37 år,ufrivillig barnløs,finner aldri en god partner å dele livet med

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med å få handlet nå pga angsten. Hadde folk som hjalp meg litt før, men har ikke det lengre og ikke råd å betale noen for det nå.

Anonymkode: 1bb8f...613

TS, sånn du har det er ikke normalt. Det kjennetegner en person som har det vanskelig. Du skal ikke trenge å ha det sånn. Det finnes effektiv behandling. Å snakke med en online i ny og ne holder ikke. Det høres ikke ut som han hjelper deg med å sette konkrete mål å jobbe med. Jeg har en venninne som har gått til behandling og hun fikk meningsfylte øvelser hun skulle gjøre fra gang til gang. Det hjalp henne veldig at det ble forventet noe av henne. Hun tok ansvar for sine egne vansker, men med hjelp fra profesjonelle. 
 

Og til dere andre som mener at TS bare trenger litt oppmuntring, så ordner dette seg. Hun trenger profesjonell hjelp i tillegg til støtte! 

Anonymkode: 58e68...cff

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det dagligvare du tenker på? Hadde det hjulpet å handle enten tidlig på morgenen eller sent på kvelden, som noen tidligere foreslo?

Anonymkode: a7a6e...d64

Matbutikken ja. Har veldig lite mat så må få handla inn. Har litt fucka døgnrytme så tidlig får jeg ikke til, men sent kanskje, men kvier meg pga det er blitt uvant...

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS, sånn du har det er ikke normalt. Det kjennetegner en person som har det vanskelig. Du skal ikke trenge å ha det sånn. Det finnes effektiv behandling. Å snakke med en online i ny og ne holder ikke. Det høres ikke ut som han hjelper deg med å sette konkrete mål å jobbe med. Jeg har en venninne som har gått til behandling og hun fikk meningsfylte øvelser hun skulle gjøre fra gang til gang. Det hjalp henne veldig at det ble forventet noe av henne. Hun tok ansvar for sine egne vansker, men med hjelp fra profesjonelle. 
 

Og til dere andre som mener at TS bare trenger litt oppmuntring, så ordner dette seg. Hun trenger profesjonell hjelp i tillegg til støtte! 

Anonymkode: 58e68...cff

Nå må du slutte!! Det er disse tingene du forteller venninnen gjorde jeg ska få fra denne psykologen. Hadde bare ikke råd å betale han denne mnd pga endel utgifter osv. Han skal hjelpe meg fra starten av november. 
Klart det er vanskelig å gå i butikken når du har sluttet med det, sier seg selv. Redd for å vise nervøsitet pga angst osv. Men må få presisere(sikkert sjukt for normale folk som ikke har hatt disse problemene)at det er jævlig deilig etter du har utført noe du har gruet deg til. Den følelsen kan bare ikke beskrives. Men å være i situasjonen når du føler deg nervøs og har angst er ikke god. Men det er selvsagt det en skal komme seg ut av. 
 

Skal bli deilig å få levert oppgava mi til veiledning søndagskveld og kan senke skuldrene til vi får igjen oppgava senere, og kan fokusere mer på å jobbe meg ut av dette, og kan få snakka på skype med psykologen og satt opp oppgaver for hver dag. For det er det jeg har trengt i flere år egentlig. Har begynt litt i noen år faktisk, så har det falt tilbake gang på gang. Har utsatt i stedet for å være consistent.Det er dette jeg ikke vil skal skje nå. Vil ha varig endring. Har trygla han psykologen. Jeg veit jeg klarer dette bare jeg får struktur. 
Neste uke skal jeg gå tur sammen med barndomsvenninna mi, må si jeg gruer meg og redd for å avlyse for ørtende gang.  Veit det kommer til å gå bra og være kjekt når jeg først for møtt ho. For har savnet de veldig for å være helt ærlig men skam for situasjon og en skada fremtann som må byttes ut til en krone, har gjort at jeg bare føler for mye skam til å vise det. For det er ikke akkurat sånn at man stolt viser frem feil man har!!

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du en langåpent butikk nær deg? Etter kl 21 er det få andre personer i butikken. Mellom 22-23 er det ennå roligere, og da er de ansatte opptatt med å rydde i butikken slik at du får gå i fred. Hvis handlelisten er lang så kort den ned til noen få ting (som du vet sånn ca hvor er i butikken), slik at turen i butikken ikke blir uholdbar lang for deg. Bestem deg for at kl 21.00 da går du i butikken for å handle feks melk, brød og ett pålegg. Du vil få det litt bedre med deg selv hvis du får det gjort. Jeg heier på deg!! ❤️
 

Anonymkode: eb57f...94e

15 min å gå fra meg ja. Har egentlig mye jeg må handle men klarer ikke å handle mye i en gang. 
 

Har du hatt lignende problem tidligere?
 

Takk for det

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

15 min å gå fra meg ja. Har egentlig mye jeg må handle men klarer ikke å handle mye i en gang. 
 

Har du hatt lignende problem tidligere?
 

Takk for det

Anonymkode: 1bb8f...613

Jeg har en venninne som hadde litt av det samme da hun var arbeidsledig og lite sosial, men hun var avhengig av buss for å komme seg til butikken. Første dagen tok hun kun bussen frem og tilbake. Deretter tok hun buss og handlet hun en ting. Hun gikk på butikken hver dag en periode helt til hun ikke lenger fikk angst av tanken. Det tok ikke så lang tid, når hun først var kommet i gang, og hun syntes tanken var verre enn selve handlingen.

Ta på deg en tykk jakke og lue, og så rusler du bort. Nå når det er litt høstvær ute så kan man gjemme seg litt i jakka, og er ikke like blottlagt som om sommeren. Ikke ta med hele handlelisten, men bestem deg for noen få varer. Dette klarer du 😊😊

Anonymkode: eb57f...94e

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå må du slutte!! Det er disse tingene du forteller venninnen gjorde jeg ska få fra denne psykologen. Hadde bare ikke råd å betale han denne mnd pga endel utgifter osv. Han skal hjelpe meg fra starten av november. 
Klart det er vanskelig å gå i butikken når du har sluttet med det, sier seg selv. Redd for å vise nervøsitet pga angst osv. Men må få presisere(sikkert sjukt for normale folk som ikke har hatt disse problemene)at det er jævlig deilig etter du har utført noe du har gruet deg til. Den følelsen kan bare ikke beskrives. Men å være i situasjonen når du føler deg nervøs og har angst er ikke god. Men det er selvsagt det en skal komme seg ut av. 
 

Skal bli deilig å få levert oppgava mi til veiledning søndagskveld og kan senke skuldrene til vi får igjen oppgava senere, og kan fokusere mer på å jobbe meg ut av dette, og kan få snakka på skype med psykologen og satt opp oppgaver for hver dag. For det er det jeg har trengt i flere år egentlig. Har begynt litt i noen år faktisk, så har det falt tilbake gang på gang. Har utsatt i stedet for å være consistent.Det er dette jeg ikke vil skal skje nå. Vil ha varig endring. Har trygla han psykologen. Jeg veit jeg klarer dette bare jeg får struktur. 
Neste uke skal jeg gå tur sammen med barndomsvenninna mi, må si jeg gruer meg og redd for å avlyse for ørtende gang.  Veit det kommer til å gå bra og være kjekt når jeg først for møtt ho. For har savnet de veldig for å være helt ærlig men skam for situasjon og en skada fremtann som må byttes ut til en krone, har gjort at jeg bare føler for mye skam til å vise det. For det er ikke akkurat sånn at man stolt viser frem feil man har!!

Anonymkode: 1bb8f...613

 

Jeg vil ikke si at det er så vanlig å slite sånn med å gå i butikken nei. Også virker det som om du bagatelliserer det i det ene øyeblikket for å si at det er problematisk og vanskelig i det andre. 

Jeg leste forøvrig, og svarte deg, i en annen tråd du hadde her for ca 3 år (?) siden. Da var det også det samme om at du ikke fikk ha kontrollen på pengegaven din, foreldreproblemer, venninner, tannproblemer, skam osv. Det virker dessverre ikke som du har kommet deg av flekken med å ta tak i ting, så jeg forstår ikke helt hva som gjør at det skal ordne seg nå? Du trenger nok mye mer hjelp enn du innser og det er rett og slett trist at du ikke får, eller vil ha, den hjelpen du trenger for å komme deg ut av dette her. 

Anonymkode: 30a26...83b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vil ikke si at det er så vanlig å slite sånn med å gå i butikken nei. Også virker det som om du bagatelliserer det i det ene øyeblikket for å si at det er problematisk og vanskelig i det andre. 

Jeg leste forøvrig, og svarte deg, i en annen tråd du hadde her for ca 3 år (?) siden. Da var det også det samme om at du ikke fikk ha kontrollen på pengegaven din, foreldreproblemer, venninner, tannproblemer, skam osv. Det virker dessverre ikke som du har kommet deg av flekken med å ta tak i ting, så jeg forstår ikke helt hva som gjør at det skal ordne seg nå? Du trenger nok mye mer hjelp enn du innser og det er rett og slett trist at du ikke får, eller vil ha, den hjelpen du trenger for å komme deg ut av dette her. 

Anonymkode: 30a26...83b

Har ikke vært på kvinneguiden i tre år. Dette var i fjor,gitt. Fikk pengegaven for to år siden og litt i år. 
 

Hvilken voldsom hjelp mener du at jeg trenger egentlig? Ja, det er vanskelig å dra i butikken når du a l d r i gjør det. Og bensinstasjonen er enklere å handle på da det er lite folk der, men for dyrt. Så er det kjentfolk som jobber på noen av dagligvarebutikkene og kan spør "Lenge siden jeg har sett deg her f.eks,hva gjør du for tiden" etc. 

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke vært på kvinneguiden i tre år. Dette var i fjor,gitt. Fikk pengegaven for to år siden og litt i år. 
 

Hvilken voldsom hjelp mener du at jeg trenger egentlig? Ja, det er vanskelig å dra i butikken når du a l d r i gjør det. Og bensinstasjonen er enklere å handle på da det er lite folk der, men for dyrt. Så er det kjentfolk som jobber på noen av dagligvarebutikkene og kan spør "Lenge siden jeg har sett deg her f.eks,hva gjør du for tiden" etc. 

Anonymkode: 1bb8f...613

Det var ikke jeg som skrev det forrige innlegget, men ville bare si at det er ingen som stiller spørsmålstegn til hvorfor du har angst. Det er naturlig at det har oppstått i din situasjon. Det jeg reagerer på er hvorfor du gidder å gjøre det så komplisert for deg. Du kan få hjelp gratis, men vil heller betale 1000 kr -ish, som du kunne spart til egen bolig. Hvis en venninne hadde sagt det til deg, hadde du sagt «så flott, like greit å spare staten for de utgiftene»? 

Anonymkode: 58e68...cff

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ikke vært på kvinneguiden i tre år. Dette var i fjor,gitt. Fikk pengegaven for to år siden og litt i år. 
 

Hvilken voldsom hjelp mener du at jeg trenger egentlig? Ja, det er vanskelig å dra i butikken når du a l d r i gjør det. Og bensinstasjonen er enklere å handle på da det er lite folk der, men for dyrt. Så er det kjentfolk som jobber på noen av dagligvarebutikkene og kan spør "Lenge siden jeg har sett deg her f.eks,hva gjør du for tiden" etc. 

Anonymkode: 1bb8f...613

Ok, da er det vel 2-2,5 år siden. Jeg mener å huske at du var 34 år i den tråden. 

Hvilken hjelp du trenger er det du og fastlegen din som bør finne ut av. Det finnes hjelp å få mot angst og det er absolutt ingen skam i å hverken ha angst eller motta hjelp for det. Kanskje et tiltak gjennom Nav kunne vært noe også. Arbeidstrening, sosial trening og noe på CVen er vel ikke å forakte. Kanskje kommer det noen kontakter og et større nettverk ut av det også. 

Hvis noen spør deg om det på butikken er det vel bare å svare som sant er: "Jeg studerer".

Anonymkode: 30a26...83b

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vil ikke si at det er så vanlig å slite sånn med å gå i butikken nei. Også virker det som om du bagatelliserer det i det ene øyeblikket for å si at det er problematisk og vanskelig i det andre. 

Jeg leste forøvrig, og svarte deg, i en annen tråd du hadde her for ca 3 år (?) siden. Da var det også det samme om at du ikke fikk ha kontrollen på pengegaven din, foreldreproblemer, venninner, tannproblemer, skam osv. Det virker dessverre ikke som du har kommet deg av flekken med å ta tak i ting, så jeg forstår ikke helt hva som gjør at det skal ordne seg nå? Du trenger nok mye mer hjelp enn du innser og det er rett og slett trist at du ikke får, eller vil ha, den hjelpen du trenger for å komme deg ut av dette her. 

Anonymkode: 30a26...83b

Har du link til den tråden? 

Anonymkode: 85a65...c11

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har du link til den tråden? 

Anonymkode: 85a65...c11

Nei.

Anonymkode: 30a26...83b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da er det vel 2-2,5 år siden. Jeg mener å huske at du var 34 år i den tråden. 

Hvilken hjelp du trenger er det du og fastlegen din som bør finne ut av. Det finnes hjelp å få mot angst og det er absolutt ingen skam i å hverken ha angst eller motta hjelp for det. Kanskje et tiltak gjennom Nav kunne vært noe også. Arbeidstrening, sosial trening og noe på CVen er vel ikke å forakte. Kanskje kommer det noen kontakter og et større nettverk ut av det også. 

Hvis noen spør deg om det på butikken er det vel bare å svare som sant er: "Jeg studerer".

Anonymkode: 30a26...83b

Det var i slutten av juni 2019. Jeg var ikke på kvinneguiden før det, eller et par ganger i 2017,men da skrev jeg ingen tråder. Begynte med å skrive tråder i fjor vår. Har planer om å forlate kvinneguiden igjen også. Det tar opp for mye tid. 

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne som hadde litt av det samme da hun var arbeidsledig og lite sosial, men hun var avhengig av buss for å komme seg til butikken. Første dagen tok hun kun bussen frem og tilbake. Deretter tok hun buss og handlet hun en ting. Hun gikk på butikken hver dag en periode helt til hun ikke lenger fikk angst av tanken. Det tok ikke så lang tid, når hun først var kommet i gang, og hun syntes tanken var verre enn selve handlingen.

Ta på deg en tykk jakke og lue, og så rusler du bort. Nå når det er litt høstvær ute så kan man gjemme seg litt i jakka, og er ikke like blottlagt som om sommeren. Ikke ta med hele handlelisten, men bestem deg for noen få varer. Dette klarer du 😊😊

Anonymkode: eb57f...94e

Det ble dessverre bomtur. Men det der hadde jeg f klart. Var kun en unggutt som vasket gulvet, ingen folk, så hadde fint klart å handla. Litt irritert på meg selv. Ble en lang tur-retur. Men godt med mosjonen da. 
I morgen er det helt skrapa her så MÅ ha mat. 

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var i slutten av juni 2019. Jeg var ikke på kvinneguiden før det, eller et par ganger i 2017,men da skrev jeg ingen tråder. Begynte med å skrive tråder i fjor vår. Har planer om å forlate kvinneguiden igjen også. Det tar opp for mye tid. 

Anonymkode: 1bb8f...613

Du nevnte tannproblemer, når var du sist hos tannlege?

Anonymkode: 85a65...c11

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det var i slutten av juni 2019. Jeg var ikke på kvinneguiden før det, eller et par ganger i 2017,men da skrev jeg ingen tråder. Begynte med å skrive tråder i fjor vår. Har planer om å forlate kvinneguiden igjen også. Det tar opp for mye tid. 

Anonymkode: 1bb8f...613

Ok, da beklager jeg at jeg husket feil år, Ts. 

Anonymkode: 30a26...83b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du nevnte tannproblemer, når var du sist hos tannlege?

Anonymkode: 85a65...c11

Maaaange år siden, angsten stopper dette også. Go figure. Har hopet seg opp. Alt henger i hop sier jeg bare. Var aldri redd for å gå til tannlege tidligere, men etter denne situasjonen og det ballet på seg har man blitt paralysert. Skam der også

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Og til dere andre som mener at TS bare trenger litt oppmuntring, så ordner dette seg. Hun trenger profesjonell hjelp i tillegg til støtte! 

Anonymkode: 58e68...cff

Hvem er du til å fortelle andre hva de skal og ikke skal mene/oppmuntre til osv??
Helt utrolig hva enkelte av dere har ut av dere og sitter på deres høye hester og veit best og skal sette diagnoser på folk dere ikke kjenner i det hele tatt.
Har psykiske utfordringer ja PÅ GRUNN AV, for ørtende gang, jeg har gått isolert og konstant alene i laaaang tid. Mange av dere hadde hatt samme issues om dere hadde opplevd det samme. Uten tvil. Jeg veit av mange som har hatt angst og depresjon som har hatt det på samme måten som meg. Man må trene seg opp igjen på det som en gang var normalt. Dere aner ikke hvor mye jeg savner mitt gamle liv og vil ha det tilbake, men ikke ved å gå til psykiater og alle mulige instanser. Nei! Jeg har unngått og utsatt, det er dette jeg må snu. Og få selvtillit og trygghet igjen. Det tror jeg en psykolog med over 20-års fartstid kan hjelpe meg med bare han får komme til. Og selvsagt jeg som må gjøre innsatsen.  Jeg har dratt det ut altfor lenge, skal være den første til og innrømme det.
Men blir jævlig irritert av at folk skal sette diagnoser på meg og at jeg er kjempe psykisk syk, for det er jeg overhodet ikke. Men ja sterk sosial angst har det vært og skam for hva andre skal tenke/mene/si har gjort en har unngått å komme i slike situasjoner.  Jeg tør påstå jeg er ganske oppegående og reflektert. Men jeg har ikke vært en person som vil ha mye hjelp, derav langvarig situasjon. Trenger ikke mange instanser, trenger en,psykolog/lege for å jobbe meg mot å få tilbake mitt sårt savnede sosiale og kjekke liv.
 

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det ble dessverre bomtur. Men det der hadde jeg f klart. Var kun en unggutt som vasket gulvet, ingen folk, så hadde fint klart å handla. Litt irritert på meg selv. Ble en lang tur-retur. Men godt med mosjonen da. 
I morgen er det helt skrapa her så MÅ ha mat. 

Anonymkode: 1bb8f...613

Vet du, jeg synes du var flink som gjorde et forsøk. Du kom deg over dørterskelen, gikk til butikken og fikk selv se hvor lite folk det er der om kveldene. Tror du at du klarer å gå inn i morgen?

Anonymkode: eb57f...94e

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Lurer meg på om det er du som er syk jeg med slike påståelser.  Hadde du et perfekt liv du og ikke gjort noen feil i livet ditt? Kanskje du skulle svart på det først før du dømmer alle andre!!

Anonymkode: 1bb8f...613

Ser ingen dømming jeg, bare noen som er veldig syk og i fornektelse

Anonymkode: 266b8...f61

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå må du slutte!! Det er disse tingene du forteller venninnen gjorde jeg ska få fra denne psykologen. Hadde bare ikke råd å betale han denne mnd pga endel utgifter osv. Han skal hjelpe meg fra starten av november. 
Klart det er vanskelig å gå i butikken når du har sluttet med det, sier seg selv. Redd for å vise nervøsitet pga angst osv. Men må få presisere(sikkert sjukt for normale folk som ikke har hatt disse problemene)at det er jævlig deilig etter du har utført noe du har gruet deg til. Den følelsen kan bare ikke beskrives. Men å være i situasjonen når du føler deg nervøs og har angst er ikke god. Men det er selvsagt det en skal komme seg ut av. 
 

Skal bli deilig å få levert oppgava mi til veiledning søndagskveld og kan senke skuldrene til vi får igjen oppgava senere, og kan fokusere mer på å jobbe meg ut av dette, og kan få snakka på skype med psykologen og satt opp oppgaver for hver dag. For det er det jeg har trengt i flere år egentlig. Har begynt litt i noen år faktisk, så har det falt tilbake gang på gang. Har utsatt i stedet for å være consistent.Det er dette jeg ikke vil skal skje nå. Vil ha varig endring. Har trygla han psykologen. Jeg veit jeg klarer dette bare jeg får struktur. 
Neste uke skal jeg gå tur sammen med barndomsvenninna mi, må si jeg gruer meg og redd for å avlyse for ørtende gang.  Veit det kommer til å gå bra og være kjekt når jeg først for møtt ho. For har savnet de veldig for å være helt ærlig men skam for situasjon og en skada fremtann som må byttes ut til en krone, har gjort at jeg bare føler for mye skam til å vise det. For det er ikke akkurat sånn at man stolt viser frem feil man har!!

Anonymkode: 1bb8f...613

Hva et det du tenker folk mener når de sier du er syk? 
Sosial angst er jo vel en psykisk «sykdom» og når du da sier du har angst så er du da i teorien syk. Det vil jo ikke automatisk si at du er en lost case, men at du har utfordringer. Jeg kjenner flere som har dette, som har best virkning av eksponeringsterapi i samarbeid med psykolog. Hvorfor vil du ikke på DPS? Du er klar over at de har poliklinikk og at du ikke må bli innlagt for å få behandling? Tenker bare at det kan hjelpe med det økonomiske, de kan selvfølgelig da også hjelpe med lokale utfordringer som en psykolog på nett ikke kan vite noe om. 

Anonymkode: 12913...460