37 år,ufrivillig barnløs,finner aldri en god partner å dele livet med

[opprørsk]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men kjære TS, vi er alle bare mennesker og vi mennesker trenger å støtte seg litt på andre her i livet. Det er ingen skam å be om hjelp, og jeg tror du trenger profesjonell hjelp til å komme deg ut av fantasiverden din, og ut i det virkelige liv. Du skriver blant annet at din far ringte NAV og hadde møte med de bak din rygg, men NAV godtok vist det, eller? Som hen du siterte tror jeg også du er sykere enn du selv tror.
 

Hvordan skal du klare å ta vare på et barn når du ikke klarer å snakke med NAV i tlf? Når du ikke klarer å gå på butikken? Du som har vært isolert i årevis kan jo ikke gjøre ting på sikt - du må gjøre det nå! Ta kontakt med fastlege slik at du blir henvist videre. Du svarer heller ikke på spørsmål om du har jobb/søker jobber, er du uføretrygdet?

Anonymkode: 85a65...c11

Enig. Når TS ikke klarer å ta vare på seg selv er hun i hvert fall ikke kompetent til å ta seg av et barn akkurat nå. Ikke få barn - før du har innsett problemene dine og fått behandling - for barnets skyld.

Endret 20. oktober 2020 av opprørsk

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og TS, det er heller ingen skam å gå til psykolog, dps, eller psykiater. Mange av oss som gjør det. Mann, barn og jobb har vi også. Har selv fått hjelp i flere omganger. 

Det er desverre mye ved det du skriver som påvirker det at du får de svarene du får. 

Hvorfor tror du at helsepersonell du har snakket med tidligere ville gi deg medisiner? Hvorfor sliter du med å gå på butikken? Og i forhold til at du har vært veldig isolert - hva kom først isolasjon eller angst? Høna eller egget? Hvorfor må din far (som du ikke har en god relasjon til...) passe på pengene dine? Hvorfor er du ikke i jobb? Hvorfor har dine foreldre kontaktet nav? Hvorfor har nav tillat å snakke med dem om din sak? Hvorfor bryter du ikke kontakt med dine foreldre? Hvorfor tar du ikke initiativ med veninner? Hvorfor vil du ikke ha kvalifisert hjelp? 

Hvorfor tar du ikke tak i situasjonen I DAG? I går. I forrige måned? Hvis der bare står på viljen.. 

Anonymkode: cdb8e...c12

Har svart på alle disse spørsmålene tidligere i tråden. Les det!

 

 

Angst kom selvsagt fra å være arbeidsledig og isolasjon over lang tid. Hadde ikke angst før dette. Bodde i de tre største byene i landet og studerte og jobbet før 2013. 
Foreldrene mine gjorde som det passet dem. Min mor ringte også en gang til fastlegen min. Satt ned foten og ba de instendig om å ikke kontakte noen mer. De hørte endelig etter.Men de hadde allerede da gått langt over streken.

En ting skal de ha,de hjalp meg til å få penger før jul en gang,hadde de ikke gjort det hadde jeg vært på gaten. Så akkurat det skal de ha. De drar det fram og bruker det mot meg enda.

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

Det er klart at man skal være motivert for å søke behandling. Jeg er spent på når du, TS, tenker å «evaluere» situasjonen og ev gjøre endringer i fremgangsmåte for å bli frisk? Når kommer du til å tenke, «dette holder ikke. Jeg må gjøre noe annet». Etter jul? Neste sommer? Du gir jo uttrykk for at du har dårlig tid siden du vil ha barn...

Anonymkode: 58e68...cff

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har svart på alle disse spørsmålene tidligere i tråden. Les det!

 

 

Angst kom selvsagt fra å være arbeidsledig og isolasjon over lang tid. Hadde ikke angst før dette. Bodde i de tre største byene i landet og studerte og jobbet før 2013. 
Foreldrene mine gjorde som det passet dem. Min mor ringte også en gang til fastlegen min. Satt ned foten og ba de instendig om å ikke kontakte noen mer. De hørte endelig etter.Men de hadde allerede da gått langt over streken.

En ting skal de ha,de hjalp meg til å få penger før jul en gang,hadde de ikke gjort det hadde jeg vært på gaten. Så akkurat det skal de ha. De drar det fram og bruker det mot meg enda.

Anonymkode: 1bb8f...613

Hvorfor ringte moren din fastlegen? 

Anonymkode: cdb8e...c12

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ringte moren din fastlegen? 

Anonymkode: cdb8e...c12

Ring henne og spør! Fordi hun ville han skulle kontakte meg. 

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart at man skal være motivert for å søke behandling. Jeg er spent på når du, TS, tenker å «evaluere» situasjonen og ev gjøre endringer i fremgangsmåte for å bli frisk? Når kommer du til å tenke, «dette holder ikke. Jeg må gjøre noe annet». Etter jul? Neste sommer? Du gir jo uttrykk for at du har dårlig tid siden du vil ha barn...

Anonymkode: 58e68...cff

Psykologhjelp skal jeg ha, ikke noe annen form. Slutt å kall det å bli frisk

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære TS, vi er alle bare mennesker og vi mennesker trenger å støtte seg litt på andre her i livet. Det er ingen skam å be om hjelp, og jeg tror du trenger profesjonell hjelp til å komme deg ut av fantasiverden din, og ut i det virkelige liv. Du skriver blant annet at din far ringte NAV og hadde møte med de bak din rygg, men NAV godtok vist det, eller? Som hen du siterte tror jeg også du er sykere enn du selv tror.
 

Hvordan skal du klare å ta vare på et barn når du ikke klarer å snakke med NAV i tlf? Når du ikke klarer å gå på butikken? Du som har vært isolert i årevis kan jo ikke gjøre ting på sikt - du må gjøre det nå! Ta kontakt med fastlege slik at du blir henvist videre. Du svarer heller ikke på spørsmål om du har jobb/søker jobber, er du uføretrygdet?

Anonymkode: 85a65...c11

Er ikke uføretrygdet. Det også har mine foreldre mast om. Skjer ikke. Ja, jeg er jævlig sta også for mitt eget beste. Nekter å ha uføretrygd. Det er jævlig nedverdigende, for meg, andre må gjøre det som de føler er best for seg. I bygda her jeg bor er det mange uføretrygdede. Har en "på si" konsulentjobb med litt salg men det er litt i rykk og napp med salg der og ikke noe man kan leve av...
 

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er ikke uføretrygdet. Det også har mine foreldre mast om. Skjer ikke. Ja, jeg er jævlig sta også for mitt eget beste. Nekter å ha uføretrygd. Det er jævlig nedverdigende, for meg, andre må gjøre det som de føler er best for seg. I bygda her jeg bor er det mange uføretrygdede. Har en "på si" konsulentjobb med litt salg men det er litt i rykk og napp med salg der og ikke noe man kan leve av...
 

Anonymkode: 1bb8f...613

og tar et nettstudie denne høsten.

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke uføretrygdet. Det også har mine foreldre mast om. Skjer ikke. Ja, jeg er jævlig sta også for mitt eget beste. Nekter å ha uføretrygd. Det er jævlig nedverdigende, for meg, andre må gjøre det som de føler er best for seg. I bygda her jeg bor er det mange uføretrygdede. Har en "på si" konsulentjobb med litt salg men det er litt i rykk og napp med salg der og ikke noe man kan leve av...
 

Anonymkode: 1bb8f...613

Men hvorfor ikke flytte eller søke nye jobber da? Og man er ikke garantert jobb bare fordi man tar studier. Man kan i verste fall sitte igjen med masse gjeld og en ubrukelig bachelor/master. Er best å prøve å søke jobber først og være litt kreativ. Og du har jo nesten ikke arbeidserfaring i en alder av 37 og tror du arbeidsgivere ansetter deg så fort du får en bachelor? Ikke ta dette som kritikk eller angrep, prøver bare å være realistisk. Mange arbeidsgivere vil ha erfaring og unge folk i første omgang når man søker en «bedre» jobb. 

Ble litt irritert når snakker om at uføre er nedverdigende. Tenk på hva slags signaler du sender ut til andre. Spiller ingen rolle om det bare gjelder deg. Folk kan da ikke for at de ikke har helse til å jobbe? Uføre er ikke noe man får fordi man har lyst på det og ikke gidder eller er for tafatt og dum til å finne en jobb eller skaffe seg et liv. Vær takknemlig for at vi har en slik ordning! Det virker i innlegget ditt som at du mener du bare kan få uføre fordi foreldrene dine bestemmer det. Seriøst, når skal du begynne å ta deg litt sammen og ta tak i livet ditt? Du går ikke til psykolog engang. Du snakker nedlatende om folk og hvis det er noe som er nedverdigende her så er det at en dame på 37 år lar foreldrene styre og bestemme over livet hennes som om hun skulle vært en 10 åring og at hun ikke tar tak i det på noen områder og sitter å trår på et forum og rakker ned på uføre, rakker ned på randome menn på tinder, rakker ned på folk som går til psykolog etc. 

Anonymkode: 3827d...1b3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke uføretrygdet. Det også har mine foreldre mast om. Skjer ikke. Ja, jeg er jævlig sta også for mitt eget beste. Nekter å ha uføretrygd. Det er jævlig nedverdigende, for meg, andre må gjøre det som de føler er best for seg. I bygda her jeg bor er det mange uføretrygdede. Har en "på si" konsulentjobb med litt salg men det er litt i rykk og napp med salg der og ikke noe man kan leve av...
 

Anonymkode: 1bb8f...613

Hva er planene dine fremover da? 

Anonymkode: 85a65...c11

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor ikke flytte eller søke nye jobber da? Og man er ikke garantert jobb bare fordi man tar studier. Man kan i verste fall sitte igjen med masse gjeld og en ubrukelig bachelor/master. Er best å prøve å søke jobber først og være litt kreativ. Og du har jo nesten ikke arbeidserfaring i en alder av 37 og tror du arbeidsgivere ansetter deg så fort du får en bachelor? Ikke ta dette som kritikk eller angrep, prøver bare å være realistisk. Mange arbeidsgivere vil ha erfaring og unge folk i første omgang når man søker en «bedre» jobb. 

Ble litt irritert når snakker om at uføre er nedverdigende. Tenk på hva slags signaler du sender ut til andre. Spiller ingen rolle om det bare gjelder deg. Folk kan da ikke for at de ikke har helse til å jobbe? Uføre er ikke noe man får fordi man har lyst på det og ikke gidder eller er for tafatt og dum til å finne en jobb eller skaffe seg et liv. Vær takknemlig for at vi har en slik ordning! Det virker i innlegget ditt som at du mener du bare kan få uføre fordi foreldrene dine bestemmer det. Seriøst, når skal du begynne å ta deg litt sammen og ta tak i livet ditt? Du går ikke til psykolog engang. Du snakker nedlatende om folk og hvis det er noe som er nedverdigende her så er det at en dame på 37 år lar foreldrene styre og bestemme over livet hennes som om hun skulle vært en 10 åring og at hun ikke tar tak i det på noen områder og sitter å trår på et forum og rakker ned på uføre, rakker ned på randome menn på tinder, rakker ned på folk som går til psykolog etc. 

Anonymkode: 3827d...1b3

Til orientering så har jeg en bachelor som jeg fullførte for 11 år siden. Førskolelærer men det har vært totalt skivebom. Er glad i barn og barn har vært glad i meg i barnehager og skoler jeg har jobbet tidligere. Men jobb i barnehage er ikke min greie. Det passer ikke for mge. Har jobbet litt på skoler tidligere? Hva veit du forresten om min arbeidserfaring? Har vært innom diverse yrker mne lite siste 6-7 årene ja dessverre.
Ellers har jeg også et årstudium i spansk fra universitetet i Bergen ,deltidstudium i Drama, før bachelor i førskolelærer i Trondheim som det het da jeg tok studie, har et år med markedsøkonomi  fra BI i Oslo, et år med samfunnsvitenskap og tar nå offentlig rett.
 

Rakker ned på menn på Tinder det er jo mye styr med folk der, det er ikke til å stikke under en stol. Les bare alle trådene her. Folk slutter å svare, vil ikke møtes osv. Er det å rakke ned på folk??

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er planene dine fremover da? 

Anonymkode: 85a65...c11

Psykologhjelp, trening, få meg en jobb så fort en får bedre selvtillit. Begynne i halv stilling muligens og jobbe seg oppover. 

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykologhjelp, trening, få meg en jobb så fort en får bedre selvtillit. Begynne i halv stilling muligens og jobbe seg oppover. 

Anonymkode: 1bb8f...613

Å hvor skal du finne denne jobben som vil ansette noen med et halvt tiår me hull i CV? Og hva vil offentlig rett hjelpe deg med erfaring fra barnehage? Hvorfor skal de ansette deg og ikke en uten hull i CV? Har jobber både med rekruttering og karriererådgiver, så tar ikke dette ut av ingenting. 

Du vil ikke engang kontakte gode venner pga skam, men skal søke jobb? Du vil få de samme spørsmålene på intervju om hva du har gjort, gjør osv.

Du fremstår sykelig uten noen form for forståelse for hvordan den virkelige verden henger sammen. Det samme gjerder det at du ikke tar imot hjelp. 

Her må nav på banen, Ts. Du kaster bort tiden din på nettstudier. Man kan få delvis ufør som justeres etterhvert som man kan jobbe mer eller mindre. Mer penger enn du får nå er det også. Det er ikke noe mer verdig (dine ord) å motta sosialstønad eller livsopphold når man sitter på penger (ja selv om det er uoffisielle penger). 

Anonymkode: cdb8e...c12

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Å hvor skal du finne denne jobben som vil ansette noen med et halvt tiår me hull i CV? Og hva vil offentlig rett hjelpe deg med erfaring fra barnehage? Hvorfor skal de ansette deg og ikke en uten hull i CV? Har jobber både med rekruttering og karriererådgiver, så tar ikke dette ut av ingenting. 

Dette er jo ikke spesielt konstruktiv da. Foreslå heller løsninger, enn bare "ingen vil ansette deg".

Anonymkode: 1027d...ca7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo ikke spesielt konstruktiv da. Foreslå heller løsninger, enn bare "ingen vil ansette deg".

Anonymkode: 1027d...ca7

Men hva tenker Ts selv?

Mine forslag er selvfølgelig behandling (ordentlig, hyppig behandling med oppmøte, gjerne ukentlig), kontakt med NAV for vurdering av rett arbeidsrettet tiltak for å på sikt få hun ut i jobb. Mest sannsynlig først gjennom praksisplass for at også Ts kan vurdere om dette er rett for henne/gradvis opptrapping. Komme over på enten aap, eller delvis uføretrygd. Dette vil hjelpe på økonomien - og igjen selvfølelsen og skammen. Så kan hun få arven sin, og kanskje kjøpe seg bolig. Kanskje gjennom husbanken? 

Eksponering for behandler, nav, arbeidsplass vil kunne hjelpe på behandligsforløpet og minske effektene av langvarig isolasjon. Når venninner og andre spør, så har man et svar på hva man gjør. Det er ubehagelig å ikke ha noe svar på disse helt vanlige spørsmålene. Kanskje treffer ts en flott kar oppi det her også. 

 

Anonymkode: cdb8e...c12

[AnonymBruker]

Husk at dating og å møte noen i 2020 ikke akkurat er lettest, og især ikke når man sliter fra før.

Jeg er litt i samme båt, bare at vil ikke ha partner og familie. Bare en kompis eller FF. Men det er kjempevanskelig å møte noen man "klikker" med som voksen. Og de som ikke er tatt, er det ofte en grunn til. 

Jeg har heller ikke så voldsomme krav. Ønsker en som kan få meg til å le, og liker å chille med det samme som meg. (altså ikke sånne jævla helgefjellturer og isfiske og daglig rallycross etc). Om de er interessert i dette, ja jøss fint det. Men jeg gidder ikke det der og jeg ville aldri krevd at noen skal slutte med det for min del. Så da må de enten gjøre det sjeldent av natur eller heller ha mer samme livsstil som meg.

Anyway, kanskje kravene dine ikke er så høye, men forventningene? Eller kanskje leter du på feil sted? Jeg merker at datingapper etter 30årene er bare dritt her i gården i alle fall. 

Kanskje har du noen single venner som har større netttverk som du kan bli kjent med? Eller kanskje du må få deg en venn først, og så se om disse har et større nettverk? Men igjen, ikke så lett i disse coronatider.

Anonymkode: 214ad...dfa

[AnonymBruker]

Sliter med å få handlet nå pga angsten. Hadde folk som hjalp meg litt før, men har ikke det lengre og ikke råd å betale noen for det nå.

Anonymkode: 1bb8f...613

[Safiye]

Tråden er ryddet for brukerangrep og spekulasjoner.

-safiye, mod

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med å få handlet nå pga angsten. Hadde folk som hjalp meg litt før, men har ikke det lengre og ikke råd å betale noen for det nå.

Anonymkode: 1bb8f...613

Er det dagligvare du tenker på? Hadde det hjulpet å handle enten tidlig på morgenen eller sent på kvelden, som noen tidligere foreslo?

Anonymkode: a7a6e...d64

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med å få handlet nå pga angsten. Hadde folk som hjalp meg litt før, men har ikke det lengre og ikke råd å betale noen for det nå.

Anonymkode: 1bb8f...613

Har du en langåpent butikk nær deg? Etter kl 21 er det få andre personer i butikken. Mellom 22-23 er det ennå roligere, og da er de ansatte opptatt med å rydde i butikken slik at du får gå i fred. Hvis handlelisten er lang så kort den ned til noen få ting (som du vet sånn ca hvor er i butikken), slik at turen i butikken ikke blir uholdbar lang for deg. Bestem deg for at kl 21.00 da går du i butikken for å handle feks melk, brød og ett pålegg. Du vil få det litt bedre med deg selv hvis du får det gjort. Jeg heier på deg!! ❤️
 

Anonymkode: eb57f...94e