hverandre?

Forstår følelsene hennes altså, men jeg tror nesten man må komme fra en skilsmisse med familien AS for å se dette her. 

Selv hadde jeg heller ikke hatt ork eller lyst til de tre tingene der.

Hund krever MYE. Og de har jo bare vært sammen. 3,5 år? 

Anonymkode: 51be3...602

Han har barn, hun har ikke. Hun har mulighet til å ta seg av en hund. 

Hun visste om barn og at han hadde vært gift - selvfølgelig visste hun om det - men hun hadde vel et håp om at han ikke skulle være så rigid og bestemt ift ALT og i tillegg kreve at hun tar seg av barna hans? 

Er 2.5 år "bare"? Syns det høres lenge ut, jeg. Jeg vil heller si at de har tross alt vært sammen i over 3 år, det er på tide at hun også får ha med et ord med i "hjemmet & familien as" syns jeg. 

Anonymkode: b594d...366

[AnonymBruker]

Flytt ut og skaff deg hund. Dere kan fortsatt være kjærester, «han elsker deg» jo og «det er deg han vil være sammen med». Så finner du ut om giftermål dom sådan er viktig for deg, og tar en beslutning på om du ønsker å gjøre det slutt og finne en annen ektemann, eller om dere to vil kjøpe noe sammen, bli samboere eller gift og leve resten av livet som et par. Om mange pr. Når barna hans har flyttet hjemmefra for eksempel. Er ikke det bedre for deg, slippe alt ansvar som ikke er ditt, og leve slik du ønsker uten så mange hensyn å ta? Dere kan ha 40 år sammen allikevel, så lenge barn er uaktuelt har dere all verdens tid. Hvis barn ikke er uaktuelt for deg, hund er bare et kompromiss, ville jeg bare gjort det slutt og sett meg om etter noen andre. Finner du ingen så finner du ingen, du er da i samme posisjon som nå, bare slipper å være hushjelp for tre andre barn og en mann. 

Anonymkode: b4aae...522

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om han nekter dere hund fordi han er redd det tar oppmerksomhet fra pliktene dine i hjemmet? Altså bortsett fra å ta vare på HANS hus, HANS barn, HANS greier, hva har du å gjøre som gjør at DU ikke kan ta deg av en hund? Hva trenger du de ungene til å hjelpe med hunden for? Om de vil leke med hunden så supert, i regi av deg, det er jo DU som får hund, ikke barna? 

Anonymkode: 8c109...514

[AnonymBruker]

miss_li skrev (12 timer siden):

Han sier han hører at det er viktig for meg, men han skjønner ikke hvorfor jeg trenger noe mer enn at vi bor sammen og at han elsker meg. Å vi skal ha hund sier han, men ikke nå, seinere... 

Han utsetter det med hund noen år, fordi han ikke ønsker hund i det hele tatt. Det blir ingen hund. Jeg mener av erfaring at det er viktig at en hund er ønsket av hele familien. Ellers blir den en kilde til krangel og uenighet, og det er et levende individ som kan bli rammet av utfallet av slik uenighet.

Når det gjelder giftemål, så må du vel være enig i at det å tvinge noen til å gifte seg med deg må være det minst romantiske som finnes. Og å stadig mase og krangle om det, vil tære på forholdet deres. Dette er en så vesentlig ting, at her må du enten respektere at han ikke ønsker å gifte seg, eller så må du finne en annen kjæreste som både ønsker å være gift med deg, og å ha hund sammen med deg.

Anonymkode: 2861c...387

[AnonymBruker]

miss_li skrev (12 timer siden):

Haha, nå lo jeg litt, faktisk akkurat sånn jeg føler.... men han vil ikke diskutere det nå på en stund 😥 blir bare dårlig stemning. Så får la det ligge litt da ^^ 

Å hund må jeg vente med i sånn 3-5 år... har tatt opp det veldig ofte men da bare får jeg beskjed om at det er uaktuelt nå når ungene ikke kan gå ut med hunden.

Altså DU vil ha hunden, barna trenger ikke gå med hunden. Er han dum eller! Drit i hva han sier, du må få lov å bestemme også. Tror nesten han bruker deg bare slik at det er lettere for han med tre barn i hus!

Anonymkode: be63a...9a6

[AnonymBruker]

miss_li skrev (14 timer siden):

Han viser på sin måte at han elsker meg, å han sier at han vil ha meg her og at vi skal va en familie sammen. Har ikke betalt meg inn i huset ennå, det tar vi etter hvert om det blir aktuelt. Er veldig mye styr fortsatt med eks-kona som han hater over alt annet så hører fortsatt om det hele tiden.

Så han har fått en hushjelp og en økonomisk støtte i hverdagen, sex og selskap. Men han hater egentlig kvinner litt, og ingen kvinne skal på nytt komme og kreve noe av han slik eksen gjorde? 

Hmmmm. Jeg tror jeg hadde takket for meg. 

Dette med hund blir jo toppen av kaka. Hunden blir din, som du sier. Han har tre barn, og nekter deg en hund? Det er bare smålig. Du bor der, dette er ditt hjem. 

Anonymkode: 38669...89e

[Aureka]

miss_li skrev (14 timer siden):

Han viser på sin måte at han elsker meg, å han sier at han vil ha meg her og at vi skal va en familie sammen. Har ikke betalt meg inn i huset ennå, det tar vi etter hvert om det blir aktuelt. Er veldig mye styr fortsatt med eks-kona som han hater over alt annet så hører fortsatt om det hele tiden.

Håper dere har funnet en fordelingsnøkkel på utgiftene som er rettferdig. Du vet sikkert at du enten burde kjøpe deg inn, eller investere i annen bolig slik at du ikke står uten noe dersom forholdet tar slutt. 

[AnonymBruker]

Sjekk ut Tony Gaskin på You Tube. Han sier en god del fornuftig om problemstillingen din. 

Du har mye å gi den rette ❤ Tror ikke din samboer vil gi deg hva du fortjener. Han kjører egoløp. 

Anonymkode: 9161c...073

[miss_li]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva betyr den første setningen din i praksis? Gir han deg tid sammen, gir han deg fine ord og nærhet, gaver? Hva gjør han konkret? For du gjør en del for han høres det ut som, som involvert stemor.

Du har gått rett i kvinnefella her. Blir det slutt sitter du igjen med ingenting, siden du ikke har kjøpt deg inn. Det er ikke noe du kan ta etterhvert, det må gjøres så kjapt som mulig. Jeg antar dere da har samboerkontrakt? Og du svarte ikke på dette med testamente  du betaler nå ned på hans lån, og jeg er ikke sikker på om han er drømmemannen...

 

Anonymkode: 04396...676

Han er ikke like romantisk som meg, men det kan man ikke forlange heller 🤭 så jeg er den som gir komplimenter og gaver, han viser det på sin måte da, som at støtte meg i hverdagen, høre på meg når jeg forteller noe. Men har sagt til han flere ganger at jeg trenger høre fine ord i tillegg, fordi sånn er jeg, men da får jeg tilbake at han ikke er sånn og det visste jeg fra før av fordi det har han sagt. Og når jeg da sier at jeg ønsker at han skal prøve fordi jeg er en person som trenger høre det og så får jeg ikke noe svar eller så sier han bare "hva vil du jeg skal si da?" 🙄

Testamente - nei, samboerkontrakt har vi nå, men der deles alt som det gjorde når som før vi flyttet sammen. Jeg betaler "leie" til han på huset og halvparten av alle fellesutgifter å kommunale avg samt halvparten av mat å sånt. Han sier som de fleste andre sier når det kommer til hvor mye leie jeg skal betale - at det er det samme som om jeg sko ha leiet en annen plass ^^ 

Endret 12. januar 2021 av miss_li

[miss_li]

Norja skrev (15 timer siden):

Finnes det noen som helst annen grunn til ikke å kjøpe hund enn at han vil at barna skal være store nok til å gå tur med den? Hvis ikke, så er det nesten fristende å råde deg til å kjøpe hund og heller flytte et annet sted.

Det er jo selvfølgelig ikke så enkelt.

Hva svarer du når han spør, da? Har du forklart at du gjerne vil at dere skal være en enhet - også på papiret? Sier han noe fornuftig da? Føler du at dere har dialog rundt det i det hele tatt, eller er han fullstendig satt i meningene sine? Det er jo ikke et spesielt sjarmerende trekk.

Han vil ha hund en dag, han elsker hunder å hatt en før! Men - ekskona fikk dem å skaffe hund sammen å når hun ikke gadd å ta hånd om den etter hvert så var det han som måtte gå tur med den å SÅNN skal han ikke ha det igjen sier han 🙄 så EN dag skal vi skaffe hund, men ikke nå...

Hver gang jeg tar opp dette med forlovelse å at jeg føler meg utenfor så ser jeg han blir irritert at jeg tar det opp. For han så er vi en familie sammen nå, vi trenger ikke noe mer, å han vil jeg skal se dette som mitt hus og mine barn. Så - han er veldig satt i sine meninger. Men han sier og "man vet aldri hva som skjer i fremtiden"

[miss_li]

Polly Ester skrev (15 timer siden):

Her hadde jeg nok bare sagt til mannen at "du får dine ønsker og krav oppfylt og har elskerinne, barnepasser og husholderske, jeg får egentlig ingenting ut av dette, jeg flytter for meg selv så kan vi elske hverandre som særboere"

 

Dette høres virkelig ikke ut som et likeverdig og jevnbyrdig forhold. Og flytter du ut kan du kjøpe deg hund. 

Av å til så slår den tanken meg, trur kanskje at vi flyttet sammen for tidlig... men jeg ville så gjerne være en del av dette at jeg følte jeg hadde dårlig tid og når han spurte om jeg ville flytte inn så sa jeg opp leiligheten jeg leide på flekken 😩

[miss_li]

Oslodamen skrev (15 timer siden):

Det spiller ingen rolle om han ikke forstår at det er viktig, saken er jo at det ér viktig for deg og det må han ta hensyn til. Han må komme deg i møte og prøve å finne en løsning dere kan være fornøyd med begge to. 

Vet du konkret hvorfor han ikke vil gifte seg? Er han redd for økonomiske konsekvenser? Dere kan ha særeie, slik at han sikrer arv til barna. Handler det om andre ting? For eksempel at han ikke vil at du skal kjøpe deg inn i boligen? Da kan dere heller kjøpe noe nytt sammen og eventuelt skrive ektepakt på hvor stor andel av huset dere hver især eier.

Altså et eller annet er det han gruer for, jeg tror jeg ville ha prøvd å undersøke litt mer hva som er årsaken til at han ikke vil. Kanskje blir det mulig å finne en løsning da?

Har spurt han og bedt han forklare hvorfor - men han sier bare at for han så har det NULL verdi med papir eller ring på fingeren, det er bare tull å tøys. Han ville ikke sist gang og han har aldri hatt lyst til det...

Har og sagt at vi selvfølgelig skal skrive særeie men det hjelper ikke... men han vil jeg skal kjøpe meg inn i huset etter hvert, jeg har ikke egenkapital akkurat nå 😏

[AnonymBruker]

Fjern deg fra denne plagsomme autisten. Han plager deg. 

Anonymkode: 70c02...166

[miss_li]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ønsket du selv å bo i hans gamle hus? Hvor mye har han barna? Ønsket du deg i utgangspunktet eget barn?

Du må jo se hvor mye av dette du virkelig ønsker. Jeg hadde ikke "føyd" meg etter hans ønsker på ting som er såpass viktige.

 

Anonymkode: 38789...622

Føler rart at bo i "deres" hus som dem kjøpte sammen, men han elsker denne plassen å barna går på skole og i barnehage her så blir ikke snakk om å flytte 😬 

Han har barna hver annen uke og av å til litt mer. Jeg har aldri følt at jeg "trenger" biologiske barn så for meg går det fint, men det med hund og forlovelse er noe jeg føler sterkt for. 

[miss_li]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Min samboer sa det samme. Skulle aldri gifte seg igjen, det hadde han vært gjennom før, og det var i følge han et helvete. Så jeg jobba meg gjennom, og kom over det ønsket, det var andre ting som var viktigere for meg. Samt jeg har sikra meg med eierandeler, forsikring osv, og vi har fått 3 barn. Vel nå, etter at vi har vært sammen i 15 år, er det han som nå maser om at vi skal gifte oss. Jeg jobbet hardt for å komme over det ønske selv, og sliter med å hente det opp igjen nå.. han ødela på en måte mitt forhold til det å skulle gifte seg, jeg ville være en ung og pen brud, ikke en utslitt og oppbrukt 3-barnsmamma når jeg gifta meg..  lykke til, håper dere finner en god løsning ❤️

Anonymkode: b367f...02b

Takk ❤️ 

[miss_li]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvorfor gidder du det? Det er hans barn og hans hus, du er bare leietager der. Jeg hadde vært tydelig med ham om at det er hans ansvar, og at hvis han ikke forstår det ville jeg flyttet tilbake til min egen leilighet.

Anonymkode: 4877a...85f

Sa opp den leiligheten jeg leiet når vi flyttet sammen sist år 😩