Hvorfor er det så mange som har så stor medfølelse for narkomane?

[Silva Pluvialis]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen, de har valget. Det handler ikke om å stappe kroppen full av skitt eller dø.  Bruker en narkotika vil en dø til slutt. En kan leve fint uten narkotika og de som ikke bruker narkotika lever jo. De er ikke døde.

Anonymkode: 992bc...743

En kan fint leve uten narkotika? 

Har du inngående kunnskaper om sammenheng mellom umenneskelige traumer og rus? 

Ikke alle kan leve fint uten en måte å flykte fra smerte på.

 

[AnonymBruker]

På 27.7.2020 den 14.19, AnonymBruker skrev:

Mange narkomane kommer fra møblerte hjem og har en fin oppvekst. Noen snubler inn i rusmiljøet tilfeldig, og så baller det på seg. 

Ts

Anonymkode: f12ee...dc0

Vet du. Min far kom fra ett såkalt møblert hjem men ble følelsesmessig skadet, avvist og kritisert gjennom hele oppveksten og søkte tidlig mot ett miljø hvor han følte seg akseptert av andre og elsket følelses av rus første gang han prøvde. Det dempet angsten, tankene og følelsen av å aldri være bra nok, uansett hvor snill han prøvde å være og hvor godt han gjorde det på skolen og fritidsaktiviteter. Rus forandrer strukturen i hjernen og det er derfor mange av dem blir egoistiske og mister endel empati etterhvert som rusvanene utvikler seg. Jeg har ingen sympati for gale handlinger de gjør men har masse empati for følelsene deres av mindreverdighet som gjorde at de havnet der. 

Anonymkode: 98b49...30d

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Uatskillelig skrev:

En kan fint leve uten narkotika? 

Har du inngående kunnskaper om sammenheng mellom umenneskelige traumer og rus? 

Ikke alle kan leve fint uten en måte å flykte fra smerte på.

 

Så de som ikke bruker narkotika har ikke et liv siden de er døde? Det er slik jeg leser kommentaren din.

Anonymkode: 992bc...743

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så de som ikke bruker narkotika har ikke et liv siden de er døde? Det er slik jeg leser kommentaren din.

Anonymkode: 992bc...743

Det jeg mener er at noen er i så uutholdelige psykiske smerter at den eneste måten å leve videre på er flukt. Rus er en fluktmåte. Andre måter å flykte på kan være f.eks., gjennom selvskading eller spiseforstyrrelser. 

 

[Gliffy]

3 hours ago, Uatskillelig said:

Narkomani er en sykdom, og ingen velger å bli syk.

 

Det er ikke det samme. Man kan ikke slutte med kreft. Eller gikt eller MS. Man kan slutte med rus. 

Selv om det blir klassifisert som en sykdom er det ganske stor forskjell på misbruk og sykdommer man ikke har innvirkning på selv. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Uatskillelig skrev:

En kan fint leve uten narkotika? 

Har du inngående kunnskaper om sammenheng mellom umenneskelige traumer og rus? 

Ikke alle kan leve fint uten en måte å flykte fra smerte på.

 

Problemet er sosionomer og andre forståsegpåerer som syr puter.

Narkomane har (hatt) like stort ansvar for eger liv som alle andre.

Pakk! En blodigle som suger ressurser fra velferdssamfunnets bakende.

Anonymkode: 80682...950

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Yep. Hun lyver og lyver. Konstant. Siden hun ikke har noen dårlig barndom å skylde på så begynte hun å påstå at pappa hadde voldtatt oss jevnlig i flere år. Siden hun er narkoman og gal så glemte hun å nevne at tidsrommet hvor han skulle ha voldtatt oss var i en periode hvor pappa ikke var hjemme(jobb i utlandet). Hun fortalte tårevått hvordan dette foregikk og etterhvert begynte jeg å lure. Hadde jeg glemt noe? 

Senere kom det beskyldninger om at enda fler hadde voldtatt henne. Alt fra fetteren vår, bestefar (som døde før hun ble født...), lærere, bussjåfører og så og si alle rundt henne. 

Når hun ble konfrontert til slutt så ville hun ikke ha den behandleren mer, mente at alle var slemme. Pappa var helt knust selv om hun gikk rundt og sa han hadde forgrepet seg på henne. 

Dråpen for meg var da hun begynte å si at pappa hadde forgrepet seg på mine barn. 

Hun aner ikke hva hun driver med, og selv om jeg vet hun lyver tør jeg ikke lenger la barna mine være hos pappa uten mamma eller oss tilstede, for hun har dratt det så langt. 

Anonymkode: 371b9...12c

Og det VET du med sikkerhet, at ingen noen gang har misbrukt henne på noen måte? Bare lurer.  

Anonymkode: 2ae22...085

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Yep. Hun lyver og lyver. Konstant. Siden hun ikke har noen dårlig barndom å skylde på så begynte hun å påstå at pappa hadde voldtatt oss jevnlig i flere år. Siden hun er narkoman og gal så glemte hun å nevne at tidsrommet hvor han skulle ha voldtatt oss var i en periode hvor pappa ikke var hjemme(jobb i utlandet). Hun fortalte tårevått hvordan dette foregikk og etterhvert begynte jeg å lure. Hadde jeg glemt noe? 

Senere kom det beskyldninger om at enda fler hadde voldtatt henne. Alt fra fetteren vår, bestefar (som døde før hun ble født...), lærere, bussjåfører og så og si alle rundt henne. 

Når hun ble konfrontert til slutt så ville hun ikke ha den behandleren mer, mente at alle var slemme. Pappa var helt knust selv om hun gikk rundt og sa han hadde forgrepet seg på henne. 

Dråpen for meg var da hun begynte å si at pappa hadde forgrepet seg på mine barn. 

Hun aner ikke hva hun driver med, og selv om jeg vet hun lyver tør jeg ikke lenger la barna mine være hos pappa uten mamma eller oss tilstede, for hun har dratt det så langt. 

Anonymkode: 371b9...12c

Men et eller annet er det som ligger bak så drøye påstander. Gjennom 14 år som tung narkoman, og utallige venner og bekjente som også er /var narkomane, kan jeg ikke si at en eneste en kom med så drøye påstander. Ikke har jeg hørt noen få så mye hjelp og allikevel fortsette å ruse seg. Den typiske historien blant tunge narkomane er st man ble utsatt for omsorgssvikt, hadde dårlig sosial kompetandse og manglende skolemestring. Og at rusen ble en befrielse fra en konstant negativ tilværelse. Jeg husker ikke at en eneste en hadde godt forhold til familien sin eller fosterforeldrene sine med ekte og dyp connection, og ikke bare basert på overfladiske "referansesamtaler" og samtaler om vær og vind. 

Anonymkode: 3346a...a8e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men et eller annet er det som ligger bak så drøye påstander. Gjennom 14 år som tung narkoman, og utallige venner og bekjente som også er /var narkomane, kan jeg ikke si at en eneste en kom med så drøye påstander. Ikke har jeg hørt noen få så mye hjelp og allikevel fortsette å ruse seg. Den typiske historien blant tunge narkomane er st man ble utsatt for omsorgssvikt, hadde dårlig sosial kompetandse og manglende skolemestring. Og at rusen ble en befrielse fra en konstant negativ tilværelse. Jeg husker ikke at en eneste en hadde godt forhold til familien sin eller fosterforeldrene sine med ekte og dyp connection, og ikke bare basert på overfladiske "referansesamtaler" og samtaler om vær og vind. 

Anonymkode: 3346a...a8e

Enig, noe ligger bak. Jeg er snart 40 år og har lært at det kan skje veldig mye vondt i en familie uten at det synes utenfra, og det kan bli gjort veldig mye galt mot ett familiemedlem uten at andre familiemedlemmer får det med seg. 

Anonymkode: 2ae22...085

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men et eller annet er det som ligger bak så drøye påstander. Gjennom 14 år som tung narkoman, og utallige venner og bekjente som også er /var narkomane, kan jeg ikke si at en eneste en kom med så drøye påstander. Ikke har jeg hørt noen få så mye hjelp og allikevel fortsette å ruse seg. Den typiske historien blant tunge narkomane er st man ble utsatt for omsorgssvikt, hadde dårlig sosial kompetandse og manglende skolemestring. Og at rusen ble en befrielse fra en konstant negativ tilværelse. Jeg husker ikke at en eneste en hadde godt forhold til familien sin eller fosterforeldrene sine med ekte og dyp connection, og ikke bare basert på overfladiske "referansesamtaler" og samtaler om vær og vind. 

Anonymkode: 3346a...a8e

De færreste narkomane har familie som gidder å hjelpe de i 18 år. Vet ikke hvor du får 14 fra. Da har jeg skrevet feil. 

Min søster begynte ruse seg som en dum ungdom. Så fikk hun en narkoman som kjæreste. Hun forsøkte redde han og ble som han. Vi er tvillinger så jeg føler jeg har god kontroll på vårt liv. 

Jeg tviler ikke på at hun har opplevd seksuelt misbruk etter hun ble sammen med han som ble undergangen sin, men alle andre beskyldninger har jeg vondt for å tro. 

Først var det voldtekt, så var det mobbing hele barndommen. Veldig kalkulert hvem hun forteller til. 

Som sagt. Håper mine foreldre slutter. De er medavhengige og helt ærlig har de nå etter så lang tid mye av skylda. De kan stenge krana. 

Anonymkode: 371b9...12c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, noe ligger bak. Jeg er snart 40 år og har lært at det kan skje veldig mye vondt i en familie uten at det synes utenfra, og det kan bli gjort veldig mye galt mot ett familiemedlem uten at andre familiemedlemmer får det med seg. 

Anonymkode: 2ae22...085

For all del. Jeg kan jo bare ha glemt at søsteren min hadde det fælt en hel barndom. Men vi var bestevenner i mange år. Selv etter hun begynte bruke. Jeg er den eneste som har slått hånden av henne. Jeg orker ikke mer. Jeg har mistet søsteren min til dop. Respekter det uten å forsøk å forsvare hennes løgner. Hun er avhengig, lystløgner og har lite av personligheten sin igjen. 

Jeg tenkte som dere før. At kanskje de tingene hun sa var sant. For jeg ønsket det jeg og. At hun skulle ha en grunn. Men det har hun ikke. Narkotika har ødelagt henne og hun er kun en narkoman nå. Ingen grunn til å forsvare henne. Det er derfor folk slutter å bry seg om de. De er egoister. 

Anonymkode: 371b9...12c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Først var det voldtekt, så var det mobbing hele barndommen. Veldig kalkulert hvem hun forteller til. 

 

Anonymkode: 371b9...12c

Hva legger du i kalkulert? De aller fleste som skal fortelle noen om noe vanskelig, tar bevisste valg om hvem de vil fortelle til og hvem de stoler på, noen de tror kan gi dem støtte. Er dette kalkulerende? 

Anonymkode: 2ae22...085

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

De færreste narkomane har familie som gidder å hjelpe de i 18 år. Vet ikke hvor du får 14 fra. Da har jeg skrevet feil. 

Min søster begynte ruse seg som en dum ungdom. Så fikk hun en narkoman som kjæreste. Hun forsøkte redde han og ble som han. Vi er tvillinger så jeg føler jeg har god kontroll på vårt liv. 

Jeg tviler ikke på at hun har opplevd seksuelt misbruk etter hun ble sammen med han som ble undergangen sin, men alle andre beskyldninger har jeg vondt for å tro. 

Først var det voldtekt, så var det mobbing hele barndommen. Veldig kalkulert hvem hun forteller til. 

Som sagt. Håper mine foreldre slutter. De er medavhengige og helt ærlig har de nå etter så lang tid mye av skylda. De kan stenge krana. 

Anonymkode: 371b9...12c

Jeg var tung narkoman i 14 år.. 

Anonymkode: 3346a...a8e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva legger du i kalkulert? De aller fleste som skal fortelle noen om noe vanskelig, tar bevisste valg om hvem de vil fortelle til og hvem de stoler på, noen de tror kan gi dem støtte. Er dette kalkulerende? 

Anonymkode: 2ae22...085

Hun forteller dette til forskjellige folk. Kan være en ny psykolog, eller om hun blir tatt av politiet. Kan være til venner eller også til meg. Det er ikke for støtte. Det eneste min søster er interessert i er penger og beroligende. Du kan godt dikte opp at hele livet hennes har vært fælt og at hun bare har det vondt, men det er ikke sånn. 

Og jeg er lei meg for at det tok meg så mange år å innse dette. For jeg har brukt utrolig mange år på å hjelpe henne og å tro på henne. Nå håper jeg bare for  hennes og mamma og pappas del at hun ikke overlever neste overdose. 

Skal innrømme at jeg hadde et håp når Corona kom at hun skulle bli frisk. 

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var tung narkoman i 14 år.. 

Anonymkode: 3346a...a8e

Ok. 

Anonymkode: 371b9...12c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

For all del. Jeg kan jo bare ha glemt at søsteren min hadde det fælt en hel barndom. Men vi var bestevenner i mange år. Selv etter hun begynte bruke. Jeg er den eneste som har slått hånden av henne. Jeg orker ikke mer. Jeg har mistet søsteren min til dop. Respekter det uten å forsøk å forsvare hennes løgner. Hun er avhengig, lystløgner og har lite av personligheten sin igjen. 

Jeg tenkte som dere før. At kanskje de tingene hun sa var sant. For jeg ønsket det jeg og. At hun skulle ha en grunn. Men det har hun ikke. Narkotika har ødelagt henne og hun er kun en narkoman nå. Ingen grunn til å forsvare henne. Det er derfor folk slutter å bry seg om de. De er egoister. 

Anonymkode: 371b9...12c

Men søsteren din sin historie er virkelig ikke typisk. Det er oftere snakk om sterk utenforskap, dyp ensomhet, komplett mangel på ressurser og mestring,  mange tap og omsorgssvikt som ville ødelagt de fleste. Jeg vet ikke hva søsteren din bruker, men f.eks benzo gjør folk 100% hemningsløse idioter. Kan være hun bruker mye av det? Men et eller annet ligger bak at hun ble hekta. Narkotika er vanvittig kjedelige greier for folk med ok liv. Man må nesten ha det bedritent for å gidde. Selv som eksnarkoman tror jeg ikke jeg kunne blitt hekta igjen nå, fordi jeg nå har et godt liv som gjør rusing jævlig uinteressant. 

Anonymkode: 3346a...a8e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men søsteren din sin historie er virkelig ikke typisk. Det er oftere snakk om sterk utenforskap, dyp ensomhet, komplett mangel på ressurser og mestring,  mange tap og omsorgssvikt som ville ødelagt de fleste. Jeg vet ikke hva søsteren din bruker, men f.eks benzo gjør folk 100% hemningsløse idioter. Kan være hun bruker mye av det? Men et eller annet ligger bak at hun ble hekta. Narkotika er vanvittig kjedelige greier for folk med ok liv. Man må nesten ha det bedritent for å gidde. Selv som eksnarkoman tror jeg ikke jeg kunne blitt hekta igjen nå, fordi jeg nå har et godt liv som gjør rusing jævlig uinteressant. 

Anonymkode: 3346a...a8e

Søsteren min sin historie er helt normal for en narkoman fra normal middelklasse. Beklager å si det men det er din tidligere avhengighet som snakker nå, hvor du innbiller deg at alle andre narkomane og deg selv er standarden. Du er ikke en pårørende og det er veldig tydelig. Du er narkomanen i din historie. Og selv om du er ren og var pårørende før så er du fortsatt narkomanen i din historie. Beklager, men det er sant. 

Nå må jeg sove. 

Anonymkode: 371b9...12c

[AnonymBruker]

På 27.7.2020 den 19.48, AnonymBruker skrev:

Men ved å si dette, så unnskylder du misbruket og behandlingen av de nærmeste, i stedet for å gi dem verktøyet til å endre livene sine, og stiller dem til ansvar. 

Det er mange måter å mestre smerte på som ikke betyr at resten av familien skal gå til grunne også, slik det var hos oss. Å stakkarsliggjøre rusmisbrukere er å akseptere at de ruser seg. Jeg tror at hvis de i større grad hadde måttet ta ansvar for smerten de påfører andre, hadde de kanskje lagt en større innsats i å komme ut av misbruket. I hvert fall de som ikke er komplette narssisister.

 

Anonymkode: e4b47...0e2

Nei, det gjør jeg ikke. Sitér gjerne der jeg har gjort det. Spørsmålet i overskriften var hvorfor så mange har sympati med rusavhengige. Jeg kan ha sympati med de, skjønne hvorfor ting har gått galt og samtidig være uenig i mange av valgene de tar på veien. Det går an å ha flere tanker i hodet på en gang. 

Anonymkode: b7cd4...923

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Søsteren min sin historie er helt normal for en narkoman fra normal middelklasse. Beklager å si det men det er din tidligere avhengighet som snakker nå, hvor du innbiller deg at alle andre narkomane og deg selv er standarden. Du er ikke en pårørende og det er veldig tydelig. Du er narkomanen i din historie. Og selv om du er ren og var pårørende før så er du fortsatt narkomanen i din historie. Beklager, men det er sant. 

Nå må jeg sove. 

Anonymkode: 371b9...12c

Og du snakker som en pårørende fra middelklasse som ikke helt vil innse at de fleste tunge narkomane ikke har eller noengang vil ha dine ressurser. Hverken til psykisk helse, famile, økonomi, støtte eller annet.

God natt.

Anonymkode: 3346a...a8e

[AnonymBruker]

3 timer siden, HarryDotter skrev:

Men man vet at man blir avhengig om man bare prøver narkotika. Dette vet alle. Derfor har jeg lite empati med dem. På et tidspunkt tok de valget å prøve rus. Det er et valg de bare må stå for å takle.

Ja mange kommer fra grusom oppvekst. Jeg kjenner flere som har vokst opp under ekstreme forhold som likevel aldri kastet seg på narkotika for å døyve smerten. Det koker ned til et dårlig valg for 97% av dem.

Ett dårlig valg ja. Som de fleste av oss har tatt en eller flere ganger i løpet av livet. Dømmer du alle andre for et dårlig valg de tok tidlig i livet også? Kanskje så tidlig som 12-13 åringer. 

Og nei, man blir ikke avhengig bare man prøver narkotika. Noen blir det. 

Anonymkode: b7cd4...923

[mammahjarte]

Eg synest synd på mennesker i nød stort sett uansett grunn. Det er trist, kjempe trist. Husker ei narkoman dame i heimbyen min. Ho budde i ein av dei kommunale boligane. Ho gjekk fleire dager rundt som eit skjelett heilt ut av verden i miniskjørt som såvidt hang på kroppen med det eine brystet eksportert fordi ho ikkje merka at kneppegenseren satt for løst på. Eg fekk vondt av ho, gjekk bort og dro opp genseren. Ho mumla noko uforståelig, vingla vidare bort til ei trapp. Der stilte ho seg på det første trinnet og hoppa. Om og igjen. Eg ringte info telefonen til politiet og spurte om råd, dei kunne ikkje bidra med så mykje. Ho var ofte med to andre menn, som og var/er narkomane. Ein dag var ho borte, eg håper ho ble tvangsinnlagt. Men kanskje ho døde. 

Narkotikahælvete høyrest ikkje ut som eit liv.