"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

Har jeg kommet til endestedet mitt, eller flytter jeg herfra og får en annen jobb annet sted? Takk.

Anonymkode: 0f719...3a9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åh❤️ dette skal jeg tviholde ved og tro på med hele mitt hjerte! Tusen takk! ❤️
 

Anonymkode: ce11b...acc

Gjør det ❤️ alt som gir håp, er med på å gi glede i livet. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er mørk ja, jeg skal flytte  jeg har kjent denne mannen i flere år, og vi har hatt et forhold i flere år, men vi tar liksom aldri det store steget.

Anonymkode: b4491...5ca

Oi, her ble jeg nesten litt satt ut av meg selv, for å være ærlig. Du ga meg ekstremt lite info og jeg så en mørk mann og denne flyttingen. Hm...ja, da har du fått bekreftet at dette er "riktig" i livet ditt, om du skjønner.  Det er forresten på tide å ta dette store steget nå. Og du er enig, ikke sant? 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Kom gjerne med innspill på dette, om det er ønskelig at jeg oppretter en slags mulighet til å få tak i meg på en annen måte enn her. Vil gjerne ha svar fra flere på dette. 

Det er mulig at du og mannen din kommer nærmere hverandre igjen, MEN om du forteller ham (har fortalt?) om den andre mannen, vil det oppleves som et stort tillitsbrudd/svik og det kan se ut som han vil slite med å tilgi det. Men han er mann, og for ham er det viktigst at du ikke har ligget med han andre. Jeg sier det kan eskalere, fordi du og denne andre har følelser for hverandre, men dere er begge gift. Jeg tror ikke dere så lett klarer å gi slipp på hverandre, selvom dere vet at dere må og bør. Denne mannen har funnet noe i deg som han ikke har hjemme, og han opplever at dere ser hverandre. Det er helt fantastisk for ham og det å kutte deg ut, vil være en sorg han ikke ønsker erkjenne for deg. Du må ta noen valg her. Spør igjen om noe er uklart.

 

Hei igjen kjære TS-

forvirret kvinne (39) som er blitt forelsket i en annen her. Først og fremst: Tusen takk for at du tar deg tid til å svare meg og andre, vi er mange som setter pris på det du gjør. Du har en veldig fin måte å svare på, og virker som en støtte for mange, også meg. Jeg ville vært meget interessert i å få kontakt med deg om du oprettet en privat profil hvor man kunne få kontakt med deg og betale for readings...

Ja.. denne situasjonen kjennes fryktelig vanskelig for meg.. Du sier jeg må ta noen valg, jeg regner med du mener å satse på mannen, eller forlate ham og ha ryggen fri til å utforske noe med han andre... Og jeg vet det så godt.. OG som du sier så er det ikke lett for meg og han andre å gi slipp på hverandre. Vi har nå hatt en slags relasjon i mange måneder. Jeg prøvde i begynnelsen å sette strek fordi det var det riktige å gjøre, men angret meg og tok kontakt igjen. Han andre er så fantastisk varm og omsorgsfull og snill. Interessert, til stede, rolig. Og så er det den tiltrekningen..

Mannen min og jeg har slitt de siste årene. Han har et sinneproblem som jeg føler jeg ikke orker å forholde meg til mer. Han har prøvd å ta tak i det, men det skjer jo stadig at han eksploderer.. han har også av og til vært fysisk når han er sint, og jeg kjenner jeg har vokst fra dette mønsteret. Og det gjør jo noe med følelsene mine, rett og slett.. I tillegg er han veldig lat i hjemmet og har lite tiltak..

Vi har barn sammen, og det yngste barnet er fryktelig sår. Ingenting er mer skremmende for henne enn om vi skulle bli skilt. Hadde det ikke vært for henne hadde jeg nok faktisk sagt til mannen min at vi trenger noen måneder fra hverandre el.l for å se ting klarere.. men jeg klarer ikke være den som "ødelegger" familien og åpner opp for uro hos barna. Selv om det hører med til historien at mannen min har sviktet meg en gang før og hatt en forelskelse til en annen, og alt har "ødelagt" en del (men det vet ikke barna.  Han angrer veldig på det nå, og vil bare at vi skal ordne opp, sier han.. Han vil ha meg nærmere igjen, sier han, føler jeg har tatt et steg bort. Men jeg har ikke sagt noe om den andre, selv om mannen er mistenksom og har spurt en del om det er noen andre..

Jeg vet ikke om du kan si noe mer enn du sa i sted, at jeg må brette opp ermene og ta et valg.... Det kjennes bare nesten litt "fated" at jeg traff han andre, og på det tidspunktet jeg gjorde. Som om han var plassert i livet mitt for en grunn. Vi klikker så innmari bra sammen, og han passer meg nok bedre som type.. 

igjen- bare så takknemlig for at du tok deg tid til å svare meg og føle litt på dette. Og glad om du kan se noe mer.. 

Kvinne 39 ❤️

Anonymkode: 3f44a...b40

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg kommet til endestedet mitt, eller flytter jeg herfra og får en annen jobb annet sted? Takk.

Anonymkode: 0f719...3a9

Du er ikke på endestedet ditt, men skal heller ikke flytte med det aller første. Jobbtilbud vil du få, så får du noe å avgjøre når den tid kommer. Men følg hjertet ditt, ikke gå på akkord med hva du faktisk ønsker deg. 

3 minutter siden, Stjernetåka skrev:

Tusen takk for all oppfølging. Jeg skal gi det tid, så ser vi hva som hender. Vedkommende er i alle fall et interessant menneske, og jeg skulle veldig gjerne fått komme nærmere. Men som alle er hen en fri skapning. Jeg forstår godt hva du mener, situasjonen er en tråd som er bundet med mange tråder, og at det også er mer enn jeg vet overrasker slettes ikke. 

 

Alt godt til deg.

Bare hyggelig. Helt rett alt du skriver -og hold fast på håpet ditt. Alltid. Også har du også lært en del om deg selv på denne veien, ikke sant...det er også verdifullt.

Anonymkode: 4b496...35b

[Bambi345]

Kvinne 38, kommer jeg og kjæresten til å flytte sammen, hvor lang tid vil det ta før vi gjør det, og vil det bli i mitt hus? 

[Gjest Stjernetåka]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke på endestedet ditt, men skal heller ikke flytte med det aller første. Jobbtilbud vil du få, så får du noe å avgjøre når den tid kommer. Men følg hjertet ditt, ikke gå på akkord med hva du faktisk ønsker deg. 

Bare hyggelig. Helt rett alt du skriver -og hold fast på håpet ditt. Alltid. Også har du også lært en del om deg selv på denne veien, ikke sant...det er også verdifullt.

Anonymkode: 4b496...35b

 

Takk! Jeg lover å oppdatere deg når jeg vet mer. Og ja har lært masse om meg selv. Du har igjen rett

Må legge til at det du skriver om håp snakker til så mange områder i livet nå at du ga meg gåsehud. Jeg behøvde det så du svarte både på det jeg spurte om, og det jeg trengte.

Endret 17. november 2019 av Stjernetåka

[AnonymBruker]

Hei 😊

Er en kvinne på 29 som har vært i et trøblete forhold med mye psykisk vold i 6 år. Dette forholdet er på siste vers og vi skal selge leiligheten vi eier sammen. 
 

Den siste tiden har jeg snakket/flørtet litt med to andre menn. Nr 1 er 30 år gammel, merker han har mye bagasje men jeg syntes han var interessant. Ga det egentlig litt opp og distanserte meg da jeg fikk signaler fra han som jeg tolket som at han ikke var interessert, men nå får jeg veldig blanda signaler fra han. 

Nr 2 er 5 år yngre enn meg, har kjent han eller visst av han i 4 år men aldri vært noe annet enn en god tone mellom oss. Den siste tiden har vi snakket om alt mellom himmel og jord og flørtet en del. Han gir meg også noe blanda signaler, men langt mindre enn nr 1. Trodde ikke jeg var så veldig interessert i han mye pga aldersforskjellen helt til jeg møtte på han i «virkeligheten» og ikke bare snakket på sosiale medier, da slo det meg som en vegg. 
 

kommer jeg endelig til å komme meg ut av dette forholdet? Har slitt lenge og har dratt fra ham flere ganger men pga min egen usikkerhet, dårlig selvbilde og redsel har jeg dratt tilbake.

hvordan kommer det til å utvikle seg videre med disse to mennene jeg snakker med? 
 

❤️

 

Anonymkode: e07b1...df7

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Oi, det var jo spesielt! Og jeg fikk gåsehud av noe du skrev...og det kan jeg ta med en gang, for du skriver "kanskje dette har noe å gjøre med hans kontrollbehov?" Helt riktig, det jeg får opp rundt ham er kontroll og makt. Og det er dette jeg sikter til når jeg sier du blir ulykkelig på sikt. Du kommer til å føle deg kontrollert. Han er mer sjalu enn han viser deg, vil ha oversikt og kontroll. Dette er ikke av det gode. han er eiesyk på en negativ måte. Jo han er lett å bli sjarmert av, han er totalt annerledes enn alt du har falt for før og det gjør ham svært spennende og nesten uimotståelig for deg. Derfor trekkes du mot ham, ikke fordi han er så snill og har et varmt og godt hjerte. Tenk litt over dette. 

Og så spør du videre - om du finner kjærligheten igjen dersom du gir slipp på han du er med nå. Ja, det gjør du. Og de bekreftelsene du får fra menn nå for tiden, burde gjøre deg trygg på det. Samtidig sier du at du ønsker ikke singellivet eller det du har holdt på med siste tiden, men det er heller ikke veldig lurt å gå rett fra ett forhold til et annet, syns du ? kanskje du hadde hatt godt av å være litt for deg selv, kjenne etter hva du bør gjøre videre, hva du ønsker i livet - og ikke minst hvem?

Det er sikkert vel overveid, valget om å slippe kjæresten din fri. Men har du vurdert, før du gjør det, å prøve gi det en siste sjanse? snakke med han om det, foreslå at dere drar på en reise, gjør noe hyggelig sammen, bruker tid sammen og prioriterer på en litt annen måte fremover? hvis du ikke ønsker det, hvis du har bestemt deg, så gjør du det du har bestemt deg for. Du kommer ikke til å forbli alene, du kommer til å finne deg en god mann igjen, en som får deg til å føle, en som får deg til å kjenne deg elsket og som du elsker tilbake. Han er der, ikke så altfor langt fremme heller. 

jeg vil bare si deg en ting, dersom du gjør det slutt med din kjæreste. han kommer til å bli helt knust, og du må være forsiktig med hva du sier til ham. han vil føle at verden hans faller i grus. du må være ærlig, men ekte og varm. det klarer du, men ikke si noe som du vet vil såre ham desto mer. for ham, så er fremtiden sammen med deg.

vil du spørre meg om noe mer, så blir jeg til og fra her utover kvelden. jeg må bare si at jeg har hjerte for deg, heier på deg og vil så gjerne se at du blir lykkelig igjen. du er kommet til et slags veiskille og må ta et stort valg. uansett hva du lander på, så vil du klare deg. du har det i deg, og det er håp, mye håp når det kommer til kjærligheten  klem til deg

Anonymkode: 4b496...35b

TS ♥️ Det må være en mening med at jeg skulle finne deg, det er jeg ganske sikker på. Du er et godt menneske, jeg vil være evig takknemlig for tiden din og hjelpen du har viet meg. Jeg vil svare deg med én gang, steg for steg:

Beileren og kontrollbehovet ... Ja, det begynte jeg å mistenke ganske tidlig. Først ble jeg litt sjarmert av det, men det har blitt noe "mørkere" over det, og han har blitt flinkere til å skjule det ettersom jeg har påpekt og reagert på det. Det har ikke til nå vært noe alvorlig, men det er mye spørsmål om hvem jeg er med, hva jeg skal, med mer. Jeg har jo en del kjekke menn rundt meg (som venner, er ikke interessert i dem), så jeg kan til en grad forstå det. Men ... du har helt sikkert også i tillegg rett i det du skriver: Han er opptatt av makt og kontroll, han sier det jo rett ut selv: Han vil bestemme. Jeg er ikke helt enkel av natur selv, og det var sikkert dette som gjorde at jeg fikk frem noen dårligere sider i ham ganske tidlig. Nå har vi hatt kontakt i 3 måneder, og jeg tror han har litt følelser for meg, selv om vi ikke kjenner hverandre så godt. Nå er jeg veldig spent på hvordan han vil takle at jeg tar samtalen med ham, om jeg sier at vi kanskje ikke passer så godt sammen, at vi ikke vil gjøre hverandre godt. Det som potensielt  også er litt risky, er at jeg skal tilbake dit han bor neste år (på nyåret) i forbindelse med et kulturelt arrangement. Det er allerede bestilt, betalt og ordnet, men dersom han reagerer svært dårlig, er jeg litt usikker hvor trygt det er for meg å dra? Jeg har en følelse av at selv om han sjelden åpner seg veldig emosjonelt, så har han "bestemt" seg for meg, på ett vis. At han ikke lett lar det gå ... Stemmer dette? Jeg synes det er litt sårt, for jeg liker ham, som du vet ... Men jeg forstår den store faren her.

Jeg skal tenke på det med forholdet jeg har. En mer fantastisk mann enn det jeg har fra før, det finnes nok ikke. Han har et hjerte av gull, og er den man ville valgt som far til sine barn: Smart, oppegående på alle vis, varm og ydmyk. Ikke minst er han veldig kjekk. Så hvordan jeg havnet ut i uføret her, kan gudene vite. Jeg skal gå dypt i meg selv i tiden fremover på denne fronten. Jeg tror helt og fullt på det du sier, at for ham er det meg. Jeg ville ikke klare å leve med meg selv om jeg knuste ham fullstendig. Om det blir slutt, skal jeg gjøre alt for at han ikke skal få det verre enn det trenger å være.

Til slutt: Jeg vet du ikke kommenterer helse, ei heller psykisk helse. Men tenkte å gi som informasjon at det er noe litt spesielt som er med på å gjøre det vanskelig for meg å vite og tørre ift. kjærlighet, og det er at jeg har lidd av noe jeg nå er ganske sikker på i ettertid er/var mest stressrelatert, noe som har med øynene å gjøre. Jeg har nå blitt nesten helt bra, men da dette pågikk tok det fra meg mye av min identitet ift. til utseende (sminke, hudpleie, måtte bort, osv.). Jeg følte meg ikke pen, jeg følte jeg mistet meg selv og jeg følte at dette kunne true min karriere og mitt kjærlighetsliv. Min kjæreste vek aldri fra min side, og har støttet meg til dit jeg er nå - nå er jeg så og si helt bra. Jeg må si: Jeg er nå redd for å falle tilbake, selv om jeg er tilbake som meg selv nå, er jeg redd for å havne der igjen. At det kan være en slags "straff", ja, det høres sykt ut. Han var jo der hele veien, og nå som jeg er bra og "florerer" i oppmerksomhet igjen, så vurderer jeg å forsvinne... om du skjønner. Huff. Om du føler inni deg at dette er noe du kan kommentere uten at det går imot noe, så vil jeg gjerne høre hva du tror. Om det er realistisk å bekymre seg for.  

Tusen takk for fine ord, TS. Stor klem til deg, TS. 🤗

 

Psykologistudenten

Anonymkode: 6bcd0...626

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke på endestedet ditt, men skal heller ikke flytte med det aller første. Jobbtilbud vil du få, så får du noe å avgjøre når den tid kommer. Men følg hjertet ditt, ikke gå på akkord med hva du faktisk ønsker deg. 

 

Mange takk. Godt å høre. Jeg har kjent meg fanget og vært redd for å måtte være her bestandig. Dette om hjertet? Får du opp noe mer der?

Anonymkode: 0f719...3a9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjør det ❤️ alt som gir håp, er med på å gi glede i livet. 

Oi, her ble jeg nesten litt satt ut av meg selv, for å være ærlig. Du ga meg ekstremt lite info og jeg så en mørk mann og denne flyttingen. Hm...ja, da har du fått bekreftet at dette er "riktig" i livet ditt, om du skjønner.  Det er forresten på tide å ta dette store steget nå. Og du er enig, ikke sant? 

Anonymkode: 4b496...35b

Men vi skal ikke flytte sammen da ☺️ Jeg skal flytte  

Anonymkode: b4491...5ca

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om noe helt annet, ts?

Jeg går jevnlig til en healer, dette har jeg gjort i mange mange år, i hovedsak pga muskelsmertene jeg sliter med. De første par årene ble jeg mye bedre av behandlingene, men så stoppet egentlig bedringen opp litt, lenge før jeg kunne fungere helt som normalt igjen. Smertenivået varierer, og jeg føler healingen ofte hjelper med å bedre de verste periodene, healingen løser opp i stiv muskulatur og løser opp i ulike blokkeringer. Men jeg merker denne lille bedringen bare halvparten av gangene. Og dette koster jo litt i lengden, så det føles frustrerende de gangene det ikke hjelper.
 

Føler du healingen fra denne personen er bra for meg, uansett om jeg merker bedring eller ei? Hva ser du om denne personen? 
 

Haster ikke med svar, syns bare det er så spennende å høre hva du ser😊 Det dukker opp så mange ting jeg vil spørre deg om, jeg blir så ivrig, haha😄 

Et siste spørsmål for idag: Har tenkt mye i det siste og innimellom i perioder i mange år at jeg har mistet «magien». Jeg hadde denne magien, om man kan kalle det det, i barndom, ungdom og studietid, en følelse av mye lidenskap for det jeg drev med, jeg så det magiske i julen, i årets første snøfall, julemusikk, annen musikk, et engasjement for å få til fine øyeblikk og arrangementer for andre og og meg selv. Store drømmer og en blid gledesspreder, vil jeg si. Vil jeg finne igjen noe av dette til våren? Er det litt av det du mener med at noe vil skje i meg? Vil denne julen bringe med seg noe glede og magi? ☺️💫

Anonymkode: ce11b...acc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei igjen kjære TS-

forvirret kvinne (39) som er blitt forelsket i en annen her. Først og fremst: Tusen takk for at du tar deg tid til å svare meg og andre, vi er mange som setter pris på det du gjør. Du har en veldig fin måte å svare på, og virker som en støtte for mange, også meg. Jeg ville vært meget interessert i å få kontakt med deg om du oprettet en privat profil hvor man kunne få kontakt med deg og betale for readings...

Ja.. denne situasjonen kjennes fryktelig vanskelig for meg.. Du sier jeg må ta noen valg, jeg regner med du mener å satse på mannen, eller forlate ham og ha ryggen fri til å utforske noe med han andre... Og jeg vet det så godt.. OG som du sier så er det ikke lett for meg og han andre å gi slipp på hverandre. Vi har nå hatt en slags relasjon i mange måneder. Jeg prøvde i begynnelsen å sette strek fordi det var det riktige å gjøre, men angret meg og tok kontakt igjen. Han andre er så fantastisk varm og omsorgsfull og snill. Interessert, til stede, rolig. Og så er det den tiltrekningen..

Mannen min og jeg har slitt de siste årene. Han har et sinneproblem som jeg føler jeg ikke orker å forholde meg til mer. Han har prøvd å ta tak i det, men det skjer jo stadig at han eksploderer.. han har også av og til vært fysisk når han er sint, og jeg kjenner jeg har vokst fra dette mønsteret. Og det gjør jo noe med følelsene mine, rett og slett.. I tillegg er han veldig lat i hjemmet og har lite tiltak..

Vi har barn sammen, og det yngste barnet er fryktelig sår. Ingenting er mer skremmende for henne enn om vi skulle bli skilt. Hadde det ikke vært for henne hadde jeg nok faktisk sagt til mannen min at vi trenger noen måneder fra hverandre el.l for å se ting klarere.. men jeg klarer ikke være den som "ødelegger" familien og åpner opp for uro hos barna. Selv om det hører med til historien at mannen min har sviktet meg en gang før og hatt en forelskelse til en annen, og alt har "ødelagt" en del (men det vet ikke barna.  Han angrer veldig på det nå, og vil bare at vi skal ordne opp, sier han.. Han vil ha meg nærmere igjen, sier han, føler jeg har tatt et steg bort. Men jeg har ikke sagt noe om den andre, selv om mannen er mistenksom og har spurt en del om det er noen andre..

Jeg vet ikke om du kan si noe mer enn du sa i sted, at jeg må brette opp ermene og ta et valg.... Det kjennes bare nesten litt "fated" at jeg traff han andre, og på det tidspunktet jeg gjorde. Som om han var plassert i livet mitt for en grunn. Vi klikker så innmari bra sammen, og han passer meg nok bedre som type.. 

igjen- bare så takknemlig for at du tok deg tid til å svare meg og føle litt på dette. Og glad om du kan se noe mer.. 

Kvinne 39 ❤️

Anonymkode: 3f44a...b40

Takk for din tilbakemelding om dette med privat profil ..jeg tenker på det.

Og om dette du står i - Jeg ser at relasjonen til den andre mannen gir deg mye. Den gir også han mye. Og vet du, innerst inne har du allerede tatt ditt valg. Merker du det selv? Du heller mer og mer mot han andre, du lengter etter han, du ser alt det som gjør deg så godt, du kjenner at han er snill, god, stabil og rolig, alt dette du savner hos din egen mann. Valget i hjertet har du egentlig tatt. Spørsmålet nå er, hva gjør du med det?Og det var det jeg mente, for du må ta dette valget før eller siden.

Jeg vil minne deg om, at barn, vil alltid ha mamma og pappa der. Om så pappa slår eller er psykisk voldelig, så vil barn være glad i denne pappaen og ha ham der. Det er skrekken å oppleve skilsmisse. Men barn er glade når foreldrene er glade. Du er ikke glad lenger, ikke nok. Du har opplevd altfor mye vondt, slikt man ikke skal oppleve i et ekteskap. Du kunne gått for lenge siden, men holder igjen pga det yngste barnet ditt. På sikt, kanskje om mange år, så vil hun forstå og kanskje til og med takke deg, om du går. Hun senser, hun ser, hun hører. mer enn du vet. tro meg. Hun er liten, men hun ser, og samtidig er hun så redd for at hele verden hennes skal rokkes, alt det hun kjenner og ser på som trygt. Jeg vet hvor vanskelig dette er, det er helt fryktelig vanskelig og man føler man tar et valg ikke bare for seg selv, men på andres vegne...et valg de ikke har ønsket. Så du holder igjen. Og kanskje har det vært bra, men kanskje ikke. 

Denne andre, vil han satse på deg? har du ham, dersom du går? Jeg tror du trenger å vite det sikkert. For hjertet ditt lengter etter han. 

Jeg må bare si en ting- at om mannen din enda er sint, fortsatt har et sinneproblem, så vil dette smitte over på barna, enten du vil se det eller ei. 

Igjen, du har et valg å ta og du bør ta det nokså snart. Tenk på barna og deg selv i dette, ikke på en mann som bryter deg ned. Og tro meg, jeg vet hvor vanskelig dette er, det er vanskelig å gå. Men du finner den styrken du trenger, dersom det er det du lander på. Alt godt ønsker jeg deg!!

 

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

TS

Hvor er A-E. F. Hagen?

Anonymkode: 82623...3a1

[AnonymBruker]

Har jeg valgt riktig utdanning? 

Anonymkode: 611df...acc

[AnonymBruker]

Kjære deg, føler din fortvilelse over barnet ditt. Som du sikkert vet, går jeg ikke inn i sykdom. Det eneste jeg kan si er at dere står overfor en stor endring i livet, og det er med positivt favør. Ungdommen din er alvorlig syk, det ser jeg og det er av den karakter som tar tid, dette vet du jo....men det er håp, det er alt jeg kan si. 

Når det gjelder flytting, følg hjertet. Mye kjennes feil før man klarer å lande på noe helt endelig. Det vil bli bedre for dere, jeg lover. 

Tusen, tusen takk for gode svar. Det betyr mye mer enn du er klar over.

 Nå vet jeg at vi har gjort alt vi kan, i denne omgangen, og klarer derfor å falle litt til ro. Men det har vært mange tøffe valg, og selv om jeg vet at de fleste har vært helt nødvendige og riktige, kommer det nok til å ta en del tid før vi finner roen. 

Har hatt noen fine oppturer denne uka Og fått gode innspill, fra flere. Spesielt godt å snakke med andre som også har syke barn.

Anonymkode: bdadc...b4b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Bambi345 skrev:

Kvinne 38, kommer jeg og kjæresten til å flytte sammen, hvor lang tid vil det ta før vi gjør det, og vil det bli i mitt hus? 

Det kan oppleves som om det er noe som gjør at dette settes litt på vent, jeg vet ikke hvorfor. Men på sikt, ja. Det ser ut som dere har en fremtid sammen. Når, er usikkert. Kanskje 2020-21. Ditt hus vil det bli noe diskusjon rundt, men det kan se ut som det blir utprøvd. Usikkert om dere faktisk blir boende der, når alt kommer til alt. Av en eller annen grunn får jeg opp litt "diskusjon" her altså....ikke bli redd, det skader ikke forholdet, men det kan bli litt "friskt" rundt dette. Men dere fortsetter sammen

10 minutter siden, Stjernetåka skrev:

 

Takk! Jeg lover å oppdatere deg når jeg vet mer. Og ja har lært masse om meg selv. Du har igjen rett

Må legge til at det du skriver om håp snakker til så mange områder i livet nå at du ga meg gåsehud. Jeg behøvde det så du svarte både på det jeg spurte om, og det jeg trengte.

Dette ble jeg glad for å høre. Hold fast på det! 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei 😊

Er en kvinne på 29 som har vært i et trøblete forhold med mye psykisk vold i 6 år. Dette forholdet er på siste vers og vi skal selge leiligheten vi eier sammen. 
 

Den siste tiden har jeg snakket/flørtet litt med to andre menn. Nr 1 er 30 år gammel, merker han har mye bagasje men jeg syntes han var interessant. Ga det egentlig litt opp og distanserte meg da jeg fikk signaler fra han som jeg tolket som at han ikke var interessert, men nå får jeg veldig blanda signaler fra han. 

Nr 2 er 5 år yngre enn meg, har kjent han eller visst av han i 4 år men aldri vært noe annet enn en god tone mellom oss. Den siste tiden har vi snakket om alt mellom himmel og jord og flørtet en del. Han gir meg også noe blanda signaler, men langt mindre enn nr 1. Trodde ikke jeg var så veldig interessert i han mye pga aldersforskjellen helt til jeg møtte på han i «virkeligheten» og ikke bare snakket på sosiale medier, da slo det meg som en vegg. 
 

kommer jeg endelig til å komme meg ut av dette forholdet? Har slitt lenge og har dratt fra ham flere ganger men pga min egen usikkerhet, dårlig selvbilde og redsel har jeg dratt tilbake.

hvordan kommer det til å utvikle seg videre med disse to mennene jeg snakker med? 
 

❤️

 

Anonymkode: e07b1...df7

Kjære deg. Bestem deg for at du aldri mer skal tilbake til denne mannen du har bodd med. Psykisk vold er ødeleggende på så mange områder, og det kan infiltrere livet på en slik måte du beskriver...du kan miste dømmekraften, bli usikker og redd og du kan ta feil valg, som ved å feks dra tilbake. Denne gang gjør du ikke det! Bestem deg! Og "bruk" de to mennene for alt det er verdt. Med det mener jeg, se for deg, når du blir fristet til å gå tilbake til din ex, at det finnes andre menn der ute - gode menn. Bruk dette bildet hver gang - det finnes andre menn som finner deg interessant , som ville gitt alt for å være din, menn som er snille, gode, emosjonelt til stede, kjærlige. Hold fast på det og snu deg ikke tilbake. 

Jeg tror at en av disse mennene vil det kunne bli noe mer med. Han første du beskriver, tror jeg muligens vil sakte men sikkert forsvinne noe ut av bildet, men han andre, han yngste...der er det noe spesielt. Utforsk dette. Og vær også åpen for andre, for du skal inn i en ny tid nå. Bygg deg selv opp før du går inn i et nytt forhold,det vil jeg råde deg til - uansett hvem du lander med  Masse lykke til, dette klarer du! 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS ♥️ Det må være en mening med at jeg skulle finne deg, det er jeg ganske sikker på. Du er et godt menneske, jeg vil være evig takknemlig for tiden din og hjelpen du har viet meg. Jeg vil svare deg med én gang, steg for steg:

Beileren og kontrollbehovet ... Ja, det begynte jeg å mistenke ganske tidlig. Først ble jeg litt sjarmert av det, men det har blitt noe "mørkere" over det, og han har blitt flinkere til å skjule det ettersom jeg har påpekt og reagert på det. Det har ikke til nå vært noe alvorlig, men det er mye spørsmål om hvem jeg er med, hva jeg skal, med mer. Jeg har jo en del kjekke menn rundt meg (som venner, er ikke interessert i dem), så jeg kan til en grad forstå det. Men ... du har helt sikkert også i tillegg rett i det du skriver: Han er opptatt av makt og kontroll, han sier det jo rett ut selv: Han vil bestemme. Jeg er ikke helt enkel av natur selv, og det var sikkert dette som gjorde at jeg fikk frem noen dårligere sider i ham ganske tidlig. Nå har vi hatt kontakt i 3 måneder, og jeg tror han har litt følelser for meg, selv om vi ikke kjenner hverandre så godt. Nå er jeg veldig spent på hvordan han vil takle at jeg tar samtalen med ham, om jeg sier at vi kanskje ikke passer så godt sammen, at vi ikke vil gjøre hverandre godt. Det som potensielt  også er litt risky, er at jeg skal tilbake dit han bor neste år (på nyåret) i forbindelse med et kulturelt arrangement. Det er allerede bestilt, betalt og ordnet, men dersom han reagerer svært dårlig, er jeg litt usikker hvor trygt det er for meg å dra? Jeg har en følelse av at selv om han sjelden åpner seg veldig emosjonelt, så har han "bestemt" seg for meg, på ett vis. At han ikke lett lar det gå ... Stemmer dette? Jeg synes det er litt sårt, for jeg liker ham, som du vet ... Men jeg forstår den store faren her.

Jeg skal tenke på det med forholdet jeg har. En mer fantastisk mann enn det jeg har fra før, det finnes nok ikke. Han har et hjerte av gull, og er den man ville valgt som far til sine barn: Smart, oppegående på alle vis, varm og ydmyk. Ikke minst er han veldig kjekk. Så hvordan jeg havnet ut i uføret her, kan gudene vite. Jeg skal gå dypt i meg selv i tiden fremover på denne fronten. Jeg tror helt og fullt på det du sier, at for ham er det meg. Jeg ville ikke klare å leve med meg selv om jeg knuste ham fullstendig. Om det blir slutt, skal jeg gjøre alt for at han ikke skal få det verre enn det trenger å være.

Til slutt: Jeg vet du ikke kommenterer helse, ei heller psykisk helse. Men tenkte å gi som informasjon at det er noe litt spesielt som er med på å gjøre det vanskelig for meg å vite og tørre ift. kjærlighet, og det er at jeg har lidd av noe jeg nå er ganske sikker på i ettertid er/var mest stressrelatert, noe som har med øynene å gjøre. Jeg har nå blitt nesten helt bra, men da dette pågikk tok det fra meg mye av min identitet ift. til utseende (sminke, hudpleie, måtte bort, osv.). Jeg følte meg ikke pen, jeg følte jeg mistet meg selv og jeg følte at dette kunne true min karriere og mitt kjærlighetsliv. Min kjæreste vek aldri fra min side, og har støttet meg til dit jeg er nå - nå er jeg så og si helt bra. Jeg må si: Jeg er nå redd for å falle tilbake, selv om jeg er tilbake som meg selv nå, er jeg redd for å havne der igjen. At det kan være en slags "straff", ja, det høres sykt ut. Han var jo der hele veien, og nå som jeg er bra og "florerer" i oppmerksomhet igjen, så vurderer jeg å forsvinne... om du skjønner. Huff. Om du føler inni deg at dette er noe du kan kommentere uten at det går imot noe, så vil jeg gjerne høre hva du tror. Om det er realistisk å bekymre seg for.  

Tusen takk for fine ord, TS. Stor klem til deg, TS. 🤗

 

Psykologistudenten

Anonymkode: 6bcd0...626

Altså det er mange ganger jeg sitter og leser historiene her, og ofte får jeg tårer i øynene...men jeg kommenterer det ikke. Her sitter jeg nå med tårer i øynene og kjenner på alt dette du står i og er og har vært gjennom. Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Først om denne beileren. Er han utenlandsk forresten? ikke viktig, det føles bare slik...

Altså...hør på magefølelsen din. For den stemmer. Han har bestemt seg for deg, han skal ha deg, vil ha deg. Du skriver at DU fikk frem noen dårlige sider i ham. En gang til....DU fikk frem noen dårlige sider i ham?? Fortell meg hvordan DU ene og alene er skyld i hans dårlige sider...? Mm-mm...nope...jeg rister på hodet. Slik er det ikke. De dårlige sidene du ser, de er i ham, helt uavhengig av deg. Mennesker tar egne valg, man kan faktisk bestemme seg for om man vil være sur eller ikke, det handler om mekanismer...og det er ikke du som har fått frem i ham det du beskriver. 

Jeg syns du skal ta dette på alvor. Du vet, men du handler ikke på det. Du er tiltrukket av ham, kjenner at han er spennende for deg, og ja, det har du helt rett i. Han fremstår svært interessant, en ny type, en annerledes fyr. Mye bra med ham, men det vil ikke vare, det er det jeg sier. 

Hvis du tar en slik samtale med ham, der du sier du ikke ønsker dette, skal du være obs på følgende. Han kan reagere med sinne, eller han kan reagere med å bli trist, nesten tryglende. I første omgang. Så vil du oppdage at han ikke klarer gi slipp, han kan i etterkant "mase" og bli ufin, vise seg respektløs overfor deg. Da bør varsellampene ringe igjen. 

Jeg opplever han ikke som farlig og dette arrangementet du skal på, kan gå helt fint, bare hold deg med noen i så tilfelle. 

Kjæresten din pr i dag. Det du beskriver om han er også det jeg får opp. I ham har du skutt gullfuglen. Likevel har du valgt å kaste deg litt ut i dette ukjente, du har hatt behov for å bli sett igjen. Du og han har på en måte gått litt inn i rutiner, forholdet er blitt noe kjedelig etterhvert og gnisten har lagt seg litt. Du må selv vurdere o m dette kan komme tilbake, om det er verdt å kjempe for. Han er en trygg mann, som vil deg det aller beste, og du kommer til å knuse han. Men du skal også være lykkelig, og du skal ikke tenke på hvor kjekk han er eller hvor snill og støttende han er. Du må kjenne etter i hjertet ditt at det er han du virkelig elsker. Henger du med? 

Takk for at du deler dette om helsen din, og jeg kan bare si at det var en bekreftelse for meg. Jeg har hatt en tanke om at det er "noe" du ikke har sagt, noe som har hengt ved deg, som har gjort at du har hatt dette behovet for bekreftelse, å det å føle deg attraktiv igjen. Jeg kan ikke gå for mye inn på helse, men jeg vil bare si en ting - ikke bekymre deg. Det er ingen som helst grunn til å tro at det som har vært kommer tilbake. Ok? 

Nå har du en liten hjemmelekse å gjøre - gå gjennom de spørsmålene jeg stilte deg -1, 2, 3. nøye. kjenn etter i hjertet, magen, følelser, tanker...Du kommer til å komme deg gjennom dette, uansett hva du velger. Alt godt så lenge  

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange takk. Godt å høre. Jeg har kjent meg fanget og vært redd for å måtte være her bestandig. Dette om hjertet? Får du opp noe mer der?

Anonymkode: 0f719...3a9

Ja du har det, men slik trenger det ikke å være.Du kan selv endre dette. Får dessverre ikke opp noe mer akkurat nå, begynner nok bli litt tom her. Spør igjen siden

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men vi skal ikke flytte sammen da ☺️ Jeg skal flytte  

Anonymkode: b4491...5ca

Det var heller ikke det jeg sa. Jeg sa bare at tiden er inne for å ta et større skritt. Vet du skal flytte, og forsto det ikke som om dere skal flytte sammen. men om dere velger det, til syvende og sist, så vil det bli bra   Lykke til. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om noe helt annet, ts?

Jeg går jevnlig til en healer, dette har jeg gjort i mange mange år, i hovedsak pga muskelsmertene jeg sliter med. De første par årene ble jeg mye bedre av behandlingene, men så stoppet egentlig bedringen opp litt, lenge før jeg kunne fungere helt som normalt igjen. Smertenivået varierer, og jeg føler healingen ofte hjelper med å bedre de verste periodene, healingen løser opp i stiv muskulatur og løser opp i ulike blokkeringer. Men jeg merker denne lille bedringen bare halvparten av gangene. Og dette koster jo litt i lengden, så det føles frustrerende de gangene det ikke hjelper.
 

Føler du healingen fra denne personen er bra for meg, uansett om jeg merker bedring eller ei? Hva ser du om denne personen? 
 

Haster ikke med svar, syns bare det er så spennende å høre hva du ser😊 Det dukker opp så mange ting jeg vil spørre deg om, jeg blir så ivrig, haha😄 

Et siste spørsmål for idag: Har tenkt mye i det siste og innimellom i perioder i mange år at jeg har mistet «magien». Jeg hadde denne magien, om man kan kalle det det, i barndom, ungdom og studietid, en følelse av mye lidenskap for det jeg drev med, jeg så det magiske i julen, i årets første snøfall, julemusikk, annen musikk, et engasjement for å få til fine øyeblikk og arrangementer for andre og og meg selv. Store drømmer og en blid gledesspreder, vil jeg si. Vil jeg finne igjen noe av dette til våren? Er det litt av det du mener med at noe vil skje i meg? Vil denne julen bringe med seg noe glede og magi? ☺️💫

Anonymkode: ce11b...acc

Healeren du snakker om....jeg kjenner ikke til vedkommende og ønsker ikke uttale meg veldig mye, dessverre, men får bare opp en viss skepsis. Jeg er usikker på hvor ekte evnene er...og mer kan jeg ikke si om dette,egentlig. Men jeg håper du får god hjelp, kanskje hos noen andre, med det som plager deg i kroppen.....

Magien du savner er du ikke alene om å kjenne på. Det hører med til det å være barn, at magien er der, vi ser større på ting og livet er så mye mer fantastisk...så dabber det litt av når vi blir eldre, og jeg tror dette er litt av det som har skjedd deg og som også kan prege deg noe sånn ift lidenskap for ting. Men ja, dette er en av de tingene jeg ser vil velte mer frem i deg mot våren. Lidenskapen for ting du elsker, vil komme tilbake. Julen blir det du gjør den til- skap din egen magi, bestem deg for at dette skal bli en jul der du opplever noe av det du savner fra barndommen. Henger du med?

Det blir en fin jul,skjønner du  Og helt ok at du spør, vet du - men her må jeg gi meg nå  

Anonymkode: 4b496...35b

[Syvende sans]

Tusen takk Ts, for all den dyrebare tid du gir til oss, både i form av håp, tro og godhet. Det betyr så utrolig mye❤️
Den største gaven er den man får, tror det er mange her inne som ønsker å gi noe tilbake til deg. Setter utrolig pris på DIN tid du bruker på dette.

Så vil jeg si at alt du skrivet stemmer veldig, både når det gjelder «utnytting» skriver det i gåseøyne, det var i sommer dette var som tema, før du startet denne tråden. Kan vel si at det er ikke lite som da vart omsnakket, som er frem i tid.

Eg skjønner også at det føles «slitsomt», for du har helt rett i dine tanker. Var også slike tanker jeg selv hadde en gang..

Jeg skjønner at den turen kan bli slitsom, difor foreslo eg ein muleg måte sist. Som også er lang, men mer skånsom.

Når du får slike tanker, vil jeg gjerne tenke litt annerledes, og foreslå noe annet.

Er helt riktig i det du ellers skriver. Du ser virkelig mye, som stemmer, det er jeg utrolig takknemlig for.

Ja, det ville vere mitt største ynskje, og håper det vil komme den tid at jeg kan gi tilbakemelding på dette.

 

Tusen takk❤️

[AnonymBruker]

Der må jeg gi meg. Helt tom her nå, skrevet nonstop noen timer.  

Ser det er et par spørsmål jeg nå ikke rakk. Minner om at jeg trenger bittelitt mer info enn "hva ser du om meg?", eller slik som det spørmålet jeg nettopp så, men ikke rakk svare på - "hvor er...en eller annen person..?"....Dette blir, for meg, lite hensiktsmessig å svare på. Jeg klarer ikke "connecte" uten noe mer kjøtt på beinet og jeg må på en måte forstå en hensikt med hvorfor jeg skal bruke tid på å svare på det. No offense, det er bare slik det fungerer. 

Minner også om at jeg ikke svarer i dybden om graviditet, dødsfall, sykdom/helserelaterte spørsmål....Kan heller ikke finne saker og ting som er blitt borte. Jeg er ikke synsk, men har en sterk intuisjon og kan tidvis "se" ting /utfallet av noe, som ikke blir fortalt meg. 

Nå må jeg lade. Ønsker dere alle en god ny uke ❤️ 

ts

Anonymkode: 4b496...35b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bare sende deg en god klem og si at jeg er lei meg på dine vegne. Ikke gi opp håpet, bygg deg opp igjen, det kommer nye mennesker i livet ditt. 

 Skilt 53,

 Tusen takk for svar, og takk for klemmen !❤ Det gjør godt å få noen gode ord..

Det går nogenlunde bra nå  men det har vært slitsomt med desse opp-og nedturene til denne mannen. At følelsene ikke er riktige er en ting,  men måten jeg ble behandlet på var en skremmende opplevelse for meg.  Men jeg våknet opp og så hvordan han virkelig var.  

Det eneste jeg kunne tenke meg var en oppreisning i form at han var ærlig og innrømmet hva han sliter med? . Han har tatt ut frustrasjon på meg , og vist en irrasjonell side som var psykisk ustabilt på en måte. Noe sier meg at han ikke har skjønt hvor komplisert han kan være 

 Nå tenker jeg seriøst på om jeg bør være aleine resten av livet siden jeg tydeligvis drar til meg menn som har en vanskelig personlighet... men du nevner jo nye mennesker 🤔😊 😍

Anonymkode: f5248...07d

[AnonymBruker]

Tusen takk, ts❤️ En god natt og en fin uke ønskes deg herfra😊 Om jeg finner litt magi på min vei så skal jeg sende litt av den til deg💫

Anonymkode: ce11b...acc