Stebarna på trappen

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du seriøst at du  vil legge byrde på din syke manns sine skuldre at du ikke stiller opp for barna hans når han virkelig trenger støtten din?! Spesielt...

Anonymkode: f9f41...087

Hvorfor skulle han trenge meg til å stille opp for barna når barna har en mor?

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

Dette her kan da umulig være sant....

 

Anonymkode: d0cd1...fd6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle han trenge meg til å stille opp for barna når barna har en mor?

Anonymkode: 08794...872

Fordi det er mennskelig og det som er det riktige å gjøre hvis man VIRKELIG bryr seg om dem! Barna har kommet hjem til sin far og du vil bare sende de til moren igjen?

Anonymkode: 38bc9...e4f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, førstedamen skrev:

Herregud, folk på kg er jo helt korka. Hva om hun har en viktig jobb reise eller andre viktige planer? Skal hun heller la ungene være hjemme alene enn å sende de tilbake til mor? Og hvor har ts sagt at hun skal kaste de ut???

Om du eller samboer ikke har gitt beskjed til mor om at ungene ikke kan være der når far er på sykehuset skjønner jeg jo hvorfor de dukket opp. Mor er nok ikke spåkone. Ring å spørr hvordan dere skal gjøre det fremover og informer om at du er borte neste uke. 

Takk
Mor vet at han er på sykehus, men jeg eller far må selvsagt ringe henne om situasjonen nå.

Anonymkode: 08794...872

[Gjest Margo]

Du syns ikke det er noe gøy med barn..men allikevel fant du deg en mann med 2 eksemplarer..make sense. 

Det har ikke falt deg inn at barna søker trøst hos deg fordi du er den som er nærmest faren deres akkurat nå..? 

Jeg sliter med å forstå mor, far og bonusmor i denne situasjonen.

[AnonymBruker]

Fader heller, nå må folk skjerpe seg! Disse ungene er på ingen måte Ts' sitt ansvar. De er kun de foreldrene som har valgt å få barna, som har ansvar for dem. Ingen andre skal pålegges det ansvaret, med mindre de selv vil. Husk at Ts vil ha null juridiske rettferdigheter knyttet til disse barna, dersom hun og barnefar blir skilt. Å være sammen med en mann med barn innebærer ikke å ha hovedansvar for disse på noe tidspunkt (f.eks en helg). Barnefar har hovedansvaret, alltid. En steforelder er kun ansvarlig for å være hyggelig og snill mot stebarna når de har samvær med foreldren sin, ikke for å gjøre noe av jobben det innebærer å ha barn, med mindre de selv vil. 

Anonymkode: 58959...79b

[mlifjeld]

Herregud folk er harde mot stemor. For det første så er dette et ansvar som mor og far har, det er deres barn, ikke TS sine. Foreldrene burde jo også selvfølgelig pratet sammen, ikke bare dumpet barna hos TS. Og dersom far er på sykehus og stemor skal reise bort (ingen her vet grunnen til at hun reiser, om det er ferie eller pålagt jobbreise det er jo engentlig ikke av betydning), så burde mor og far avtalt hvor barna skal bo. Om det var mine barn ville jeg nok tenkt meg to ganger om før jeg sendte dem til far om han var så syk at han lå på sykehuset. Og om mor jobber turnuser så er det mulig å ta en evt sykedag pga barna. 

Nå regner jeg jo også med at stemor ser etter barna mens de er hos henne, hun vil nok ikke stenge dem ute om far ikke er hjemme. Men poenget er at det er dårlig planlagt fra mor og far og at det i bunn og grunn er deres ansvar ikke stemors, så skjønner godt at det er frustrerende for henne. 

Folket på KG må også slutte å ta så raske til å angripe TS og si at "jeg ville dumpet deg blablabla"

Dette er jo snakk om mangel på kommunikasjon, ikke en ond stemor vi prater om her. 

Endret 26. april 2019 av mlifjeld

[Liven_]

27 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Er det så vanskelig å bidra litt når far er på sykehus? En ting hadde vært om han var på ferie eller lignende - men sykehus? 

Hvis ungene plager deg så mye får du sette dem fra deg utenfor døra til moren deres da. Men hadde jeg vært faren til ungene, hadde jeg lett forlatt deg når du ikke kan stille opp i kriser. 

Hårreisende hva stemødre skal finne seg i. Ja, det er deres hjem også, MEN! Det er to personers ansvar å oppdra barna - mor og far. Stemødre trenger ikke å ta over NPR begge foreldre er i livet og oppegående. Ja, mannen kunne hatt en dialog med Ts og bedt om å passe barna - og det ville vært opp til henne.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du tror mor ikke har planer de neste to ukene? Kanskje hun jobber turnus? Og jo, som stemor så er ditt ansvar. Sånn er det å finne seg en mann med barn. Du får høre med din manns foreldre- om de kan ha de når du er utenlands. Du høres forøvrig ut som et sjarmerende menneske.

Anonymkode: 4bb9d...437

Kan godt hende hun har planer, men hun jobber ikke turnus. Min manns foreldre er døde. Han har en søster og hun bor på den andre kanten av landet.

Det er mange sjarmerende mennesker på KG 😄 Spesielt sjarmerende er de som gang på gang presiserer hvor lite stemødre har å si i stebarns liv, men som forventer at de samme stemødrene skal slippe taket i eget liv for biologisk mors skyld. For nå ER det slik at min mann og barnas mor var de som valgte å få barn. det var også de som valgte å skilles. Og når den ene av foreldrene virkelig ikke kan ha barna, så burde vel den andre ta seg av dem? De er jo så viktige for biologiske foreldre, spesielt for biologiske mødre... 😛

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

Det er jo bare helt merkelig, men har dere ikke sagt i fra om det til moren til barna? Må vel være noe kommunikasjon der?

Anonymkode: 251d6...300

[AnonymBruker]

Om far dør, skal barna fremdeles komme på samvær i SITT HJEM, som enkelte understreker her? 

Moren her er tydeligvis ikke glad i barna sine heller, siden hun føyser de avgårde på samvær med stemor. 

Anonymkode: 4cc8a...a0e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Du kan fint droppe den turen du skal på når kjæresten din ligger på sykehuset, det er i slike tilfeller man viser om man virkelig bryr seg om en person.

Anonymkode: 38bc9...e4f

Seriøst? Det er da moren til barnet som må ta dette ansvaret!!!

Anonymkode: 251d6...300

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøss, årets ektefelle er du..

Anonymkode: 38bc9...e4f

Seriøst? Jeg skal droppe jobben og reise 60 mil unna for å sitte ved sykesengen mens legene finner ut hva som feiler ham? 

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

Det er veldig mye informasjon vi mangler her, og det gjør det vanskelig å svare objektivt. Det vi vet er følgende (jeg oppsummerer for å være sikker på at jeg har forstått riktig, så korriger meg gjerne):

1. Du, TS, er gift med barnas far
2. Barna bor 50 % hos mor og 50 % hos far
3. Far er på sykehus, og det er nå "fars periode med barna"
4. Sykehusinnleggelsen var mer eller mindre akutt, og dermed vanskelig for alle parter å planlegge

Hvis informasjonen jeg har oppsummert stemmer, så er mine betraktninger som følger:

Barn er alltid førsteprioritert i enhver situasjon hvor de inngår. Det vil si at deres behov for forutsigbarhet og stabilitet må gå over alle andre behov, med mindre ekstremt gode grunner taler mot det. 

Når du har valgt å gifte deg med en mann som har barn, har du også valgt barna hans. Man kan ikke gifte seg med en mann med små barn og tro at man skal slippe å være forelder. Er barna for små til å være alene hjemme, er de i alle fall for små til å forstå voksne forhold, og dermed kan du ikke forvente at de skal forstå hvorfor fars sykehusinnleggelse skal påvirke deres soverom-rutine. For det er det det er for dem. To uker i ett rom, to uker i et annet. I det ene hjemme er det ett sett voksne som bestemmer, i det andre hjemmet er det et annet sett voksne. Selvfølgelig vet de at mor og far er mor og far, men jeg tror du undervurderer din rolle. Skal du håpe å noen gang ha noe å si for hvordan de oppfører seg i det du i dag betrakter som ditt hjem, må du også involvere deg i dag. 

Nå som far er innlagt på sykehus, er det sannsynligvis mye som rører seg i barna av tanker og følelser, og det siste de trenger, er å få slengt i fleisen at stemor hadde ansett dette som en mulighet til å slippe dem. At du har en utenlandstur planlagt, er noe jeg anbefaler deg å forklare for mor og spørre om hun har mulighet til å ta barna i den gitte perioden, men uten å formidle at du mener det er hennes plikt. Hun har sannsynligvis planlangt å ha "barnefri" disse to ukene, akkurat som dere legger planer for de ukene der dere ikke har barna, og du har som sagt faktisk påtatt deg en rolle idet du valgte å gifte deg med barnas far. Kan ikke mor steppe inn, må du faktisk avlyse utenlandsturen.

Anonymkode: 4da55...6b6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøss, årets ektefelle er du..

Anonymkode: 38bc9...e4f

Hadde aldri gått her i huset heller. Jeg hadde ikke kunnet ta meg av mannen MUN sine barn om han ikke var hjemme. Jeg jobber turnus og må faktisk på jobb.

Anonymkode: 251d6...300

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det er mennskelig og det som er det riktige å gjøre hvis man VIRKELIG bryr seg om dem! Barna har kommet hjem til sin far og du vil bare sende de til moren igjen?

Anonymkode: 38bc9...e4f

De HAR ikke kommet hjem til far, for far er ikke her og mor vet det. Det er fars hus, og hvis de klarte seg selv når jeg skal bort, så måtte de gjerne vært her.

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De HAR ikke kommet hjem til far, for far er ikke her og mor vet det. Det er fars hus, og hvis de klarte seg selv når jeg skal bort, så måtte de gjerne vært her.

Anonymkode: 08794...872

Men det er HANS uke og da sier det jo at du som hans ektefelle må ta litt ansvar her. Hvis ikke så burde du aldri ha funnet deg en mann med barn!!

Anonymkode: 38bc9...e4f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mye informasjon vi mangler her, og det gjør det vanskelig å svare objektivt. Det vi vet er følgende (jeg oppsummerer for å være sikker på at jeg har forstått riktig, så korriger meg gjerne):

1. Du, TS, er gift med barnas far
2. Barna bor 50 % hos mor og 50 % hos far
3. Far er på sykehus, og det er nå "fars periode med barna"
4. Sykehusinnleggelsen var mer eller mindre akutt, og dermed vanskelig for alle parter å planlegge

Hvis informasjonen jeg har oppsummert stemmer, så er mine betraktninger som følger:

Barn er alltid førsteprioritert i enhver situasjon hvor de inngår. Det vil si at deres behov for forutsigbarhet og stabilitet må gå over alle andre behov, med mindre ekstremt gode grunner taler mot det. 

Når du har valgt å gifte deg med en mann som har barn, har du også valgt barna hans. Man kan ikke gifte seg med en mann med små barn og tro at man skal slippe å være forelder. Er barna for små til å være alene hjemme, er de i alle fall for små til å forstå voksne forhold, og dermed kan du ikke forvente at de skal forstå hvorfor fars sykehusinnleggelse skal påvirke deres soverom-rutine. For det er det det er for dem. To uker i ett rom, to uker i et annet. I det ene hjemme er det ett sett voksne som bestemmer, i det andre hjemmet er det et annet sett voksne. Selvfølgelig vet de at mor og far er mor og far, men jeg tror du undervurderer din rolle. Skal du håpe å noen gang ha noe å si for hvordan de oppfører seg i det du i dag betrakter som ditt hjem, må du også involvere deg i dag. 

Nå som far er innlagt på sykehus, er det sannsynligvis mye som rører seg i barna av tanker og følelser, og det siste de trenger, er å få slengt i fleisen at stemor hadde ansett dette som en mulighet til å slippe dem. At du har en utenlandstur planlagt, er noe jeg anbefaler deg å forklare for mor og spørre om hun har mulighet til å ta barna i den gitte perioden, men uten å formidle at du mener det er hennes plikt. Hun har sannsynligvis planlangt å ha "barnefri" disse to ukene, akkurat som dere legger planer for de ukene der dere ikke har barna, og du har som sagt faktisk påtatt deg en rolle idet du valgte å gifte deg med barnas far. Kan ikke mor steppe inn, må du faktisk avlyse utenlandsturen.

Anonymkode: 4da55...6b6

Du tuller nå? 🙈

Anonymkode: 251d6...300

[Caeruleus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mye informasjon vi mangler her, og det gjør det vanskelig å svare objektivt. Det vi vet er følgende (jeg oppsummerer for å være sikker på at jeg har forstått riktig, så korriger meg gjerne):

1. Du, TS, er gift med barnas far
2. Barna bor 50 % hos mor og 50 % hos far
3. Far er på sykehus, og det er nå "fars periode med barna"
4. Sykehusinnleggelsen var mer eller mindre akutt, og dermed vanskelig for alle parter å planlegge

Hvis informasjonen jeg har oppsummert stemmer, så er mine betraktninger som følger:

Barn er alltid førsteprioritert i enhver situasjon hvor de inngår. Det vil si at deres behov for forutsigbarhet og stabilitet må gå over alle andre behov, med mindre ekstremt gode grunner taler mot det. 

Når du har valgt å gifte deg med en mann som har barn, har du også valgt barna hans. Man kan ikke gifte seg med en mann med små barn og tro at man skal slippe å være forelder. Er barna for små til å være alene hjemme, er de i alle fall for små til å forstå voksne forhold, og dermed kan du ikke forvente at de skal forstå hvorfor fars sykehusinnleggelse skal påvirke deres soverom-rutine. For det er det det er for dem. To uker i ett rom, to uker i et annet. I det ene hjemme er det ett sett voksne som bestemmer, i det andre hjemmet er det et annet sett voksne. Selvfølgelig vet de at mor og far er mor og far, men jeg tror du undervurderer din rolle. Skal du håpe å noen gang ha noe å si for hvordan de oppfører seg i det du i dag betrakter som ditt hjem, må du også involvere deg i dag. 

Nå som far er innlagt på sykehus, er det sannsynligvis mye som rører seg i barna av tanker og følelser, og det siste de trenger, er å få slengt i fleisen at stemor hadde ansett dette som en mulighet til å slippe dem. At du har en utenlandstur planlagt, er noe jeg anbefaler deg å forklare for mor og spørre om hun har mulighet til å ta barna i den gitte perioden, men uten å formidle at du mener det er hennes plikt. Hun har sannsynligvis planlangt å ha "barnefri" disse to ukene, akkurat som dere legger planer for de ukene der dere ikke har barna, og du har som sagt faktisk påtatt deg en rolle idet du valgte å gifte deg med barnas far. Kan ikke mor steppe inn, må du faktisk avlyse utenlandsturen.

Anonymkode: 4da55...6b6

Det å planlegge å ha barnefri er ikke "gyldig" når den andre forelderen er syk - da tar man ansvar for barna selv. Man har valgt å være stemor, ja, men man har ikke ansvar for barna. Det er det mor og far som har. 

[Gjest nicecar]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mye informasjon vi mangler her, og det gjør det vanskelig å svare objektivt. Det vi vet er følgende (jeg oppsummerer for å være sikker på at jeg har forstått riktig, så korriger meg gjerne):

1. Du, TS, er gift med barnas far
2. Barna bor 50 % hos mor og 50 % hos far
3. Far er på sykehus, og det er nå "fars periode med barna"
4. Sykehusinnleggelsen var mer eller mindre akutt, og dermed vanskelig for alle parter å planlegge

Hvis informasjonen jeg har oppsummert stemmer, så er mine betraktninger som følger:

Barn er alltid førsteprioritert i enhver situasjon hvor de inngår. Det vil si at deres behov for forutsigbarhet og stabilitet må gå over alle andre behov, med mindre ekstremt gode grunner taler mot det. 

Når du har valgt å gifte deg med en mann som har barn, har du også valgt barna hans. Man kan ikke gifte seg med en mann med små barn og tro at man skal slippe å være forelder. Er barna for små til å være alene hjemme, er de i alle fall for små til å forstå voksne forhold, og dermed kan du ikke forvente at de skal forstå hvorfor fars sykehusinnleggelse skal påvirke deres soverom-rutine. For det er det det er for dem. To uker i ett rom, to uker i et annet. I det ene hjemme er det ett sett voksne som bestemmer, i det andre hjemmet er det et annet sett voksne. Selvfølgelig vet de at mor og far er mor og far, men jeg tror du undervurderer din rolle. Skal du håpe å noen gang ha noe å si for hvordan de oppfører seg i det du i dag betrakter som ditt hjem, må du også involvere deg i dag. 

Nå som far er innlagt på sykehus, er det sannsynligvis mye som rører seg i barna av tanker og følelser, og det siste de trenger, er å få slengt i fleisen at stemor hadde ansett dette som en mulighet til å slippe dem. At du har en utenlandstur planlagt, er noe jeg anbefaler deg å forklare for mor og spørre om hun har mulighet til å ta barna i den gitte perioden, men uten å formidle at du mener det er hennes plikt. Hun har sannsynligvis planlangt å ha "barnefri" disse to ukene, akkurat som dere legger planer for de ukene der dere ikke har barna, og du har som sagt faktisk påtatt deg en rolle idet du valgte å gifte deg med barnas far. Kan ikke mor steppe inn, må du faktisk avlyse utenlandsturen.

Anonymkode: 4da55...6b6

Bra skrevet!