Han vil ikke gifte seg igjen, jeg føler meg utenfor

[NumberSix]

Fint å se at dere har fått snakket sammen, og fått luftet ut en del tanker.

Dessverre ser jeg ikke helt at du har kommet noe nærmere det du ønsker, alt jeg leser er at dere fremdeles skal vente med å gjøre noe som helst, blant annet at du skal kjøpe deg inn og få hund. Min umiddelbare tanke er at han har "gått med" på kompromisser nå, fått feid disse ubehagelige nye kravene fra deg under teppet, og satser på at du glemmer dette i løpet av året som går. 

[Drizzt]

Antiviruset skrev (1 time siden):

 

Elsker han deg burde ikke et ekteskap være skremmende i det hele tatt   Det er så utrolig godt at partner bærer den ringen som bekrefter forholdet på sin finger, og minner på at det er dere to, og ingen andre. 

Greia er at når man først har skilt seg og innsett hvor traumatisk, utmattende, følelsemessig berg-og-dal bane det er - spesielt hvis det har vært mye konflikt i det helle, er det mer sannsynlig at man vil la være å binde seg igjen på denne måten og risikere å gå gjennom det samme igjen.

Dette har som regel ikke mye med hvor ekte følelsene for den nye partneren er. Man vil bare lettere ut av forholdet hvis det skulle gå galt igjen. En jeg jobbet med har vært gift og skilt 2 ganger. Etter siste skilsmisse sa han at han aldri kommer til å gifte seg igjen, uansett hva. Hans argument var at han ikke orker gå gjennom denne vonde opplevelsen en gang til og vil heller ha samboerskap fremover hvor begge kan enklere dra sin vei om de skulle skille lag. 

[AnonymBruker]

miss_li skrev (2 timer siden):

Da hadde vi en samtale i går, dette er det som kom frem;

* Jeg fikk forklart hvorfor disse tingene betyr mye for meg og han fikk forklart hvorfor han syns det han syns, var veldig greit at få det ut.

* Han holdt veldig på at det ikke er tid for hund i familien nå og tok opp at jeg vet ikke jobb-situasjonen min (eller hans) dette året, kan var at jeg bytter jobb og da kan det bli litt reising og han kan få bedre eller semre tid til hund om et år, det vet vi ikke enda. Jeg sa at jeg ikke kommer vente i 3 år så vi kom frem til en kompromiss at vi kan se om et år når hans å mitt jobb er mer bestemt og om det er det så skal vi skaffe hund sammen da, gjør det til en fellesting som vi gjør sammen.

* Vi kom overens om at når vi vært samboer i et år til så skal jeg kjøpe meg inn i en del av huset, eller jeg tar over en del av hans lån så jeg betaler for det. Han gikk og med på at se på hvor mye det er reelt at jeg skal betale frem til det, jeg syns jeg skal betale halvparten av rentene hans å sen 50% av alt annet, dette kunne han nok gå med på.

* Når det kommer til forlovelse å giftemål så kan han gå med på at forlove seg, men å ikke gifte seg når han skjønte hvorfor det er så viktig for meg. Men dette vil jeg og vente med til vi ser hvordan alt annet går.

* Jeg forklaret for han at jeg gjør mer med barna enn jeg trudde jeg sko gjør fordi jeg holder fortsatt på at anpasse meg til at leve i en familie. Og jeg er en person som trenger mye alenetid i tillegg. Han synes at jeg kan gjør mer sammen med dem for at få et sterkere bånd og at vi blir mer som en hel familie, det er hans ønske. Jeg forklarte at jeg har hatt det tungt i det siste og det er pga det som jeg har trukket meg litt tilbake. Det prøver han å skjønne sier han.

Så jeg fikk frem alt jeg ville si egentlig 😊 å jeg trur for første gang at han hørte etter fordi han sa for første gang at han skjønner hva jeg mener når jeg sier at jeg ønsker meg noe som "er mitt". Og han tok meg seriøst når han så hvor mye det betyr for meg.

Sooooo, en bra samtale og jeg føler jeg fikk satt ned foten og ble hørt. Så kom vi overens at vi skal klare dette sammen og støtte hverandre i det vi syns er vanskelig. Så blev positivt overrasket. Så får vi se hva som skjer i løpet av dette året, både han og meg vet nå hva som skjer om det ikke skjer noe av de tingene vi satte på agendaen 😎

Han har med andre ord fått 'full medhold'.

Du skal ikke 'overta' hans del av lån. Det SKAL tinglyses. Hvis ikke så eier du ikke en skit. Om du skal betale en del av hans renter, husk også at der er et rentefradrag på skatten du skal ha.

En forlovelse betyr nada juridisk sett.

Anonymkode: cb536...249

[miss summers]

Jeg leser det du skriver TS, men får ikke helt med meg hva du mener du har fått gjennomslag for. Fatter ikke at du ikke bare går. 

[Drizzt]

miss_li skrev (2 timer siden):

Da hadde vi en samtale i går, dette er det som kom frem;

* Jeg fikk forklart hvorfor disse tingene betyr mye for meg og han fikk forklart hvorfor han syns det han syns, var veldig greit at få det ut.

* Han holdt veldig på at det ikke er tid for hund i familien nå og tok opp at jeg vet ikke jobb-situasjonen min (eller hans) dette året, kan var at jeg bytter jobb og da kan det bli litt reising og han kan få bedre eller semre tid til hund om et år, det vet vi ikke enda. Jeg sa at jeg ikke kommer vente i 3 år så vi kom frem til en kompromiss at vi kan se om et år når hans å mitt jobb er mer bestemt og om det er det så skal vi skaffe hund sammen da, gjør det til en fellesting som vi gjør sammen.

* Vi kom overens om at når vi vært samboer i et år til så skal jeg kjøpe meg inn i en del av huset, eller jeg tar over en del av hans lån så jeg betaler for det. Han gikk og med på at se på hvor mye det er reelt at jeg skal betale frem til det, jeg syns jeg skal betale halvparten av rentene hans å sen 50% av alt annet, dette kunne han nok gå med på.

* Når det kommer til forlovelse å giftemål så kan han gå med på at forlove seg, men å ikke gifte seg når han skjønte hvorfor det er så viktig for meg. Men dette vil jeg og vente med til vi ser hvordan alt annet går.

* Jeg forklaret for han at jeg gjør mer med barna enn jeg trudde jeg sko gjør fordi jeg holder fortsatt på at anpasse meg til at leve i en familie. Og jeg er en person som trenger mye alenetid i tillegg. Han synes at jeg kan gjør mer sammen med dem for at få et sterkere bånd og at vi blir mer som en hel familie, det er hans ønske. Jeg forklarte at jeg har hatt det tungt i det siste og det er pga det som jeg har trukket meg litt tilbake. Det prøver han å skjønne sier han.

Så jeg fikk frem alt jeg ville si egentlig 😊 å jeg trur for første gang at han hørte etter fordi han sa for første gang at han skjønner hva jeg mener når jeg sier at jeg ønsker meg noe som "er mitt". Og han tok meg seriøst når han så hvor mye det betyr for meg.

Sooooo, en bra samtale og jeg føler jeg fikk satt ned foten og ble hørt. Så kom vi overens at vi skal klare dette sammen og støtte hverandre i det vi syns er vanskelig. Så blev positivt overrasket. Så får vi se hva som skjer i løpet av dette året, både han og meg vet nå hva som skjer om det ikke skjer noe av de tingene vi satte på agendaen 😎

For kjæledyr må dere begge være enig i. Selv om det blir din hund og ditt ansvar, er det i praksis et nytt familiemedlem som han kanskje kommer til å ha mer ansvar for til tider. Hvis han ikke ønsker hund nå, så mener jeg at du ikke kan tvinge det på ham. Jeg ville vært sterkt imot hvis mannen min plutselig skulle mase seg frem til en hund hvis jeg ikke vil der og da. Det er forpliktelse også for ham når hunden bor i samme hus. Hvis dere er enige å vente 1 år før dere gjør det sammen, høres det ut som en bra plan. Spesielt hvis det er fare for at du bytter jobb hvor du reiser mye og plutselig sitter han med ansvaret for DIN hund i sitt hus. 

Så dere har ikke bodd sammen så lenge? At han vil vente 1 år før du kjøper deg inn høres ikke så urimelig ut. Han vil trolig se om dere kan faktisk bo sammen og om forholdet vil overleve startfasen. Jeg skjønte ikke hvorfor DU skal betale halvparten av hans renter NÅ før du har kjøpt deg inn. Du får ikke akkurat noe tilbake for det. At dere deler 50 og 50 på utgiftene er greit når dere er en husstand, MEN utgiftene for hans barn er hans egne utgifter og ikke dine. Det er viktig å presisere, så han ikke forventer at du skal dekke halvparten av utgiftene for hans barn. De har en mor og en far som skal dele på utgiftene. Du kan selvfølgelig bli med når dere kjøper fellesgave til jul eller bursdag, men utover det ... jeg ville holdt økonomien adskilt. Du kan selvfølgelig bruke penger på barna i ny og ne, men av egen vilje og ikke fordi du må.

Å forlove seg betyr ingenting annet enn at dere forteller venner og familie at dere er forlovet og ALLE forventer at det kommer bryllup snart. Da blir du spurt hele tiden om dere har satt dato til bryllupet og du blir lei deg hele tiden fordi du vet at han egentlig ikke vil gifte seg. Hva er vitsen med forlovelsen da? Den har ingen juridisk betydning for deg heller. 

Det gir mening at han vil at du og barna tilbringer mer tid sammen og gjør mye sammen for å bygge et nært forhold. Det er normalt å forvente hvis han skal bo med deg og ha barna på besøk. Det er viktig at dere har et godt forhold. Men samtidig må han respektere dine behov for alenetid og at du vil gjøre ting på din måte. Kanskje ikke være ute flere timer i kulda på skøyter, men for eksempel en inneaktivitet som er tilpasset barnas alder?

Det er vel og bra at dere fikk prate ''ordentlig'' sammen og gjorde dere hverandre bedre kjent med egne ønsker, behov og forventninger. 

Det viktigste er at du ikke går i samboerfella hvor du bruker mye egne penger og får INGENTING tilbake ved samlivsbrudd. Skal du kjøpe deg inn i huset og betale en del av hans lån, da skal du jammen TINGLYSE hvor mye i % du eier av dette huset. Skal du betale 30% av lånet, da tinglyses det at du eier 30% og han - 70%. Slik er du sikret.

[AnonymBruker]

Dere som er så bastante i tråden her: er dere voksne med barn og erfaring fra vanskelige brudd?

Anonymkode: 51be3...602

[Antiviruset]

Drizzt skrev (3 timer siden):

Greia er at når man først har skilt seg og innsett hvor traumatisk, utmattende, følelsemessig berg-og-dal bane det er - spesielt hvis det har vært mye konflikt i det helle, er det mer sannsynlig at man vil la være å binde seg igjen på denne måten og risikere å gå gjennom det samme igjen.

Dette har som regel ikke mye med hvor ekte følelsene for den nye partneren er. Man vil bare lettere ut av forholdet hvis det skulle gå galt igjen. En jeg jobbet med har vært gift og skilt 2 ganger. Etter siste skilsmisse sa han at han aldri kommer til å gifte seg igjen, uansett hva. Hans argument var at han ikke orker gå gjennom denne vonde opplevelsen en gang til og vil heller ha samboerskap fremover hvor begge kan enklere dra sin vei om de skulle skille lag. 

Dette er jo bare vikarierende argumenter uten logikk fra de som mener dette. Det forholder seg jo akkurat likt, bare kanskje enda verre når man er samboer fordi det ikke er like juridisk ordnet ved samboerskap. Skilsmisse søknad kan sendes inn over nettet, og den trenger ikke være utfylt av begge en gang, da er det "fylkesmannen" som fikser resten. Nei begge kan ikke bare dra sin vei ved samboerskap heller, ting skal deles på en mer komplisert måte, og etter 2 år enda mer komplisert.

Er det barn inne i bildet blir det komplisert uansett, angående arv om det er samboerskap eller ekteskap. Alt dette må da vurderes nøye og med hjelp av advokat. Ellers blir det en suppe uten like om en av partene faller i fra.

Så må man gjerne mene noe annet, da er det viktig at dette formidles til partner tidlig i forholdet. Jeg hadde ikke blitt sammen med noen med en slik holdning. Dette handler om felles verdier! Og det er viktig i et forhold.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han har med andre ord fått 'full medhold'.

Du skal ikke 'overta' hans del av lån. Det SKAL tinglyses. Hvis ikke så eier du ikke en skit. Om du skal betale en del av hans renter, husk også at der er et rentefradrag på skatten du skal ha.

En forlovelse betyr nada juridisk sett.

Anonymkode: cb536...249

Som jeg skulle skrevet det selv.

Anonymkode: dab68...55b

[AnonymBruker]

Men kjære deg ts, du har jo ikke fått noe medhold eller forståelse eller noe på din side her, bare masse ja men ja men ja men fra ham....

Anonymkode: 8c109...514

[Maleficenta]

NumberSix skrev (9 timer siden):

Fint å se at dere har fått snakket sammen, og fått luftet ut en del tanker.

Dessverre ser jeg ikke helt at du har kommet noe nærmere det du ønsker, alt jeg leser er at dere fremdeles skal vente med å gjøre noe som helst, blant annet at du skal kjøpe deg inn og få hund. Min umiddelbare tanke er at han har "gått med" på kompromisser nå, fått feid disse ubehagelige nye kravene fra deg under teppet, og satser på at du glemmer dette i løpet av året som går. 

Dette! 

[Maleficenta]

miss summers skrev (9 timer siden):

Jeg leser det du skriver TS, men får ikke helt med meg hva du mener du har fått gjennomslag for. Fatter ikke at du ikke bare går. 

Ja jeg leser bare at det er som det fortsatt har vært. 

[Ryzorman]

Når du sier "Det er hans liv vi må leve". Du gjør jo det samme tilbake egentlig, du vil gifte deg men han vil ikke.

La det nu gå sin gang å se hva som skjer.

det er ikke bare å gifte seg, om han ikke er klar for det, så har du ikke noe valg en å bare vente.