Hvorfor er det så mange som har så stor medfølelse for narkomane?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ser mange skriver at de har medfølelse/sympati for de narkomane fordi avhengighet er en sykdom. 
 

når noen som er VELDIG overvektig skriver et innlegg her inne om at de ikke klarer å gå ned i vekt osv pga sukker avhengighet så ler man. Hvorfor det? Er ikke det en sykdom også? De blir jo latterliggjort, spesielt her inne.

 

Anonymkode: d41ba...ea8

Synd at det er sånn. Man skal ikke tråkke ned på de som sliter med spiseforstyrrelser, psykiske lidelser eller avhengighet. Spesielt de som virkelig prøver å komme seg ut av uføre. De skal man støtte så langt man klarer. Man vet aldri om man blir rammet selv en dag.

Anonymkode: 0670b...db1

[AnonymBruker]

Har sympati for narkomane og spesielt nå under coronakrisen hvor flere kun har hatt tilgang til farlig/urent dop og hjelpeapparatet er utilgjengelig- vet om flere som har blitt langt sykere de siste månedene og som egentlig var rusfrie.. Jeg stoler forøvrig ikke på noen narkomane.

Anonymkode: 2414e...37c

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle som starter med heroin har hatt dårlig oppvekst, min bror havnet bare i feil miljø.

Problemet er å klare å slutte, det er vanskelig. Det må nesten skje under tvang, at du ikke har tilgang på stoff over lang tid. Må også ville det selv.

Min mor låste han inne hjemme, de 2 første ukene var helt villt. Kroppen var helt ute av kontroll, avføring og oppkast++. Men det funket, han har ikke rørt rus siden, ikke alkohol heller. Hun lot han ikke gå utenfor tomta hjemme på 2 mndr 😀

3år med heroin var borte.

Anonymkode: 2d61c...ee3

Mora din er av den gamle skolen, skjønner jeg ❤️ Og hva kom ut av dette? Jo, broren din kom seg ut av rusavhengighet. Jeg har også foreldre av den gamle skolen. Da jeg hadde vært på fest satt pappa oppe til jeg kom hjem, og lukta jeg tobakk eller virka rusa måtte jeg pent nødt holde meg hjemme når venner dro på fest. Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom jeg begynte med rus, men antagelig hadde pappa begynt med et opplegg likt mora di. 

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bekjente som er narkomane og jeg har nær familie som er narkomane. Har egentlig hele tiden hatt sympati med de. De siste årene har jeg endret meg litt. Verste jeg vet er folk som kommer med pekefingeren mot meg og forteller meg hvilket fælt menneske jeg er som "snur ryggen til". Hva vet vel de? 

Vel, det finnes grenser for hvor mye man kan hjelpe. Og når du gang på gang blir møtt med disrespect, brutte avtaler, raserianfall, tyveri og løgner så må du på et tidspunkt begynne å tenke på deg selv. 

Det betyr ikke at jeg lukker øynene når jeg går forbi en rusmisbruker. Jeg hilser gjerne på de, eller tilbyr en kaffe i den bitende vinterkulda. Men det stopper også der. 

 

Anonymkode: 13c6c...a4c

Det er nettopp dette jeg ikke forstår av vi som samfunn tolererer. Når et menneske har "mistet" seg selv i rus og noe annet har tatt bolig i dem, så er det faktisk ganske skummelt. Man vet aldri hvordan de vil reagere og opptre. Denne uforutsigbarheten gjør at jeg ikke er villig til å sympatisere med narkotikabruk eller -avhengighet i det heletatt. 

Anonymkode: 3f2c3...fa1

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber med utredning og behandling av rusavhengige. Det har jeg gjort i snart 12 år og det er et fåtall av de som ikke har en eller flere traumatiske opplevelser i oppveksten/livet. Det er veldig lett å si at de har valgt dette selv og at man aldri ville tatt samme valgene selv. Men jeg kan ærlig innrømme at jeg har tenkt mange ganger, at hadde jeg opplevd det samme hadde jeg kanskje valgt å ruse meg jeg også. 

Og nei, alle som opplever traumatiske ting begynner ikke å ruse seg. Men de fleste lager seg strategier får å døyve smerte. Og finner man noe som hjelper der og da så er det lett å fortsette... 

Anonymkode: b7cd4...923

Men ved å si dette, så unnskylder du misbruket og behandlingen av de nærmeste, i stedet for å gi dem verktøyet til å endre livene sine, og stiller dem til ansvar. 

Det er mange måter å mestre smerte på som ikke betyr at resten av familien skal gå til grunne også, slik det var hos oss. Å stakkarsliggjøre rusmisbrukere er å akseptere at de ruser seg. Jeg tror at hvis de i større grad hadde måttet ta ansvar for smerten de påfører andre, hadde de kanskje lagt en større innsats i å komme ut av misbruket. I hvert fall de som ikke er komplette narssisister.

 

Anonymkode: e4b47...0e2

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri forstått det. For meg er narkomane langt nede på lista sammen med alkoholikere og tiggere.

Anonymkode: 992bc...743

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er så mange andre svake grupper i samfunnet som burde fått oppmerksomhet og støtte, og som ikke gjør en flue fortred. 

Ts

Anonymkode: f12ee...dc0

Det gjør ikke de fleste "narkomane" heller, derfor har normale mennesker med normale følelser empati med dem.

Anonymkode: a9e12...291

[AnonymBruker]

Jeg har null sympati for narkomane eller folk med annen rusavhengighet.  Har selv vokst opp med foreldre med rusavhengighet, og det er nok derfor jeg har så lite sympati med slike folk. 

Anonymkode: 12359...e44

[Brunello]

Den største grunnen til at folk har medfølelse med noen, er at man kan identifisere seg med vedkommende eller deres situasjon. Mange har medfølelse med narkomane, siden de (vi) vet at det faktisk også kan skje med oss eller noen vi er glade i.

 

[pautina]

Du svarer vel deg selv egentlig, i siste setning😊 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har null sympati for narkomane eller folk med annen rusavhengighet.  Har selv vokst opp med foreldre med rusavhengighet, og det er nok derfor jeg har så lite sympati med slike folk. 

Anonymkode: 12359...e44

Har selv null sympati for folk som blir usympatiske bare fordi de hadde dårlig oppvekst. 

Anonymkode: 612bf...0c7

[AnonymBruker]

18 timer siden, Uatskillelig skrev:

Narkomani er en sykdom, og ingen velger å bli syke. Jeg har mye sympati for syke mennesker så lenge de ikke skader andre. Narkomane som lar barn vokse opp i rus har jeg ikke sympati for.

 

De valgte selv å bruke narkotika, den første gangen. De kunne lat vær å prøve dopet.

Anonymkode: ca043...193

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De valgte selv å bruke narkotika, den første gangen. De kunne lat vær å prøve dopet.

Anonymkode: ca043...193

Det blir en for enkelt forklaring for hatet ditt mot de svake

Anonymkode: a9e12...291

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

De valgte selv å bruke narkotika, den første gangen. De kunne lat vær å prøve dopet.

Anonymkode: ca043...193

Nettopp. Alt vi gjør her i livet, er et valg. Narkomani er ikke en sykdom, det er et valg og de fleste narkomane ønsker heller ikke å bli kvitt avhengigheten sin. De kan bli dømt til avrusning, men fortsetter som vanlig når de er ute igjen.

Anonymkode: 992bc...743

[AnonymBruker]

Narkomane er mest sannsynlig de eneste i Norge jeg synes synd på. Livet deres må være et helvete.

Alle andre Nordmenn som sliter har i 99% av tilfellene helt ubetydelige problemer som folk i andre deler av verden ville gjort hva som helst for å bytte liv med.

Vi burde slutte å straffeforfølge narkomane. Det eneste vi oppnår med det er å gjør livet til de som sliter enda verre. Vi burde tilby de hjelp. Vi burde mangedoble budsjettet vårt på dette området så ikke folk sitter (og dør) i årelange køer for å få behandling. Vi burde også dele ut gratis heroin til de som sliter mest, og tilby heroinassistert behandling. Det er det eneste fom fungerer i lengden. Alle andre metoder er dårligere. Det er kun "moralske grunner" som har satt en stopper for heroinbasert behandlig, og veldig mange mennesker i Norge har dødd fordi vi skal sitte på vår høye hest og føle oss moralsk overlegne. Regjeringen har blod på sine hender.

Anonymkode: 4af90...b13

[Gjest AnnaW]

På 27.7.2020 den 17.06, AnonymBruker skrev:

Det er så mange andre svake grupper i samfunnet som burde fått oppmerksomhet og støtte, og som ikke gjør en flue fortred. 

Ts

Anonymkode: f12ee...dc0

Er så enig, narkomane har jeg lite til overs for pga mange av de er kriminelle. Jeg hater kriminelle og voldelige folk uansett grunn. Vet jo at det fins narkomane som er fredelige av seg og, de har jeg ikke noe imot:)

[Gjest Fallabella]

De fleste oppegående mennesker har empati med folk som er syke Ts. Hva om du var født med avhengighet og andre hatet deg? Digg eller? 

[Gjest Fallabella]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Alt vi gjør her i livet, er et valg. Narkomani er ikke en sykdom, det er et valg og de fleste narkomane ønsker heller ikke å bli kvitt avhengigheten sin. De kan bli dømt til avrusning, men fortsetter som vanlig når de er ute igjen.

Anonymkode: 992bc...743

Da bør du sjekke ut diagnosemanualen for å friske opp kunnskapen din. Verden har gått fremover siden du sist oppdaterte fakta om avhengighet.

[Gjest Fallabella]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men ved å si dette, så unnskylder du misbruket og behandlingen av de nærmeste, i stedet for å gi dem verktøyet til å endre livene sine, og stiller dem til ansvar. 

Det er mange måter å mestre smerte på som ikke betyr at resten av familien skal gå til grunne også, slik det var hos oss. Å stakkarsliggjøre rusmisbrukere er å akseptere at de ruser seg. Jeg tror at hvis de i større grad hadde måttet ta ansvar for smerten de påfører andre, hadde de kanskje lagt en større innsats i å komme ut av misbruket. I hvert fall de som ikke er komplette narssisister.

 

Anonymkode: e4b47...0e2

Avhengighet ligger i genene, det utvikler seg hos de som er født med dette like ofte for de uten som de med traumer. 

[AnonymBruker]

På 27.7.2020 den 14.19, AnonymBruker skrev:

Mange narkomane kommer fra møblerte hjem og har en fin oppvekst. Noen snubler inn i rusmiljøet tilfeldig, og så baller det på seg. 

Ts

Anonymkode: f12ee...dc0

Ja men det er ikke så ofte det er slik, så du kan ikke dra alle under en kam. Mange som har hatt det forferdelig og som en skriver over her, og ikke har lært andre mestringsstrategier i oppveksten. Ruser seg for å glemme, opplevelsene og følelsene blir for vanskelige å håndtere. Og i tillegg kan vedkommende være arvelig belastet for å lett utvikle avhengighet. De som også vokser opp i "gode" hjem. Tror hvis man har mye kunnskap om noe og setter seg inn i årsaken til hvorfor det kan bli slik, er det nok lettere å føle medfølelse og omtanke. Noen her beskriver også litt om hvordan hjernen feks fungerer og at reptilen kan ta for mye plass (kort fortalt) og at rus ødelegger hjernen på mange måter også. Man blir ikke den samme personen lenger. Det er omfattende og kompleks, man må se på det som ligger bak, for de fleste ønsker nok egentlig å ha et godt liv. 

Anonymkode: 0461d...38e

[AnonymBruker]

Narkomane er den eneste gruppa i samfunnet jeg ikke har noen som helst medfølelse for. Det er et valg man aktivt tar. I mange tiår har man visst hvordan narkotika fungerer, så det finnes virkelig ingen unnskyldning. Bakgrunnen til misbrukerne er irrelevant. Jeg har selv opplevd svært mye tøft, men har aldri prøvd så mye som en sigarett for det. Narkomane er også grunnleggende umoralske, all den tid det også er velkjent hvor stoffene kommer fra og hvor mye djevelskap som pågår i verden i forbindelse med produksjon og distribusjon.

Anonymkode: 77e3b...f3e