Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Velkommen Sølv 😘 Godt å få sagt det, ikke sant? Her trenger dj uke skamme deg.

Har du gjort deg noen tanker om hvorfor du drikker?

 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Takk Siv! Ser det er flere som meg her. Det er ubehagelig for utenforstående å lese det vi skriver, men dette er realiteten til så alt for mange!

Det er helt nydelig å få sagt det. Det skjer aldri. Har surret meg inn i et skikkelig problem og det er ingen å snakke med uten at konsekvensene staffer meg beinhardt.

Jeg har i bunnen alkoholisme i familien og opplevd voldtekt. Lever med mye angst og har gjort det i 20 år. Føler jeg drikker for å slappe av og det har blitt en vane som jeg gleder meg til fordi jeg må bedøve meg.  Forøvrig føler jeg det å skjule drikking er et gedigent stressmoment, er redd for å bli oppdaget og dømt, men jeg har fortsatt ikke klart å sette ord på det til noen.

-Sølv

Anonymkode: ff879...066

[AnonymBruker]

Sølv: Skjønner det å glede seg til å slappe av 😊 og stresset med å skjule drikkinga. 

Du har jo et skikkelig traume som du må takle da. Har du noen gang fått hjelp til det? Kanskje du kan snakke om det med profesjonelle uten å snakke om drikking? Men hva vet jeg? Det er vel endel skam knyttet til voldtekt for mange også.

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

[AnonymBruker]

Takk til Andrea som startet tråden. Jeg skal bidra med mitt, snart. Jeg er i en dårlig periode. 

- Sara 

Anonymkode: 74710...152

[AnonymBruker]

Jeg tenker også pårørende bør ha egen tråd da dette er ment som en drahjelp til oss som sliter med å ta de rette valgene oftere enn det vi gjør i dag. Jeg akkurat vært til kontroll på sykehuset og fikk standard spørsmålene om kosthold og alkohol. Når det kom til alkohol så spurte hun om hvor mye og ofte og jeg sa i helgene stort sett og hun spurte hvor mye og sa at det er anbefalt 3-4 enheter. Jeg sa at det noen ganger ble mer.

grunnen til det er todelt. Jeg ønsker ikke å få en merknad i det offentlig og jeg har ikke problemer med å la være, hvis jeg har en grunn. I det offentlige får man ofte behandling for avhengighet, jeg mener selv jeg ikke er avhengig.

jeg syns bare det er så deilig å slappe av på denne måten. Jeg liker å ligge på sengen å se på TV og drikke noen øl før jeg legger meg.

Er motivert til å få ned konsumet, ikke til å slutte. Målet er å holde seg til helgene.

jeg har ikke barn men må si meg enig m andre her at den måten jeg drikker på hadde nok i liten grad gått utover barn. Hvis alle som drikker for mye men er velfungerende ellers skulle kontaktet barnevernet tror jeg de hadde druknet i saker.

Men status fra meg: 3 dager uten alkohol. Men har heller ikke vært alene og skikkelig blitt testet mot å stå i mot suget når kvelden blir lang. I morgen skjer det.. 

Turid

 

Anonymkode: 0e075...fc5

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk til Andrea som startet tråden. Jeg skal bidra med mitt, snart. Jeg er i en dårlig periode. 

- Sara 

Anonymkode: 74710...152

♥️ Dårlige perioder suger! Stor klem 

Anonymkode: d449d...8a1

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man har barn og går til fastlegen og sier man har et skyhøyt alkoholkonsum. Hva tror du skjer da? 

Mulig jeg er paranoid, men den sjansen tar jeg ikke. 

-Andrea 

Anonymkode: a69ef...525

Skjønner at du er redd for BV og at andre skal få vite, men tror du at du kommer til å være fornøyd med det konsumet du har I dag om 1 år, 2 år….? Jeg kan nesten love deg at det på et punkt vil være behov for enda mer å drikke….og etterhvert blir det vanskelig å skjule, både for barna og omverden. 

Jeg gikk til fastlegen min, på en liten plass. Det var aldri snakk om BV! Kun uttrykk for hvor bra det var at jeg søkte hjelp. 

Uansett så var det en sjanse jeg til slutt var villig å ta, jeg skjønte at hvis jeg fortsatte på den måten så ville BV dukke opp I livene våre på ett eller annet tidspunkt uansett. Og da ville det være mye værre!

Frykten din er forståelig, men den er ikke veldig reell. De ser på deg som syk, og vil hjelpe deg, ikke sabotere for deg:) 

Et annet tips, hvis du bor nær en by, kan du oppsøke et AA-møte? 

-J

Anonymkode: 7b30c...381

[AnonymBruker]

Drakk heller ikke i går, så da er det tre dager edru. Tok sovepiller, da.. jeg er mer redd for at fastlege skal finne ut av forbruket der, så det er derfor jeg «avveksler» (sykt, jeg vet) med vin. Det er ikke ulovlig å kjøpe vin ofte, men legen kan jo plutselig finne ut at han ikke vil skrive ut fler tabletter. Håper alle modige mennesker her inne får en flott høstdag! 

Lisa

Anonymkode: d449d...8a1

[AnonymBruker]

8 timer siden, Hubbie skrev:

 

Jeg kan forstå at du er redd for å søke hjelp, men jeg kjenner likevel at dette gjør meg forbannet. Du må tenke på barnas beste! Om du ikke søker hjelp så vil det være barna som må betale prisen. 

Jeg forstår at du er livredd. Det hadde jeg også vært. Jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Det må være tøft å stå der du står. BV kan bli innblandet, men det er for å hjelpe deg og familien. Det er skadelig for barn å være vitne til at omsorgspersonene er fulle. 

Om du ikke klarer å slutte og drikke, så MÅ du søke hjelp. For barna. Som forelder skal man alltid sette barnas behov først. Alltid. 

Jeg har aldri sagt at jeg ikke ønsker hjelp. Det gjør jeg, men jeg hadde aldri turt å gå igjennom det offentlige eller noen dom samarbeider med dem. 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner at du er redd for BV og at andre skal få vite, men tror du at du kommer til å være fornøyd med det konsumet du har I dag om 1 år, 2 år….? Jeg kan nesten love deg at det på et punkt vil være behov for enda mer å drikke….og etterhvert blir det vanskelig å skjule, både for barna og omverden. 

Jeg gikk til fastlegen min, på en liten plass. Det var aldri snakk om BV! Kun uttrykk for hvor bra det var at jeg søkte hjelp. 

Uansett så var det en sjanse jeg til slutt var villig å ta, jeg skjønte at hvis jeg fortsatte på den måten så ville BV dukke opp I livene våre på ett eller annet tidspunkt uansett. Og da ville det være mye værre!

Frykten din er forståelig, men den er ikke veldig reell. De ser på deg som syk, og vil hjelpe deg, ikke sabotere for deg:) 

Et annet tips, hvis du bor nær en by, kan du oppsøke et AA-møte? 

-J

Anonymkode: 7b30c...381

. Det er ikke en sjanse jeg på noen måte er villig til å ta. 

Hvor anonyme er AA? Selv psykologer har lov til å bryte taushetsplikten sin. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[Olaug Olsen]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Viktig tråd! Jeg har lest gjennom alle innleggene her, og jeg har et litt annet, men likevel problematisk, drikkemønster enn mange dere andre. Jeg drikker ikke daglig, og det kan gå uker mellom hver gang, men når jeg først drikker så klarer jeg ikke å kontrollere meg.

Det er alltid i sosialt lag. Har en vennegjeng som pleier å møtes for middager, konserter, ut på byen eller bare hjemmekos. Har det koselig og fint til vinglass nummer 3 eller 4, men etter det får jeg en slags tenning og det sklir alltid ut i rølp og fyll og utagerende oppførsel. Vennene mine sier at jeg forandrer meg veldig. Blir flørtete og høylytt, og har havnet i mange tvilsomme situasjoner pga fyll. Ofte så blacker jeg ut, og husker ikke hvem jeg har vært med (og ja - dessverre så har det blitt mange ONSer som jeg ikke husker...)

Vennene mine spør meg hele tiden hvorfor jeg ikke kan stoppe på det 3.glasset, og heller bare nyte å være lett brisen. Hvorfor må jeg bli full? Jeg vet ikke egentlig. Føler ikke jeg har kontroll. Og dagen derpå er et helvete. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg blir sånn, og ser at både kjæreste og venner klarer å være normale selv om de drikker mer enn meg. Føler det er et eller annet genetisk her. Har prøvd å slutte helt, men det sklir alltid ut igjen. 

- Sara

Anonymkode: 4851d...7b2

Det som slår meg her, er at ikke vennene dine kan forstå at du må holde deg edru. Noen kan stoppe etter 3. glasset. Andre kan ikke. Kanskje det er de mest fargerike av oss, som ikke klarer å stoppe. Jeg blir litt provosert over hvor legitimerende samfunnet er overfor alkohol! Hvorfor kan vi ikke forsøke å beskytte individene mer mot dette stoffet? Dette kravet om at man MÅ drikke, er en ødeleggende del av kulturen vår. Jeg har noen ganger vært edru på fest, og til og med blitt beskyldt for å "sitte og observere". Hvis man ikke drikker, er man nesten ikke til å stole på, liksom...

Endret 18. september 2019 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

Jeg tenker å kanskje lage meg en liste over hvordan jeg ser for meg livet mitt som edru, både positive og negative sider. Noen som er med? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Å føle at man ikke kan søke hjelp er jo det verste ved det hele, plutselig mister man førerkortet, barna(for de som har det), jobben ja alt, hvor lett er det da å kunne slutte å drikke?! Tror det er veldig mange som selv innser at de er maktesløse overfor alkoholen og trenger hjelp for å slutte, men som ikke får hjelp, og tør å søke hjelp pga redselen for å kontakte de rette instansene og miste alt, at livet blir enda verre..

På den andre siden vil drikkingen ødelegge livet og helsa, sakte men sikkert for hver eneste dag vi fortsatt drikker, så på ett eller annet tidspunkt vil alt gå til h......,og det vil før eller senere bli oppdaget uansett..

Personlig føler jeg meg nært den grensen nå, og har lyst å slutte på egen hånd, før konsekvensene blir for store! Er så ufattelig lei av å "måtte ha" den alkoholen, og den gjør meg absolutt ingenting godt..

Flere som tenker litt på samme måte?! Og har en plan?

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Å føle at man ikke kan søke hjelp er jo det verste ved det hele, plutselig mister man førerkortet, barna(for de som har det), jobben ja alt, hvor lett er det da å kunne slutte å drikke?! Tror det er veldig mange som selv innser at de er maktesløse overfor alkoholen og trenger hjelp for å slutte, men som ikke får hjelp, og tør å søke hjelp pga redselen for å kontakte de rette instansene og miste alt, at livet blir enda verre..

På den andre siden vil drikkingen ødelegge livet og helsa, sakte men sikkert for hver eneste dag vi fortsatt drikker, så på ett eller annet tidspunkt vil alt gå til h......,og det vil før eller senere bli oppdaget uansett..

Personlig føler jeg meg nært den grensen nå, og har lyst å slutte på egen hånd, før konsekvensene blir for store! Er så ufattelig lei av å "måtte ha" den alkoholen, og den gjør meg absolutt ingenting godt..

Flere som tenker litt på samme måte?! Og har en plan?

Anonymkode: 273df...b94

Du mister ikke automatisk førerkortet om du søker hjelp.

Ikke spre slikt tull.

Anonymkode: 98ee6...1d4

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Fordi jeg bor i et forholdsvis lite samfunn, har god jobb og høy status, og treffer fastlegen min på butikken og fotballcup. Kan ikke risikere å miste førerkort, jobbanseelse og (tør ikke engang tenke det) ungene.

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Herregud, nå må dere gi dere.

Det er ingen automatikk i at man mister førerkort eller omsorgen for barna om man søker hjelp.

Skjønner dere ikke at dette er noe dere forteller dere selv for å kunne fortsette å drikke og ikke søke hjelp?

Anonymkode: 98ee6...1d4

[AnonymBruker]

Til alle dere som skriver at årsaken til at dere ikke søker hjelp er redsel for BV eller å miste førerkort.

Slutt å lyv for dere selv, vær så snill.

Årsaken er at dere ikke ønsker å slutte å drikke. Innse det først som sist.

 

Mvh alkoholiker.

Anonymkode: 98ee6...1d4

[AnonymBruker]

https://www.dagbladet.no/nyheter/espen-sokte-rushjelp-derfor-mister-han-lappen/63595722

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Viktig tråd! Jeg har lest gjennom alle innleggene her, og jeg har et litt annet, men likevel problematisk, drikkemønster enn mange dere andre. Jeg drikker ikke daglig, og det kan gå uker mellom hver gang, men når jeg først drikker så klarer jeg ikke å kontrollere meg.

Det er alltid i sosialt lag. Har en vennegjeng som pleier å møtes for middager, konserter, ut på byen eller bare hjemmekos. Har det koselig og fint til vinglass nummer 3 eller 4, men etter det får jeg en slags tenning og det sklir alltid ut i rølp og fyll og utagerende oppførsel. Vennene mine sier at jeg forandrer meg veldig. Blir flørtete og høylytt, og har havnet i mange tvilsomme situasjoner pga fyll. Ofte så blacker jeg ut, og husker ikke hvem jeg har vært med (og ja - dessverre så har det blitt mange ONSer som jeg ikke husker...)

Vennene mine spør meg hele tiden hvorfor jeg ikke kan stoppe på det 3.glasset, og heller bare nyte å være lett brisen. Hvorfor må jeg bli full? Jeg vet ikke egentlig. Føler ikke jeg har kontroll. Og dagen derpå er et helvete. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg blir sånn, og ser at både kjæreste og venner klarer å være normale selv om de drikker mer enn meg. Føler det er et eller annet genetisk her. Har prøvd å slutte helt, men det sklir alltid ut igjen. 

- Sara

Anonymkode: 4851d...7b2

Denne tenningen. 

Hvorfor er det bare noen som har det? 

Jeg har lest en del om det- så har gjort meg opp en mening. Men hva tror dere her om det ? 

Lille Bie

Anonymkode: f6f07...662

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp det. 

Jeg vet det ikke er bra helsemessig. Men foreløpig er jeg jo frisk, slank, og i toppform. 

Er jeg avholds en uke merker jeg ingen forskjell på kropp, søvn og psyke. 

Jeg drikker (relativt sett) mindre enn andre i sosiale sammenkomster og på julebord, er i det hele tatt aldri full, så alkohol har aldri ført til ubehagelige situasjoner. 

Har også relativt grei økonomi, så det merkes ikke på lommeboka. 

Selv de årlige helsesjekkene jeg får gjennom jobb viser at kroppen er i tipp-topp form. 

Så hva er egentlig motivasjonen

-E

Anonymkode: a6a6a...b9a

Motivasjonen bør jo være i at alkoholen ikke skal styre livet ditt. At man slipper å måtte «fikse» hodet med alkohol.

 

 

Anonymkode: f7fb8...e37

[AnonymBruker]

Jeg drikker for mye, trodde ikke at det var mulig for meg å komme dit, men livet skjer og nå sitter jeg her.

Er der at jeg trenger å bedøve hodet, for det har vært så mye vanskelig i alt for lang tid. Men har bestemt meg for å redusere nå, ta tilbake makten og at ETT glass vin er nok.... og må med det samme kjøpe meg nye mindre glass for et Rosendahl glass rommer en halv flaske.

jeg drikker ikke hver dag, men når jeg drikker så klarer jeg ikke å stoppe. 

Anonymkode: f7fb8...e37

[AnonymBruker]

Ok, her er min liste over positive og negative ting jeg ser for meg ved å slutte å drikke: 

Positive ting:

-Det er det beste for barna mine

-Bedre helse

-Slippe skammen

-Slipper utgiften til alkohol

 

Negative ting:

-Ingen kos

-Innskrenket sosialliv 

-Ingen helgefølelse

-Vanskelig å slappe av 

-Ingen fester

-Ingenting å glede seg til i hverdagen

-Bli den «sosialt rare» som ikke drikker.

-Kutte ut julebord, jobbarrangement, jobbmiddager. Alle, ting som kan gå ut over karrieren. 

-Må forklare folk hvorfor jeg har sluttet

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri sagt at jeg ikke ønsker hjelp. Det gjør jeg, men jeg hadde aldri turt å gå igjennom det offentlige eller noen dom samarbeider med dem. 

. Det er ikke en sjanse jeg på noen måte er villig til å ta. 

Hvor anonyme er AA? Selv psykologer har lov til å bryte taushetsplikten sin. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

AA og NA er mer anonymt enn fastlege/psykolog vil jeg si. I den grad at fastlege og psykolog har meldeplikt i tilfeller hvor det vurderes å ha kommet ut av kontroll. Enten det gjelder lappen eller barna. 

Det er en svært sterk greie i NA og AA om å beholde anonymiteten. Det tas opp i forkant av hvert møte at det man ser og hører på møtene det blir der. Jeg har aldri opplevd at noen har brutt den moralske taushetsplikten. Man befinner seg med likesinnede og forutsatt at man ikke sitter og drikker seg dritings foran ungene og totalt neglisjerer dem så vil nok ikke noen i fellesskapet sende inn bekymringsmelding. De tilfeller som er så ille de blir oppdaget av det offentlige uansett. 

----- 

Jeg tenker at å teste ut å gå på møter er det minste man kan gjøre for å forsøke hjelp. Jeg som har vært mye i behandling og også går på møter ser mange rettferdiggjøringer av eget forbruk her. Det er ganske klassisk. Jeg gjør det selv også. 

Og som en som gikk fra fungerende misbruker til skikkelig alkoholiker og narkoman så vil jeg virkelig anbefale å søke hjelp ett eller annet sted før det går alt for langt. Det er mye lettere å komme seg ut av det på et tidligere stadium. Jeg var godt voksen da det kom ut av kontroll og ingen absolutt ingen rundt meg, inkludert meg selv hadde trodd det skulle gå den veien det gikk. 

Dette er en fin tråd for det kan motivere til å kutte ned på inntaket, men slik jeg leser det gjennom tråden så er det mange som trenger mer hjelp enn som så. Det gjelder også de som sier de kunne sluttet tvert hvis de ville. Det er en typisk ting sagt av rusavhengige. Det er noen som faktisk kan det, men mange vil møte seg selv i døra og innse at de var mer avhengig enn de trodde. Det er et flott første steg å poste i denne tråden. Så er det jo å begynne å utforske hvor dypt problemet sitter og hva man trenger av hjelp videre. 

Jeg har barn selv og de bor ikke hos meg. Det ble sånn før jeg begynte å ruse meg på grunn av alvorlig psykisk sykdom. Jeg ble innlagt og innså selv at jeg klarte ikke med de. Så fortsatte jeg å bli dårligere og begynte å konsumere store mengder alkohol og etter hvert andre rusmidler. Selv om jeg nå er rusfri så har jeg fortsatt ikke krefter til å ha de boende hos meg, men det er målet og jeg vet at hvis jeg begynner å ruse meg igjen så forsvinner den muligheten. Så jeg drikker øl av og til, men har ikke rørt andre rusmidler på lenge...

Det er vondt at livet har havnet så på trynet og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å temme avhengigheten til rusmidler og få psyken nok på plass til at ungene kan bo hos meg igjen. 

Håper alle får en fin dag! Ta en dag av gangen. Bestem dere for at bare for i dag skal dere avstå fra rus. Om så ta det time for time. Begynn med den innstillingen hver dag, og når det ikke går. Ok. Start på ny frisk i morgen.

- C 

Anonymkode: 1ead6...708