Stebarna på trappen

[AnonymBruker]

Helt klart mor og fars ansvar. Utrolig sært at de bare plutselig står på trappen. 

Som stemor skal man selvfølgelig være der som en støtte og hjelp for ektemann og barn i slike situasjoner.

Så at stemor tar barna noen dager om mor må jobbe eller har andre planer er bare en fin og riktig ting å gjøre. Her må man rett og slett bare snakke sammen og finne en fordeling til felles beste.  

Anonymkode: 1aecb...1fe

[AnonymBruker]

I denne situasjonen ville jeg bedt far snakke med mor slik at ungene kan være hos mor, hvertfall når du skal på utenlandstur. Hadde jeg vært mor i denne situasjonen hadde jeg ikke sendt mitt barn på samvær hos far når han er innlagt på sykehuset.

Anonymkode: a071e...475

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om filosofien er to hjem, så er det helt naturlig at de kommer.

Anonymkode: 936dc...52f

Det er nettopp dette som er så merkelig med at barna liksom skal ha "to hjem" - i virkeligheten blir det som regel ikke noe hjem i det hele tatt, men at man er på besøk to steder. Jeg er tilhenger av at en person har hovedansvaret, ellers kan det fort blir som i denne familien. Merkelig at alle her skylder på enten mor eller stemor, når det faktisk er FAR som har ansvaret disse to ukene (og antakelig "skrek seg" til en slik avtale i utgangspunktet). Det er altså FAR som må avtale med mor eller stemor - eller en annen person om barnepass. Det har han tydeligvis ikke gjort. (Tipper at mor ikke turde annet enn å sende barna til far slik avtalen er).

Anonymkode: 51183...c34

[SoWhat?]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mye informasjon vi mangler her, og det gjør det vanskelig å svare objektivt. Det vi vet er følgende (jeg oppsummerer for å være sikker på at jeg har forstått riktig, så korriger meg gjerne):

1. Du, TS, er gift med barnas far
2. Barna bor 50 % hos mor og 50 % hos far
3. Far er på sykehus, og det er nå "fars periode med barna"
4. Sykehusinnleggelsen var mer eller mindre akutt, og dermed vanskelig for alle parter å planlegge

Hvis informasjonen jeg har oppsummert stemmer, så er mine betraktninger som følger:

Barn er alltid førsteprioritert i enhver situasjon hvor de inngår. Det vil si at deres behov for forutsigbarhet og stabilitet må gå over alle andre behov, med mindre ekstremt gode grunner taler mot det. 

Når du har valgt å gifte deg med en mann som har barn, har du også valgt barna hans. Man kan ikke gifte seg med en mann med små barn og tro at man skal slippe å være forelder. Er barna for små til å være alene hjemme, er de i alle fall for små til å forstå voksne forhold, og dermed kan du ikke forvente at de skal forstå hvorfor fars sykehusinnleggelse skal påvirke deres soverom-rutine. For det er det det er for dem. To uker i ett rom, to uker i et annet. I det ene hjemme er det ett sett voksne som bestemmer, i det andre hjemmet er det et annet sett voksne. Selvfølgelig vet de at mor og far er mor og far, men jeg tror du undervurderer din rolle. Skal du håpe å noen gang ha noe å si for hvordan de oppfører seg i det du i dag betrakter som ditt hjem, må du også involvere deg i dag. 

Nå som far er innlagt på sykehus, er det sannsynligvis mye som rører seg i barna av tanker og følelser, og det siste de trenger, er å få slengt i fleisen at stemor hadde ansett dette som en mulighet til å slippe dem. At du har en utenlandstur planlagt, er noe jeg anbefaler deg å forklare for mor og spørre om hun har mulighet til å ta barna i den gitte perioden, men uten å formidle at du mener det er hennes plikt. Hun har sannsynligvis planlangt å ha "barnefri" disse to ukene, akkurat som dere legger planer for de ukene der dere ikke har barna, og du har som sagt faktisk påtatt deg en rolle idet du valgte å gifte deg med barnas far. Kan ikke mor steppe inn, må du faktisk avlyse utenlandsturen.

Anonymkode: 4da55...6b6

Åkjærevene! Soverom-rutiner? Du tror virkelig det ville påvirket dem negativt om de måtte være hos moren fordi faren her ligger på sykehus? Slutt. Det ville de nok taklet helt bra.

En velger å være med en samboers barn. En forplikter seg til å ta hensyn til dem, og å behandle dem bra. Være grei og real, og en må nok til en viss grad være med på å være grensesetter. Men noe mer ansvar for barna har faktisk ikke bonusforeldre! En kan velge å ta mer ansvar ut fra hvordan forholdet er, men barna har fremdeles foreldre som har ansvaret for dem.

Hvis Ts ikke har blitt spurt om hun vil/kan ha barna, så er hun i sin fulle rett til å ikke ville ta det ansvaret. Hadde faren spurt henne, så hadde saken stilt seg annerledes.

Det riktige å gjøre her, er å ta det opp med faren. Så får han ringe moren og forklare situasjonen. Men jeg ville hatt barna til over helgen da. Litt kjedelig for dem om de må "snu i døra" syns jeg. 

[AnonymBruker]

Har selv vokst opp med bonusforeldre på begge sider.. Mitt samvær har vært med MINE foreldre. Å velge å bli sammen med noen som har barn betyr ikke at man automatisk har et ansvar på lik linje med barnas foreldre - en bonusmamma er fortsatt like barnløs. 

Barna har samvær med foreldrene sine. Er det slik at far ikke kan ha dem grunnet sykehusinnleggelse, tenker jeg det er naturlig at de er hos mor. 

Anonymkode: 052c6...37a

[Gjest Josefine5]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg kan skjønne at noen mener det. Men er det ikke mer naturlig at de er hos mor når far ikke er hjemme? De har da ikke samvær med MEG.

Anonymkode: 08794...872

Helt riktig. De har ikke samvær med deg. Dette må du jo be faren om å ordne opp i. Tafatte menn altså. Og mor kan ikke forvente at du skal stille opp mens far ligger på sykehus. Du har ikke ansvar for dem. 

[Guppy88]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om filosofien er to hjem, så er det helt naturlig at de kommer.

Anonymkode: 936dc...52f

To foreldre foran to hjem.

Men det er visst fryktelig vanskelig å forstå.

[AnonymBruker]

For det første, er du sikker på at far har sagt at de ikke kan komme? Mor har jo åpenbart snakket med far, og du bør finne ut hva som er kommunisert i den samtalen i så fall.

For det andre, som jeg synes er rart i denne tråden. Folk peker på at mor må finne ut hvordan dette skal løses. Men nå er det faktisk sånn at disse barna har 50:50 og mor og far er helt sidestilt. Da er det faktisk FAR sitt ansvar å finne ut av hvordan dette skal løses når han ikke kan ha de i barnas eget hjem hans tid. Så får far enten 1) ringe mor og forklare situasjonen eller 2) snakke med hans ektefelle som hjelp eller 3) ordne egen barnevakt de to ukene. Far har faktisk ansvar for at barna har et sted å være når han er utilgjengelig. Så hvis du Ts hjelper til her, kan du tenke på at du hjelper din mann som er uplanlagt lagt inn på sykehuset. Du skriver jo selv at du ikke er ansatt barnevakt, men snu om og tenk at dette er en tjeneste du gjør livspartneren din. Ikke de ungene du helt tydelig har langt nede på prioriteringslisten (du skriver jo selv at du har andre høyere prioritering)

Anonymkode: 2aa92...a55

[Gjest Josefine5]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

At du har en utenlandstur planlagt, er noe jeg anbefaler deg å forklare for mor og spørre om hun har mulighet til å ta barna i den gitte perioden, men uten å formidle at du mener det er hennes plikt. Hun har sannsynligvis planlangt å ha "barnefri" disse to ukene, akkurat som dere legger planer for de ukene der dere ikke har barna, og du har som sagt faktisk påtatt deg en rolle idet du valgte å gifte deg med barnas far. Kan ikke mor steppe inn, må du faktisk avlyse utenlandsturen.

Anonymkode: 4da55...6b6

Er du helt på bærtur? 

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med mannen min og vi har to barn sammen. Sett at han hadde havnet to uker på sykehus. Jeg måtte da selvfølgelig tatt meg av barna, om det så gjaldt å forandre arbeidstider eller andre planer. Sånn er det å være forelder, om man bor sammen eller ikke. Ser ikke hvorfor det skulle være annerledes i ts sitt tilfelle. Far er utilgjengelig og ikke av fri vilje engang. Da gjenstår mor. Har hun planer må hun forandre disse, ikke stemors planer. Skjønner ikke foreldre som Gud forby ikke kan rikke på sine barnefrie uker. Da er de plutselig bare 50 prosent forelder. 

Anonymkode: 478e8...9e6

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det andre, som jeg synes er rart i denne tråden. Folk peker på at mor må finne ut hvordan dette skal løses. Men nå er det faktisk sånn at disse barna har 50:50 og mor og far er helt sidestilt. Da er det faktisk FAR sitt ansvar å finne ut av hvordan dette skal løses når han ikke kan ha de i barnas eget hjem hans tid. 

Anonymkode: 2aa92...a55

Normalt enig, og det jeg pleier å svare. 

MEN her ligger far på sykehus. I en slik situasjon er det normalt at andre, slik som mor og stemor, avlaster mest mulig - også når det gjelder å finne løsninger på barnepass. 

Anonymkode: 1aecb...1fe

[Gjest Mass]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Du høres forøvrig ut som et sjarmerende menneske.

Anonymkode: 4bb9d...437

Nja.. noe lignende til denne replikken får jeg også høre fra tid til annen her inne, og så er sannheten noe helt annet. 

Så ts, du får ikke løst situasjonen her inne. Du må bare snakke med enten mor eller far, eller begge, og løse det på den måten.

[AnonymBruker]

Jeg er så glad for at jeg ikke har stebarn! Og vil tenke meg veldig nøye om før jeg noen ganger får det. Snakk om selvutslettende tilværelse! Jeg håper ikke KG er representativt for samfunnet på dette punktet...

Stemødre kan visst aldri gjøre noe riktig. De skal ikke blande seg inn i noe, de skal gå på eggeskall i eget hjem for å ta hensyn til barnet, alltid tåle å bli nedprioritert og behandlet som et annenrangs medlem av familien - og de skal for Guds skuld aldri glemme at de egentlig ødelegger barnets liv fordi barnet har aldri bedt om en stemor. 

Men så skal de stille opp når bioforeldre trenger det. Være barnevakt selv når det egentlig ikke passer. Droppe utenlandsturen for ungenes skyld. Kjøre til og fra fotballtrening, fikse og ordne, bake kake til klassefesten. Da kommer argumentet med at «man har valgt å bli stemor», så da har man takket ja til alt dette - og stille opp alltid. Samtidig som man skal holde seg unna og ikke blande seg. Jeg hadde ikke orket et sånt liv.

Enten må man få gå «all in» som omsorgsperson, ellers må man få slippe plikter og ansvar.

Sånn for ordens skyld. Hvis far er på sykehuset, mor er i Kuala Lumpur (eller er en bitch og nekter plent å ta imot barna), så setter man dem jo ikke på gaten og reiser vekk. Hvis alle andre rundt barnet svikter, så må jo enhver voksen tilgjengelig fikse noe. Det gjelder jo også om det er naboen som dumper barna sine på min trapp og drar på ferie. Det er selvsagt ikke min jobb eller ansvar å passe barna, men man må jo fikse noe. Fordi som voksen kan man ikke forlate barn i en hjelpeløs tilstand. I ytterste konsekvens, hvis det ikke er NOEN som kan passe barna, så må man jo stille opp. Men da er det fordi andre har sviktet barna. 

Det er jo ikke gitt at man har en jobb som er kompatibel med å hoppe inn som barnevakt når det oppstår et behov. Synes det er sykt at flere her i tråden mener at TS bare skal avlyse en planlagt tur av ren skjær plikt, uten å i det hele tatt spørre mor om barna kan være der. Mor har krav på feks sykt-barn-fri og andre ting TS ikke har. Her er det vel heller ingen ting som tyder på at mor absolutt ikke kan ha barna. 

Anonymkode: 91b06...3df

[AnonymBruker]

Skjønner ikke mannen i det her. Han har valgt å gifte seg med en dame som ikke vil ha barn og bare vil gjøre absolutt minimum for barna hans. Tror du ikke barna fanger opp at de egentlig er uønsket? 

Nå er det opplagt at mannen her ikke er alvorlig syk siden TS velger å reise vekk. Han er innlagt for utredning og kanskje til observasjon. Han har altså masse tid til å ligge å tenke og burde ha sett denne komme. Det voksne å gjøre her hadde vært om mor og stemor hadde snakket om samværet og avtalt seg imellom. Barna er i utgangspunktet mor og far sitt ansvar, men i far sin periode er det hans ansvar å ordne opp når noe skjer, og som fars kone har man jo et ansvar for å hjelpe sin partner. 

Vi vet ingenting om mors syn på saken, men herregud, kan ikke dere begge to vokse opp, snakke sammen, fordele ansvaret hvis begge har behov for barnefri og slutte å være egoistiske. 

Anonymkode: f34ad...ece

[Hmmmmmm]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, egentlig ikke. Jeg skal bort, utenlands faktisk, noen dager neste uke. Det er planlagt for lenge siden. Og som barnløs så kan jeg faktisk dra hvor jeg vil, når jeg vil. Trodde jeg.

Anonymkode: 08794...872

Jeg er enig med deg. Jeg hadde ringt til mor og sagt til hun at far ikke kan ta i mot barna sine, siden han er på sykehuset. Det er hun som mor som må skaffe seg barnevakt på andre måter. Hun smarbeider vel ikke med andre en far om barna. Rimelig sykt av mor å bare etterlate barna sine uten å vite at de blir tatt vare på. Regelrett sykt. Hadde aldri gjort det med barnet mitt. Ikke hadde jeg tatt det som en selvfølge at andre utenforstående skulle tatt seg av de. Dette sjokkerer meg😢 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hmmmmmm skrev:

Jeg er enig med deg. Jeg hadde ringt til mor og sagt til hun at far ikke kan ta i mot barna sine, siden han er på sykehuset. Det er hun som mor som må skaffe seg barnevakt på andre måter. Hun smarbeider vel ikke med andre en far om barna. Rimelig sykt av mor å bare etterlate barna sine uten å vite at de blir tatt vare på. Regelrett sykt. Hadde aldri gjort det med barnet mitt. Ikke hadde jeg tatt det som en selvfølge at andre utenforstående skulle tatt seg av de. Dette sjokkerer meg😢 

Nei, det er faktisk far som må skaffe barnevakt når han ikke kan ha de i hans uker. De har barna 50/50 og de er sidestilt. Det mest naturlig vil at far enten ringer barnas mor eller spør sin kone om hjelp. Det er faktisk ikke slik at når far plutselig ikke kan må mor organisere det. Far må organisere det.

Anonymkode: 2aa92...a55

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er faktisk far som må skaffe barnevakt når han ikke kan ha de i hans uker. De har barna 50/50 og de er sidestilt. Det mest naturlig vil at far enten ringer barnas mor eller spør sin kone om hjelp. Det er faktisk ikke slik at når far plutselig ikke kan må mor organisere det. Far må organisere det.

Anonymkode: 2aa92...a55

Det mest naturlige ville vært at mor, når hun vet far er innlagt på sykehus(!) ikke bare sender av gårde barna uten å engang sjekke at noen er hjemme. 

Anonymkode: 478e8...9e6

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er mennskelig og det som er det riktige å gjøre hvis man VIRKELIG bryr seg om dem! Barna har kommet hjem til sin far og du vil bare sende de til moren igjen?

Anonymkode: 38bc9...e4f

Det som er riktig å gjøre her, er vel at mor beholder barna til far blir frisk. Hvilken mor nekter å ha barna sine bare fordi det er fars uker?

Anonymkode: dbb61...607

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det mest naturlige ville vært at mor, når hun vet far er innlagt på sykehus(!) ikke bare sender av gårde barna uten å engang sjekke at noen er hjemme. 

Anonymkode: 478e8...9e6

Du vet ingenting om hva som er kommunisert mellom mor og far. Det virker det som Ts ikke gjør heller. For alt vi vet har far sagt at mor skal komme med ungene. Det har jo åpenbart noe kommunikasjon mellom dem. 

Anonymkode: 2aa92...a55

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke bringe inn fars hypotetiske død i dette. Alt endrer seg om en forelder dør, og det har ingenting å gjøre med dagens situasjon, der disse barna har to levende foreldre i to fungerende hjem.

 

Jeg er i og for seg enig, mor kan gjerne steppe opp her, men vi har ikke fått noe info fra TS om hvorfor disse barna er hos henne nå. Er det mor som har sendt dem dit, eller er det barna selv som ønsket å komme som de pleide?

Et ektepar har lovet å være sammen til døden skiller dem ad, og det innebærer mange forpliktelser. Hvem av dere ville ikke stilt opp for en syk svigermor, f.eks.? Det er da ingen som sier "det er mannen sitt problem", og lar syke svigermor ligge ensom og forlatt fordi mannen ikke har mulighet til å stille opp. Man drar dit, man stiller opp, og man gjør det som en selvfølge, fordi det er en del av partnerens liv som man har påtatt seg. Hva er et ekteskap, om man ikke smelter sine to liv sammen til ett?

Slik TS beskriver det, er det snakk om små barn her nå. Og er hun gift med barnas far, går jeg ut fra at hun ikke møtte ham forrige uke. Altså har hun sannsynligvis vært i barnas liv omtrent så lenge som de kan huske, og selv om det er en biologisk og åpenbar forskjell mellom en biologisk mor og en stemor for oss voksne, så vil det for små barn være helt annerledes, fordi det rasjonelle og teoretiske ikke er forståelig (eller forklart) for dem ennå. De forholder seg til stedene de bor og de voksne som tar vare på dem, og det at én av tre omsorgspersoner de har i hverdagen (TS har ikke sagt noe om en partner til mor) er blitt syk, har ingen åpenbar påvirkning på deres forhold til de gjenværende. 

Dette er ikke et forsøk på å angripe eller kritisere TS, men heller på å poengtere at barn trenger stabilitet og forutsigbarhet, og de trenger det nå mer enn noen sinne. 

Anonymkode: 4da55...6b6

Når far er på sykehus, så trenger vel barna MOREN sin mer enn noensinne? Og ikke stemor?

Anonymkode: dbb61...607