Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

AA og NA er mer anonymt enn fastlege/psykolog vil jeg si. I den grad at fastlege og psykolog har meldeplikt i tilfeller hvor det vurderes å ha kommet ut av kontroll. Enten det gjelder lappen eller barna. 

Det er en svært sterk greie i NA og AA om å beholde anonymiteten. Det tas opp i forkant av hvert møte at det man ser og hører på møtene det blir der. Jeg har aldri opplevd at noen har brutt den moralske taushetsplikten. Man befinner seg med likesinnede og forutsatt at man ikke sitter og drikker seg dritings foran ungene og totalt neglisjerer dem så vil nok ikke noen i fellesskapet sende inn bekymringsmelding. De tilfeller som er så ille de blir oppdaget av det offentlige uansett. 

----- 

Jeg tenker at å teste ut å gå på møter er det minste man kan gjøre for å forsøke hjelp. Jeg som har vært mye i behandling og også går på møter ser mange rettferdiggjøringer av eget forbruk her. Det er ganske klassisk. Jeg gjør det selv også. 

Og som en som gikk fra fungerende misbruker til skikkelig alkoholiker og narkoman så vil jeg virkelig anbefale å søke hjelp ett eller annet sted før det går alt for langt. Det er mye lettere å komme seg ut av det på et tidligere stadium. Jeg var godt voksen da det kom ut av kontroll og ingen absolutt ingen rundt meg, inkludert meg selv hadde trodd det skulle gå den veien det gikk. 

Dette er en fin tråd for det kan motivere til å kutte ned på inntaket, men slik jeg leser det gjennom tråden så er det mange som trenger mer hjelp enn som så. Det gjelder også de som sier de kunne sluttet tvert hvis de ville. Det er en typisk ting sagt av rusavhengige. Det er noen som faktisk kan det, men mange vil møte seg selv i døra og innse at de var mer avhengig enn de trodde. Det er et flott første steg å poste i denne tråden. Så er det jo å begynne å utforske hvor dypt problemet sitter og hva man trenger av hjelp videre. 

Jeg har barn selv og de bor ikke hos meg. Det ble sånn før jeg begynte å ruse meg på grunn av alvorlig psykisk sykdom. Jeg ble innlagt og innså selv at jeg klarte ikke med de. Så fortsatte jeg å bli dårligere og begynte å konsumere store mengder alkohol og etter hvert andre rusmidler. Selv om jeg nå er rusfri så har jeg fortsatt ikke krefter til å ha de boende hos meg, men det er målet og jeg vet at hvis jeg begynner å ruse meg igjen så forsvinner den muligheten. Så jeg drikker øl av og til, men har ikke rørt andre rusmidler på lenge...

Det er vondt at livet har havnet så på trynet og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å temme avhengigheten til rusmidler og få psyken nok på plass til at ungene kan bo hos meg igjen. 

Håper alle får en fin dag! Ta en dag av gangen. Bestem dere for at bare for i dag skal dere avstå fra rus. Om så ta det time for time. Begynn med den innstillingen hver dag, og når det ikke går. Ok. Start på ny frisk i morgen.

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Det er det vel ingen som er uenige i? Jeg er i hvert fall klar over at jeg trenger hjelp. Men dette er som du sier et første steg. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri sagt at jeg ikke ønsker hjelp. Det gjør jeg, men jeg hadde aldri turt å gå igjennom det offentlige eller noen dom samarbeider med dem. 

. Det er ikke en sjanse jeg på noen måte er villig til å ta. 

Hvor anonyme er AA? Selv psykologer har lov til å bryte taushetsplikten sin. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

AA er helt anonyme. Det samme er Julie Winge og Retretten. Anbefaler å se på linken til Julie. Hun har også et lavterskeltilbud som bare koster par hundelapper i måneden. Du blir med i et fellesskap, kan ringe henne eller sende mail. Hun sender live flere ganger i uka og man må jobbe med moduler. Det siste er frivillig. Den viktigste er en dag av gangen, ofte bare noen timer av gangen. Det er ikke som AA. Retretten finnes flere steder i landet, men har ikke oversikt over hvor. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Denne tenningen. 

Hvorfor er det bare noen som har det? 

Jeg har lest en del om det- så har gjort meg opp en mening. Men hva tror dere her om det ? 

Lille Bie

Anonymkode: f6f07...662

Noen har et avhengighetssyndrom. I tillegg er rus progressivt, man trenger mer etterhvert. Selv i perioder hvor man er edru er rusen progressiv. Det sitter i hodet, og man må endre tankegang. Det er ikke lett, men mange har klart det. 

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det vel ingen som er uenige i? Jeg er i hvert fall klar over at jeg trenger hjelp. Men dette er som du sier et første steg. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Nei har ikke ment at noen er uenige i det, bortsett fra at jeg tror en del undervurderer problemet sitt. Det er helt vanlig og naturlig, men veldig bra å bli bevisst på. 

- C

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei har ikke ment at noen er uenige i det, bortsett fra at jeg tror en del undervurderer problemet sitt. Det er helt vanlig og naturlig, men veldig bra å bli bevisst på. 

- C

Anonymkode: 1ead6...708

Ja, selvsagt. Da er vi enige😊

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Julie har seks år som edru og sier hun ikke ville valgt edruskap hvis det ikke ga henne noe. I begynnelsen ser man ikke det selv, men det er mer på den andre siden enn tomhet. Jeg har selv hatt lange edru perioder og er ikke redd for det sosiale. I starten er det tøft, og det første året med alle milepæler er verst. Hun har også et annet tilbud som koster litt mer, med morgenmøter kl. 06 og 09. Der velger man om man vil snakke eller bare lytte og kan sladdes så ingen ser at man er der. Nå skal jeg ikke fremsnakke Julie mer, men det er et fint tilbud til de som vil være anonyme og ikke legge seg inn eller gå på AA-møter. 

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Julie har seks år som edru og sier hun ikke ville valgt edruskap hvis det ikke ga henne noe. I begynnelsen ser man ikke det selv, men det er mer på den andre siden enn tomhet. Jeg har selv hatt lange edru perioder og er ikke redd for det sosiale. I starten er det tøft, og det første året med alle milepæler er verst. Hun har også et annet tilbud som koster litt mer, med morgenmøter kl. 06 og 09. Der velger man om man vil snakke eller bare lytte og kan sladdes så ingen ser at man er der. Nå skal jeg ikke fremsnakke Julie mer, men det er et fint tilbud til de som vil være anonyme og ikke legge seg inn eller gå på AA-møter. 

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

Hørtes fint ut for oss som er foreldre også, da slipper man barnevakt og begge foreldrene kan kanskje delta? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Jeg har ikke innsett at jeg trenger hjelp. Men det er mulig jeg gjør det 🧐 

Og det er helt sant at jeg ikke vil slutte. Jeg har intet ønske om å bli avholds, men jeg skulle ønske jeg kunne begrenset meg til helgene.

Jeg spekulerer på om jeg skal prøve en hvit måned, for å se om jeg kan klare dette på egen hånd. HvitOktober! 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hørtes fint ut for oss som er foreldre også, da slipper man barnevakt og begge foreldrene kan kanskje delta? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Ja, begge kan delta. Er det noe man ikke vil at den andre skal vite kan man bruke mail, messenger eller ringe. Møtet kl. 06 er for de som skal tidlig på jobb. Lavterskeltilbudet har ikke faste møter unntatt torsdag kveld, men det foregår ikke på zoom. Hun sender ofte likevel daglig hvis det er ting som må tas opp. Det er gratis å ta kontakt med henne. Du vil være anonym. 

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke innsett at jeg trenger hjelp. Men det er mulig jeg gjør det 🧐 

Og det er helt sant at jeg ikke vil slutte. Jeg har intet ønske om å bli avholds, men jeg skulle ønske jeg kunne begrenset meg til helgene.

Jeg spekulerer på om jeg skal prøve en hvit måned, for å se om jeg kan klare dette på egen hånd. HvitOktober! 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Det er nok ingen som egentlig vil bli edru hvis det å drikke ikke hadde gitt konsekvenser. Vet ikke hvor mye og hvor lenge du har drukket? 

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke innsett at jeg trenger hjelp. Men det er mulig jeg gjør det 🧐 

Og det er helt sant at jeg ikke vil slutte. Jeg har intet ønske om å bli avholds, men jeg skulle ønske jeg kunne begrenset meg til helgene.

Jeg spekulerer på om jeg skal prøve en hvit måned, for å se om jeg kan klare dette på egen hånd. HvitOktober! 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Hehe, jeg er i alle fall med på hvit oktober ( og november og desember...)🤪🤰🏼

Jeg kan ikke si jeg har noe stort ønske om å bli totalavholds jeg heller, men skulle gjerne lært å begrense meg. Skulle gjerne vært der at jeg sånn helt avslappet kom på at nå er det lørdag og jeg har lyst til å ta meg et glass. 

I steden sitter jeg å tripper og gleder meg til fredag/lørdag og jeg endelig kan »drikke med god samvittighet», for tidligere i uken har jeg «drukket måd dårlig samvittighet.» 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vel ingen som har hevdet at man «automatisk» - noe som helst? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Jeg leser side opp og side ned med unnskyldninger for å ikke ta tak i problemet:

«Barna min blir tatt fra meg, jeg kan ikke søke hjelp.»

«Jeg mister førerkortert, jeg kan ikke søke hjelp.»

 

Dere er alle fulle av unnskyldninger og rettferdiggjøring for at dere skal fortsette å drikke.

 

Julie Winge, som nevnes her i tråden, har både barn og førerkort. Hun søkte hjelp.

 

Så lenge dere har disse unnskyldningene for å fortsette å drikke kommer dere ingen vei.

Anonymkode: 98ee6...1d4

[AnonymBruker]

At folk har problem med alkohol kan jeg forstå, men når det gjelder at man ikke oppsøker hjelp fordi man er redd for bv eller miste barna, da syntes jeg man er egoistiske og empatiløse mennesker, dere mangler empati for egne barn. Har man barn skal de aldri lide for problemene en selv har, og dersom bv finner ut at barna deres ikke blir ivaretatt, så er det helt riktig at dere blir fratatt de, selvsagt! 

Velg alkoholen eller barna! Enten la noen andre ta vare på barna deres mens dere fortsetter drikke, eller oppsøk hjelp umiddelbart. Ring inn syk på jobb og få hastetime hos fastlegen. 

Kanskje er det bra at bv går inn og ser an situasjonen deres, kanskje er det verre for barna enn dere aner. 

Spesielt der begge foreldrene drikker. Hva om barnet står opp fordi det begynner få pusteproblemer etter dere er dypt nede i vinen? 

10 hours ago, AnonymBruker said:

Men da skjønner du ikke situasjonen! Og du er kanskje ikke en av dem som tråden er laget for? 

Ungene lider ingen overlast. Det er snakk om godt fungerende hjem; hvor alle er på jobb og skole hver dag, og gjør det bra, vi deltar i idrett og kulturskole, går på foreldremøter, ungene har med matpakke og gymtøy, MEN mamma og pappa drikker fem glass vin de tre første timene etter at ungene har sovnet. OG det at barnevernet kanskje ville involvert seg, er en av grunnene til at vi aldri kommer til å be om hjelp. Det ville gjort livene til mine barn MYE mer utrygge enn dagens situasjon.

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Hva når barna blir så gamle at de ikke sovner tidlig på kvelden?

Anonymkode: 46855...3cb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser side opp og side ned med unnskyldninger for å ikke ta tak i problemet:

«Barna min blir tatt fra meg, jeg kan ikke søke hjelp.»

«Jeg mister førerkortert, jeg kan ikke søke hjelp.»

 

Dere er alle fulle av unnskyldninger og rettferdiggjøring for at dere skal fortsette å drikke.

 

Julie Winge, som nevnes her i tråden, har både barn og førerkort. Hun søkte hjelp.

 

Så lenge dere har disse unnskyldningene for å fortsette å drikke kommer dere ingen vei.

Anonymkode: 98ee6...1d4

Selvfølgelig er vi det, det er jo en del av det å være avhengig.

Jeg tror ikke man må kvitte seg med unnskyldningene for å få hjelp, jeg tror man trenger hjelp for å bli kvitt unnskyldningene. 

Jeg for min del har i alle fall aldri sagt at jeg ikke kan eller vil søke hjelp, jeg har kun sagt at jeg ikke tar sjansen på å gå veien om fastlegen. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg leser side opp og side ned med unnskyldninger for å ikke ta tak i problemet:

«Barna min blir tatt fra meg, jeg kan ikke søke hjelp.»

«Jeg mister førerkortert, jeg kan ikke søke hjelp.»

 

Dere er alle fulle av unnskyldninger og rettferdiggjøring for at dere skal fortsette å drikke.

 

Julie Winge, som nevnes her i tråden, har både barn og førerkort. Hun søkte hjelp.

 

Så lenge dere har disse unnskyldningene for å fortsette å drikke kommer dere ingen vei.

Anonymkode: 98ee6...1d4

Sånne kommentarer tror jeg gjør at flere av oss som skammer oss, vet vi har et problem og kanskje har satt ord på det for første gang .. vil rygge baklengs stille og rolig ut av denne tråden igjen. 

Det gjør vondt verre. 

Selv begynte jeg å drikke for 6-7 år siden etter å ha kommet meg ut av et voldelig ekteskap. Er såkalt velfungerende med god lederjobb, ny kjæreste og godt nettverk. Men ingen vet. Selv har jeg enormt mye skam knyttet til dette men merker jeg blir motivert og får trua- når jeg leser små tips andre skriver om- ta en time om gangen.. etc. Selv vet jeg at jeg drikker for mye, gjemmer det for andre, har store barn som har flyttet ut og tårene siler når jeg skriver dette. Er så flau. Og vil gjerne fylle tiden min med annet og komme dit at det ikke er alkoholen som styrer,min nære beste venn. Har kommet dit nå at jeg begynner å velge vekk sosiale ting for å kunne sitte hjemme og kose meg alene. Denne tråden er mitt første steg. Men jeg trenger tips og god motivasjon ikke pekefingre — de har jeg allerede rettet mot meg selv. Takk modige Andrea og andre som deler . Godt å kjenne at jeg ikke er alene. 

- Carpe 

Anonymkode: 33855...a40

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si tusen takk til Andrea! 

Jeg syntes du virker både moden, reflektert og realistisk. Jeg syntes ikke det virker som du er «full av unnskyldninger». Du har til og  med sluttet å drikke helt av deg selv, men innser samtidig at du ikke er kvitt avhengigheten og er ( sikkert med rette) redd for at du begynner på igjen etter fødsel. 

Du er kjempesterk som har klart å slutte nå og det sier noe om deg som mor, at selv med en stor avhengighet då greier du å sette barna først når det gjelder. Det at du evner det tror jeg er et godt utgangspunkt for å greie å slutte permanent, for du har det i deg! 

-Lucy 

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bare si tusen takk til Andrea! 

Jeg syntes du virker både moden, reflektert og realistisk. Jeg syntes ikke det virker som du er «full av unnskyldninger». Du har til og  med sluttet å drikke helt av deg selv, men innser samtidig at du ikke er kvitt avhengigheten og er ( sikkert med rette) redd for at du begynner på igjen etter fødsel. 

Du er kjempesterk som har klart å slutte nå og det sier noe om deg som mor, at selv med en stor avhengighet då greier du å sette barna først når det gjelder. Det at du evner det tror jeg er et godt utgangspunkt for å greie å slutte permanent, for du har det i deg! 

-Lucy 

Anonymkode: b8a8e...bb8

Å! Tusen takk, nå fikk jeg tårer i øynene. Klem til deg! 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Sånne kommentarer tror jeg gjør at flere av oss som skammer oss, vet vi har et problem og kanskje har satt ord på det for første gang .. vil rygge baklengs stille og rolig ut av denne tråden igjen. 

Det gjør vondt verre. 

Selv begynte jeg å drikke for 6-7 år siden etter å ha kommet meg ut av et voldelig ekteskap. Er såkalt velfungerende med god lederjobb, ny kjæreste og godt nettverk. Men ingen vet. Selv har jeg enormt mye skam knyttet til dette men merker jeg blir motivert og får trua- når jeg leser små tips andre skriver om- ta en time om gangen.. etc. Selv vet jeg at jeg drikker for mye, gjemmer det for andre, har store barn som har flyttet ut og tårene siler når jeg skriver dette. Er så flau. Og vil gjerne fylle tiden min med annet og komme dit at det ikke er alkoholen som styrer,min nære beste venn. Har kommet dit nå at jeg begynner å velge vekk sosiale ting for å kunne sitte hjemme og kose meg alene. Denne tråden er mitt første steg. Men jeg trenger tips og god motivasjon ikke pekefingre — de har jeg allerede rettet mot meg selv. Takk modige Andrea og andre som deler . Godt å kjenne at jeg ikke er alene. 

- Carpe 

Anonymkode: 33855...a40

Det eneste jeg reagerer på er de med barn. De som har voksne barn eller er uten ansvar for sårbare unge mennesker har jeg ikke noe problem med. På samme måte har jeg ikke noe problem med  at folk er så avhengige av alkohol at de gir barna sine til andre som kan ta vare på dem. Det jeg reagerer på er når foreldre har barna fordi det er i deres egne beste interesser og det er det de vil, uten å tenke på hvordan dette blir for barna etterhvert. Det blir fælt for dem å ikke ha barna sine, derfor bryr de seg ikke om hvordan det vil bli for barna å leve med alkoholiserte foreldre

Til dem: Velg alkohol eller barn. Du skal få lov å slite med alkohol og ha et problem, men ha da baller til å gi barna den beste muligheten for et godt liv de kan ha hos noen som kan ta vare på dem og som er friske og opplagt dersom det skulle bli medisinske problemer på kvelden der minutt kan spille inn på om de lever, dør eller får senskader de vil slite med resten av livet

Anonymkode: 46855...3cb

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke innsett at jeg trenger hjelp. Men det er mulig jeg gjør det 🧐 

Og det er helt sant at jeg ikke vil slutte. Jeg har intet ønske om å bli avholds, men jeg skulle ønske jeg kunne begrenset meg til helgene.

Jeg spekulerer på om jeg skal prøve en hvit måned, for å se om jeg kan klare dette på egen hånd. HvitOktober! 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Jeg er med på en hvit måned fra og med i dag. Jeg skrev et innlegg her i går, men laget meg ikke noe navn. Det jeg skrev var dette: 

 

Takk for en fin tråd. Jeg er nok en av de som man kan kalle en velfungerende alkoholiker. Jeg kan drikke en hel flaske vin en kveld, men allikevel dra på jobb dagen etter og late som ingenting. Jeg er definitivt ikke like produktiv som ellers, men jeg fikser det. På det verste kan jeg drikke hver kveld. Noen ganger drikker jeg vin, andre ganger øl eller cider. Jeg vet at jeg drikker for mye og derfor så skjuler jeg det for samboer og for omgivelsene. Jeg syns det er utrolig flaut å si til ham eller andre at jeg har lyst på en øl eller et glass vin en kveld midt i uken. Han drikker svært sjeldent. Jeg får meg ikke til å drikke foran ham midt i uken lenger.

Før så kunne jeg kanskje ta en øl eller ett glass vin en onsdag eller noe med samboer i nærheten, mens nå som jeg trenger mer enn det så fikser jeg det ikke. Nå så drikker jeg i smug mens han enten jobber ute eller er hos kompiser etc. Dette er så nedverdigende for meg å skrive, men slik er det. Nå har jeg blitt en av dem som kaster ølbokser og vinflasker i restavfallet i stedet for å kaste det der det skal være. Skammer meg, men håper en dag at jeg kan klare å stoppe med dette tullet. Det verste er at jeg er så utrolig flau over dette...

Anonymkode: 8a1ec...467

 

I går ble det 1,5 flasker vin. Jeg pleier å stoppe etter én. Merker at jeg trenger mer og mer for å få samme effekt. Det har hendt at jeg har drukket en hel flaske på bare litt over en time, fordi jeg måtte forte meg før samboer kom hjem og «forstyrret» drikkingen min. Nå vil jeg ikke mer.

Jeg har ingenting å «skylde på»på hvorfor jeg drikker. Jeg sliter ikke verken psykisk eller fysisk, lever i et harmonisk hjem og har en trygg jobb. Suget kan sammenliknes med et enormt søtsug. Pokkers alkohol!!

Hilsen Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er med på en hvit måned fra og med i dag. Jeg skrev et innlegg her i går, men laget meg ikke noe navn. Det jeg skrev var dette: 

 

Takk for en fin tråd. Jeg er nok en av de som man kan kalle en velfungerende alkoholiker. Jeg kan drikke en hel flaske vin en kveld, men allikevel dra på jobb dagen etter og late som ingenting. Jeg er definitivt ikke like produktiv som ellers, men jeg fikser det. På det verste kan jeg drikke hver kveld. Noen ganger drikker jeg vin, andre ganger øl eller cider. Jeg vet at jeg drikker for mye og derfor så skjuler jeg det for samboer og for omgivelsene. Jeg syns det er utrolig flaut å si til ham eller andre at jeg har lyst på en øl eller et glass vin en kveld midt i uken. Han drikker svært sjeldent. Jeg får meg ikke til å drikke foran ham midt i uken lenger.

Før så kunne jeg kanskje ta en øl eller ett glass vin en onsdag eller noe med samboer i nærheten, mens nå som jeg trenger mer enn det så fikser jeg det ikke. Nå så drikker jeg i smug mens han enten jobber ute eller er hos kompiser etc. Dette er så nedverdigende for meg å skrive, men slik er det. Nå har jeg blitt en av dem som kaster ølbokser og vinflasker i restavfallet i stedet for å kaste det der det skal være. Skammer meg, men håper en dag at jeg kan klare å stoppe med dette tullet. Det verste er at jeg er så utrolig flau over dette...

Anonymkode: 8a1ec...467

 

I går ble det 1,5 flasker vin. Jeg pleier å stoppe etter én. Merker at jeg trenger mer og mer for å få samme effekt. Det har hendt at jeg har drukket en hel flaske på bare litt over en time, fordi jeg måtte forte meg før samboer kom hjem og «forstyrret» drikkingen min. Nå vil jeg ikke mer.

Jeg har ingenting å «skylde på»på hvorfor jeg drikker. Jeg sliter ikke verken psykisk eller fysisk, lever i et harmonisk hjem og har en trygg jobb. Suget kan sammenliknes med et enormt søtsug. Pokkers alkohol!!

Hilsen Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

Hei Irene. Kjenner meg veldig igjen. Det er som et «søtsug» som ikke gir seg. Jeg har heller ingen unnskyldninger, ingen grusom barndom, ingen store traumer. Jeg har det livet jeg alltid drømte om, mann, barn , hus, karriere, ALT. Hvorfor jeg ikke greier å slutte å drikke fatter jeg ikke...

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei Irene. Kjenner meg veldig igjen. Det er som et «søtsug» som ikke gir seg. Jeg har heller ingen unnskyldninger, ingen grusom barndom, ingen store traumer. Jeg har det livet jeg alltid drømte om, mann, barn , hus, karriere, ALT. Hvorfor jeg ikke greier å slutte å drikke fatter jeg ikke...

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Det er fordi du er blitt avhengig sv utskillelse av dopamin i belønningssenteret i hjernen 

Anonymkode: f6f07...662