Jump to content
AnonymBruker

37 år,ufrivillig barnløs,finner aldri en god partner å dele livet med

Recommended Posts

AnonymBruker

Er fortvilt!!Sitter å gråter og hyperventilerer. Har prøvd så lenge å finne en bra fyr å dele livet med uten hell. Er så lei meg og frustrert. Som om Gud/universet/noen «oven»/forbannelse har bestemt man ikke skal lykkes. Har ikke hatt nærhet/sex på x antall år. Føler man er fratatt alt «alle andre» har og får oppleve. 
Har vært av og på datingapper en god del år men har ikke vært på date på over tre år. Er nok litt kresen,men klarer ikke møte noen jeg ikke finner attraktiv og med god personlighet som matcher min. I det siste er det lite matcher på datingappen også så det er ingen å potensielt treffe heller. Det er bare helt fortvilt😭 De fleste venner har to eller tre barn og/eller mann/samboer. Ønsker det så inderlig selv men finner aldri noen og jeg ser på forskjellige typer menn,men der må være noe som trigger nysgjerrigheten og interessen. Der har det dessverre ikke vært siste tiden. 
Jeg er dessverre lite ute på andre arena grunnet folk er opptatt med sitt og jeg syns ikke det er så kjekt å gå ut alene. Heller ikke mye som er åpent nå i koronatid. 

En slektning sa for noen år siden at det er ikke alle som skal ha noen. Synes dette var svært sårende. Veit ikke om vedkommende mente det stygt eller ei.  Yngste barnet til denne slektningen,som jeg vokste opp sammen med da vi er rundt samme alder,venter nå sitt tredje barn. Noe som er svært sårt,selv om jeg ønsker henne det beste. Har ikke lyst å være «hun enslige uten barn»,det er ekstremt sårt når du ønsker det motsatte. Er så sliten av å feile. Har prøvd law of attraction,meditation etc men det ser ikke ut til å hjelpe. Selv om enkelte ting med the law of attraction virker...
Jeg er allminnelig av utseende og hadde alltid draget tidligere på godt og vondt. Men det å finne ekte kjærlighet har vært vanvittig vanskelig. Har nok sikkert tenkt at det skal være vanskelig,og derfor har det vært nettopp det. Så prøver å snu den tankegangen. 
Blir så misunnelig(sikkert ikke bra å være det)på de som har funnet mennene i sine liv,og noen flere ganger. Unner de alt godt men ønsker det så inderlig selv. Vet det er mange som unner meg å finne en bra livspartner og oppleve gjensidig kjærlighet.

 

Årene flyr og man står bare å spinner og snart kan man ikke få barn noe som skremmer livskiten ut av en. Ønsker meg et barn for det er kun det man rekker muligens. Men det er langt bedre enn null barn. Hadde vært evig takknemlig for et friskt barn. Og nei å reise til Danmark er ikke et alternativ. Har dårlig økonomi og har ikke lyst å få barn på den måten. Kudos til de som gjør det,spesielt alene👊


 

Anonymkode: 1bb8f...613

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å prøve noe nytt, senke kravene eller noe?  Kom deg ut, finn på noe, ikke bare sitt hjemme. Det er utrolig kjedelig. Engasjer deg i lokalsamfunnet, finn en hobby els.. Prøv en mann du vanligvis ikke ville prøvd, kanskje du blir overrasket.  Du må ut av komfortsonen. Det skader ikke å prøve 

Anonymkode: 9dd37...68c

Har senket kravene en gang tidligere fungerte ikke det heller dessverre. 
Du har rett at man må ut av komfortsonen,veit bare ikke hva jeg skal engasjere meg i.

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du må hvertfall roe deg deg ned, for du sender ut desperate vibber og det vil ingen ha. 
Om du ikke skulle få biologiske barn så kan du være fostermor. Det er masse barn som trenger snille omsorgspersoner. Kan ikke bare få barn for å få dem, slik at du selv skal ha det bra.

Å dra til Danmark er en helt forferdelig måte å få barn på. 
Du må være åpen og vise at du er interessert i menn. Smile, kle deg pent og smink deg. Fiks håret når du går ut, bruk smykker. Tren og ta vare på deg selv psykisk og fysisk.

Du kan ikke leve livet ditt med å gå å tenke på hva du mangler, da tiltrekker du deg ingenting og ingen. Vis at du er fornøyd med deg selv og livet ditt, så en mann faktisk har lyst til å bli en del av det.
 

Anonymkode: 51a25...87e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hockeypulver

Du skriver at du har datingapp og er litt kresen. Det er bortimot umulig å vurdere noen over nettet/app. Du kan jo ikke vite om du har kjemi med noen uten å møte dem ansikt til ansikt. 

Hva med å gi en du normalt ikke ville gått på date med en sjanse? Du kan bli overrasket.

Share this post


Link to post
Share on other sites
norw

Veldig mange menn i samme båt. Forskjellen er at mange av disse mennene ikke er særlig kravstore. De blir bare valgt bort av de fleste damene. 

Overrasker meg ikke om dette føles ekstra ille fordi det er så lett for mange damer. Da begynner man fort å lure, blir mer frustrert osv om man ikke lykkes selv. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Drizzt
Posted (edited)

Det er ikke slik at alle møter den store kjærligheten når de er 20-30 år gamle. Noen møter kjærligheten senere.

Jeg tenker at her må du bestemme deg hva som er viktigst - vente på den perfekte mannen å stifte familie med (som ofte viser seg å ikke være den perfekte likevel), eller å få barn. Hvis det at du ikke får barn er det som bekymrer deg mest, er det mange måter å løse det på. Kanskje den ryddigste er en klinikk i Danmark eller Sverige og et svangerskap med donorsæd. Da får du barn, mens du venter på kjærligheten. Hvis det å være alene uten en mann ved din side er det som bekymrer deg mest, så er du langt fra alene.

Jeg har alltid vært bokorm som ikke har vært opptatt av fest, sosiale ankomster osv, og husker min tante sa til meg for lenge siden: ''Ingen kommer bare til å dukke opp og banke på døra di og spørre om det bor en pen dame her de kan ta ut på date, du må ut og finne kjærligheten der ute.'' På den tiden var jeg ikke på jakt etter noen, men husker ordene hennes fordi hun var bekymret at jeg ikke festet nok 😄

Det handler kanskje ikke om å senke kravene, men endre forventningene? Drømmeprinsen er kanskje vanskeligere å finne, men lettere å finne en god mann som du liker godt nok å dele livet med uten at det er så lidenskapelig og soul mate følelse? Hvor mange har du gitt sjansen å bli bedre kjent med? De som du ikke ble stormforelsket i fra første øyeblikk?

Edited by Drizzt

Share this post


Link to post
Share on other sites
DeLorean

Du skal ikke trenge å være singel hele livet. Det burde være noen for alle der ute. Men så er det dette med krav da. Hva med å senke kravene litt, se litt gjennom fingrene på ting. 

Jeg er selv singel. Håper jeg finner noen snart. Har ikke vært singel så lenge, men er likevel stresset. Er 40. Ingen barn. 

Jeg har en stor tro på at det vil ordne seg for oss begge. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Drizzt
Akkurat nå, DeLorean skrev:

Du skal ikke trenge å være singel hele livet. Det burde være noen for alle der ute. Men så er det dette med krav da. Hva med å senke kravene litt, se litt gjennom fingrene på ting. 

Jeg er selv singel. Håper jeg finner noen snart. Har ikke vært singel så lenge, men er likevel stresset. Er 40. Ingen barn. 

Jeg har en stor tro på at det vil ordne seg for oss begge. 

 

Bare et tips: 

Veldig viktig å bestemme seg på forhånd hva som man ikke skal se gjennom fingrene på av kvaliteter og egenskaper.

Hva man kan leve med og hva man ikke kan leve med. Så man ikke havner med en partner som har mange kvaliteter man ikke vil gjøre kompromiss med etterhvert.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
10 minutter siden, norw skrev:

Veldig mange menn i samme båt. Forskjellen er at mange av disse mennene ikke er særlig kravstore. De blir bare valgt bort av de fleste damene. 

Overrasker meg ikke om dette føles ekstra ille fordi det er så lett for mange damer. Da begynner man fort å lure, blir mer frustrert osv om man ikke lykkes selv. 

Hadde kontakt med en som ikke var min typiske fyr jeg faller for. Prøvde,han hadde til og med vært forelsket i meg «back in the days». Han mente jeg var for pen for han. Jeg er helt average. Uansett ikke en jeg ville delt livet mitt med. Han er for laidback,liker ikke friluftsliv,var ofte negativ og nedlatende. Ellers takk. 
 

Angående menn på tinder så er der myyye rart,hummer og kanari av menn. Mange som ikke virker å bry seg det døyt om hvordan de ser ut/framstår. Rare uttrykk,poserer i alle mulige rare posisjoner,ikke gir en jævla innsats på å se bra ut. Kom an liksom!

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Men må du ha mann og barn da?  Mye arbeid med å oppdra barn!

Anonymkode: 4785b...a34

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men må du ha mann og barn da?  Mye arbeid med å oppdra barn!

Anonymkode: 4785b...a34

Ja jeg ønsker det.

Anonymkode: 1bb8f...613

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men må du ha mann og barn da?  Mye arbeid med å oppdra barn!

Anonymkode: 4785b...a34

Slike spørsmål. Hvorfor stille slike spørsmål når det står klart og tydelig i teksten at man vil ha det? Har ikke lyst å leve alene resten av livet. Har gjort det lenge hittil i livet og det er veldig ensomt. Vil dele livet sammen noen. Ikke kun en katt etc. 
Alle vet det er mye arbeid med å oppdra barn men også rewarding 

 

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Har opplevd at å fire på noen overfladiske krav så tiltrekker jeg meg ganske så fine typer, de er kjekke gjennom mine nye øyne når jeg har snakket og hengt med dem en stund. 
Hva med frivillig arbeid? Eller også være åpen for å innvies i en prat med en ny person i en setting du befinner deg i også i hverdagen, uten at det må være en hobby-aktivitet. Ellers, kurs i kajakk-padling, dans, orientering, brettspill, bordtennis osv. 
 

Og nei, det skal ikke stilles spørsmål ved ønske om mann og barn fra 37 år og oppover er legitimt og riktig eller f.. politisk korrekt, i følge noen her. Så lenge man ikke sitter i dritt oppover leggene (som de som mener slikt gjør), så kan man godt ønske seg, og få dette oppfylt, også etter fylte 40. 
Jeg er der og ønsker det.
Det er mye mulig ennå, TS, og jeg ønsker at du får det du vil! Hold motet oppe! Klem fra meg

Anonymkode: 14b5e...492

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har opplevd at å fire på noen overfladiske krav så tiltrekker jeg meg ganske så fine typer, de er kjekke gjennom mine nye øyne når jeg har snakket og hengt med dem en stund. 
Hva med frivillig arbeid? Eller også være åpen for å innvies i en prat med en ny person i en setting du befinner deg i også i hverdagen, uten at det må være en hobby-aktivitet. Ellers, kurs i kajakk-padling, dans, orientering, brettspill, bordtennis osv. 
 

Og nei, det skal ikke stilles spørsmål ved ønske om mann og barn fra 37 år og oppover er legitimt og riktig eller f.. politisk korrekt, i følge noen her. Så lenge man ikke sitter i dritt oppover leggene (som de som mener slikt gjør), så kan man godt ønske seg, og få dette oppfylt, også etter fylte 40. 
Jeg er der og ønsker det.
Det er mye mulig ennå, TS, og jeg ønsker at du får det du vil! Hold motet oppe! Klem fra meg

Anonymkode: 14b5e...492

Tusen takk,ønsker det samme for deg💞

Anonymkode: 1bb8f...613

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Føler med deg. Jeg er 39 år og i samme sko. Men jeg tenker jeg fint kan få barn iløpet av 40-årene, så ikke gi opp. Mye kan skje innen du blir 40, og innen du blir 45. Det er fortsatt tid, mener jeg. 

Jeg kjenner mange som er i din situasjon som er eldre, men de prøver å ikke gi opp håpet, men de har sikkert hatt sammenbrudd som deg. 

Uansett, du må jo møte noen du passer sammen med og blir lykkelig med og som blir din beste venn. 

Anonymkode: 77dbb...6b4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bølle

Mamma har en venninne som var singel store deler av livet. Tror hun fikk møtte mannen i sitt liv da hun var 45 år. Han var vel 35 år. Hun følte seg for gammel til å få barn den gangen hun var 45 år, men idag angrer hun på at hun ikke fikk barn, for hun innser idag at hun kunne fått et par barn. Det var tid, og hun hadde veldig god helse og har alltid sett yngre ut enn hun er. Så jeg tror man må grue sjansen om man får den, og få barn om man har mulighet uansett om man er over 40...

Og i gamle dager, da de ikke hadde prevansjonsmiddel, var det ikke uvanlig for en kvinne å føde barn som 45 og 48-åring. Så det er ikke noe å hyle og skrike for, de som er så imot at man ikke kan få barn etter man er 35...

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Kjenner en del menn i samme båt, men tviler på at du vil ha dem.

Anonymkode: 1027d...ca7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Egenskap

send sms til en du liker da, det er ikke verre enn det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner en del menn i samme båt, men tviler på at du vil ha dem.

Anonymkode: 1027d...ca7

Å hvorfor? Har de dårlig hygiene, synlige bremsespor, stygge tenner, gamle og eller tilbakestående?

Anonymkode: 3827d...1b3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...