Han vil ikke gifte seg igjen, jeg føler meg utenfor

[AnonymBruker]

miss_li skrev (2 minutter siden):

Dem deler ju ungene sammen og må holde kontakten for å snakke om dem, men det er ekstremt mye konkurranse om hvem av dem som har det best så ungene vil va der mest... å han trenger noe å snakke om det med å diskutere de meldingene og kranglingene dem har 🥺 hvor dårlig det va sammen med henne er noe både han å hans familie/venner tar opp ofte, føler ikke jeg kommer vekk fra det

Du er ikke søppelbøtta han skal hive fra seg frustrasjon i. En ting er å få støtte og forståelse fra deg, men å drukne deg i dette? Brklager at jeg sier det, men her har han alt han trenger, en god hjelper og krykke i deg, men du får ikke noe ordentlig igjen selv.

Anonymkode: 8c109...514

[AnonymBruker]

miss_li skrev (10 minutter siden):

Han viser på sin måte at han elsker meg, å han sier at han vil ha meg her og at vi skal va en familie sammen. Har ikke betalt meg inn i huset ennå, det tar vi etter hvert om det blir aktuelt. Er veldig mye styr fortsatt med eks-kona som han hater over alt annet så hører fortsatt om det hele tiden.

Hva betyr den første setningen din i praksis? Gir han deg tid sammen, gir han deg fine ord og nærhet, gaver? Hva gjør han konkret? For du gjør en del for han høres det ut som, som involvert stemor.

Du har gått rett i kvinnefella her. Blir det slutt sitter du igjen med ingenting, siden du ikke har kjøpt deg inn. Det er ikke noe du kan ta etterhvert, det må gjøres så kjapt som mulig. Jeg antar dere da har samboerkontrakt? Og du svarte ikke på dette med testamente  du betaler nå ned på hans lån, og jeg er ikke sikker på om han er drømmemannen...

 

Anonymkode: 04396...676

[Norja]

3 minutter siden, miss_li said:

Han sier han hører at det er viktig for meg, men han skjønner ikke hvorfor jeg trenger noe mer enn at vi bor sammen og at han elsker meg. Å vi skal ha hund sier han, men ikke nå, seinere... 

Finnes det noen som helst annen grunn til ikke å kjøpe hund enn at han vil at barna skal være store nok til å gå tur med den? Hvis ikke, så er det nesten fristende å råde deg til å kjøpe hund og heller flytte et annet sted.

Det er jo selvfølgelig ikke så enkelt.

Hva svarer du når han spør, da? Har du forklart at du gjerne vil at dere skal være en enhet - også på papiret? Sier han noe fornuftig da? Føler du at dere har dialog rundt det i det hele tatt, eller er han fullstendig satt i meningene sine? Det er jo ikke et spesielt sjarmerende trekk.

[Polly Ester]

Her hadde jeg nok bare sagt til mannen at "du får dine ønsker og krav oppfylt og har elskerinne, barnepasser og husholderske, jeg får egentlig ingenting ut av dette, jeg flytter for meg selv så kan vi elske hverandre som særboere"

 

Dette høres virkelig ikke ut som et likeverdig og jevnbyrdig forhold. Og flytter du ut kan du kjøpe deg hund. 

[AnonymBruker]

Dette høres ut som et forhold 100% på hans premisser. Fatter ikke hvorfor noen kvinner aksepterer det. 

Anonymkode: 817d1...060

[Oslodamen]

Det spiller ingen rolle om han ikke forstår at det er viktig, saken er jo at det ér viktig for deg og det må han ta hensyn til. Han må komme deg i møte og prøve å finne en løsning dere kan være fornøyd med begge to. 

Vet du konkret hvorfor han ikke vil gifte seg? Er han redd for økonomiske konsekvenser? Dere kan ha særeie, slik at han sikrer arv til barna. Handler det om andre ting? For eksempel at han ikke vil at du skal kjøpe deg inn i boligen? Da kan dere heller kjøpe noe nytt sammen og eventuelt skrive ektepakt på hvor stor andel av huset dere hver især eier.

Altså et eller annet er det han gruer for, jeg tror jeg ville ha prøvd å undersøke litt mer hva som er årsaken til at han ikke vil. Kanskje blir det mulig å finne en løsning da?

[AnonymBruker]

Ønsket du selv å bo i hans gamle hus? Hvor mye har han barna? Ønsket du deg i utgangspunktet eget barn?

Du må jo se hvor mye av dette du virkelig ønsker. Jeg hadde ikke "føyd" meg etter hans ønsker på ting som er såpass viktige.

 

Anonymkode: 38789...622

[AnonymBruker]

1 hour ago, miss_li said:

😢 Men jeg har alltid ønsker at va forlovet å gifte meg en dag. Jeg er en veldig romantisk person så for meg handler det ikke om at få papirer på noe, jeg vil ha den romantiske biten av det, der vi viser hverandre at det er oss to. At vi er en familie sammen med ungene. Fordi nå føler jeg meg på utsiden, flyttet inn i hans hus med hans unger. Han vil ikke ha flere barn å jeg er helt ok med det. Så dette er egentlig alt jeg "ønsker" meg fra han sin side. For meg hadde det vært en ting som føles at jeg er mer inkludert om det "make sense"

 

Det som "makes sense" er at du får helt andre rettigheter, spesielt i forhold til arv, om du gifter deg. Jeg skjønner godt at han ikke vil at det skal trekkes inn i ligninga.

Anonymkode: 282ac...7ba

[AnonymBruker]

miss_li skrev (1 time siden):

Min samboer og kjæreste siden 3,5 år har tre barn som jeg kommer godt overens med. Uansett om dem har sine stunder opp å ned med hvor mye dem setter pris på meg. Av å til er det veldig tøft at va bonusmamma 😩

Men - det denne posten handler om er at han har vært gift før og han sier han aldri vil va det igjen. Han ser rett å slett ikke noen som helst vits med å va forlova eller gift. Ser ikke noen poeng i det å det er heilt unødvendig for han... han sier det er nok for han å va samboer. Og det er meg han vil være med.

😢 Men jeg har alltid ønsker at va forlovet å gifte meg en dag. Jeg er en veldig romantisk person så for meg handler det ikke om at få papirer på noe, jeg vil ha den romantiske biten av det, der vi viser hverandre at det er oss to. At vi er en familie sammen med ungene. Fordi nå føler jeg meg på utsiden, flyttet inn i hans hus med hans unger. Han vil ikke ha flere barn å jeg er helt ok med det. Så dette er egentlig alt jeg "ønsker" meg fra han sin side. For meg hadde det vært en ting som føles at jeg er mer inkludert om det "make sense"

Jeg får heller ikke skaffe kjæledyr fordi det passer ikke nå sier han, fordi han vil ungene skal bli eldre så dem kan gå tur med den... men jeg sier jeg skal ta ansvar for den, da får jeg noe som er "mitt" på en måte, om dere skjønner. Vanskelig at forklare uten å høres teit ut merker jeg 🙄

Hver gang vi snakker om dette at jeg vil at vi skal forlove oss i fremtiden og han sier blankt nei og at det ikke er viktig for han er det som om jeg får en kniv rett i hjertet og jeg begynner grine. Har forklart alt dette for han men han sier han ikke skjønner min side å at det er vel like bra at vi er samboer som om vi er forlovet ettersom det betyr ikke noe, det betyder mer om man bor sammen synes han.

Vi har et veldig godt forhold ellers og han er en veldig fin kjæreste som støtter meg i andre deler av livet mitt, men føler det er på en måte HANS liv vi skal leva... kan noen komme med litt tips å råd om hvordan jeg kan snakke med han om dette? 🤞

 

Dere vil forskjellige ting. Mange går i brudd fordi de vil forskjellig. 

Anonymkode: 9d0e6...e9d

[Hr. Aktiv]

miss_li skrev (1 time siden):

Min samboer og kjæreste siden 3,5 år har tre barn som jeg kommer godt overens med. Uansett om dem har sine stunder opp å ned med hvor mye dem setter pris på meg. Av å til er det veldig tøft at va bonusmamma 😩

Men - det denne posten handler om er at han har vært gift før og han sier han aldri vil va det igjen. Han ser rett å slett ikke noen som helst vits med å va forlova eller gift. Ser ikke noen poeng i det å det er heilt unødvendig for han... han sier det er nok for han å va samboer. Og det er meg han vil være med.

😢 Men jeg har alltid ønsker at va forlovet å gifte meg en dag. Jeg er en veldig romantisk person så for meg handler det ikke om at få papirer på noe, jeg vil ha den romantiske biten av det, der vi viser hverandre at det er oss to. At vi er en familie sammen med ungene. Fordi nå føler jeg meg på utsiden, flyttet inn i hans hus med hans unger. Han vil ikke ha flere barn å jeg er helt ok med det. Så dette er egentlig alt jeg "ønsker" meg fra han sin side. For meg hadde det vært en ting som føles at jeg er mer inkludert om det "make sense"

Jeg får heller ikke skaffe kjæledyr fordi det passer ikke nå sier han, fordi han vil ungene skal bli eldre så dem kan gå tur med den... men jeg sier jeg skal ta ansvar for den, da får jeg noe som er "mitt" på en måte, om dere skjønner. Vanskelig at forklare uten å høres teit ut merker jeg 🙄

Hver gang vi snakker om dette at jeg vil at vi skal forlove oss i fremtiden og han sier blankt nei og at det ikke er viktig for han er det som om jeg får en kniv rett i hjertet og jeg begynner grine. Har forklart alt dette for han men han sier han ikke skjønner min side å at det er vel like bra at vi er samboer som om vi er forlovet ettersom det betyr ikke noe, det betyder mer om man bor sammen synes han.

Vi har et veldig godt forhold ellers og han er en veldig fin kjæreste som støtter meg i andre deler av livet mitt, men føler det er på en måte HANS liv vi skal leva... kan noen komme med litt tips å råd om hvordan jeg kan snakke med han om dette? 🤞

 

Hvorfor skal man henge med folk som har helt andre verdier enn seg selv?

Du står jo fritt i å velge selv, men du må bare akseptere at slik er det når han ikke ønsker noen endring av noe slag. 

Jeg vet hva jeg hadde valgt.

[Acer]

Du det er lett å kome seg inn ekteskapet, men langt verre å kome seg  utatt.     Og så er det slika det  ein har med inn i ekteskapet skal ein også  ha med utatt om det blir brudd.       Kanskje er det eit økonomisk  motiv som ligg bak hans standpunkt. 

[AnonymBruker]

Min samboer sa det samme. Skulle aldri gifte seg igjen, det hadde han vært gjennom før, og det var i følge han et helvete. Så jeg jobba meg gjennom, og kom over det ønsket, det var andre ting som var viktigere for meg. Samt jeg har sikra meg med eierandeler, forsikring osv, og vi har fått 3 barn. Vel nå, etter at vi har vært sammen i 15 år, er det han som nå maser om at vi skal gifte oss. Jeg jobbet hardt for å komme over det ønske selv, og sliter med å hente det opp igjen nå.. han ødela på en måte mitt forhold til det å skulle gifte seg, jeg ville være en ung og pen brud, ikke en utslitt og oppbrukt 3-barnsmamma når jeg gifta meg..  lykke til, håper dere finner en god løsning ❤️

Anonymkode: b367f...02b

[AnonymBruker]

miss_li skrev (30 minutter siden):

men han forventer at jeg skal ta veldig mye ansvar både overfor ungene og huset...

Hvorfor gidder du det? Det er hans barn og hans hus, du er bare leietager der. Jeg hadde vært tydelig med ham om at det er hans ansvar, og at hvis han ikke forstår det ville jeg flyttet tilbake til min egen leilighet.

Anonymkode: 4877a...85f

[Gjest Dævendøtte]

Brunello skrev (1 time siden):

Det jeg skriver er riktig uansett hva han eide før forholdet ble innledet. En ektefelle arver 1/4 av boet så lenge de var gift. Faren din kan gifte seg med en tilfeldig forbipasserende dagen før han dør, og vedkommende vil arve 1/4 av det han etterlater seg.

Du blander nok litt med hvem som eier hva. Når en ektefelle dør, skal boet mellom dem gjøres opp. Deretter skal arven fordeles.

Dersom de eier alt likt, vil boet deles i to. Deretter fordeles arven. Kona arver da 1/4 av mannens del, som i realiteten blir 1/8 av ektefellenes felles bo. Dersom mannen eier boligen, vil hele boligen gå inn i hans dødsbo. Kona arver da totalt sett mer, men blir sittende igjen med mindre (fordi hun ikke eide halvparten).

Jeg blander ikke med hvem som eier hva, jeg tenkte mer på om det skulle ta slutt, ikke at noen skulle dø. Så det var der jeg blandet. 

[Brunello]

Dævendøtte skrev (31 minutter siden):

Jeg blander ikke med hvem som eier hva, jeg tenkte mer på om det skulle ta slutt, ikke at noen skulle dø. Så det var der jeg blandet. 

Et dødsbo deles på samme måte som ved skilsmisse. Det er imidlertid relativt vanlig å ha klausuler som sier særeie ved skilsmisse, felleseie ved død.

[AnonymBruker]

miss_li skrev (1 time siden):

Jeg respektere at ungene alltid kommer først, det skal dem! ☺️ men han forventer at jeg skal ta veldig mye ansvar både overfor ungene og huset...

Du er au-pairen hans. Og hans hore. Si meg, hva gjør han for deg? 
 

Altså, så fikser hus og barn og han. Men du får ikke kjøpe deg inn i huset. Får du i det hele tatt lagt av penger slik at du ikke står på bar bakke når forholdet tar slutt?? Du står vel ikke for alt av de løpende utgifter som mat og klær, strøm etc? 

Anonymkode: cb536...249

[AnonymBruker]

Barn skal aldri ha ansvar for en hund, så at barna må bli eldre for å gå tur med hunden først synes jeg er BS.

Du må finne ut hvor mye tid og krefter du har å ønsker å bruke på en hund. I utgangspunktet så skal ikke barna går tur med den alene, ihvertfall ikke i begynnelsen.

Jeg ser triste eksempler daglig på at folk selger sin 8 uker, 4mnd eller 9mnd gamle valp på grunn av allergi, tidsmangel osv. Så for guds skyld, dyr er levende vesen og du må tenke på hva dere kan tilby en hund for at den skal få et godt liv. Med 3 barn vil det også være viktig å trene å oppdra en hund/valp riktig så dere kan stole på at den hører etter, ikke stikker osv og det kan koste mye tid og penger.

Anonymkode: c6bc9...1d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barn skal aldri ha ansvar for en hund, så at barna må bli eldre for å gå tur med hunden først synes jeg er BS.

Du må finne ut hvor mye tid og krefter du har å ønsker å bruke på en hund. I utgangspunktet så skal ikke barna går tur med den alene, ihvertfall ikke i begynnelsen.

Jeg ser triste eksempler daglig på at folk selger sin 8 uker, 4mnd eller 9mnd gamle valp på grunn av allergi, tidsmangel osv. Så for guds skyld, dyr er levende vesen og du må tenke på hva dere kan tilby en hund for at den skal få et godt liv. Med 3 barn vil det også være viktig å trene å oppdra en hund/valp riktig så dere kan stole på at den hører etter, ikke stikker osv og det kan koste mye tid og penger.

Anonymkode: c6bc9...1d1

Riktig og bra alt du sier, men ikke relevant overfor TS siden hun ikke får lov til å få seg hund av herren i huset. 

Anonymkode: b594d...366

[Cambria]

Jeg lurer fortsatt på hva denne mannen gir deg i forholdet. Hver gang du svarer på det er det svevende og på hans premisser. Men hva får du ut av dette? 

Jeg synes også det er ubehagelig med mennesker som har felles barn, skiller seg og snakker dritt om hverandre. Hva er dette med at de konkurrerer om å bli best likt av barna? Det er ikke bra for dem, de gjennomskuer det fort. Hva om det blir slutt mellom dere. Når han prater stygt om og hater ekskona, hvorfor skulle han ikke da gjort det samme om deg? 

Jeg synes du bør tenke nøye gjennom hva du ønsker og hva du ønsker å oppgi. Er han mannen i ditt liv, eller er du med han fordi han er grei nok og det ikke er andre muligheter?

[Namine]

esmer skrev (17 timer siden):

Er overasket over at ingen har nevnt det enda, men:
For det første går du inn i et forhold med denne fyren med MYE bagasje (tre barn). Det er ganske mange kvinner som ikke hadde begitt seg på dette, for å si det sånn. 
For det andre gir du opp å få et biologisk barn, fordi han ikke vil dette. 
For det tredje gir du også opp å få et kjæledyr fordi det ikke passer han. 

Han sier blankt nei når du tar opp dette med forlovelse og ekteskap? Han her møter deg ikke "i midten" i det hele tatt!
Det MINSTE han kunne gjort for deg er å fri til deg og skaffe deg en forlovelsesring, med enighet om at dere ikke tar neste skritt som er ekteskap. 

Mitt råd hadde vært å ikke mase til deg en forlovelse - for han har ikke et reelt ønske om å forlove seg for å gjøre deg lykkelig. Ta det som et tegn på hva han egentlig føler for deg. Beklager å måtte si dette!

Jeg sier meg desverre enig her. Du blir ikke møtt på noen av dine punkter, og han kjører et "meg, meg, meg"-løp. Han vil ikke forlove seg. Han vil ikke gifte seg. Han vil ikke ha dyr. Han vil ikke ha flere barn. Hva med dine ønsker og behov? Snakket dere i det hele tatt om disse tingene før dere flyttet sammen, eller kommer alt dette som et sjokk på deg nå? 

Helt ærlig tror jeg aldri du blir fullt ut lykkelig i et forhold hvor partneren møter deg og dine behov på en så dårlig og egoistisk måte. For meg virker det som om alle forslag du kommer med blir stemt nord og ned av han, og da blir det som han sier, uten diskusjon. 

Man kan ikke tvinge noen til å hverken gifte seg, være forlovet, ha dyr, eller få barn. Men nå vet du at han ikke er villig til å kompromisse eller fire på noe, for at du skal føle deg ønsket og ivaretatt. 

Endret 12. januar 2021 av Namine