Gå til innhold

"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du føler at du ikke har helt kontroll, og når du ikke har kontroll kan du bli stresset, litt nedfor og kjenne deg urolig. Noen ganger må man våge å stå i det som skjer, selv om det er vanskelig og selv om man ikke har den kontrollen man lengter etter. Svarene vil komme til deg, ett etter ett. Gi det litt tid. For tiden nå er litt urolig, men det vil roe seg. Det regner ikke for alltid, solen kommer igjen. Dårlig bilde, jeg vet, men det jeg prøver å si er at dette varer en stund, men det kommer bedre tider. I april vil se tilbake på dette og kjenne at du er på et mye bedre sted. Hold ut. 

Anonymkode: 4b496...35b

Tusen takk for svar! Du beskriver meg veldig godt her. Vanskelig å ta imot råd om å vente på at ting skal løse seg, men jeg skal forsøke å stresse ned når det gjelder ting jeg ikke selv kan ordne. At du nevner april synes jeg er veldig spesifikt, da jeg har termin den måneden, og mange av urolighetene jeg har er knyttet til graviditet, jobb, økonomi osv.

Ser du noe om hvor jeg kommer til å bo om et års tid? 

Anonymkode: 359e0...e0d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har et spørsmål til neste runde. Jeg er 32 år, kvinne. Satt i en uønsket jobbposiskon som jeg ikke er kvalifisert til, føler meg udugelig og leter etter noe helt nytt. Får du opp et bilde av noe annet enn kontorjobb?? Ønsker meg jobb i barnehage. 

Anonymkode: 75274...a21

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest førstedamen
35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har jeg valgt riktig utdanning? 

Anonymkode: 611df...acc

Oj, postet visst som ab, beklager. 

Kvinne 27. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinne 44...flere barn,  bedre økonomi, varig forhold,  andre spennende ting i nærmeste fremtid?

Anonymkode: c2e1a...45b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinne 26. Ny kjæreste (9mnd) og samboer(6mnd), alt føles så riktig. Vil det vare? Blir det familiepakka med leilighet/hus, barn og giftemål? 

Anonymkode: e6d09...331

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg syns du skal kjenne etter, hva gir dette forholdet deg. Hva vil du med det? hva ønsker DU deg? Hva slags liv ser du for deg om 5 år? Er han i bildet eller er han ikke det?

Fortsatt ber jeg deg vurdere å gå- , for din egen skyld. Ikke tenk økonomi eller andre bekymringer nå, dette vil løse seg på sikt. 

Anonymkode: 4b496...35b

Bortsett fra det negative så føler jeg at han er veldig glad i meg. Han sier det hver dag og klemmer og gir meg kos og nuss. Han sier jeg er det beste som har hendt ham, at jeg er verdens beste. Det negative er en del, men jeg fokuserer mest på det, og ser nesten ingenting annet. 

Kan du se noe på hvordan han ser på meg og ut fra dette? Kan du se om han er utro på noe vis  eller kommer til å bli det? (Det virker ikke sånn ut fra mage-, hjerte- eller hodefølelse). Hva virker ikke troverdig? Er det noen annen der ute for ham? For meg? 

Jeg ser ingen andre for meg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre ennå. Det er ikke en lett ting for meg, jeg har separasjonsangst til de grader. Jeg bruker tid på å bli kjent med noen og har brent meg før på rosa skyer. 

Anonymkode: 3b45f...bf1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså det er mange ganger jeg sitter og leser historiene her, og ofte får jeg tårer i øynene...men jeg kommenterer det ikke. Her sitter jeg nå med tårer i øynene og kjenner på alt dette du står i og er og har vært gjennom. Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Først om denne beileren. Er han utenlandsk forresten? ikke viktig, det føles bare slik...

Altså...hør på magefølelsen din. For den stemmer. Han har bestemt seg for deg, han skal ha deg, vil ha deg. Du skriver at DU fikk frem noen dårlige sider i ham. En gang til....DU fikk frem noen dårlige sider i ham?? Fortell meg hvordan DU ene og alene er skyld i hans dårlige sider...? Mm-mm...nope...jeg rister på hodet. Slik er det ikke. De dårlige sidene du ser, de er i ham, helt uavhengig av deg. Mennesker tar egne valg, man kan faktisk bestemme seg for om man vil være sur eller ikke, det handler om mekanismer...og det er ikke du som har fått frem i ham det du beskriver. 

Jeg syns du skal ta dette på alvor. Du vet, men du handler ikke på det. Du er tiltrukket av ham, kjenner at han er spennende for deg, og ja, det har du helt rett i. Han fremstår svært interessant, en ny type, en annerledes fyr. Mye bra med ham, men det vil ikke vare, det er det jeg sier. 

Hvis du tar en slik samtale med ham, der du sier du ikke ønsker dette, skal du være obs på følgende. Han kan reagere med sinne, eller han kan reagere med å bli trist, nesten tryglende. I første omgang. Så vil du oppdage at han ikke klarer gi slipp, han kan i etterkant "mase" og bli ufin, vise seg respektløs overfor deg. Da bør varsellampene ringe igjen. 

Jeg opplever han ikke som farlig og dette arrangementet du skal på, kan gå helt fint, bare hold deg med noen i så tilfelle. 

Kjæresten din pr i dag. Det du beskriver om han er også det jeg får opp. I ham har du skutt gullfuglen. Likevel har du valgt å kaste deg litt ut i dette ukjente, du har hatt behov for å bli sett igjen. Du og han har på en måte gått litt inn i rutiner, forholdet er blitt noe kjedelig etterhvert og gnisten har lagt seg litt. Du må selv vurdere o m dette kan komme tilbake, om det er verdt å kjempe for. Han er en trygg mann, som vil deg det aller beste, og du kommer til å knuse han. Men du skal også være lykkelig, og du skal ikke tenke på hvor kjekk han er eller hvor snill og støttende han er. Du må kjenne etter i hjertet ditt at det er han du virkelig elsker. Henger du med? 

Takk for at du deler dette om helsen din, og jeg kan bare si at det var en bekreftelse for meg. Jeg har hatt en tanke om at det er "noe" du ikke har sagt, noe som har hengt ved deg, som har gjort at du har hatt dette behovet for bekreftelse, å det å føle deg attraktiv igjen. Jeg kan ikke gå for mye inn på helse, men jeg vil bare si en ting - ikke bekymre deg. Det er ingen som helst grunn til å tro at det som har vært kommer tilbake. Ok? 

Nå har du en liten hjemmelekse å gjøre - gå gjennom de spørsmålene jeg stilte deg -1, 2, 3. nøye. kjenn etter i hjertet, magen, følelser, tanker...Du kommer til å komme deg gjennom dette, uansett hva du velger. Alt godt så lenge :) 

Anonymkode: 4b496...35b

 

Svarer deg på denne, TS, selv om du har gitt deg for denne gang (forventer ikke svar). Beileren er ikke utenlandsk nei, men ikke bare norsk heller, om det er riktig å si. Han har en annen kultur innad i Norge, med et annet språk i tillegg til norsk. Det er ikke viktig for denne saken nei, men tenkte likevel å si det siden du lurte :) Tror også jeg nevnte det en gang for en stund siden.

Jeg kan nok ikke ta opp noe med ham på en stund, for det skjedde noe veldig forferdelig i livet hans i går... Så det må vente litt. Med tanke på turen, så skal jeg reise sammen med noen, men sjansen er stor for å møte på ham. Stedet er lite og han har en mer sentral rolle der, om jeg kan si det sånn. Han er nok absolutt typen til å dukke opp der jeg skal bo, hvis han ikke er for sur og såret. Ønsker ikke å utlevere eller forhåndsdømme ham for mye, men i ettertid nå har jeg tenkt på at det kanskje kan by opp til bråk om jeg treffer andre mannfolk som jeg snakker med og henger sammen med på reisen, dersom han får med seg dette. Han har vært i alvorlig bråk tidligere, og blitt fysisk såret opptil flere ganger, samt også forsøkt drept. Men skal ikke svartmale dette, jeg vet for lite om årsakene til bråket og hvor mye skyld han selv hadde i det. Men tenker at jeg må være litt forsiktig. Føler ikke på noe særlig frykt for min egen del, som du også sier; jeg føler ikke helt at han er "farlig" for meg fysisk. Jeg vil se an dette frem mot turen, hvordan det blir mellom oss og hvordan han eventuelt takler det. Hva jeg føler når turen nærmer seg avgjør. 

Jeg kommer til å bruke tid på å finne ut og tenker over alt dette, så det vil nok ta en stund før oppdateringen kommer denne gangen. Men den vil komme. Jeg skal tenke over de tre spørsmålene, nøye... men det vil kanskje ta litt tid... Jeg kjenner det. Jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet at det er en viss fare for at jeg faller inn i det mønsteret der jeg holder folk "på gress", for å slippe å miste noen (det er en svakhet hos meg, jeg er redd for å miste folk). Dvs. at jeg vil holde på alle disse beilerne og kjæresten en stund, bare med forskjellig avstand til dem alle. Dette er ikke helt bra, så jeg skal være litt OBS på det. 

Vil til slutt legge til at beiler nummer 2, ham fra festen, er helt borte fra livet. Han fadet bare helt ut, og han er ikke noe særlig savn heller. Han var nok et blaff, ja. Føler meg forøvrig beroliget etter at du sa at det ikke er grunn til å frykte at det som har vært kommer tilbake, takk! Og jeg er også veldig enig i at det hadde vært supert å kunne nå deg for privat reading, det synes jeg absolutt du kan satse på. 🌹

Klem fra Psykologistudenten.

Anonymkode: 6bcd0...626

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for din tilbakemelding om dette med privat profil ..jeg tenker på det. :)

Og om dette du står i - Jeg ser at relasjonen til den andre mannen gir deg mye. Den gir også han mye. Og vet du, innerst inne har du allerede tatt ditt valg. Merker du det selv? Du heller mer og mer mot han andre, du lengter etter han, du ser alt det som gjør deg så godt, du kjenner at han er snill, god, stabil og rolig, alt dette du savner hos din egen mann. Valget i hjertet har du egentlig tatt. Spørsmålet nå er, hva gjør du med det?Og det var det jeg mente, for du må ta dette valget før eller siden.

Jeg vil minne deg om, at barn, vil alltid ha mamma og pappa der. Om så pappa slår eller er psykisk voldelig, så vil barn være glad i denne pappaen og ha ham der. Det er skrekken å oppleve skilsmisse. Men barn er glade når foreldrene er glade. Du er ikke glad lenger, ikke nok. Du har opplevd altfor mye vondt, slikt man ikke skal oppleve i et ekteskap. Du kunne gått for lenge siden, men holder igjen pga det yngste barnet ditt. På sikt, kanskje om mange år, så vil hun forstå og kanskje til og med takke deg, om du går. Hun senser, hun ser, hun hører. mer enn du vet. tro meg. Hun er liten, men hun ser, og samtidig er hun så redd for at hele verden hennes skal rokkes, alt det hun kjenner og ser på som trygt. Jeg vet hvor vanskelig dette er, det er helt fryktelig vanskelig og man føler man tar et valg ikke bare for seg selv, men på andres vegne...et valg de ikke har ønsket. Så du holder igjen. Og kanskje har det vært bra, men kanskje ikke. 

Denne andre, vil han satse på deg? har du ham, dersom du går? Jeg tror du trenger å vite det sikkert. For hjertet ditt lengter etter han. 

Jeg må bare si en ting- at om mannen din enda er sint, fortsatt har et sinneproblem, så vil dette smitte over på barna, enten du vil se det eller ei. 

Igjen, du har et valg å ta og du bør ta det nokså snart. Tenk på barna og deg selv i dette, ikke på en mann som bryter deg ned. Og tro meg, jeg vet hvor vanskelig dette er, det er vanskelig å gå. Men du finner den styrken du trenger, dersom det er det du lander på. Alt godt ønsker jeg deg!!

 

Anonymkode: 4b496...35b

Tusen takk igjen for svaret ditt, TS! Det betyr mye.

Ja.. jeg heller mot han andre. Jeg har resignert med mannen min. Føler jeg har forklart ham med tusen ord at sinnet og humørsvingningene hans driver meg bort fra ham, men han prøver å vri det til at jeg er så sensitiv og må ta skyld for det.. Nå hadde han akkurat et sinneutrbudd så ungene løp på rommene sine bare fordi jeg spurte ham opp igjen om noe han overhørte første gang jeg spurte (han gjør det noen ganger når det handler om å få ting gjort). Så eksploderte han og kjeftet da jeg spurte igjen. Helt unormal atferd. Selv om han selvsagt også har gode sider og er snill og varm og kjærlig når han viser den siden også. Men det er så ustabilt.. :( Har selvsagt ttenkt på hva dette gjør med barna våre. Har prøvd å snakke forsiktig om dette humøret hans (som de også har tatt opp med meg), og prøvd å minimere situasjoner hvor han er urimelig. men nå orker jeg ikke jenke meg mer..

Har liksom tilpasset meg et humør jeg sliter med å klare å utstå fra ham.. Det er veldig vanskelig.. Men jeg er SÅ redd for å ende opp alene. Mye av samlivet med mannen har også vært fantastisk, selv om det er sider jeg ikke takler. Og hva om jeg går og endrer opp alene.. Tenker det blir enklere for oss evt når barna er større og det er mindre stress.

Han andre sier at om jeg går så må han ta et valg han synes er veldig vanskelig. Han har investert i sitt forhold i årevis, og det er på langt nær så utfordrende som mitt.. Bare det at han føler det er litt kaldt og lite intenst. Og han er litt tatt for gitt...SÅ ingen garanti at han er der nei.. :( selv om jeg vet han sier han er forelsket i meg og synes dette er once in a lifetime match... 

Nå lurer jeg på om jeg skal leie meg inn i en leilighet en kort periode og få litt fred,, Problemet er hva jeg skal fortelle barna våre. Uff, for ei smørje.. men takk for at du tok deg tid.

klem til deg! 

kvinne 39

Anonymkode: 3f44a...b40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at du svarer igjen ❤ Ja, det føles som det er mer håp nå. Det er ikke mye som har endret seg, men jeg kan puste igjen etter eksamener. 

Jeg og barnefar har prøvd i snart 10 år. For at det skal fungere er det avgjørende at han tar tak i en del ting i livet sitt, noe han ikke er villig til eller ser på som et problem. Det føles som at han ikke har plass til meg i livet sitt, men bruker meg når han trenger nærhet og kjærlighet. Jeg har mistet meg selv på veien, mens jeg tålmodig har ventet på han. Jeg kjenner at det må være min tur nå. Jeg har laget plass til alle gjennom hele livet, men ingen har sett meg. Jeg vet at jeg vil blomstre nå og bli til noe stort!

I sommer traff jeg en gammel "flamme" fra ungdomsskolen. Han løftet meg opp i skyene, men trakk seg i siste sekund. Hva skjedde egentlig der? Jeg tenker mye på det, fordi jeg er overbevist om at alt skjer for en grunn. Men akkurat denne situasjonen forstår jeg bare ikke. Kanskje var det han som skulle lære noe? Vil vi få kontakt igjen? Det føles som at vi ikke er helt ferdige.

Når alt over er sagt, så lurer jeg på om du klarer å kjenne på energien min? Jeg er ganske intuitiv selv, men samtidig ikke. Det føles som at jeg kan føle andre, og av og til sliter jeg med å vite om følelsene mine er mine eller andre sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.11.2019 den 22.06, AnonymBruker skrev:

 

Så godt å høre at du er på et litt annet sted. Også forstår jeg tankene dine rundt kjærligheten, og jeg vil bare si at jeg støtter deg i å ikke ta til takke med "hvem som helst" , det skal du ikke gjøre.. Jeg vil faktisk oppfordre deg til å være kresen, fordi det vil hjelpe deg å sile ut. Du sier det er noen der ute, men du vet ikke helt om du klarer satse. Lytt nøye til magefølelsen din når det gjelder dette. Ikke sats på noe som du ikke er helhjertet i. 

Og denne mannen fra fortiden, ja jeg tror du har rett i at dere møtes. Men ting tar tid og du går på en måte og venter...men du kan selv påvirke dette, du vet det? Tør du ta det første steget, selv om det føles vågalt? han fra fortiden er en fin fyr forresten... 

Ønsker deg og barna alt godt!!

ts

Anonymkode: 4b496...35b

Tusen takk for nytt svar! Oi det må jeg si var litt av et svar også! Nei, jeg visste egentlig ikke at jeg kunne påvirke dette med han fra fortiden i noen særlig grad... blir liksom gående og vente på han ja, samtidig som jeg har sagt til meg selv at det er sprøtt, fordi han ville jo ikke mer i fortiden... allikevel så klarer jeg ikke glemme han. Vi hadde det så fint sammen og det var en sånn «deg kjenner jeg»-følelse. Pluss jeg følte meg trygg sammen med han, og det er nok nesten noe av det viktigste for meg med en mann.

Jeg tok på en måte det første steget sist med han og ble da avvist, derfor sitter det langt inne å skulle kontakte han på en eller annen måte nå... han var tydelig nok sist, noe som den gangen forvirret og skuffet meg veldig. Fikk følelsen av da at han ikke var klar eller det var noe som holdt han igjen...

Og hvis jeg skulle tørre å kontakte han igjen, hva er beste måten å gjøre det på, som han vil synes er ok? Det blir da spørsmålet, han er på en måte ikke så «tilgjengelig» for meg.

Han virker som en veldig fin mann sånn ellers ja. Men mulig han også har tatt et valg om å velge vekk det å ha noen i livet sitt, jeg vet ikke...

Noen ganger så «snakker» jeg til han i tankene mine og sier at det er greit nå, du kan komme tilbake, nå er jeg på et sted hvor jeg er klar - haha, det høres litt sprøtt ut, men det er alt jeg har følt jeg kan gjøre.

Og så har jeg selvsagt sagt til meg selv at det her er bare sprøtt, det var det det var i fortiden, og nå må du glemme han. Fordi det er jo det man blir rådet til å gjøre av «alle andre».

Derfor har jeg altså prøvd å gå videre og date andre, men som jeg skrev sist, så er jeg veldig kresen. Og det er egentlig bare godt å få høre fra deg at jeg bare skal være det. Det vil ikke funke for meg å «ta til takke».

Vet om en person i han fra fortidens liv som ville ha blitt overraska da, om det ble noe der. Det er litt morsomt å tenke på.

Tusen takk for svar og for lykkønskninger til barna, TS💫 Jeg må virkelig si at du gir utrolig mye av din tid og energi til oss som sitter her på KG og stiller deg spørsmål, så tusen takk for at du har lyst til det💛

Anonymkode: 633ba...071

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjære deg, jeg forstår dette er vanskelig for deg og at tankene mot kunstig befruktning kan være skremmende. Du vet jeg ikke kan gå inn på dette med graviditet, ei heller på pm, da går jeg mot et viktig prinsipp. Så forstår jeg desperasjonen og sorgen din i dette. Jeg vil likevel være litt personlig med deg. Har vært i tilsvarende situasjon, ingenting galt med oss to som prøvde, men ting gikk galt likevel. Vil bare gi deg noen stikkord som dukker opp, og som jeg tenker du selv kan vurdere om treffer:Vekt, stress, pergotime. Grunn litt over dette, og send meg gjerne noen ord igjen. 

 

- Jeg skjønner og respekterer deg veldig for at du står fast på dette :) Angående det du sier, jeg er normalvektig. Vi har prøvd i omtrent et år nå med en MA bak oss. Jeg vet ikke om man skal kalle dette stress. tenker vi ofte på det? Ja. Ødelegger det for vårt liv ellers? Nei. Alle sier jo at man ikke skal stresse, men for å være helt ærlig, så vet jeg ikke om jeg stresser, eller om dette er et sterkt ønske.. Gyn har skrevet ut femar til meg. Det er noe jeg ikke skal starte med før syklus er normal igjen. Der ligger kanskje stresset,for jeg vil ha den tilbake ASAP :P 

Du svarte meg tidligere på et jobbintervju jeg var på, og du skrev at det gikk bra. Jeg fikk jobben, så du så riktig der :) Ser du noe om jeg vil trives i denne jobben?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et spørsmål til senere, TS :) Lurer på om det går an å nå deg på en privat bruker kun for å gi deg tilbakemelding? Om du evt. har en annen bruker her inne enn den du skriver fra (selv om du er anonym), der det går an å sende melding?

Jeg har plutselig en ganske så drøy oppdatering, allerede... som jeg gjerne skulle fortalt deg. Tror kanskje ikke DU ville blitt overrasket over beretningen, men det vil nok styrke troen din på dine egne evner, mest sannsynlig. Problemet er at jeg synes det er alt for "mørkt" til å brette ut om her åpent på forumet, og dessuten setter det meg og andre i fare for eventuelt å bli gjenkjent.

Psykologistudenten

Anonymkode: 6bcd0...626

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.11.2019 den 22.06, AnonymBruker skrev:
På 17.11.2019 den 19.08, AnonymBruker skrev:

Hei igjen. Ok. Det er snakk om 3 eksamener. Håper du har rett 🙏💗

ser du om jeg flytter etter jul?  

Det er noe som binder meg foreløpig 

ser du noe om min økonomi fremover ? 

Anonymkode: d281d...381

Det går bra, men som sagt "på hengende håret", men du trenger ikke sikte på en A, bare på å stå - det er mer enn godt nok nå. 

Du er usikker på denne flyttingen. Noe som holder deg tilbake? Jeg kjenner at dette er et valg du må ta. Du har tenkt at du skal gjøre det, men i bunn og grunn er du usikker, derfor jeg er litt usikker på utfallet - som du i stor grad kan styre selv. Ikke dra dersom du kjenner at magefølelsen sier nei! 

Økonomien din oppleves noe rotete akkurat nå, litt uviss for deg, som om den tynger deg litt? Jeg ser en bedring til sommeren. Som om en endring i livssituasjon også vil endre økonomi...

På 17.11.2019 den 19.17, AnonymBruker skrev:

Takk💗🙏

jeg vil videre med livet mitt - økonomi- karriere - helse - bolig etc. 

Men hittil har livet mitt blitt holdt tilbake av så mye sykdom død og skader i min nærmeste familie og nå er jeg over 30 og ingenting er på stell .

Anonymkode: d281d...381

Fortsatt til deg over her...ja, jeg skjønner det. Det har vært for mye for deg og du trenger virkelig et pusterom. Ting er ikke på stell, det var det ikke for meg da jeg var 30 heller, men tro meg, det snur. Og alt du har vært gjennom, det former deg og vil gjøre deg til et enda varmere menneske som mange mennesker vil trekkes mot. Det ordner seg for deg, tro meg på det. 

Tusen takk 💓

håper du har rett. Det hjelper hvertfall å lese det du skriver 🙏 

Ja det har vært veldig veldig mye for meg- og jeg trenger pusterom. Utenifra ser det vel ut som at jeg er på stedet hvil - Men som du skriver det er godt nok akkurat nå. 

Vil gjerne fullføre studier, jobbe litt ved siden av og på sikt få bedre økonomi. Helse er dog viktigst. 💓

tusen takk igjen 🙏

ps ja jeg har flyttet mye - men nå er det muligens dumt å bryte om det gode rutine-pregede livet her for å starte på nytt - igjen- enda et sted. 

Men sysler litt på tanken om sommerskole til sommeren :) for å pusse opp språk el l. 

Anonymkode: d281d...381

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kan du se om hun kollegaen som flyttwt til utlandet er interessert og røper hun det snart ? 

Anonymkode: c99b6...8a6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 11/17/2019 at 7:04 PM, AnonymBruker said:

 

Tusen takk for så fin tilbakemelding. Jeg har fulgt deg en stund nå, og jeg ble veldig glad for å lese at det ble slik jeg sa. Jeg tenkte det bare var snakk om tid. Hva skjer nå, hva ønsker du videre? Har dere avsluttet helt eller ønsker dere prøve...? jeg ser jo at dette kan være bra, men begge må ville dette :) Ønsker deg alt godt! 

 

Anonymkode: 4b496...35b

Tusen takk kjære deg ❤️ Jeg har sterke følelser for denne mannen, tenker på han dag og natt. Tror ikke jeg har vært så forelsket før. Men han har avvist meg flere ganger når jeg har vært på mitt mest sårbare, og det har vært så forferdelig opplevelse at jeg ikke tør å ta initiativ lenger og føler meg stresset når vi prater. Stoler liksom ikke helt på han denne gangen heller, og det er vanskelig når jeg merker han venter på at jeg skal ta initiativ når jeg ikke lenger tør å gjøre det fullt ut. Begge hinter og er vage nå, det er slitsomt. Men han har ikke noe grunn til å føle seg usikker da jeg aldri har avvist han, og han vet jeg er forelsket i han. Derfor tenker jeg at jeg hadde gitt meg hen til han igjen om han hadde «trådd til», så jeg ikke føler jeg må gå på eggeskall. Så lenge han ikke gjør det holder jeg meg på avstand, jeg orker ikke enda en kald skulder selv om han akkurat nå virker genuint interessert. 

Anonymkode: b2607...fe9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Jeg har tidligere spurt om en mann det har vært veldig mye frem og tilbake med i mange år. Han har nå kommet tilbake, som du sa, men jeg klarer ikke helt å stole på han.. Jeg er så redd for å bli såret igjen, og vi har fortsatt ikke snakket om å være kjærester, så jeg blir veldig usikker. Burde jeg stole på han, og vil det bli oss nå? :)

(Synes forresten du er så flink at du kunne tatt betalt for det!)

Anonymkode: 1ef3e...817

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vil møte gi de resultatene jeg ønsker ? (Vil utb komme raskt etter?) 

kommer det til å gå i orden med søknaden hos nav? 
 

stemmer min intuisjon på at han jeg er interessert i er på vei ut av forholdet han er/var i? 
 

:blomst:

Anonymkode: 759c7...2fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Dame på 32 her. Har gått med en magefølelse i mange år som jeg ikke blir klok på..

Jeg er i et forhold som har vart i 16 år, og vi har det relativt bra. Men vi kunne ha hatt det bedre,delvis pga meg. Det har seg nemlig slik at vi har en venninne som han kjente før meg, og han var forelsket i henne i ungdomsskoletiden. De har aldri vært sammen, men de har alltid hatt en god tone. For noen år tilbake hadde vi en veldig dårlig periode, og da var han veldig «på» henne. De hadde fryktelig mye kontakt, og det daglig. Jeg var så frekk at eg snoket på telefonen hans...fra hans side var det en veldig flørtete tone, både på private meldinger og offentlig på facebook. Jeg ba han om å dempe det litt,for folk reagerte jo på det,men nei. Det skjedde ikke. 

Så fikk hun kjæreste, og da tonet det seg jo naturlig ned. Men etter denne perioden har jeg ikke klart å slå meg til ro med at det er meg han ønsker å være med. Heller det at jeg er en god nr 2. Spør jeg benekter han det, men følelsen gir seg ikke. Selv idag har de jo en helt annen tone og kjemi enn hva jeg og han har. Han kan sitte og prate med henne om ALT virker det som, og de omtaler seg jo som bestevenner. Mens med meg går praten ut på hva vi skal ha til middag osv.  Så denne gnagende følelsen av at jeg kaster bort livet på en som egentlig vil ha en han ikke kan få,men som «nøyer» seg med den han har, den gir seg ikke.  Er jeg helt på vidda? Vi har ikke barn, men hus og hjem. Barn vil vel snart være aktuelt for  min del, men føler at jeg må holde igjen..

hilsen fortvilet 32-åring..

Anonymkode: 922b4...847

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.11.2019 den 23.22, AnonymBruker skrev:

Det kan oppleves som om det er noe som gjør at dette settes litt på vent, jeg vet ikke hvorfor. Men på sikt, ja. Det ser ut som dere har en fremtid sammen. Når, er usikkert. Kanskje 2020-21. Ditt hus vil det bli noe diskusjon rundt, men det kan se ut som det blir utprøvd. Usikkert om dere faktisk blir boende der, når alt kommer til alt. Av en eller annen grunn får jeg opp litt "diskusjon" her altså....ikke bli redd, det skader ikke forholdet, men det kan bli litt "friskt" rundt dette. Men dere fortsetter sammen :)

Tusen takk! Det er noe som holder det på vent ja, og det ligger utenfor vår kontroll akkurat nå, forhåpentligvis blir det løsning på det våren/sommer 2020. Jeg tviler ikke på at dette er mannen i mitt liv og vi vil absolutt være sammen resten av livet, bosituasjon er vår største utfordring. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lovet å oppdatere deg TS om det skjedde noe nytt. Og det har det på sett og vis. 

Konen hans oppsøkte meg på jobb idag. Fikk liret av seg litt, forståelig nok. Jeg sa at vi godt kunne ta en prat om hun ønsket, men hun svarte at vi ikke hadde noe å prate om. Så gikk hun. Vil tro hun hadde lyst til å se meg, se hvordan jeg er. 

Nå i kveld ringte han, spurte om hun hadde kommet på jobben min idag, hun hadde fortalt han at hun hadde oppsøkt meg. Ja, sa jeg. Hun kom innom. Vi snakket i nesten en time. Han sier han tenker på meg ennå, hver dag og er fortsatt glad i meg. Han sier han er feig som ikke tørr å gå. Han sa at hun truer med å lage ett helvete for han, om han hadde gått. Hun skulle da sette seg på bakbeina vedr. Salg av hus, hytte osv. Jeg sa jeg syntes synd på han, som lever sånn, men det har han valgt selv. De har lovet hverandre å prøve, men hun er mye sint og slenger mye stygt om meg. Akkurat det kan jeg forstå. Han sa igjen at om noe der hjemme endrer seg, så kommer han hit, men han forventer ikke at jeg da vil ha han. Jeg sa til han at jeg er ikke noe andre valg. Den sjansen har gått. Da begynte han og gråte. Og jeg ble litt trist og sa at om han ville og fikk til så kunne vi treffes når han kom hjem fra jobb. Det ville han gjerne, men han viste ikke når han fikk det til. Jeg sa om han ikke ville, så måtte han bare si det, men han forsikret meg om at han ville det og skulle få det til. Han spurte også om han kunne ringe meg en gang til før han dro hjem fra jobb om en uke, og jeg sa at han kunne jo alltids det. Ikke så veldig store endringer i situasjonen, men ville dele med deg, du har vært til stor hjelp. 

Alt godt ønskes deg 🙏🏼💫

Kvinne 29

Anonymkode: 03e89...fd7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...