Ingeborg Senneset

[caremore]

Mildemoses skrev (1 time siden):

Er dette bare mer lureri?

https://www.nettavisen.no/livsstil/sms-intervju-samfunnsdebattant-ingeborg-senneset/s/12-95-3424161092

 

Jaja, bøker skal selges. All PR er god PR.

[Sarah93]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men de influenserne som har vært absolutt mest skadelige for min egen spiseforstyrrelse/ forstyrrede forhold til mat, er de som tilsynelatende er anti-anoreksi-aktivister: tidligere Linnéa Myhre, og nå Ingeborg Senneset (Myhre har skjerpet seg veldig og deler mye friskere ting, all honnør til henne, så hun regner jeg ikke med lenger. Lov å bli voksen!). Disse har "kjempet" mot kroppspress i ting de sier, men samtidig markedsført et vakkert og svært slankt utseende, snakket mye om spiseforstyrrelsene, og begge har markedsført lettbrus så besatt at man skulle tro de fikk betalt for det, noe som også er et triks for å døye sultfølelse.

Det kvasi-intellektuelle alibiet som meningsytrere gjør dem vanskeligere å gjennomskue. Jeg bryr meg ikke om en random fitness-bloggere. Men disse, og nå særlig Senneset, kommer under huden. Jeg tenker ofte at jeg trenger å spise for å fungere, men jeg ser hvor mye Ingeborg får til, og tenker: HUN klarer det jo, så... 

Vi trenger færre vellykkede unge kvinner som står fram med anoreksi, særlig uten å gi noen gode forklaringer på årsakene (begge har vært veldig vage om dem). Har lest hele Anorektisk og ble ikke et gram (pun intended) klokere. Derimot ble jeg veldig forstyrret av alle bildene i boka hvor hun var radmager (og hvor hun hele tiden koketterer med at hun ikke var på sitt tynneste, noe som absolutt ikke hjelper noen.) Det er en utbredt tanke at åpenhet om psykisk helse er et gode, men det er det ikke alltid. Kobbelet av unge, pene og vellykkede kvinner med anoreksi, virker triggende: ikke bare på meg, men på mange jeg har snakket med i samme situasjon.

Med fitness-bloggere ved du hva du får. Senneset er tilsynelatende en aktivist MOT kroppspress, som poster daglige selfies hvor hun understreker hvor tynn hun er. Og hun benytter enhver anledning til å dele sin egen historie, igjen og igjen. Det er lettere å la være å gå inn på en blogg eller Instagram, hvor du finner klassiske fitness-bloggere, enn å unngå aviser, hvor Senneset er over alt. Vi trenger ikke flere av disse stemmene. Hvor er de som står fram med overspising og andre mer "usexy" lidelser? Det er noen, men det får ikke i nærheten av samme oppmerksomhet.

Senneset har ofte understreket at spiseforstyrrelser for henne ikke handler om utseende, men angst-mestring, men det er to ting som skurrer med det: 1) Mange mestrer faktisk angst og utseende gjennom å bli utseende-fokuserte. Det gjør det ikke til "dårligere", mer umoralsk anoreksi. 2) Hvis det ikke handler om utseende, hvorfor spiller hun så utrolig mye på det?

Det er også forstemmende at en kvinnelig kommentator i 2021 ikke kan la det hun skriver tale for seg selv, men må markedsføre utseende så mye. Hvor viktig er det at en aviskommentator er pen og legger ut poute-selfies hele tiden? Hun genererer klikk på det, og gjør det vanskeligere for kvinnelige kommentatorer som ikke har skjønnhet som sitt viktigste trekk/ fokus. Hvis en mann på 36 hadde holdt på sånn hadde det virket VELDIG rart, så man kan tenke over skeivheten her. 

Spiseforstyrrelser er en tvangslidelse. Trøttende og tærende på alt i livet. Det er alt annet enn glamorøst, og det vet Senneset bedre enn noen. Men hun taler med to tunger, og trigger mange likevel. Mitt tips: Snakk mindre om anoreksi, og mer om andre og andre temaer. ( Sier ikke at Senneset skal snakke mer om sykdom, for all del, men hun har også OCD, og det snakker hun sjelden om, så det er tydelig hva hun opplever som mest "interessant".) Dropp selfiene, eller kutt kraftig ned og ta dem i normale vinkler. Jeg skjønner at det er en del av sykdommen, men hun har et ansvar. Hun er en godt voksen kvinne med stor påvirkningskraft. Må hun ta alle disse selfiene, kan hun sende dem til kjæresten eller noe. Og vi har hørt at hun har anoreksi nå. Det hjelper ingen at hun snakker mer om det. 

 

 

 

 

[Kanin46]

Sarah93 skrev (42 minutter siden):

Jeg kan bare snakke for meg selv, men de influenserne som har vært absolutt mest skadelige for min egen spiseforstyrrelse/ forstyrrede forhold til mat, er de som tilsynelatende er anti-anoreksi-aktivister: tidligere Linnéa Myhre, og nå Ingeborg Senneset (Myhre har skjerpet seg veldig og deler mye friskere ting, all honnør til henne, så hun regner jeg ikke med lenger. Lov å bli voksen!). Disse har "kjempet" mot kroppspress i ting de sier, men samtidig markedsført et vakkert og svært slankt utseende, snakket mye om spiseforstyrrelsene, og begge har markedsført lettbrus så besatt at man skulle tro de fikk betalt for det, noe som også er et triks for å døye sultfølelse.

Det kvasi-intellektuelle alibiet som meningsytrere gjør dem vanskeligere å gjennomskue. Jeg bryr meg ikke om en random fitness-bloggere. Men disse, og nå særlig Senneset, kommer under huden. Jeg tenker ofte at jeg trenger å spise for å fungere, men jeg ser hvor mye Ingeborg får til, og tenker: HUN klarer det jo, så... 

Vi trenger færre vellykkede unge kvinner som står fram med anoreksi, særlig uten å gi noen gode forklaringer på årsakene (begge har vært veldig vage om dem). Har lest hele Anorektisk og ble ikke et gram (pun intended) klokere. Derimot ble jeg veldig forstyrret av alle bildene i boka hvor hun var radmager (og hvor hun hele tiden koketterer med at hun ikke var på sitt tynneste, noe som absolutt ikke hjelper noen.) Det er en utbredt tanke at åpenhet om psykisk helse er et gode, men det er det ikke alltid. Kobbelet av unge, pene og vellykkede kvinner med anoreksi, virker triggende: ikke bare på meg, men på mange jeg har snakket med i samme situasjon.

Med fitness-bloggere ved du hva du får. Senneset er tilsynelatende en aktivist MOT kroppspress, som poster daglige selfies hvor hun understreker hvor tynn hun er. Og hun benytter enhver anledning til å dele sin egen historie, igjen og igjen. Det er lettere å la være å gå inn på en blogg eller Instagram, hvor du finner klassiske fitness-bloggere, enn å unngå aviser, hvor Senneset er over alt. Vi trenger ikke flere av disse stemmene. Hvor er de som står fram med overspising og andre mer "usexy" lidelser? Det er noen, men det får ikke i nærheten av samme oppmerksomhet.

Senneset har ofte understreket at spiseforstyrrelser for henne ikke handler om utseende, men angst-mestring, men det er to ting som skurrer med det: 1) Mange mestrer faktisk angst og utseende gjennom å bli utseende-fokuserte. Det gjør det ikke til "dårligere", mer umoralsk anoreksi. 2) Hvis det ikke handler om utseende, hvorfor spiller hun så utrolig mye på det?

Det er også forstemmende at en kvinnelig kommentator i 2021 ikke kan la det hun skriver tale for seg selv, men må markedsføre utseende så mye. Hvor viktig er det at en aviskommentator er pen og legger ut poute-selfies hele tiden? Hun genererer klikk på det, og gjør det vanskeligere for kvinnelige kommentatorer som ikke har skjønnhet som sitt viktigste trekk/ fokus. Hvis en mann på 36 hadde holdt på sånn hadde det virket VELDIG rart, så man kan tenke over skeivheten her. 

Spiseforstyrrelser er en tvangslidelse. Trøttende og tærende på alt i livet. Det er alt annet enn glamorøst, og det vet Senneset bedre enn noen. Men hun taler med to tunger, og trigger mange likevel. Mitt tips: Snakk mindre om anoreksi, og mer om andre og andre temaer. ( Sier ikke at Senneset skal snakke mer om sykdom, for all del, men hun har også OCD, og det snakker hun sjelden om, så det er tydelig hva hun opplever som mest "interessant".) Dropp selfiene, eller kutt kraftig ned og ta dem i normale vinkler. Jeg skjønner at det er en del av sykdommen, men hun har et ansvar. Hun er en godt voksen kvinne med stor påvirkningskraft. Må hun ta alle disse selfiene, kan hun sende dem til kjæresten eller noe. Og vi har hørt at hun har anoreksi nå. Det hjelper ingen at hun snakker mer om det. 

 

 

 

 

Hun hadde i alle fall også en ganske heftig bulimi også, det var hun veldig åpen på i bloggen hun hadde, men det snakker hun aldri om som «medieperson», vet ikke om hun har skrevet om det i boka (som jeg har tatt et aktivt valg om ikke å lese etter å ha erfart hva det å lese bloggen gjorde med meg+bildebruken,som etter mitt syn var helt unødvendig og hinsides triggende,samme hva Finn Skårderud måtte mene om saken). Det viser også hvordan hun bevisst bruker den sykdommen som har høyest status,og utelater å snakke om de som er mer sett ned på(eller «usexy», for å bruke dine ord🙂), som heller ikke bidrar til med åpenhet. Hvorfor underslår hun bulimien, og som regel også OCD’n, som begge var en minst like stor del av sykdomsbildet som anoreksien? Bare at boka heter «Anorektisk» sier sitt om valgt fokus, og høyst bevisst valgt av en person som har det å skrive og generere klikk som en del av jobben sin. 

Er også veldig enig i perspektivet ditt mtp det at hun nå har hatt tilbakefall, er så åpenbart syk, men likevel durer på som velfungerende og «jeg kan fint jobbe jeg, bare å bite tenna sammen, må ikke være frisk for å gjøre friske ting». Det sender per nå ganske mange uheldige signaler, særlig til yngre med alvorlige spiseforstyrrelser. Også fordi den tankegangen er en del av sykdommen for mange, «det går fint, ingen skal stoppe meg», og man strekker strikken lenger og lenger. En ting er at man fint kan jobbe uten å være 100% frisk, det kan også være en god ting for å få annet fokus og være noe mer enn bare sykdommen sin (u.t. har mye erfaring med dette selv), men det går en grense mtp hvor syk man er og hvor prega man er,og ikke minst mtp vekt og somatikk. Når man i tillegg har en sånn plattform og signaleffekt…veldig fort veldig skadelig. Jeg hadde stor respekt for IS for 10 år siden. Den er helt borte etter de siste 5 årene. Hun har et stort ansvar med den plattformen og posisjonen hun har, og har valgt å ha, som jeg mener hun ikke forvalter på noen god måte. Hun er heller ikke ung og nysyk lenger, hun er godt voksen og med det følger det også et ekstra ansvar i den rollen hun selv har valgt å ha. 

[Sarah93]

Ja, leste en journalist en gang for lenge siden at hun hadde bulimi, og tenkte at det måtte være en feil, for det har hun aldri snakket om. Står ikke et ord om det i boka. Det synes jeg faktisk er helt drøyt - hun snakker mye om at overspisingslidelse og bulimi må få samme oppmerksomhet, og så sensurerer hun del delen av historien selv. Det er på grensen til uetisk. Skal ikke si for mye om det, men generelt: når Senneset hevder at fagpersoner har gått god for bilder i boka, på Instagram osv., vet jeg at det faktisk ikke er alltid det stemmer. 

Det der med å "gjøre friske ting" er på én måte fint, men det er også et perspektiv som må modifiseres. Mange syke VIL gjerne gjøre friske ting, men kan ikke. Senneset snakket om at hun lenge ikke turte å gjøre friske ting før hun ble frisk, og det er nok noen har det sånn, men mange flere (meg selv inkludert) prøvde å gjøre friske ting hele tida, men ble dårligere av det. med enorm skuffelse. Alle KAN ikke jobbe, og hun nører opp under Høyre-politikk om at det bare er å ta seg sammen. Den velfungerende anorektikeren som får til alt er en drøm for mange syke, men saken er at kroppen og hodet trenger mat for å fungere. ( Noe som faktisk kan forklare noen av hennes dårlige vurderinger).

[Hallepalle2]

Sarah93 skrev (1 time siden):

Jeg kan bare snakke for meg selv, men de influenserne som har vært absolutt mest skadelige for min egen spiseforstyrrelse/ forstyrrede forhold til mat, er de som tilsynelatende er anti-anoreksi-aktivister: tidligere Linnéa Myhre, og nå Ingeborg Senneset (Myhre har skjerpet seg veldig og deler mye friskere ting, all honnør til henne, så hun regner jeg ikke med lenger. Lov å bli voksen!). Disse har "kjempet" mot kroppspress i ting de sier, men samtidig markedsført et vakkert og svært slankt utseende, snakket mye om spiseforstyrrelsene, og begge har markedsført lettbrus så besatt at man skulle tro de fikk betalt for det, noe som også er et triks for å døye sultfølelse.

Det kvasi-intellektuelle alibiet som meningsytrere gjør dem vanskeligere å gjennomskue. Jeg bryr meg ikke om en random fitness-bloggere. Men disse, og nå særlig Senneset, kommer under huden. Jeg tenker ofte at jeg trenger å spise for å fungere, men jeg ser hvor mye Ingeborg får til, og tenker: HUN klarer det jo, så... 

Vi trenger færre vellykkede unge kvinner som står fram med anoreksi, særlig uten å gi noen gode forklaringer på årsakene (begge har vært veldig vage om dem). Har lest hele Anorektisk og ble ikke et gram (pun intended) klokere. Derimot ble jeg veldig forstyrret av alle bildene i boka hvor hun var radmager (og hvor hun hele tiden koketterer med at hun ikke var på sitt tynneste, noe som absolutt ikke hjelper noen.) Det er en utbredt tanke at åpenhet om psykisk helse er et gode, men det er det ikke alltid. Kobbelet av unge, pene og vellykkede kvinner med anoreksi, virker triggende: ikke bare på meg, men på mange jeg har snakket med i samme situasjon.

Med fitness-bloggere ved du hva du får. Senneset er tilsynelatende en aktivist MOT kroppspress, som poster daglige selfies hvor hun understreker hvor tynn hun er. Og hun benytter enhver anledning til å dele sin egen historie, igjen og igjen. Det er lettere å la være å gå inn på en blogg eller Instagram, hvor du finner klassiske fitness-bloggere, enn å unngå aviser, hvor Senneset er over alt. Vi trenger ikke flere av disse stemmene. Hvor er de som står fram med overspising og andre mer "usexy" lidelser? Det er noen, men det får ikke i nærheten av samme oppmerksomhet.

Senneset har ofte understreket at spiseforstyrrelser for henne ikke handler om utseende, men angst-mestring, men det er to ting som skurrer med det: 1) Mange mestrer faktisk angst og utseende gjennom å bli utseende-fokuserte. Det gjør det ikke til "dårligere", mer umoralsk anoreksi. 2) Hvis det ikke handler om utseende, hvorfor spiller hun så utrolig mye på det?

Det er også forstemmende at en kvinnelig kommentator i 2021 ikke kan la det hun skriver tale for seg selv, men må markedsføre utseende så mye. Hvor viktig er det at en aviskommentator er pen og legger ut poute-selfies hele tiden? Hun genererer klikk på det, og gjør det vanskeligere for kvinnelige kommentatorer som ikke har skjønnhet som sitt viktigste trekk/ fokus. Hvis en mann på 36 hadde holdt på sånn hadde det virket VELDIG rart, så man kan tenke over skeivheten her. 

Spiseforstyrrelser er en tvangslidelse. Trøttende og tærende på alt i livet. Det er alt annet enn glamorøst, og det vet Senneset bedre enn noen. Men hun taler med to tunger, og trigger mange likevel. Mitt tips: Snakk mindre om anoreksi, og mer om andre og andre temaer. ( Sier ikke at Senneset skal snakke mer om sykdom, for all del, men hun har også OCD, og det snakker hun sjelden om, så det er tydelig hva hun opplever som mest "interessant".) Dropp selfiene, eller kutt kraftig ned og ta dem i normale vinkler. Jeg skjønner at det er en del av sykdommen, men hun har et ansvar. Hun er en godt voksen kvinne med stor påvirkningskraft. Må hun ta alle disse selfiene, kan hun sende dem til kjæresten eller noe. Og vi har hørt at hun har anoreksi nå. Det hjelper ingen at hun snakker mer om det. 

 

 

 

 

Veldig bra innlegg og svært lærerikt for meg som ikke har vært borti spiseforstyrrelser. 

[Nikea]

Hallepalle2 skrev (32 minutter siden):

Veldig bra innlegg og svært lærerikt for meg som ikke har vært borti spiseforstyrrelser. 

Enig!

Og jeg skal innrømme jeg forsvarte Ingeborg for et par måneder siden, men de siste sidene med diskusjon og informasjon om hvordan hun kan være triggende har fått meg til å tenke og gitt meg et annet syn på henne.

[Mildemoses]

Jeg elsket denne anmeldelsen:

https://prosa.no/artikler/essay/sulten-etter-sykdom

Både Senneset og Skårderud gir meg ekkel gåsehud. 

 

[parmanoia]

Mildemoses skrev (37 minutter siden):

Jeg elsket denne anmeldelsen:

https://prosa.no/artikler/essay/sulten-etter-sykdom

Både Senneset og Skårderud gir meg ekkel gåsehud. 

 

Jeg digger anmeldelsene til Cathrine Krøger. Treffende og skarpe. Denne er intet unntak. En fin motvekt mot all ukritisk hylling av boka. 

Endret 3. august 2021 av parmanoia

[caremore]

Når noe så alvorlig som spiseforstyrrelser også skal bli butikk. 

[Anonymus Notarius]

Hallepalle2 skrev (3 timer siden):

Veldig bra innlegg og svært lærerikt for meg som ikke har vært borti spiseforstyrrelser. 

Samme her - og jeg synes det har vært utrolig mange lærerike innlegg i denne tråden. Har ingen erfaring med spiseforstyrrelser selv, så har aldri tenkt over at tekstene og bildene til Senneset kan være "triggende". Men etter å ha lest forklaringer fra flere her inne, ser jeg helt klart hva de mener.

Jeg synes for øvrig Senneset har fått (om mulig) enda sterkere jeg-fokus i det siste, begynner å bli forsynt av hele dama...

[_Malene]

Mildemoses skrev (14 timer siden):

Er dette bare mer lureri?

https://www.nettavisen.no/livsstil/sms-intervju-samfunnsdebattant-ingeborg-senneset/s/12-95-3424161092

 

Det sms- intervjuet er noe av det kleineste jeg har lest 

[Sol Rampelyset]

Tråden er ryddet for brudd på regler om opphavsrett og spekulasjoner. Viser til regelpresisering for forklaring for en del av reglene våre. 

Sol, admin.

[Kanin46]

Sarah93 skrev (11 timer siden):

Ja, leste en journalist en gang for lenge siden at hun hadde bulimi, og tenkte at det måtte være en feil, for det har hun aldri snakket om. Står ikke et ord om det i boka. Det synes jeg faktisk er helt drøyt - hun snakker mye om at overspisingslidelse og bulimi må få samme oppmerksomhet, og så sensurerer hun del delen av historien selv. Det er på grensen til uetisk. Skal ikke si for mye om det, men generelt: når Senneset hevder at fagpersoner har gått god for bilder i boka, på Instagram osv., vet jeg at det faktisk ikke er alltid det stemmer. 

Det der med å "gjøre friske ting" er på én måte fint, men det er også et perspektiv som må modifiseres. Mange syke VIL gjerne gjøre friske ting, men kan ikke. Senneset snakket om at hun lenge ikke turte å gjøre friske ting før hun ble frisk, og det er nok noen har det sånn, men mange flere (meg selv inkludert) prøvde å gjøre friske ting hele tida, men ble dårligere av det. med enorm skuffelse. Alle KAN ikke jobbe, og hun nører opp under Høyre-politikk om at det bare er å ta seg sammen. Den velfungerende anorektikeren som får til alt er en drøm for mange syke, men saken er at kroppen og hodet trenger mat for å fungere. ( Noe som faktisk kan forklare noen av hennes dårlige vurderinger).

Forrige svar til deg ble visst slettet, skjønner ikke helt hvorfor (kun referert til IS sin egen blogg, ikke spekulert i historien). Bloggen lå på surfer.blogg.no, men eksisterer ikke lenger, er referert til i tidligere intervjuer og på wiki-side om IS. Se også screenshot og link til intervju som også er delt tidligere i tråden, det bulimi bekreftes. 

Hun var altså fullt åpen om både bulimi og OCD på bloggen sin, og begge sykdommene var like mye i fokus som anoreksien under innleggelsene på både Levanger, Stjørdal og Østmarka (ikke spekulasjoner, dette var altså IS selv som skrev om på bloggen løpende mens hun var innlagt på RKSF Stjørdal (juni-sept 2009) og på Østmarka (okt 2009-juni 2012), og da også delte fra dagboknotater fra Levanger hvor hun var innlagt noen år tidligere, og det var også ganske detaljert mtp hvordan begge deler utartet seg i praksis for hennes del,og hvordan hun jobbet med dem.) Hun beskrev også på bloggen hvordan intensivbehandlingsopplegget for OCD på 3 uker foregikk og opplevdes, som hun var gjennom i 2 runder mens hun var på post 4 på Østmarka, dette opplegget lagde også nrk serie av (med andre pasienter).

Blir derfor veldig overraska (og sjokkert) over å høre at hun ikke har skrevet noe om bulimien i boka si overhodet. Uavhengig av om hun er frisk av bulimien nå eller ikke framstår det ganske pussig å underslå den delen av historien fullstendig nå, særlig når hun er så på i flere sammenhenger mtp at bulimi og overspisingslidelse bør få mer oppmerksomhet. Det at hun var så åpen om bulimien på bloggen var faktisk medvirkende til at både jeg og et par andre jeg kjenner turte å være mer ærlig med våre behandlere om den delen av sykdommen (10 år siden), selv om bloggen for øvrig påvirket oss negativt mtp anoreksien. 

Når det gjelder kritikk av bruken av bilder har du helt rett i at langt fra alle fagfolk er enige med Skårderud, men det er ikke så mange som tør,orker eller gidder å ta til motmæle, også pga hvordan de få som har prøvd har blitt møtt. (Se også link til bokanmeldelse i tråden her som også belyser dette.) 

Når det gjelder å gjøre friske ting:helt enig med deg 

https://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/endelig-tor-jeg-a-bli-frisk-2509440

Endret 3. august 2021 av Kanin46
Legge til link og bilde fra intervju der bulimi omtales,for å avkrefte at det kun er spekulasjon

[Kanin46]

For dem som vil bruke 1kr kan tidligere omtalte innlegg fra Johanne Magnus leses her⬇️. IS hadde tilsvar i VG (link under), synes hun fossror der, på punkter som også er omtalt i tråden her. 
https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/6O7gL/anoreksi-tynn-suksess

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/6OQ5W/spiseforstyrrelser-er-mer-enn-vekt-og-utseende

 

 

Endret 3. august 2021 av Kanin46
Siste link ble ikke med i første posting

[Jessijones]

On 8/3/2021 at 9:10 AM, Sarah93 said:

Jeg kan bare snakke for meg selv, men de influenserne som har vært absolutt mest skadelige for min egen spiseforstyrrelse/ forstyrrede forhold til mat, er de som tilsynelatende er anti-anoreksi-aktivister: tidligere Linnéa Myhre, og nå Ingeborg Senneset (Myhre har skjerpet seg veldig og deler mye friskere ting, all honnør til henne, så hun regner jeg ikke med lenger. Lov å bli voksen!). Disse har "kjempet" mot kroppspress i ting de sier, men samtidig markedsført et vakkert og svært slankt utseende, snakket mye om spiseforstyrrelsene, og begge har markedsført lettbrus så besatt at man skulle tro de fikk betalt for det, noe som også er et triks for å døye sultfølelse.

Det kvasi-intellektuelle alibiet som meningsytrere gjør dem vanskeligere å gjennomskue. Jeg bryr meg ikke om en random fitness-bloggere. Men disse, og nå særlig Senneset, kommer under huden. Jeg tenker ofte at jeg trenger å spise for å fungere, men jeg ser hvor mye Ingeborg får til, og tenker: HUN klarer det jo, så... 

Vi trenger færre vellykkede unge kvinner som står fram med anoreksi, særlig uten å gi noen gode forklaringer på årsakene (begge har vært veldig vage om dem). Har lest hele Anorektisk og ble ikke et gram (pun intended) klokere. Derimot ble jeg veldig forstyrret av alle bildene i boka hvor hun var radmager (og hvor hun hele tiden koketterer med at hun ikke var på sitt tynneste, noe som absolutt ikke hjelper noen.) Det er en utbredt tanke at åpenhet om psykisk helse er et gode, men det er det ikke alltid. Kobbelet av unge, pene og vellykkede kvinner med anoreksi, virker triggende: ikke bare på meg, men på mange jeg har snakket med i samme situasjon.

Med fitness-bloggere ved du hva du får. Senneset er tilsynelatende en aktivist MOT kroppspress, som poster daglige selfies hvor hun understreker hvor tynn hun er. Og hun benytter enhver anledning til å dele sin egen historie, igjen og igjen. Det er lettere å la være å gå inn på en blogg eller Instagram, hvor du finner klassiske fitness-bloggere, enn å unngå aviser, hvor Senneset er over alt. Vi trenger ikke flere av disse stemmene. Hvor er de som står fram med overspising og andre mer "usexy" lidelser? Det er noen, men det får ikke i nærheten av samme oppmerksomhet.

Senneset har ofte understreket at spiseforstyrrelser for henne ikke handler om utseende, men angst-mestring, men det er to ting som skurrer med det: 1) Mange mestrer faktisk angst og utseende gjennom å bli utseende-fokuserte. Det gjør det ikke til "dårligere", mer umoralsk anoreksi. 2) Hvis det ikke handler om utseende, hvorfor spiller hun så utrolig mye på det?

Det er også forstemmende at en kvinnelig kommentator i 2021 ikke kan la det hun skriver tale for seg selv, men må markedsføre utseende så mye. Hvor viktig er det at en aviskommentator er pen og legger ut poute-selfies hele tiden? Hun genererer klikk på det, og gjør det vanskeligere for kvinnelige kommentatorer som ikke har skjønnhet som sitt viktigste trekk/ fokus. Hvis en mann på 36 hadde holdt på sånn hadde det virket VELDIG rart, så man kan tenke over skeivheten her. 

Spiseforstyrrelser er en tvangslidelse. Trøttende og tærende på alt i livet. Det er alt annet enn glamorøst, og det vet Senneset bedre enn noen. Men hun taler med to tunger, og trigger mange likevel. Mitt tips: Snakk mindre om anoreksi, og mer om andre og andre temaer. ( Sier ikke at Senneset skal snakke mer om sykdom, for all del, men hun har også OCD, og det snakker hun sjelden om, så det er tydelig hva hun opplever som mest "interessant".) Dropp selfiene, eller kutt kraftig ned og ta dem i normale vinkler. Jeg skjønner at det er en del av sykdommen, men hun har et ansvar. Hun er en godt voksen kvinne med stor påvirkningskraft. Må hun ta alle disse selfiene, kan hun sende dem til kjæresten eller noe. Og vi har hørt at hun har anoreksi nå. Det hjelper ingen at hun snakker mer om det. 

 

 

 

 

Veldig bra innlegg !! 
Dette skulle Ingeborg tatt seg tid til å lese. 

Men som vi jo virker til å tro flere av oss så har Ingeborg et frikort for kritikk ettersom hun er syk. 
Dem, kanskje også syke, som opplever Ingeborg sitt innhold på some, sine uttalelser og handlinger som dobbeltmoralske eller triggende. Eller som er lei av at hun konstant skal snakke om egen sykdom og hvordan hun «tar seg sammen» for å kunne jobbe 100% - som om hun er et eksempel å følge. Vel, de er det ikke så viktig med. Overse saklig kritikk, kjør på. Å bli «hyllet» og «elsket» av kjendiser virker til å være det som tilfredsstiller og driver dama. 
 

Hun er tilsynelatende så opptatt av de usynlige, de uten stemme. Er det kun om det gir henne selv tid og (ukritisk) omtale i media? 

[Kanin46]

Jessijones skrev (8 timer siden):

Veldig bra innlegg !! 
Dette skulle Ingeborg tatt seg tid til å lese. 

Men som vi jo virker til å tro flere av oss så har Ingeborg et frikort for kritikk ettersom hun er syk. 
Dem, kanskje også syke, som opplever Ingeborg sitt innhold på some, sine uttalelser og handlinger som dobbeltmoralske eller triggende. Eller som er lei av at hun konstant skal snakke om egen sykdom og hvordan hun «tar seg sammen» for å kunne jobbe 100% - som om hun er et eksempel å følge. Vel, de er det ikke så viktig med. Overse saklig kritikk, kjør på. Å bli «hyllet» og «elsket» av kjendiser virker til å være det som tilfredsstiller og driver dama. 
 

Hun er tilsynelatende så opptatt av de usynlige, de uten stemme. Er det kun om det gir henne selv tid og (ukritisk) omtale i media? 

Spot on. Dessverre. 

[Fizzypo]

Mildemoses skrev (På 3.8.2021 den 12.05):

Jeg elsket denne anmeldelsen:

https://prosa.no/artikler/essay/sulten-etter-sykdom

Både Senneset og Skårderud gir meg ekkel gåsehud. 

 

Takk for at du delte denne artikkelen. Glimrende skrevet, høyst aktuell og berører de problematiske områdene ved åpenhet rundt anoreksi som @Sarah93 også skrev i sitt viktige innlegg. Det er nettopp konstruktiv kritikk som dette jeg håper Ingeborg med sin innflytelse og stemme vil ta seg tid til å svare på. Bildene og videoene hun har publisert på stories de siste ukene vitner om at hun enten ikke ser problemet eller bare ikke vil forholde seg til det. Det er isåfall en svært uheldig og skadelig holdning. Hun er på ingen måte unnskyldt pga sin sykdom, jeg vil heller si tvert imot med hennes erfaring og innsikt i sykdommen. 

[AntiBullshit]

Var nettopp innom hennes IG-konto og så story. Synes det er merkelig av henne å latterliggjøre alle som, av ulike grunner, velger å ikke ta vaksinen. Dersom man har gode argumenter for at «alle» burde ta vaksinen så kan man gjerne dele det, men å framstille dem som ikke tar vaksinen som «de andre», «raringer», «idioter» osv synes jeg er usmakelig og er til syvende og sist bare med på å polarisere samfunnsdebatten ytterligere. 

[Gjest Bobleplasten]

Mildemoses skrev (På 2021-8-3 den 12.05):

Jeg elsket denne anmeldelsen:

https://prosa.no/artikler/essay/sulten-etter-sykdom

Både Senneset og Skårderud gir meg ekkel gåsehud. 

 

Ja det der Villa Sult opplegget er GUFFENT.

Jeg husker at jeg problematiserte Skårderud i en annen tråd på KG og da fikk jeg omtrent hodet bitt av, men jeg mener det like mye nå som da, og bare paster innlegget under.

Bobleplasten skrev (På 2020-10-12 den 8.07):

Mer enn gjerne! Hadde fortrengt at han også var involvert. Han er minst like PR-kåt han også og har mye rare ideer om spiseforstyrrelser.

Anbefaler deg å lese det her om "spiseforstyrrelses-estetikken" hans.

Forføraren

Han har en del fangirls i den norske medie-sfæren som Linnea Myhre og Ingeborg Senneset men det er på ingen måte slik at han er noen fasit på dette feltet eller at alle som har grenseflater mot SF-land har nesegrus beundring for ham og arbeidet hans.

[Hjarte]

Jeg må innrømme at jeg får litt blandete følelser for henne etter å ha lest hva dere som har erfart hva en spiseforstyrrelse kan gjøre med et menneske har skrevet. Det som er litt skummelt er at jeg kjenner litt på akkurat den delen med å bli "inspirert" (om jeg kan kalle det det) av å se på bilder, og lese det hun skriver om anoreksi. Jeg har tenkt at det sikkert er bare jeg som tenker slik, men ser jo nå at det ikke er det. Jeg har ikke hatt spiseforstyrrelse selv, men jeg har OCD og ADHD. Disse diagnosene fører til at det er lett å bli fiksert på ting. Man vil gjerne ha noe å kontrollere, og matinntak er noe som kan være lett å kontrollere når man føler at andre ting i livet blir kaotisk. Tanker som f.eks: "jeg er dårlig på å holde orden i regningene mine, men jeg klarer i det minste å la være å spise *et-eller-annet*" kan noen ganger dukke opp. Det er egentlig skummelt, men heldigvis har jeg klart å komme meg ut av det før det får utviklet seg.