Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Her bør jeg nok "dessverre bli med...

Min bakgrunn for drikkingen handler om traumer og et alkoholisert hjem i oppveksten. Som voksen er jeg sterkt plaget av angst og isolasjon, derfor har drikkingen blitt en stor del av livet mitt. Det er så godt å slippe å føle frykt i noen timer og ikke minst så klarer jeg å snakke med andre folk uten at det kjennes vanskelig.

Jeg fikk alkohol hjemme fra jeg var ca 14 år, etter det handler det om festing så fort vi fikk sjansen å vi var en gjeng ungdommer som drakk minst hver helg og som oftest i ukedagene. Jeg har vært i voldelige forhold, noe som nok ikke har gjort angsten svakere.. I voksenlivet har jeg klart meg greit ¨tatt godt vare på barna, vært edru i uka og tatt en fest de helgene ungene var borte, vært i full fast jobb.

Så bli jeg skilt og hadde plutselig mye tid alene, det skjedde et nytt traume i livet mitt ved en dødsulykke, denne belastningen tålte jeg ikke å jeg ble ufør... Ifølge all alenetiden da barna var hos far ble det også  mer drikking. Aldri mer enn tre dagers fyll et par ganger pr mnd, men det har vært nok til å skape et behov hos meg, et behov om den flukten alkoholen gir.

Jeg er ensom, tør ikke møte folk edru, eller jo jeg tør men det føles utrolig ubehagelig..  Jeg er en av de som demper angst og depresjon med alkohol. Når jeg kommer i en situasjon der jeg kan drikke får jeg et fysisk rush... Tanker om at det koster mye penger betyr ingenting å når jeg først får alkohol drikker jeg mye og fort. Jeg har stort sett alltid blackout... Dette er veldig ubehagelig.. Men alikevel lar jeg ikke være å drikke... Jeg står på terskelen nå til å søke meg inn for en ny runde med behandling for angst og traumer, jeg vet jeg må det nå. Det er vanskelig å velge det fordi eksponeringsterapien er så røff...

Det var litt om meg, takk til deg som startet tråden, kanskje jeg kan få noen å snakke med om dette utysket som alkoholen jo egentlig er.

-Lisa

Anonymkode: 08a06...aae

[AnonymBruker]

Her forteller Sturla Berg Johansen sammen med Julie Winge om sitt liv som edru og som tidligere aktiv alkoholiker. 

https://podcasts.apple.com/no/podcast/sturla-berg-johansen-takker-andre-alkoholikere-for/id1459106965?i=1000449896905&l=nb&fbclid=IwAR1j4TAwzBNWyodyVXPoTKqsNSjM1cB51FVl7q4BK9K8_ZhbYFbLclQjJyE

De fleste alkoholikere er velfungerende, har rekkehus, volvo, jobb og barn. Mørketallene er mange, det påstås at langt flere enn ti prosent sliter. Jeg var også redd for barnevernet og skjulte min drikking godt. Andrea har et godt utgangspunkt nå som hun er gravid hvis hun velger å kontakte Julie, Retretten eller AA /NA. Kunnskap er nøkkelen. Uten kunnskap blir det mye grøt og saus. 

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her bør jeg nok "dessverre bli med...

Min bakgrunn for drikkingen handler om traumer og et alkoholisert hjem i oppveksten. Som voksen er jeg sterkt plaget av angst og isolasjon, derfor har drikkingen blitt en stor del av livet mitt. Det er så godt å slippe å føle frykt i noen timer og ikke minst så klarer jeg å snakke med andre folk uten at det kjennes vanskelig.

Jeg fikk alkohol hjemme fra jeg var ca 14 år, etter det handler det om festing så fort vi fikk sjansen å vi var en gjeng ungdommer som drakk minst hver helg og som oftest i ukedagene. Jeg har vært i voldelige forhold, noe som nok ikke har gjort angsten svakere.. I voksenlivet har jeg klart meg greit ¨tatt godt vare på barna, vært edru i uka og tatt en fest de helgene ungene var borte, vært i full fast jobb.

Så bli jeg skilt og hadde plutselig mye tid alene, det skjedde et nytt traume i livet mitt ved en dødsulykke, denne belastningen tålte jeg ikke å jeg ble ufør... Ifølge all alenetiden da barna var hos far ble det også  mer drikking. Aldri mer enn tre dagers fyll et par ganger pr mnd, men det har vært nok til å skape et behov hos meg, et behov om den flukten alkoholen gir.

Jeg er ensom, tør ikke møte folk edru, eller jo jeg tør men det føles utrolig ubehagelig..  Jeg er en av de som demper angst og depresjon med alkohol. Når jeg kommer i en situasjon der jeg kan drikke får jeg et fysisk rush... Tanker om at det koster mye penger betyr ingenting å når jeg først får alkohol drikker jeg mye og fort. Jeg har stort sett alltid blackout... Dette er veldig ubehagelig.. Men alikevel lar jeg ikke være å drikke... Jeg står på terskelen nå til å søke meg inn for en ny runde med behandling for angst og traumer, jeg vet jeg må det nå. Det er vanskelig å velge det fordi eksponeringsterapien er så røff...

Det var litt om meg, takk til deg som startet tråden, kanskje jeg kan få noen å snakke med om dette utysket som alkoholen jo egentlig er.

-Lisa

Anonymkode: 08a06...aae

Det er en Lisa her allerede🤪 Kan du bytte navn? Jeg har ikke signert det siste innlegget mitt, ser jeg. Jeg er kode... 8a1. 

Ellers et veldig sterkt innlegg du kommer med. Jeg kjenner meg godt igjen i det med ensomheten. Den og søvn er mine største problemer. Også angst til tider, har en alvorlig sykdom som gjør at jeg får angst for fremtiden for barna mine, og om jeg kommet til å være der. Da blir vinen og gladmusikk en hjelp. 

Lisa

Anonymkode: d449d...8a1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en Lisa her allerede🤪 Kan du bytte navn? Jeg har ikke signert det siste innlegget mitt, ser jeg. Jeg er kode... 8a1. 

Ellers et veldig sterkt innlegg du kommer med. Jeg kjenner meg godt igjen i det med ensomheten. Den og søvn er mine største problemer. Også angst til tider, har en alvorlig sykdom som gjør at jeg får angst for fremtiden for barna mine, og om jeg kommet til å være der. Da blir vinen og gladmusikk en hjelp. 

Lisa

Anonymkode: d449d...8a1

Jo klart jeg kan men får ikke endret innlegget siden jeg skriver som ab.....

Alkohol og musikk ja, det gir en følelse av å være inne i en trygg og lykkelig boble...

*Elisabeth  

Anonymkode: 08a06...aae

[Gjest Familytree]

Du har barn, Andrea.
Jeg synes du bør gjenta det når du tenker på å fylle deg selv med alkohol.
 Det er din beslutning, men konsekvensene er av hele familien. Søk profesjonell hjelp til du er frisk.
 
 

[AnonymBruker]

Å være fyllesyk med fylleangst er grusomt 😱😱😱

Anonymkode: f6f07...662

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å være fyllesyk med fylleangst er grusomt 😱😱😱

Anonymkode: f6f07...662

Det har jeg ikke opplevd siden jeg var veldig ung. Blir aldri dårlig etter å ha drukket. Det er kanskje en del av problemet. Lett å tenke at «shit heller, det gjør ikke noe om jeg drikker, for det går jo ikke utover noe uansett»

-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg ikke opplevd siden jeg var veldig ung. Blir aldri dårlig etter å ha drukket. Det er kanskje en del av problemet. Lett å tenke at «shit heller, det gjør ikke noe om jeg drikker, for det går jo ikke utover noe uansett»

-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

Samme her blir aldri dårlig på den måten i tillegg har jeg alltid kontroll over hva jeg gjør.

trude

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her blir aldri dårlig på den måten i tillegg har jeg alltid kontroll over hva jeg gjør.

trude

Anonymkode: ab763...d0c

her også. Blir aldri dårlig, blacker aldri ut, gjør ikke rare/gale ting.

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[Anonymanda]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke innsett at jeg trenger hjelp. Men det er mulig jeg gjør det 🧐 

Og det er helt sant at jeg ikke vil slutte. Jeg har intet ønske om å bli avholds, men jeg skulle ønske jeg kunne begrenset meg til helgene.

Jeg spekulerer på om jeg skal prøve en hvit måned, for å se om jeg kan klare dette på egen hånd. HvitOktober! 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Jeg har også vurdert hvite måneder, flere ganger.. klarte det senest i 2013 😕 

Tøft om du klarer ,heier på deg ! 🙂

Jeg tenker ihvertfall å ta en hvit januar, kanskje noen vil bli med på det ?

-Amanda

[AnonymBruker]

Dere som kritiserer for at de har barn, stopp med det! Dere gjør alt verre. La de som skriver her få skrive i fred for moralister og bedrevitere. Vedder på at de som sliter her har mer i hodet enn veldig mange andre. De er fullstendig klar over situasjonen sin. 

Jeg heier så innmari på dere her ellers! Stor respekt fra meg. 

-Beate

Anonymkode: 5c442...775

Ryddet for avsporinger og brukerdebatt. Perelandra, mod. 

Endret 19. september 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

Når det gjelder barn, så syntes jeg det er urovekkende at så mange syntes det er helt greit at barna blir skadelidende. Selvsagt vil mange komme med unnskyldninger "jeg drikker ikke så mye, selv om jeg er avhengig", "barna mine vil aldri merke noenting" osv. Det er akkurat samme logikk som når en alkoholiker sier "jeg har ikke et problem, jeg klarer kontrollere hvor mye jeg drikker". Dette er skumle holdninger som man absolutt ikke burde oppmuntre. Støtt hverandre, men ikke bli blinde for skaden som gjøres på andre

En kompis av meg hadde en venn som var alkoholiker, som hadde en tendens til å skjelle ut og snakke ned om kvinner når han ble full. Kompisen min derimot, hadde alltid unnskyldninger på vegne av han. "Han har hatt en vanskelig barndom. Han er lei seg. Det er egentlig han selv han er sint på". Mens vennen fikk fortsette å oppføre seg så dårlig mot andre mennesker. Kompisen min var helt blind for at det faktisk gikk utover mennesker som ble redde og lei seg av den aggressive oppførselen. Heldigvis kuttet han kontakt da vennen slo til en dame i fylla fordi hun "så stygt på han"

Selv om det ikke alltid er så åpenbart skadelig for andre, betyr ikke at det ikke blir gjort noe skade, og det er veldig eltt å se seg blind på hvordan ens egen oppførsel påvirker andre, spesielt om man også sliter med depresjon og angst der man trekker seg mer innover seg selv og mister litt kontakten med andre. 

Anonymkode: 46855...3cb

Ryddet for avsporinger og brukerdebatt. Perelandra, mod. 

Endret 19. september 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

Har lest alle innleggene her, og jeg har ikke følt meg så hjemme som dette på veldig lenge. 

Jeg vokste opp med omsorgssvikt og psykotiske foreldre som synes det var kult med barn helt til barnet prøvde å tenke selv. Så for å takle at jeg var en tabbe, at jeg var dum, at jeg var stygg og at "ingen levende mann kom til å ville ha meg, og jeg ville dø alene og ensom", så fant jeg fort trøst i alkoholen som fløt på bygdefestene der jeg bodde. Jeg drakk hjemmebrent når jeg var 13, og drakk jevnlig gjennom tenårene, dog ikke mye pga hobbyer og interesser som dukket opp. Likevel ble det lange sommere på flatfylla der vi drakk litt hver dag, helger som varte fra torsdag til tirsdag, og sprit på drikkeflaske blanda med brus på vgs for å komme seg gjennom dagen, ikke mye, bare nok til å døyve den sinnsyke usikkerheten og angsten.

 

Dette eskalerte enormt da jeg ble 24 og traff mannen i mitt liv, som også viste seg å være mannen som ødela mitt liv. Han var en voldelig, ondskapsfull alkoholiker, og jeg som allerede hadde tendensen, ble med på turen. Det ble øl og vin flere ganger i uka, han sa hele tiden at "2-3-4 øl plager ingen, man skal kose seg, vi drikker jo ikke sprit hele tiden heller. Øl ble til vinflasker, vinflasker ble til drinker. Til slutt flyttet han fra meg og forlot meg, jeg klarte ikke èn dag uten å drikke, og hvis jeg gjorde det, så var det kun fordi jeg visste jeg kunne drikke kvelden etter eller senere. Det måtte alltid 2-3 halvlitere eller noen små vodkashots for å døyve den utrolige smerten jeg hadde på innsiden. 

Dette pågikk i rundt 2 år og ingen hadde peiling, så en dag døde et nært og kjært familiemedlem og det eskalerte til at jeg gikk fullt inn og drakk meg direkte dritings flere helger på rad på byen,.var både høylydt og Blacked out flere kvelder.

Vennene mine tok tak i meg og fikk hjulpet meg til å søke hjelp. Jeg fikk snakke med noen som selv hadde drukket pga følelser og traumer, og jeg fikk verktøy til å prøve å bekjempe alkoholismen. De første 3 ukene etter at jeg bestemte meg for å slutte å drikke var intense, mareritt, kaldsvetting, psykisk og fysisk smerte, det viser seg at kroppen går ikke inn i abstinenser så lenge du VET at den neste drinken kommer, om det så er 3 uker fram i tid. Det er når du bestemmer det for at det ikke blir mer, at kroppen forstår og reagerer.

Det er nå 7 måneder siden jeg sluttet å drikke for å døyve følelser, å drikke i selskap, på fest, og i godt lag har nå blitt til at jeg drikker bare 2-3 glass  vin/øl, ALDRI ALENE,  og jeg må ta ansvar, jeg drikker ikke når jeg har dårlige dager og bruker ikke alkohol som "sutteklut" slik jeg har gjort nesten halve livet mitt. 

Jeg visste ikke at vi var så mange, som kunne drikke i årevis, uten å være ravende dritings, men for å døyve en følelse, stille et sug, komme seg gjennom dagen. De sier at 10% har et problem,.det nekter jeg å tro, jeg trodde jeg var alene lenge, jeh løy om hvor mange øl jeg drakk og kasta vinflaskene i søpla. 

Husker en gang en venninne kom hjem til meg, og så en pose med pant på kjøkkenet, oh hun spurte skuffet "har du hatt fest eller?". Jeg hadde valget mellom å lyve, måtte forklare hvorfor hun ikke var invitert, eller være ærlig å si at "nei, dette var det jeg måtte ha i helgen, alene hjemme, for å komme meg gjennom uka". 

Jeg sa jeg hadde hatt fest, og jeg så hun ble lei seg, og jeg valgte avhengigheten min fremfor en god venninnes følelser. Man trenger ikke å være ravende full hver dag for å være alkoholiker, så lenge alkoholen har en sentral rolle i hverdagen og livet ditt, samme om det er lenge til neste gang og du lever på tanken, så er det alkoholisme.

 

-Alice

Anonymkode: 0ab49...9be

[AnonymBruker]

I går var jeg ute og tok noen øl med en venn. På forhånd tok jeg «bare» to øl (sterkt inspirert av denne tråden), og fire øl ute. Var faktisk stolt av meg selv! Da jeg kom hjem, ble det verre... Jeg var fyrt opp, og klokka tilsa på ingen måte at det var sengetid. Så veien til vinkartongen var kort, og jeg inntok minst tre glass vin. Jeg husker ikke om det egentlig ble fler, og dette skal jeg i hvert fall starte med: Jeg skal notere hvor mye jeg faktisk drikker. Det hjelper kanskje å få en bevissthet rundt det? Jeg kan forestille meg at det blir ubehagelig å se det svart på hvitt.

I neste uke skal jeg gjøre mitt ytterste for ikke å drikke i ukedagene. Flere som blir med?

 

Hilde. 

 

Anonymkode: a0cd4...b04

[AnonymBruker]

Vil bare legge til  at selv om det er over et halvt år siden, hvilket i den store sammenheng er veldig lite, så kjemper jeg fortsatt med trangen og behovet for å drikke når de verste dagene og toppene kommer, der alt er bare grusomt og jeg føler meg som søppel. Det tar alt jeg har å ikke gjøre det, så jeg føler ikke at jeg er frisk eller noe, bare kommet litt på vei. 

 

 

Hilde over meg: Jeg tror det er en veldig god ide å skrive ned hvor mye du drikker, jeg gjorde ikke det med alkohol, men jeg konfronterte meg selv med hvor mye penger jeg egentlig brukte på å drikke, satt meg ned og regnet over det som et ledd i å prøve å roe ned, det var intenst. Det er alltid en reality check å innse virkeligheten av det man holder på med.

-Alice 

Anonymkode: 0ab49...9be

[Anonymanda]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

I neste uke skal jeg gjøre mitt ytterste for ikke å drikke i ukedagene. Flere som blir med?

 

Hilde. 

 

Anonymkode: a0cd4...b0

Jeg er med . Kommer til å være blakk uansett, så det stopper seg selv.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I går var jeg ute og tok noen øl med en venn. På forhånd tok jeg «bare» to øl (sterkt inspirert av denne tråden), og fire øl ute. Var faktisk stolt av meg selv! Da jeg kom hjem, ble det verre... Jeg var fyrt opp, og klokka tilsa på ingen måte at det var sengetid. Så veien til vinkartongen var kort, og jeg inntok minst tre glass vin. Jeg husker ikke om det egentlig ble fler, og dette skal jeg i hvert fall starte med: Jeg skal notere hvor mye jeg faktisk drikker. Det hjelper kanskje å få en bevissthet rundt det? Jeg kan forestille meg at det blir ubehagelig å se det svart på hvitt.

I neste uke skal jeg gjøre mitt ytterste for ikke å drikke i ukedagene. Flere som blir med?

 

Hilde. 

 

Anonymkode: a0cd4...b04

Jeg er med på det. Kan ikke huske sist jeg var helt uten alkohol en uke. Men dette vil jeg. 

Carpe 

Anonymkode: 33855...a40

[AnonymBruker]

Jeg er med jeg også!!

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Jeg er også med! 

Lisa

Anonymkode: d449d...8a1

[AnonymBruker]

Jeg er med, men vil ikke drikke i helgene heller. Starter med en hvit måned fra og med i dag og så tar jeg det derfra. 

Irene

Anonymkode: 8a1ec...467