Hvorfor er det så mange som har så stor medfølelse for narkomane?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvor du bor - isj. Og jeg anbefaler deg å lære mer om temaet, jobbe som frivillig der, eller på de andre mo-sentrene, på albatros el. Jeg har vært innom de plassene under utdannelsen min, samt i utekontakten, og der lærer man mye om hvorfor og hvordan det blir sånn. Man får høre de utroligste historier, som om det barnet som var vokst opp med foreldre som ruset seg, og som selv begynte med tung narkotika når han var 10 år. Slike ting gjør noe med en, man lærer at man bør være ydmyk når man ikke vet. 

Jeg kan fortelle mye, men rus og psykiatri er et stort tema som mange flere skulle sittet seg inn i.

Anonymkode: 12c7f...cc1

[Gjest HarryDotter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ett dårlig valg ja. Som de fleste av oss har tatt en eller flere ganger i løpet av livet. Dømmer du alle andre for et dårlig valg de tok tidlig i livet også? Kanskje så tidlig som 12-13 åringer. 

Og nei, man blir ikke avhengig bare man prøver narkotika. Noen blir det. 

Anonymkode: b7cd4...923

I 2.klasse kom det en ex-narkoman til skolene i landet og fortalte sin historie. Alle ungdommer har hørt og sett hvor livsfarlig narko er. Alle ungdommer vet fra de er svært unge, at narkotika ikke hjelper mot noe! Alle vet det. Det finnes ingen unnskyldning.

Husk at det er forskjell på feilsteg som å stjele en 50 lapp fra foreldrene til å kjøpe røyk og det å prøve kokain på fest. Feilsteg har vi alle gjort. Å gjøre de mest ekstreme feilstegene som narkotesting, er ikke sammenlignbart med "vanlige" feilsteg.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Uatskillelig skrev:

På Modum Bad lærte vi at rus kan være en mestringsstrategi traumatiserte bruker for å håndtere følelser, men at rusproblemer også kan gi pårørende traumer, særlig om det er barn som vokser opp med rusede foreldre. Det er forferdelig skadelig. Jeg tenker at flere av dere som svarer her i tråden enten har rusproblemer, er traumatisert av noen nær som har/har hatt det eller eventuell ikke kjenner til hvor sterke krefter det ligger i en avhengighetslidelse. For de er EKSTREMT sterke. Jeg har aldri rørt narkotika, og jeg har aldri vært full, men jeg har hatt en annen avhengighet (selvskading). Dere som sier selvdestruktivitet, uansett form, er et valg vil jeg tro at enten har en veldig begrenset forståelse av avhengighet eller har traumatiske minner knyttet til pårørende med en avhengighet.

Selv tydde jeg til en selvdestruktiv handling fordi jeg var syk, kraftløs og fullt av hat mot meg selv. Jeg ville straffe meg selv fordi jeg ikke følte jeg fortjente bedre, og jeg ville bli kvitt vonde følelser ved å overføre det til noe fysisk. Jeg lengtet bort fra meg selv, og selvskadingen ble som dop. Om jeg var ustabil, så kunne jeg utsette, undertrykke eller unngå følelser jeg ikke orket å føle på. Det ble en flukt. Følelsene kunne jeg få til å forsvinne på sekunder. Jeg ble traumatisert før jeg utviklet en bevissthet. Livet mitt startet med dødsangst, noe som gjorde at jeg heller ikke lærte å regulere følelser. Livet mitt startet flere år for sent, og hele utviklingen og tilpasningen min ble forstyrret. Om noen sier at det var et valg at jeg skadet meg selv, så ville jeg svart at det kanskje var et valg, men at det var et valg om å prøve å få det bedre. For jeg tenkte oppriktig at jeg ville hjelpe meg selv. Det var det som var intensjonen. Et håp om at det skulle hjelpe meg til å føle meg bedre. Det høres helt vanvittig ut, men jeg var helt på viddene og tenkte ikke klart.

De fleste som f.eks. starter med rus har det nok på samme måte, men det er umulig å forklare for noen som aldri har hatet seg selv inntil margen, som aldri har vært så traumatisert at følelsene har vært fullstendig ute av kontroll, som aldri har vært i en virkelig dyp følelsesmessig krise, som aldri har vært suicidal eller slitt med alvorlig impulsivitet, som aldri har vært så redd følelser at eneste måten å håndtere dem på har vært å unngå dem. Avhengighet må man nesten ha hatt for å forstå det fullt ut. Å være selvdestruktiv er aldri en løsning, men når man er så syk så kan det føles som det eneste som hjelper. Da er det veldig viktig at man ikke blir møtt med fordømmelse av folk som overhodet ikke forstår. For absolutt ingen har ønsket eller valgt å bli så syk. Sånn sett uttrykker selvdestruktivitet et ønske om å komme bort fra sykdommen og bli frisk. Dessverre så blir man heller sykere av å ty til ulike avhengigheter, og langt ifra frisk. Men man forstår ikke kreftene i dette før man sitter fast i det, og da kan det være umulig å komme ut av det på egenhånd. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli avhengig av å kutte meg selv, men det ble jeg altså, og jeg hadde psykiske abstinenser i månedsvis da jeg først klarte å slutte. 

Ikke døm de stier du ikke har gått i. Vi har alle våre kamper og bør møte hverandre med medmenneskelighet. 
 

 

Borderline og/eller komplex ptsd ? ❤️

Anonymkode: eb2af...3d8

[Gjest Fallabella]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et valg er et valg. At plutselig narkomani har blitt definert som en sykdom, er kun fordi de må ha en knagg å henge det på, slik at de kan synes synd på disse menneskene.

Anonymkode: 992bc...743

Hvem er de? Avhengighet i sin helhet har kommet i diagnosesystemet. Det er en medfødt lidelse som man arver. 

[Gjest Fallabella]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tull. Jeg vokste opp med 2 alkoholiserte foreldre, men jeg holder meg langt unna rusmidler. Det er et valg jeg har tatt.

Anonymkode: 992bc...743

Forstår du ikke dette med arv og gener? 
Hva man arver vet man ikke. Og om avhengigheten skulle utvikle seg vil du hverken forstå  eller merke det selv. Derfor er det så farlig.

Avhengighet kan slå ut i alle aldre. Selvom du mener du er avholds nå kan din aktive periode komme senere i livet, eller den kommer aldri, eller du bedriver tiden med andre ting enn rus som feks mye arbeid, trening el. Eller så er du ikke født med det her men har kanskje søsken som får lasten.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Fallabella skrev:

Forstår du ikke dette med arv og gener? 
Hva man arver vet man ikke. Og om avhengigheten skulle utvikle seg vil du hverken forstå  eller merke det selv. Derfor er det så farlig.

Avhengighet kan slå ut i alle aldre. Selvom du mener du er avholds nå kan din aktive periode komme senere i livet, eller den kommer aldri, eller du bedriver tiden med andre ting enn rus som feks mye arbeid, trening el. Eller så er du ikke født med det her men har kanskje søsken som får lasten.

En velger selv å bli avhengig av narkotika. Det er ingen som står med en pistol mot hodet ditt og tvinger i deg rusmidler.

Anonymkode: 992bc...743

[AnonymBruker]

8 timer siden, HarryDotter skrev:

I 2.klasse kom det en ex-narkoman til skolene i landet og fortalte sin historie. Alle ungdommer har hørt og sett hvor livsfarlig narko er. Alle ungdommer vet fra de er svært unge, at narkotika ikke hjelper mot noe! Alle vet det. Det finnes ingen unnskyldning.

Husk at det er forskjell på feilsteg som å stjele en 50 lapp fra foreldrene til å kjøpe røyk og det å prøve kokain på fest. Feilsteg har vi alle gjort. Å gjøre de mest ekstreme feilstegene som narkotesting, er ikke sammenlignbart med "vanlige" feilsteg.

Igjen, vi snakker om barn. Tror du skal lære litt mer utviklingspsykologi, traumer og ganske mye mer før du uttaler deg så bastant. Dette området kan du ikke så mye om. 

En 10-åring får gang på gang beskjed om at det er farlig å leke med fyrstikker. Han gjør det allikevel, det går galt og han ender opp med alvorlige brannskader for livet. Er da din reaksjon at jaja. Dette visste han var farlig så det finnes ikke synd på han? Tror du oppriktig at 10-åringen hadde noen som helst forståelse for hvor alvorlig konsekvensene kunne bli der og da? 

Anonymkode: b7cd4...923

[AnonymBruker]

Ser enkelte tenker veldig svart/hvitt 🙄 jeg har medlidenhet med narkomane, det er ingen som velger et så vondt liv for seg selv, grunnen til at mange narkomane havner utpå igjen og igjen er jo fordi at de klarer ikke å leve i det normale samfunnet, de faller utenom alt, få har ingen venner og jobb å hå til når de er blitt nykter. Da er det lett å gjøre det eneste som de vet hjelper, og det er å ruse bort de vonde følelsene. Det er heller ikke sånn at de tar et «valg» om å bli narkoman, man tror man har kontroll på rus bruket sitt, helt til man ikke har det lenger. Og veien kan dessverre være kort fra «uskyldig» party rus til narkoman. 

Anonymkode: 7f688...27a

[Gjest HarryDotter]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, vi snakker om barn. Tror du skal lære litt mer utviklingspsykologi, traumer og ganske mye mer før du uttaler deg så bastant. Dette området kan du ikke så mye om. 

En 10-åring får gang på gang beskjed om at det er farlig å leke med fyrstikker. Han gjør det allikevel, det går galt og han ender opp med alvorlige brannskader for livet. Er da din reaksjon at jaja. Dette visste han var farlig så det finnes ikke synd på han? Tror du oppriktig at 10-åringen hadde noen som helst forståelse for hvor alvorlig konsekvensene kunne bli der og da? 

Anonymkode: b7cd4...923

Jeg husker godt jeg ble redd da jeg så den fyren. Turte aldri å prøve dop da jeg vokste opp. Vi vet det er livsfarlig.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, HarryDotter skrev:

Jeg husker godt jeg ble redd da jeg så den fyren. Turte aldri å prøve dop da jeg vokste opp. Vi vet det er livsfarlig.

Du ble redd. Mange andre ble sikkert redde. Og noen tok det kanskje ikke til seg på lik linje som deg? 

Eller.. 12-åringen vet det er farlig og at h*n ikke burde. Men hjemme får h*n juling hver dag, på skolen blir h*n mobbet og h*n har ingen. Så møter h*n noen i en litt eldre gjeng. Som overbeviser 12(!) åringen om at hvis du bare tar dette her så blir alt mye bedre. Se på oss, ser det farlig ut? Vi har det helt fint. H*n har endelig funnet noen h*n føler tilhørighet med og ser at de tilsynelatende har det helt fint. 

Tror du da 12-åringen husker han som sto på scena i gymsalen og stoler på han foran de nye vennene sine? 

Anonymkode: b7cd4...923

[Silva Pluvialis]

9 timer siden, HarryDotter skrev:

I 2.klasse kom det en ex-narkoman til skolene i landet og fortalte sin historie. Alle ungdommer har hørt og sett hvor livsfarlig narko er. Alle ungdommer vet fra de er svært unge, at narkotika ikke hjelper mot noe! Alle vet det. Det finnes ingen unnskyldning.

Husk at det er forskjell på feilsteg som å stjele en 50 lapp fra foreldrene til å kjøpe røyk og det å prøve kokain på fest. Feilsteg har vi alle gjort. Å gjøre de mest ekstreme feilstegene som narkotesting, er ikke sammenlignbart med "vanlige" feilsteg.

Livet er ikke så sort/hvitt.

 

[Gjest Fallabella]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En velger selv å bli avhengig av narkotika. Det er ingen som står med en pistol mot hodet ditt og tvinger i deg rusmidler.

Anonymkode: 992bc...743

Ja akkurat som folk velger å få kols eller Feks  spisevegring. Folk må være temmelig dumme som velger å drepe seg selv så sakte....

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

28 minutter siden, HarryDotter skrev:

Jeg husker godt jeg ble redd da jeg så den fyren. Turte aldri å prøve dop da jeg vokste opp. Vi vet det er livsfarlig.

Nettopp

Anonymkode: 992bc...743

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Fallabella skrev:

Ja akkurat som folk velger å få kols eller Feks  spisevegring. Folk må være temmelig dumme som velger å drepe seg selv så sakte....

En kan ikke sammenligne spisevegring med narkotoka.

Anonymkode: 992bc...743

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En kan ikke sammenligne spisevegring med narkotoka.

Anonymkode: 992bc...743

Jo, det kan man. Selvskading er hintet.. 

Anonymkode: b7cd4...923

[Gjest Fallabella]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En kan ikke sammenligne spisevegring med narkotoka.

Anonymkode: 992bc...743

Du må lese og lære å skaffe deg kunnskap. Lite vits å skrive svada, da er det bedre å la være 👍

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2020 den 10.34):

Igjen, vi snakker om barn. Tror du skal lære litt mer utviklingspsykologi, traumer og ganske mye mer før du uttaler deg så bastant. Dette området kan du ikke så mye om. 

En 10-åring får gang på gang beskjed om at det er farlig å leke med fyrstikker. Han gjør det allikevel, det går galt og han ender opp med alvorlige brannskader for livet. Er da din reaksjon at jaja. Dette visste han var farlig så det finnes ikke synd på han? Tror du oppriktig at 10-åringen hadde noen som helst forståelse for hvor alvorlig konsekvensene kunne bli der og da? 

Anonymkode: b7cd4...923

Dette. 

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Gjest Fallabella]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det kan man. Selvskading er hintet.. 

Anonymkode: b7cd4...923

Alle har jo en amygdala som søker en løsning. Det er bare slik at folk finner ulike løsninger 😊 
Skremmende lite kunnskap om dette her på kg.... Bra du støtter opp om riktig informasjon om temaet.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det kan man. Selvskading er hintet.. 

Anonymkode: b7cd4...923

Nei, man er nødt til å spise for å leve. Man trenger ikke narkotika for å leve.

Anonymkode: 992bc...743