Leviora's engler og demoner

[Leviora]

Døde ikke av angst i dag heller. Det gikk jo over til slutt.

Etter noen timer hentet jeg unger i barnehagen, fremdeles med blodskutte øyne, prøvde å dekke det verste med litt sminke da vi kom hjem og tok deretter med meg Storesøster i selskap. Med voksne jeg ikke kjenner. Jeg - med sosial angst. Bare timer etter et heftig anfall.

Akkurat nå er jeg sinnsykt stolt av meg selv! Og jeg er sliten. Veldig, veldig sliten.

[miore]

Du er rå!

[Leviora]

1 time siden, miore skrev:

Du er rå!

 Takk!  

[Leviora]

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe, si. Somatiske plager som resulterer i 2 kilo vektnedgang på en uke  Nei, huff. Er ikke sunt å sulte seg. Jeg gjør det ikke med vilje, i det minste. 

Det blir legetime i dag. På tide! I morgen er «siste» time med psykologen. Jeg blir forbanna bare jeg tenker på det  Har mye jeg har lyst å si. Det har gått mer og mer opp for meg hvor dust hun har vært, det er typisk meg å gi alle the benefit of the doubt og mer til. Som sist da jeg prøvde å snu samtalen om til all angsten jeg kjenner på i hverdagen, og ble direkte irettesatt  «Hva tror du barna dine vil lære og plukke opp når du holder på sånn??» Ehh. Ok 😭 Så nå har jeg angst, og i tillegg et tonn dårlig samvittighet over at jeg dytter den over på barna også. Jeg har sjelden følt meg verre etter en time hos behandler, men hos henne har det vært slik nesten hver gang.

Jeg: «Jeg har masse angst.» Psykolog: «Angst er bare irrasjonelt tull du må slutte med, med en gang.» Takk for hjelpa 🤪

Kjenner jeg meg selv rett så sitter jeg vel der som en kuet hund og nikker bekreftende til alt hun sier, når jeg egentlig har mest lyst til å gi henne fingeren.

Endret 14. august 2019 av Leviora

[Leviora]

Gjett hvem som har brukt natta og dagen på å tørke spy 🙋🏻‍♀️ Uff, synes så synd på Lillebror. Han er tapper, da! Bare synd han skyr bøtta som pesten og heller vil kaste opp hvor som helst, bare ikke i den. Og han klarer å være søt samtidig! Er det mulig. Brekker seg x antall ganger før han utbryter «det e NOK!!» og later som ingenting har skjedd 😭❤️

Omgangssyken er seg selv lik. Tøffen hadde ikke hatt oppkast på 12 timer og da tok vi det litt for chill. Som lyn fra klar himmel kom det. Utover sofaen. Og Bukkene Bruse i badeland. Og kosedyret til Storesøster. Sofaen er en sånn idiot som ikke bare har ikke-avtagbare trekk, men faste puter! Såååe.  Jeg er redd den har fått arr for livet. Skal prøve en runde til med vask når jeg får sniffet meg til der det trengs. Ønsker meg ny sofa. Helst i skinn.

Jeg har fått kjenne på kroppen hvordan den takler omgangssyken uten å være smittet. Kort sagt; det gjør den ikke  Er som å ha det, uten å egentlig ha det. Er jeg skikkelig heldig får jeg det dobbelt opp!

Blæhhr. Gleder meg til alt dette er over.

 

Jeg klarte derimot å møte opp til psykologen i dag. Siste timen. Jeg fikk sagt det jeg ville si og hun tok selvkritikk for at det kom så brått på, og antok at jeg ville få en kraftig reaksjon på en bråslutt. Det er jo et slags relasjonsbrudd og de greiene børster jeg ikke akkurat av skuldrene på et blunk.

Det blir en spennende tid fremover. Jeg må jobbe hardt, alene, og så blir det vel et møte med NAV snart hvor vi skal diskutere veien videre. Heldigvis skal fastlegen være med og han har en viktig stemme!

Endret 15. august 2019 av Leviora

[Leviora]

Heldigvis var det ikke en langvarig runde med omgangssyke 🙏🏻 Ser ut som resten har klart å unngå den også! *trampeklapp og bank i bordet* Resten av barnehagen, derimot...

I dag er det vaskedag. Har ikke maktet å gjøre en dritt etter jeg gikk rundt som en propell og vasket og tørket mens det verste sto på. Men i dag skal bøtta endelig få brukt seg til det den er ment for  Jeg er bekymret for sofaen, men får gjøre mitt beste og krysse fingrene. Denne gangen med en dæsj eddik i vannet og intens skuring. Jeg er sikker på at jeg tok knekken på viruset med kokende vann (advarsel: selv med doble oppvaskhansker brenner man seg!), men lukta... 😩 Faen altså. 

 

Behandleren min sa at det er opp til meg om vi skal avslutte helt eller om hun skal søke etter ny behandler nå som hun slutter. Det er så vanskelig! Hun hadde et veldig godt poeng når det gjelder avhengighet, jeg har lett for å bli avhengig av slik støtte siden jeg «aldri» føler meg sterk nok til å stå på egne bein, samtidig er det så mye vi ikke har gått inn på som jeg gjerne vil ha hjelp til. Jeg føler ikke at jeg har kommet særlig langt med angsten etter å ha fått høre at det er «bare å velge å tenke positivt» 🤪 Så enkelt, men så vanskelig.

Jeg har gjort et annet stort fremskritt, da! Spillelisten «Leviora» på Spotify har all musikken som er mest personlig for meg. «Gravity» av Sara Bareilles som på en måte åpnet døren til en ny epoke i livet mitt, bare måneder før jeg møtte Mannen, en veldig mørk tid med usikkerhet og selvhat, dog så enormt mye lidenskap og nysgjerrighet til livet. «Be the song» av Foy Vance, som alltid tar meg tilbake til den høsten jeg møtte uten å være deprimert på mange, mange år. «Happiness» av The Fray som ble den tyngste høsten av dem alle. «Shrike» av Hozier, en låt som er ny for meg, som jeg kanskje skaper følelsesmessige minner til akkurat nå?

Lyd og lukt er de verste triggerne. Minner som dukker opp. Gode og dårlige. Men jeg har endelig klart å sette på spillelista som gir meg så mye glede, uten at jeg lar en tilfeldig låt sette meg totalt ut av spill. Jeg holder meg i skinnet. Vet at jeg er her og nå. Og her og nå går det egentlig ålreit.

[Leviora]

Etter å ha hørt en del på musikk i det siste kom Spotify med et forslag i dag.

Du vil kanskje like denne spillelisten: "Life sucks"

Djiises. Er det så obvious  Neida. Kan ikke noe for at jeg liker sånn type musikk, uten at den nødvendigvis gjør meg trist 

[Leviora]

Ukas prosjekt har vært en prøvelse. Sofaen som ble nedspydd har blitt vasket tre-fire ganger, men har liksom ikke blitt seg selv igjen. Rart det der  Aldri, ALDRI skal jeg noen gang ha en sofa uten avtagbart trekk og faste puter igjen. Aldri! Jeg har forsøkt alt. Først kokende vann for å ta livet av virus. Så milo. Deretter eddik og parfymefritt vaskemiddel. Så en ny runde med kun litt vaskemiddel og en mengde vann. Dynket hele sofaen. Lukter fortsatt surt med en blanding av Milo. Kvinneguiden sier "strø på potetmel og vaniljesukker, det trekker til seg fukt og lukt!" Nei. Det gjorde det ikke. Jeg hater den sofaen så sterkt at jeg har ikke ord   Nå står den mishandlede modulen under tak på terrassen, vekk fra øyne og neser. Stakkars.

Neida, så. Det blir en tur på IKEA i dag  Har fortsatt ikke gitt opp å få den nåværende ren, gjør jeg det skal den flyttes ned til kjellerstua. Går jo ikke an å ha en sånn sofa til hverdags med to små barn i hus! Det er jo bare et tidsspørsmål før jeg blir nødt til å vaske den igjen. Med min flaks ender det vel opp med at katten går ned og spyr i den og hele skiten må brennes.

 

Barna overnatter hos svigers i helga, så da kan jeg og mannen bruke kvelden til å kose oss med serie og noe godt attåt i ny sofa  For bare få uker siden var jeg skikkelig lei meg for at sommeren var over og at vi går inn i en mørkere, kaldere årstid med masse omgangssyke  Men nå som den er unnagjort (bank i bordet!) kjenner jeg endelig på gleden høst og hygge gir meg. Strikkeplagg dras frem fra innerst i skapet, jeg kan endelig bruke store skjerf  og kjenne den friske høstlufta. Snart dukker det opp nye duftpinner i posten, som visstnok skal lukte høst. Mmh. Jeg er et skikkelig høstmenneske og det er nå jeg føler jeg virkelig er i kontakt med meg selv.

Dagens låt: San Luis - Gregory Alan Isakov

Endret 24. august 2019 av Leviora

[Leviora]

Ungene har hatt en fin helg hos farmor og farfar, og endelig har svigermor fått en god opplevelse med overnatting. Tidligere har det vært masse gråt og våkennetter, og derfor ble vi så overrasket den gangen de skulle overnatte hos mine foreldre og leggingen gikk som en drøm. Vi har hatt en anelse om at svigermors bekymring smitter over på barna og måtte forsikre henne om at alt ville gå bra, så lenge hun hadde tro på det selv, og det fungerte visst. Nå er hun ikke like engstelig for det lenger  

Jeg og mannen surret rundt på IKEA hele lørdags ettermiddag for å skaffe ny sofa. Alltid behagelig å dra noe sted når barna er på overnatting, og mannen kommenterte hvor godt det var å tenke på at vi ikke skulle stresse med å rekke noe. Jeg spøkte og sa «vel, vi må rekke og komme oss ut før IKEA stenger, hehehe». Vi kom i 3-4 tia, og det var jo typisk at de hadde trøbbel på lageret som resulterte i en time forsinkelse. Dro derfra en halvtime før stengetid, kl halv åtte  Det var deilig å komme hjem, for å si det sånn. IKEA på en lørdag, sent i august, i en av Norges største studentbyer + sosial angst =  

 

Sitter her med en kopp te, for i morges våknet jeg med akutt halsbetennelse.  Mannen sendte melding og sa han er pjusk. Stakkar. Jeg føler for å gjøre ingenting i dag, men akkurat i dag passer det fryktelig dårlig å være syk! Har et tonn med husarbeid å gjøre. Æsj. Får lage en ny kopp te og se litt serie først  

[Leviora]

Bittelitt nervøs her på dag 32 i syklusen. «Flo», appen som har kontroll på den, sier mensen er 2 dager forsinket. Og jeg har ikke begynt å spotte en gang  Har en anelse om at EL var litt senere enn normalt, så krysser fingrene for at vi ikke har vært uheldig med prevensjon. Tanken på å bli gravid nå er mildt sagt stressende  

 

I dag fikk jeg ei bok i posten, den bestilte jeg for en liten evighet siden etter anbefaling fra behandleren min. «Get out of your mind & Into your life». Den er basert på noe som kalles ACT (Acceptance and Commitment Therapy), som visstnok er en banebrytende teori/metode innen psykologisk terapi. Boka er en slags workbook med oppgaver leseren gjør underveis. 

Kort forklart går denne typen terapi ut på å lære å akseptere og leve med det som måtte gjøre vondt, uten å la disse tankene/følelsene bli en byrde og en hindring i å leve livet en ønsker. De bruker en metafor som enkelt beskriver vår vante og vanlige måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på, som med alt annet i livet: 

Se for deg at du står i kvikksand. Din umiddelbare tanke er å kjempe deg på vei ut, men jo mer du kjemper i mot, jo dypere synker du. Slik er det også med vår psyke. Når vi har noe i livet vi ikke ønsker å ha, prøver vi forskjellige metoder for å bli kvitt det. Det fungerer for det meste, men tar vi for oss tanker og følelser på den måten, ender vi opp med å forverre det (MYE!).

Det kan føles ut som man står på slagmarken i full krig. Med ACT lærer man seg å gå bort i fra slagmarken. Vekk fra krig og motstand. Kampen kan fremdeles foregå, men man tar mer avstand til den. Vanskelig å forklare det på en god måte, men hovedsaken er i alle fall å rette et helt annet fokus på det negative, og sakte, men sikkert gi mer rom for det vi ønsker å fylle livet med. Jeg er åpen og nysgjerrig, og håper selvfølgelig at dette vil hjelpe! Hvor komisk hadde det ikke vært om ei bok til 277 kr hjelper meg mer enn de utallige timene hos psykolog jeg har brukt tre kalenderår med egenandel på 😛 

 

Klapper meg selv på skuldra for å ha gjort mye fornuftig i dag, til tross for at jeg er blitt forkjøla og i elendig form. Belønner meg selv med stratos, mens jeg enda har smaksans  

[Leviora]

«The situation you are in now may feel like being in a tug-of-war with a big, ugly monster (whether you are dealing with depression, anxiety, physical pain, sorrowful memories, or some other negative situations). It seems as though you can’t win. The harder you pull, the harder the monster pulls back. Sometimes it even may feel as if there’s a bottomless pit between you and the monster and, if you lose, you’ll be pulled into the pit and be completely destroyed. So, you pull and pull. You try harder and harder. You look for different ways to pull, better ways to pull, stronger ways to pull. You try digging in your heels for more leverage or you try strengthening your muscles. You keep hoping that something will work. Suppose, however, that you have a completely different job to do. Perhaps it’s not your job to win this tug-of-war. Perhaps it’s your job to find a way to drop the rope.»

Ah, denne fine metaforen fra boka likte jeg! Det er akkurat slik jeg har beskrevet det til både mannen og psykologen. Som om jeg er i en konstant drakamp, hvor jeg til slutt blir så sliten at jeg faller i et dypt, svart hull. Nesten skremmende at det ble beskrevet helt likt. Poenget på slutten var interessant, og jeg gleder meg til å lære meg hvordan.

I dag er visst dagen for å sitte og lese. Kommunen har drevet med spyling av hovedvannledninger og en konsekvens av det er brunt vann i x antall timer. Null klesvask, eller vasking forøvrig, med andre ord. I tillegg er jeg så forkjøla at bare tanken på å løfte en finger gjør meg andpusten 🙈 Tankene går ofte til barnehagen og jeg håper klærne til barna tåler nedbøren som er ventet i dag. Har tatt med tradisjonelt, vanlig regntøy hjem, for det holder jo ikke i det hele tatt! Det skal mye mer til for å bli våt gjennom skogstad-buksa og reimadressen. Er spent på å høre om de har blitt gjennomvåte. Hvis de er tørre etter utelek i dag kjøper jeg aldri regntøy igjen!

[Leviora]

Er så typisk at jeg er i elendig form de gangene jeg må ha ungene alene 😣 Våknet med dundrende hodepine og hundre låsninger i nakke, skuldre og rygg. Å gå ned på vaskerommet for å sette på ei maskin med klær føltes som å løpe et maraton. Det tar visst på å bli forkjøla når kroppen allerede er på bristepunktet, tåler jo ingenting før jeg blir helt tom for krefter. Vanvittig frustrerende! Mannen skal hjelpe til med flytting i dag, og det føler vi han er pliktig til å gjøre når vi har fått hjelp alle gangene vi har flyttet på oss. Satser på at han rekker å hente i bhg først.

I går satt jeg og leste om nyere forskning ang. engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse. Høres så alvorlig ut. Jeg er personlighetsforstyrret. Blæhr. Men ja. Nyere forskning viser til at den slettes ikke er så mild som den tidligere var antatt å være. Faktisk den pf’en som fører til størst tap av livskvalitet og betydelig funksjonssvikt. Negativ prognose. Det er positive funn da leger og NAV får bedre forståelse for alvorligheten rundt diagnosen, men for meg selv er det ikke akkurat en motivasjonsboost å lese om dårlige prognoser, men heller stor sjanse for forverring med årene. Jeg er derimot fast bestemt på at dette ikke skal ødelegge livet mitt mer enn det allerede har gjort. Målet er å bli frisk nok til at jeg våkner om morgenen uten å føle meg fanget, men heller fri nok til å leve et meningsfullt og fleksibelt liv. 

Endret 30. august 2019 av Leviora

[Leviora]

Mensen er 4 dager forsinket. Har kjent murring og stikking titt og ofte en hel uke nå. Blir gal av det her. Kommer den ikke i morgen blir det testing  

Uff, nå sovner jeg. Deilig å faktisk være trøtt om kvelden! 🙌🏻

[Leviora]

5 dager forsinket, men negativ test. Sådetså. Aner ikke hva som skjer med denne kroppen

I dag har vi vært masse ute til tross for manglende energi og tiltakslyst. Er så glad for at vi kom oss ut, ungene hadde det såå fint!

Ble lite søvn i natt på oss voksne, som forresten har bestemt å slutte med snus. Siste var i går ettermiddag og i dag er jeg sinnsykt rastløs  Mannen har fått alvorlig PMS  Abstinenser, ass. Tredje gangen vi slutter nå, men første uten at det er på grunn av graviditet. Føles vanskeligere når jeg ikke har en så konkret og god grunn 🙈 herreGUD nå fikk jeg lyst til å kjøre og kjøpe en eske 😭😭 *leter etter tyggis» Stay strong. Dette skal jeg klare.

 

Endret 31. august 2019 av Leviora

[Mumsy]

Hva er greia med forsinka mens da? Lurer noen ganger på om stress kan være årsaken.. Kjedelig uansett om man ønsker å være gravid eller ikke 

Stå på videre med snusslutten  

[Leviora]

23 timer siden, Mumsy skrev:

Hva er greia med forsinka mens da? Lurer noen ganger på om stress kan være årsaken.. Kjedelig uansett om man ønsker å være gravid eller ikke 

Stå på videre med snusslutten  

Mulig stress har en påvirkning, ja! Men så lider jo jeg av kronisk stress, så er vanskelig å si  Har riktig nok hatt en del ekstra å hanskes med i det siste. Skylder på det!

Takk  

[Leviora]

Yay! Endelig mensen  6 dager forsinket er i overkant mye, så kroppen bør skjerpe seg og slutte å skremme meg sånn. 

I dag hadde jeg og mannen noen timer alene, og det passet så bra akkurat da. Vi begge var i skikkelig kosehumør og det var så deilig å bare slappe av sammen  Det ble noe annet enn å sitte på mobilen på hver vår enda i sofaen. Kvalitetstid ble det, faktisk! Fine, fine mannen min.

Lurer på hva jeg skal finne på i morgen. «Vask» sier mannen. Tja...   

[Leviora]

Og der kom angsten tilbake for fullt. Blir satt totalt ut av spill, klarer hverken å spise eller sitte stille, men når jeg er oppe og går føles det ut som jeg skal svime av. Så da blir jeg liggende og skjelve, svette og være redd for å spy og det som verre er. Faen altså. Nå er det nok! 😞 Har fått hjelp til å komme meg til legen for en hastetime. Dette klarer jeg ikke lenger. «Kan da ikke holde på sånn», som min kjære mor ville sagt.

Klarer å holde fast i én fin tanke og følelse. Storesøster gleder seg til å hente nye sko på posten. De kom i dag. Den gleden når hun får høre at vi skal hente pakke ❤️

Nå må jeg inn til legen. Håper på noe annet enn «prøv å tenk mer positivt».

[Leviora]

Makan til snill og fin vikar  Fikk pratet ut en del mens tårene rant. Rart jeg ikke hadde gått tom, for jeg gråt foran sekretæren da jeg bestilte time, jeg gråt i bilen etterpå, og det var vanskelig å holde igjen tårene på venterommet også  Den store grinedagen. Hadde et sterkt ønske om å få noe slags medisinsk hjelp utenom samtale, men det var visst ikke aktuelt. Det hjalp uansett å få lette litt på trykket, så nå er jeg rolig og avslappet, bare ekstremt sliten. Ble anbefalt nok en bok som jeg bestilte mens jeg var der, så nå har jeg en god dose selvhjelps-lektyre å «kose» meg med  

Snus-slutten har det gått dårlig med. Utrolig tøft å slutte med noe som har blitt som en god venn og noe å ty til når ting er vanskelig, jeg er stressa eller kjenner på angst. Mulig derfor det ble ekstra sterkt i dag. Den snusen gjør susen, altså! 🙈 Legen var enig i at dette kanskje ikke var tidspunktet å slutte på, men at det absolutt hadde vært best å ikke snuse. Bedre enn røyking eller å ty til andre rusmidler. Dét er sant, men det føles som et skikkelig nederlag å være avhengig av nikotin for å føle seg bra.

Én positiv ting jeg har merket i dag, er at jeg har begynt å gi totalt faen i om folk ser at jeg har grått/ikke har det bra. For jeg er en sånn som kan bli litt rørt på kino og se ut som jeg er på fjortende dagen uten søvn og helt syre i øynene, og med sosial angst er jeg ekstremt selvbevisst på hvordan jeg ser ut og hva andre tenker. Men nå gir jeg faen! Ja, jeg har åpenbart «cried my eyes out» og har det jævlig vanskelig til tider, og det er helt OK at du ser det. Lei av å skjule meg bak husets fire vegger om jeg tyr til tårer en dag.

Og så er barna redningen. Alltid. Da jeg satte foten inn døra på barnehagen var alt glemt, og smilene som møter meg varmer og løfter selv på dager som denne. Og sist, men ikke minst, min fantastiske mann som står der støtt gjennom alle stormene vi går i gjennom. Min klippe, mitt alt!

Som dronningen av klissete klisjeer drar jeg den helt ut og gir dere denne. Vær så god.

 

Endret 3. september 2019 av Leviora

[Leviora]

Nå er vi i en periode hvor begge barna våkner midt på natta og kryper opp i senga vår. Koselig det, men to små unger vet å ta plass og jeg er dessverre ikke den typen som klarer å sove under mindre komfortable forhold. Mannen, derimot   Kjenner jeg er litt misunnelig til tross for at jeg har bannet over det ekstreme sovehjertet hans tusen ganger  Lite nattesøvn er en versting hos meg, så jeg vurderer faktisk å legge meg på gjesterommet i natt. 

Mannen sin bursdagsfeiring ble jo brått avbrutt av omgangssyke for noen uker siden, så han spurte så pent i går om jeg ikke kunne bake en kake i dag. Sist rakk jeg å bli ferdig med røra, håper den kommer seg i ovnen denne gangen 😅 Får prøve å rydde litt her så det blir ekstra hyggelig å komme hjem  Nyvasket gulv og tropisk aroma er sannelig ikke verst på en onsdag