37 år,ufrivillig barnløs,finner aldri en god partner å dele livet med

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skriver litt med en på Tinder,han vil møtes etterhvert tror jeg. Men vi bor noen timer unna hverandre. Han har gård og har spurt om jeg et flyttbar om det ble seriøst etc. Har sagt kanskje men er samtidig litt usikker..han virker mer som en som blir avhengig av dama han er sammen med. Han sa feks «når jeg føler meg elsket,gir jeg mye»etc.

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Det var da herlig sagt 🥰

Anonymkode: d2573...a20

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykologen råder meg til å kanskje kutte ut Tinder. Men da er jeg livredd for å aldri møte noen. Han råder meg også til å skaffe hund,jeg har tenkt på katt. Eneste med katt er at du ikke går på tur med den. 
Han nevnte også flytting til større sted.Er ikke der akkurat nå. Har litt av og på angst så jeg veit ikke om jeg er helt klar for det. Men det haster ift å finne en partner og få barn, så en må vel vege for og i mot. 
 
Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Å få et dyr kan dempe angsten din og verpesyka di.

Anonymkode: d2573...a20

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å få et dyr kan dempe angsten din og verpesyka di.

Anonymkode: d2573...a20

Ja. Men vil ha kjæreste/samboer og intimitet og sex fra ett menneske,en Mann!!

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk men nå er jeg i tvil igjen. Lurer på om han jeg har skrevet litt med lyger. En kveld sa han at han sovnet. Kan være at det stemmer for han er oppe kl fem hver morgen sa han. I det siste litt lite skriving,han sa han hadde jobbhelg. Nå er han 161 km lengre vekk enn han har vært siste tiden. Lite skriving osv,ikke at en forventer skriving hele tiden. Kanskje han er med andre. Man kan selvsagt ikke forvente noe som helst med noen man ikke har truffet enda. Men kjenner jeg er litt oppgitt nå. 
Så har man endel andre matcher både på Tinder og Badoo,ingen skriver. Hva er poenget?

Prøvd å avtale sextreff med folk tidligere(et par som kjente og har møtt før) uten at det blir noe av heller. Forstår ikke greia altså. Er fortvilende. Er ikke intens eller noe men det er jeg som sitter som taper gang på gang. Er sikkert bare naiv og godtroende men nå er jeg faktisk oppriktig lei!!!Som om Gud/noen oven ikke vil jeg skal få til noe innen noen sex eller kjærlighetsrelasjon😭😭😔
 

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Å spekulerer og lage scenarioer basert på antivitet på tinder er bortkasta tid. Jeg ville spurt om han er interessert i å møtes slik at jeg kunne sett han an. Dersom han ikke følger opp initiativet fra deg, kan du gjøre opp en mening. 

Anonymkode: a11c6...9cf

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men vil ha kjæreste/samboer og intimitet og sex fra ett menneske,en Mann!!

Anonymkode: 1bb8f...613

Men kanskje ved å få en hund får du avbrekk fra datingsider og fremstår litt mindre desperat... 

Anonymkode: 58e68...cff

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kanskje ved å få en hund får du avbrekk fra datingsider og fremstår litt mindre desperat... 

Anonymkode: 58e68...cff

Jeg syns ikke hun virker desperat. Det er ikke mer eller mindre sjarmerende med alle menn som slike sider som ønsker et forhold slik at de har en fast sengepartner. 

Anonymkode: a11c6...9cf

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Men vil ha kjæreste/samboer og intimitet og sex fra ett menneske,en Mann!!

Anonymkode: 1bb8f...613

Joda. Men desperasjon er ikke attraktivt. Du  søker drømmemannen. Prøv heller å være din egen drømmedame. 

Vet det er vanskelig. Men også når du finner en flott kar, trenger du mer enn ham. 

Anonymkode: d2573...a20

[AnonymBruker]

Hei TS! Ser dette er en veldig lang tråd, og jeg har ikke lest hele. Men tenkte jeg skulle dele min erfaring, håper det kan være til hjelp. 

Jeg var jo litt yngre enn det du er nå, men i min familie kommer man tidlig i overgangsalder så man kan ikke begynne å skulle få barn så alt for sent. Jeg hadde "alltid" vært singel (kun vært borti useriøse relasjoner fra mennenes side og ett kortvarig forhold der han var psykisk voldelig), og hadde da blitt 28 år gammel. Siden jeg ikke hadde så innmari mange år igjen å ta av begynte jeg å bli veldig redd for å ende opp uten barn, og hadde en prosess inne i meg selv der jeg til slutt aksepterte at jeg kanskje måtte få barn alene, ved å dra til Danmark. For hvis jeg endte opp barnløs ville ikke livet mitt ha noen mening, og jeg visste at jeg kunne tilby et barn alt det trengte og vel så det - en barnefar (om enn ikke biologisk) kunne komme på et senere tidspunkt bare jeg rakk å få bli mor. Det var en deilig følelse å til slutt erkjenne at jeg kanskje måtte gjøre dette, men da ville jeg i det minste ikke ende opp barnløs. 

Jeg var som deg, hadde store krav til livspartner. I tillegg hadde jeg det litt vanskelig med å skulle slippe noen innpå meg siden jeg ikke hadde noe særlig gode erfaringer med menn, og opplevd voldtekt for en del år siden. Så jeg var ganske "stiv" av meg og tok ikke hint eller signaler om flørting, skjønte ikke at de var interessert, og det ble jo selvsagt aldri til noenting siden jeg selv aldri sendte noen signaler tilbake, jeg ble ukomfortabel og så en annen vei. Som regel begynte jeg også å tro at de hadde onde hensikter, alle var "playere". 

Men så ble jeg invitert av en venninne som jeg kun hadde hatt sporadisk kontakt med, på en jentetur. Vi hadde ikke hatt så mye kontakt fordi vi tidligere var litt for forskjellige, hun en veldig fri, avslappet og sensuell jente som gjorde akkurat det hun ville til enhver tid, og jeg en veldig "ordentlig" og seriøs jente som var opptatt av utdanning og flink pike-syndrom. På tidspunktet hun inviterte meg var jeg i siste fase av utdanningen min hvor jeg hadde oppnådd en del utdanningsmessig de siste årene, og hadde fått litt selvtillit pga det. Så det var nok en liten åpen dør til å slappe av litt. Så jeg droppet en annen avtale jeg hadde den helgen og ble med venninna mi. Vi var på byen fredag og lørdag, og jeg irriterte meg skikkelig over at alle menn så på henne, mens ingen så på meg. Til slutt innså jeg at det måtte jo ha med utstråling å gjøre? Så jeg bestemte meg for å være litt mer avslappet, slå meg løs og gi litt faen. Og hva skjedde? Jo der møtte jeg han, på dansegulvet. Først tenkte jeg at han ikke var så kjekk, men så ville jeg jo snakke med han, og jeg spanderte øl på han. Og vips så endte vi opp i en het dans der han kysset meg og vi endte til sengs samme natt (og da hadde jeg ikke hatt sex på 5 år!). Vi utvekslet telefonnummer neste morgen, men jeg tenkte at dette kanskje ble enda en som ikke ville noe mer med meg. 

Dagene gikk og vi tekstet en del, og jeg lengtet stadig etter meldingene hans. Til slutt spurte han om jeg ville treffes igjen og det ville jeg. Han reiste ganske langt for å treffe meg bare i noen få timer, vi avtalte en date. På daten ble jeg ekstremt nervøs, men jeg fikk et lite oppgjør med meg selv der og da: jeg trodde jeg var for bra for han, syntes at han gikk rart og var litt rar osv, men innså at jeg bare var redd og at det var meg selv som var problemet, ikke han. Så jeg bestemte meg for å gi han en sjanse. Han merket at det var noe, så jeg var ærlig med han der og da om hva som var greia. Og det er jeg veldig glad for, for han ble jo usikker på hva jeg tenkte/mente. 

Jeg kan takke venninnen min for at jeg brøt barrieren og lot noen slippe inn i livet mitt. Og jeg er så sinnsykt glad for at jeg lot meg selv slappe av og bare prøve å nyte relasjonen vår, uansett hva det ble til - for man har aldri en garanti uansett. Og akkurat dette ble en liten oppvekker for meg da jeg snakket med mamma og hun sa at man ikke engang i et ekteskap har noen garanti for at partneren er ved din side i morgen. Så man må bare nyte det mens man kan og gi og ta i forholdet slik at begge har det bra. Akkurat dette fikk meg til å satse på oss, og den dag i dag er vi kjærester og elsker hverandre, og jeg er sikker på at vi ender opp med "hele pakka" 🥰

Håper at dette kan utløse noen tanker hos deg, TS? Jeg tror ofte det handler om å ta noen oppgjør med seg selv, uansett hva man til slutt går inn for. 

Anonymkode: 7bddb...aad

[AnonymBruker]

Du er ei ung dame som har nok av tid til å møte en du vil dele livet med. Å stresse med dette vil bare ødelegge deg selv. Ta vare på deg selv og gjør det som gjør deg godt. Er ofte når du slutter å ha tunnelsyn at ting kan skje. Jeg så at noen nevnte at du ikke må være så desperat for ingen vil ha det, men jeg tenker heller at du burde være forsiktig sånn at du ikke tillater feil oppførsel og tiltrekker feil folk. Løft deg selv opp og vær med de som gjør deg godt. Føler du deg bra så er det lettere å tiltrekke seg bra når den tiden kommer. 
 

Er enig med folk at du burde prøve noe nytt hvor du kommer deg ut av komfort sonen. 
Vi har vel alle noe som er svært viktig å ha i en partner. Man får ofte ikke alt, men det er da man skal jobbe som et team og jobbe for å gjøre partneren din glad. Folk flest vil vokse i et forhold. Snakker ut ifra mye erfaring.  Vi begynte som venner og det utviklet seg. Vi vokser hver dag. 
 

 

Anonymkode: 505f2...509

[AnonymBruker]

Helt håpløst men mange som har det men med å finne en god man kan være litt vanskelig men barn gerie kan fikse det! 😀

Anonymkode: f607c...dc8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS! Ser dette er en veldig lang tråd, og jeg har ikke lest hele. Men tenkte jeg skulle dele min erfaring, håper det kan være til hjelp. 

Jeg var jo litt yngre enn det du er nå, men i min familie kommer man tidlig i overgangsalder så man kan ikke begynne å skulle få barn så alt for sent. Jeg hadde "alltid" vært singel (kun vært borti useriøse relasjoner fra mennenes side og ett kortvarig forhold der han var psykisk voldelig), og hadde da blitt 28 år gammel. Siden jeg ikke hadde så innmari mange år igjen å ta av begynte jeg å bli veldig redd for å ende opp uten barn, og hadde en prosess inne i meg selv der jeg til slutt aksepterte at jeg kanskje måtte få barn alene, ved å dra til Danmark. For hvis jeg endte opp barnløs ville ikke livet mitt ha noen mening, og jeg visste at jeg kunne tilby et barn alt det trengte og vel så det - en barnefar (om enn ikke biologisk) kunne komme på et senere tidspunkt bare jeg rakk å få bli mor. Det var en deilig følelse å til slutt erkjenne at jeg kanskje måtte gjøre dette, men da ville jeg i det minste ikke ende opp barnløs. 

Jeg var som deg, hadde store krav til livspartner. I tillegg hadde jeg det litt vanskelig med å skulle slippe noen innpå meg siden jeg ikke hadde noe særlig gode erfaringer med menn, og opplevd voldtekt for en del år siden. Så jeg var ganske "stiv" av meg og tok ikke hint eller signaler om flørting, skjønte ikke at de var interessert, og det ble jo selvsagt aldri til noenting siden jeg selv aldri sendte noen signaler tilbake, jeg ble ukomfortabel og så en annen vei. Som regel begynte jeg også å tro at de hadde onde hensikter, alle var "playere". 

Men så ble jeg invitert av en venninne som jeg kun hadde hatt sporadisk kontakt med, på en jentetur. Vi hadde ikke hatt så mye kontakt fordi vi tidligere var litt for forskjellige, hun en veldig fri, avslappet og sensuell jente som gjorde akkurat det hun ville til enhver tid, og jeg en veldig "ordentlig" og seriøs jente som var opptatt av utdanning og flink pike-syndrom. På tidspunktet hun inviterte meg var jeg i siste fase av utdanningen min hvor jeg hadde oppnådd en del utdanningsmessig de siste årene, og hadde fått litt selvtillit pga det. Så det var nok en liten åpen dør til å slappe av litt. Så jeg droppet en annen avtale jeg hadde den helgen og ble med venninna mi. Vi var på byen fredag og lørdag, og jeg irriterte meg skikkelig over at alle menn så på henne, mens ingen så på meg. Til slutt innså jeg at det måtte jo ha med utstråling å gjøre? Så jeg bestemte meg for å være litt mer avslappet, slå meg løs og gi litt faen. Og hva skjedde? Jo der møtte jeg han, på dansegulvet. Først tenkte jeg at han ikke var så kjekk, men så ville jeg jo snakke med han, og jeg spanderte øl på han. Og vips så endte vi opp i en het dans der han kysset meg og vi endte til sengs samme natt (og da hadde jeg ikke hatt sex på 5 år!). Vi utvekslet telefonnummer neste morgen, men jeg tenkte at dette kanskje ble enda en som ikke ville noe mer med meg. 

Dagene gikk og vi tekstet en del, og jeg lengtet stadig etter meldingene hans. Til slutt spurte han om jeg ville treffes igjen og det ville jeg. Han reiste ganske langt for å treffe meg bare i noen få timer, vi avtalte en date. På daten ble jeg ekstremt nervøs, men jeg fikk et lite oppgjør med meg selv der og da: jeg trodde jeg var for bra for han, syntes at han gikk rart og var litt rar osv, men innså at jeg bare var redd og at det var meg selv som var problemet, ikke han. Så jeg bestemte meg for å gi han en sjanse. Han merket at det var noe, så jeg var ærlig med han der og da om hva som var greia. Og det er jeg veldig glad for, for han ble jo usikker på hva jeg tenkte/mente. 

Jeg kan takke venninnen min for at jeg brøt barrieren og lot noen slippe inn i livet mitt. Og jeg er så sinnsykt glad for at jeg lot meg selv slappe av og bare prøve å nyte relasjonen vår, uansett hva det ble til - for man har aldri en garanti uansett. Og akkurat dette ble en liten oppvekker for meg da jeg snakket med mamma og hun sa at man ikke engang i et ekteskap har noen garanti for at partneren er ved din side i morgen. Så man må bare nyte det mens man kan og gi og ta i forholdet slik at begge har det bra. Akkurat dette fikk meg til å satse på oss, og den dag i dag er vi kjærester og elsker hverandre, og jeg er sikker på at vi ender opp med "hele pakka" 🥰

Håper at dette kan utløse noen tanker hos deg, TS? Jeg tror ofte det handler om å ta noen oppgjør med seg selv, uansett hva man til slutt går inn for. 

Anonymkode: 7bddb...aad

Jeg er veldig, veldig glad på dine vegne men vi er mange som ikke er så heldige. Slike som ts. Vi går runder med oss selv, prøver å forandre oss, senke kravene og gir ikke opp. Hva skal man gjøre da om man bare går seg på smell etter smell? Selv er jeg 39 år og utslitt av dating, forhold og menn. Da hjelper deg ikke å "åpne seg" og "ikke være så flink". 

Anonymkode: a11c6...9cf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig, veldig glad på dine vegne men vi er mange som ikke er så heldige. Slike som ts. Vi går runder med oss selv, prøver å forandre oss, senke kravene og gir ikke opp. Hva skal man gjøre da om man bare går seg på smell etter smell? Selv er jeg 39 år og utslitt av dating, forhold og menn. Da hjelper deg ikke å "åpne seg" og "ikke være så flink". 

Anonymkode: a11c6...9cf

Poenget mitt var at for meg løsnet det når jeg slappet av og slo meg løs. Før det føltes det ut på akkurat samme måte som du beskriver her, jeg hadde prøvd skikkelig hardt, tenkte jeg. Men problemet var jo at jeg prøvde alt for hardt, men på feil måte, og siden jeg ikke slappet ordentlig av turte jeg heller ikke å være meg selv. 

Anonymkode: 7bddb...aad

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig, veldig glad på dine vegne men vi er mange som ikke er så heldige. Slike som ts. Vi går runder med oss selv, prøver å forandre oss, senke kravene og gir ikke opp. Hva skal man gjøre da om man bare går seg på smell etter smell? Selv er jeg 39 år og utslitt av dating, forhold og menn. Da hjelper deg ikke å "åpne seg" og "ikke være så flink". 

Anonymkode: a11c6...9cf

Mitt første mål nå er å komme på en date så får en ta det derfra. 

Mange som sier at når man ikke prøver så hardt,slapper av(detach som de sier på amerikansk),på en måte «gir opp» eller «forsoner» seg med situasjonen da skjer det. Når man minst forventer det osv. Jeg har møtt mange opp gjennom årene når jeg minst forventet det,men det blei ikke varig av det.

Og en annen ting, hvordan kan man egentlig slappe av når tiden renner ut når det kommer til å få barn?

 

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenget mitt var at for meg løsnet det når jeg slappet av og slo meg løs. Før det føltes det ut på akkurat samme måte som du beskriver her, jeg hadde prøvd skikkelig hardt, tenkte jeg. Men problemet var jo at jeg prøvde alt for hardt, men på feil måte, og siden jeg ikke slappet ordentlig av turte jeg heller ikke å være meg selv. 

Anonymkode: 7bddb...aad

Slapper av og slå seg løs,er ikke det to forskjellige ting?

Ts

 

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mitt første mål nå er å komme på en date så får en ta det derfra. 

Mange som sier at når man ikke prøver så hardt,slapper av(detach som de sier på amerikansk),på en måte «gir opp» eller «forsoner» seg med situasjonen da skjer det. Når man minst forventer det osv. Jeg har møtt mange opp gjennom årene når jeg minst forventet det,men det blei ikke varig av det.

Og en annen ting, hvordan kan man egentlig slappe av når tiden renner ut når det kommer til å få barn?

 

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Jeg leser litt mellom linjene at dere tenker at dere har så mye dårligere tid fordi dere er 38-39 og jeg var 28 da jeg traff den store kjærligheten. Men i min familie har ikke damene kunnet få barn etter fylte 32, så jeg var i samme båt.

Men ikke undervurder å få barn alene. Det er mange som gjør dette i dag, jeg har selv en venninne som har gjort det og hun angrer ikke ett sekund. Hun var 29 år da hun gjorde det.

Anonymkode: 7bddb...aad

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slapper av og slå seg løs,er ikke det to forskjellige ting?

Ts

 

Anonymkode: 1bb8f...613

Nei hvordan er det det? Når jeg slappet av, turte jeg også å gi litt faen og gjøre akkurat som jeg ville der og da, uten å tenke for hardt på alt eller bekymre meg for negative utfall. Og det var jo akkurat det han som nå er kjæresten min likte ved meg, at jeg bare gjorde det jeg hadde lyst til og ikke satte begrensninger for meg selv. 

Anonymkode: 7bddb...aad

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser litt mellom linjene at dere tenker at dere har så mye dårligere tid fordi dere er 38-39 og jeg var 28 da jeg traff den store kjærligheten. Men i min familie har ikke damene kunnet få barn etter fylte 32, så jeg var i samme båt.

Men ikke undervurder å få barn alene. Det er mange som gjør dette i dag, jeg har selv en venninne som har gjort det og hun angrer ikke ett sekund. Hun var 29 år da hun gjorde det.

Anonymkode: 7bddb...aad

Jeg har ikke råd til å reise til Danmark og jeg er i prinsippet mot slikt for meg selv.  Hadde en bekjent som sa han kunne gjøre meg gravid,men tror han bare ville ha sex for var/er ganske sexfiksert. Og kunne ta hva som helst fra 17-åringer til i 40-åra og er 45 år selv. Men han fikk barnet han har på prøverør og skyldte på eks-dama men det kunne like godt være hans sperm som ikke fungerte. Og han er frastøtende så han var dessverre ikke aktuell. Men,har tenkt tanken på,å få barn med en kompis. Har bare ikke noen potensiell kompis å få barn med for øyeblikket. 
 

 

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mitt første mål nå er å komme på en date så får en ta det derfra. 

Mange som sier at når man ikke prøver så hardt,slapper av(detach som de sier på amerikansk),på en måte «gir opp» eller «forsoner» seg med situasjonen da skjer det. Når man minst forventer det osv. Jeg har møtt mange opp gjennom årene når jeg minst forventet det,men det blei ikke varig av det.

Og en annen ting, hvordan kan man egentlig slappe av når tiden renner ut når det kommer til å få barn?

 

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Er det ikke viktigere å ha noen å dele livet med enn å skynde seg å få barn? 

Anonymkode: 58e68...cff

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke viktigere å ha noen å dele livet med enn å skynde seg å få barn? 

Anonymkode: 58e68...cff

For mange er det å bli barnløs en drøm som går i tusen knas. Å ende opp som barnløs er for noen en veldig stor sorg. 

Anonymkode: 7bddb...aad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke råd til å reise til Danmark og jeg er i prinsippet mot slikt for meg selv.  Hadde en bekjent som sa han kunne gjøre meg gravid,men tror han bare ville ha sex for var/er ganske sexfiksert. Og kunne ta hva som helst fra 17-åringer til i 40-åra og er 45 år selv. Men han fikk barnet han har på prøverør og skyldte på eks-dama men det kunne like godt være hans sperm som ikke fungerte. Og han er frastøtende så han var dessverre ikke aktuell. Men,har tenkt tanken på,å få barn med en kompis. Har bare ikke noen potensiell kompis å få barn med for øyeblikket. 
 

 

Ts

Anonymkode: 1bb8f...613

Da ville jeg tenkt grundig igjennom følgende: vil du heller ende opp som barnløs, enn å reise til Danmark og få barn på egen hånd? Jeg tror nok man har råd til det så lenge man virkelig ønsker det, og hvis man ikke har råd likevel så tror jeg ikke man har økonomiske forutsetninger for å få barn uansett. Det økonomiske ansvaret skal uansett ikke stå alene på barnefar. 

Anonymkode: 7bddb...aad