Hvorfor er det så mange som har så stor medfølelse for narkomane?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange narkomane kommer fra møblerte hjem og har en fin oppvekst. Noen snubler inn i rusmiljøet tilfeldig, og så baller det på seg. 

Ts

Anonymkode: f12ee...dc0

Ikke «mange», men noen er det jo. 

Anonymkode: 2de74...745

[Gibralfaro]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kjæresten min er vokst opp i et dysfunksjonelt hjem med foreldre som har skreket og brølt til hverandre. Dårlig økonomi og en bror som ruset seg, men kjæresten min har ikke blitt narkoman. Han røyket hasj når han var yngre, men så ble han voksen, tok utdannelse og begynte å jobbe og har aldri snudd seg tilbake. 

Anonymkode: f12ee...dc0

Flott for han, og det beviser jo bare at folk er forskjellige. 🙂 

Vi alle er forskjellige, vi alle har våre egne erfaringer og opplevelser, og vår egen måte å håndtere dette på. Jeg mener at psykisk sykdom, eller kronisk sykdom, som eksempelvis kroniske smerter, er årsaken til at de aller fleste starter med narkotiske stoffer, og derfor har jeg medfølelse og sympati for dem. Mange av de behøver hjelp, men får ikke den hjelpen de behøver. Men fra stoffene så får de i  det minste en lindring, som de ikke føler de klarer seg uten.

[AnonymBruker]

Sånne tråder er så triste å lese. Selv verdens helseorganisasjon går for behandling av narkomane, fremfor straff, fordi det finnes så mye forskning som viser at narkomane generelt er ulykkelige mennesker. Å straffe unge folk fordi de ikke vet om noen annen måte å takle smerte enn å bedøve den bort er så umenneskelige holdninger. 

Anonymkode: 3346a...a8e

[Lisa Rowe]

Avhengighet er en sykdom, og livet er absolutt ikke en dans på roser for rusavhengige. Sykdom, avhengighet inkludert, er noe som kan ramme alle, også deg, så jeg synes det er viktig å ikke være dømmende. En dag kan det være deg som trenger sympati og hjelp fra andre. 

Jeg er selv diagnostisert med alkoholavhengighetssyndom. Denne diagnosen fikk jeg etter jeg opplevde en alvorlig traumatisk hendelse. Noen takler det bra, går til behandling og blir bedre, andre faller litt utpå kjøret. Det er ingen fasit, og du vet ikke hvordan du håndterer det før du er i situasjonen selv. 

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke så mye sympati med narkomane. Jeg kommer fra en bydel der flere begynte med dop i ungdomsårene og for noen ballet det på seg og ble en avhengighet som de ikke klarte å komme seg ut av. De fleste ødela oppveksten sin, noen kom seg videre og noen få døde. 

Det de har til felles er at de kom fra godt møblerte hjem, de gikk på gode skoler og vokste opp i et miljø der man kunne finne på andre ting dersom de ville. Av de jeg har snakket med sier de at de begynte med dop fordi det var tøft, fordi de kjedet seg og fordi de ga etter for gruppepress. 

Jeg syns dette er selvforskyldt og resultat av dårlige valg, sannsynligvis kombinert med svake foreldre. Jeg syns rusede mennesker er skumle for jeg forstår ikke hvilken virkelighet de befinner seg i. I min by har det vært noen tildels stygge voldshendelse der rus har vært innblandet. Jeg er ikke sint eller ser ned på narkomane, men de får ikke så mye støtte hos meg, dessverre. 

Anonymkode: 3f2c3...fa1

[Humle Brumle]

Jeg synes det egentlig er omvendt jeg. Hører så mye stygt om narkomane, og det er ikke veldig mye medfølelse til narkomane i samfunnet. 

[Kågebruker]

Kommer det noe godt ut av å fordømme de narkomane og alt de gjør? De er mennesker de også. Og mennesker fortjener respekt. 

Endret 27. juli 2020 av Kågebruker

[Ludovica-]

Tja jeg har ikke inntrykk av at folk flest har så voldsom sympati for narkomane. Har mer inntrykk av det motsatte, at de er til bry og plage. Noe de på sett og vis også er. Men de er og mennesker med ulike historier og personligheter. 

At foreninger som f.eks Frelsesarmeen deler ut mat og klær har vel kanskje mer med deres verdisyn å gjøre, at man skal hjelpe andre osv. 

[AnonymBruker]

Grunnen til at mange synes at narkomaner er en pest og plage, er jo fordi de blir kriminelle. 

Anonymkode: f12ee...dc0

[AnonymBruker]

Jeg har ingen medfølelse for narkomane, de har selv valgt å bli narkomane og de har selv oppsøkt disse miljøene.

Anonymkode: ca043...193

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er et fåtall. Og man kan slite med mye selvom man kommer fra "møblerte hjem og en fin oppvekst."

Anonymkode: b7cd4...923

Tror det er flere enn du tror. Og alle sliter med noe, uten å bli rusmisbrukere.

Jeg har vokst opp med en rusmisbruker i familien. Og den usikkerheten og frykten jeg, hans mor, søsken, venner og andre har måtte leve med, og den elendigheten jeg stadig ser rusmisbrukere utsette andre for, gjør at jeg ikke har stor sympati for dem.

Anonymkode: e4b47...0e2

[AnonymBruker]

Ikke alle som starter med heroin har hatt dårlig oppvekst, min bror havnet bare i feil miljø.

Problemet er å klare å slutte, det er vanskelig. Det må nesten skje under tvang, at du ikke har tilgang på stoff over lang tid. Må også ville det selv.

Min mor låste han inne hjemme, de 2 første ukene var helt villt. Kroppen var helt ute av kontroll, avføring og oppkast++. Men det funket, han har ikke rørt rus siden, ikke alkohol heller. Hun lot han ikke gå utenfor tomta hjemme på 2 mndr 😀

3år med heroin var borte.

Anonymkode: 2d61c...ee3

[Silva Pluvialis]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen medfølelse for narkomane, de har selv valgt å bli narkomane og de har selv oppsøkt disse miljøene.

Anonymkode: ca043...193

Narkomani er en sykdom, og ingen velger å bli syke. Jeg har mye sympati for syke mennesker så lenge de ikke skader andre. Narkomane som lar barn vokse opp i rus har jeg ikke sympati for.

 

[AnonymBruker]

Jeg har bekjente som er narkomane og jeg har nær familie som er narkomane. Har egentlig hele tiden hatt sympati med de. De siste årene har jeg endret meg litt. Verste jeg vet er folk som kommer med pekefingeren mot meg og forteller meg hvilket fælt menneske jeg er som "snur ryggen til". Hva vet vel de? 

Vel, det finnes grenser for hvor mye man kan hjelpe. Og når du gang på gang blir møtt med disrespect, brutte avtaler, raserianfall, tyveri og løgner så må du på et tidspunkt begynne å tenke på deg selv. 

Det betyr ikke at jeg lukker øynene når jeg går forbi en rusmisbruker. Jeg hilser gjerne på de, eller tilbyr en kaffe i den bitende vinterkulda. Men det stopper også der. 

 

Anonymkode: 13c6c...a4c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er flere enn du tror. Og alle sliter med noe, uten å bli rusmisbrukere.

Jeg har vokst opp med en rusmisbruker i familien. Og den usikkerheten og frykten jeg, hans mor, søsken, venner og andre har måtte leve med, og den elendigheten jeg stadig ser rusmisbrukere utsette andre for, gjør at jeg ikke har stor sympati for dem.

Anonymkode: e4b47...0e2

Jeg jobber med utredning og behandling av rusavhengige. Det har jeg gjort i snart 12 år og det er et fåtall av de som ikke har en eller flere traumatiske opplevelser i oppveksten/livet. Det er veldig lett å si at de har valgt dette selv og at man aldri ville tatt samme valgene selv. Men jeg kan ærlig innrømme at jeg har tenkt mange ganger, at hadde jeg opplevd det samme hadde jeg kanskje valgt å ruse meg jeg også. 

Og nei, alle som opplever traumatiske ting begynner ikke å ruse seg. Men de fleste lager seg strategier får å døyve smerte. Og finner man noe som hjelper der og da så er det lett å fortsette... 

Anonymkode: b7cd4...923

[AnonymBruker]

Husk, utrolig mange bruker stoff i helger. Folk som er advokat, lege, politi etc...dere skulle bare visst. Jeg har selv sett en tv-kjendis sniffe kokain på fest.

Anonymkode: 2d61c...ee3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange narkomane kommer fra møblerte hjem og har en fin oppvekst. Noen snubler inn i rusmiljøet tilfeldig, og så baller det på seg. 

Ts

Anonymkode: f12ee...dc0

Her tar du feil, TS. Veldig få narkomane kommet fra møblerte hjem og fin oppvekst. Og de som gjør det har større mulighet til å komme seg ut av destruktivitet fordi de har familien som støttespillere. Dessverre har ikke flertallet den støtten de trenger derfor ender de ofte i en total håpløshet. Foreldre våre bruker 18 år på å oppdra oss til velfungerende borgere. Og det er ikke alltid de lykkes. Tenk deg et barn som fra barndommen av er blitt utsatt for svikt på svikt.....et barn som har kanskje sett mor og far ruse seg hver dag....,blitt etterlatt for seg selv...dette barnet kan ikke bedre enn å ty til rus selv. Og klart det finns unntak, de som klarer å løsrive seg fra sånne hjem og skape seg et liv, men de er veldig få. 

Samtidig skal man ikke legge puter under armene på narkomane. Det skal stilles krav til de også. Og det er det rusbehandling består av. For mange er dette en meget tøff vei å gå da det betyr å starte helt på nytt. Skaffe seg nettverk, jobb, utdanning, takle kjedsomhet, ensomhet, motgang på motgang i tillegg til sterk avhengighet. Kostnaden ved å bli rusfri blir alt for hard når du er på bunnen av rangstigen.

Anonymkode: 0670b...db1

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2020 den 18.56):

Jeg jobber med utredning og behandling av rusavhengige. Det har jeg gjort i snart 12 år og det er et fåtall av de som ikke har en eller flere traumatiske opplevelser i oppveksten/livet. Det er veldig lett å si at de har valgt dette selv og at man aldri ville tatt samme valgene selv. Men jeg kan ærlig innrømme at jeg har tenkt mange ganger, at hadde jeg opplevd det samme hadde jeg kanskje valgt å ruse meg jeg også. 

Og nei, alle som opplever traumatiske ting begynner ikke å ruse seg. Men de fleste lager seg strategier får å døyve smerte. Og finner man noe som hjelper der og da så er det lett å fortsette... 

Anonymkode: b7cd4...923

Nettopp.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Ser mange skriver at de har medfølelse/sympati for de narkomane fordi avhengighet er en sykdom. 
 

når noen som er VELDIG overvektig skriver et innlegg her inne om at de ikke klarer å gå ned i vekt osv pga sukker avhengighet så ler man. Hvorfor det? Er ikke det en sykdom også? De blir jo latterliggjort, spesielt her inne.

 

Anonymkode: d41ba...ea8

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ser mange skriver at de har medfølelse/sympati for de narkomane fordi avhengighet er en sykdom. 
 

når noen som er VELDIG overvektig skriver et innlegg her inne om at de ikke klarer å gå ned i vekt osv pga sukker avhengighet så ler man. Hvorfor det? Er ikke det en sykdom også? De blir jo latterliggjort, spesielt her inne.

 

Anonymkode: d41ba...ea8

Overspisingslidelse er også en sykdom.