Stebarna på trappen

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men det er HANS uke og da sier det jo at du som hans ektefelle må ta litt ansvar her. Hvis ikke så burde du aldri ha funnet deg en mann med barn!!

Anonymkode: 38bc9...e4f

Det er moren til barnet som har ansvaret her. Ikke stemoren. 

Anonymkode: 251d6...300

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er moren til barnet som har ansvaret her. Ikke stemoren. 

Anonymkode: 251d6...300

Nei det er stemoren når det er hans uke, med mindre hun ser sitt snitt og driter langt i de.

Anonymkode: 38bc9...e4f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei det er stemoren når det er hans uke, med mindre hun ser sitt snitt og driter langt i de.

Anonymkode: 38bc9...e4f

Nei! Jeg er stemor og her vet jeg at mamman til barna selvfølgelig hadde hatt de hos seg om vi kom i en slik situasjon. Men så er hun oppegående og fornuftig da...i forhold til mange her. Veldig glad for det. Og vi hadde stilt opp på samme måte om det var motsatt. 

Jeg har ikke ansvar for stebarna mine på den måten. Jeg har en jobb som gjør at det ikke passer med barn bl a, jobber en del kvelder og helger, hvor skal barna være da? 

Mener du at det er mitt ansvar å følge de til legen, være med de til tannlegen, være med på foreldremøter og foreldresamtaler osv og? For det er heller ikke mitt ansvar. 

Anonymkode: 251d6...300

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mye informasjon vi mangler her, og det gjør det vanskelig å svare objektivt. Det vi vet er følgende (jeg oppsummerer for å være sikker på at jeg har forstått riktig, så korriger meg gjerne):

1. Du, TS, er gift med barnas far
2. Barna bor 50 % hos mor og 50 % hos far
3. Far er på sykehus, og det er nå "fars periode med barna"
4. Sykehusinnleggelsen var mer eller mindre akutt, og dermed vanskelig for alle parter å planlegge

Hvis informasjonen jeg har oppsummert stemmer, så er mine betraktninger som følger:

Barn er alltid førsteprioritert i enhver situasjon hvor de inngår. Det vil si at deres behov for forutsigbarhet og stabilitet må gå over alle andre behov, med mindre ekstremt gode grunner taler mot det. 

Når du har valgt å gifte deg med en mann som har barn, har du også valgt barna hans. Man kan ikke gifte seg med en mann med små barn og tro at man skal slippe å være forelder. Er barna for små til å være alene hjemme, er de i alle fall for små til å forstå voksne forhold, og dermed kan du ikke forvente at de skal forstå hvorfor fars sykehusinnleggelse skal påvirke deres soverom-rutine. For det er det det er for dem. To uker i ett rom, to uker i et annet. I det ene hjemme er det ett sett voksne som bestemmer, i det andre hjemmet er det et annet sett voksne. Selvfølgelig vet de at mor og far er mor og far, men jeg tror du undervurderer din rolle. Skal du håpe å noen gang ha noe å si for hvordan de oppfører seg i det du i dag betrakter som ditt hjem, må du også involvere deg i dag. 

Nå som far er innlagt på sykehus, er det sannsynligvis mye som rører seg i barna av tanker og følelser, og det siste de trenger, er å få slengt i fleisen at stemor hadde ansett dette som en mulighet til å slippe dem. At du har en utenlandstur planlagt, er noe jeg anbefaler deg å forklare for mor og spørre om hun har mulighet til å ta barna i den gitte perioden, men uten å formidle at du mener det er hennes plikt. Hun har sannsynligvis planlangt å ha "barnefri" disse to ukene, akkurat som dere legger planer for de ukene der dere ikke har barna, og du har som sagt faktisk påtatt deg en rolle idet du valgte å gifte deg med barnas far. Kan ikke mor steppe inn, må du faktisk avlyse utenlandsturen.

Anonymkode: 4da55...6b6

Jøss for noen svar i denne tråden.. Her sender altså mot barna på 2 ukers samvær med.. Stemor. Og ikke bare det, men uten noen kommunikasjon først, når hun vet far er på sykehuset. Hva om stemor ikke var hjemme i det hele tatt? Sender hun bare barna og regner med det er noen hjemme? Veldig spesielt. For det andre, så er ansvaret for barna hos mor og far, ikke steforeldre. Som forelder har man aldri 100 prosent barnefri. Det er mor som må endre sine planer i denne situasjonen hvor far har havnet på sykehuset, akkurat som andre foreldre må når barna må komme først. 

Anonymkode: 478e8...9e6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mye informasjon vi mangler her, og det gjør det vanskelig å svare objektivt. Det vi vet er følgende (jeg oppsummerer for å være sikker på at jeg har forstått riktig, så korriger meg gjerne):

1. Du, TS, er gift med barnas far
2. Barna bor 50 % hos mor og 50 % hos far
3. Far er på sykehus, og det er nå "fars periode med barna"
4. Sykehusinnleggelsen var mer eller mindre akutt, og dermed vanskelig for alle parter å planlegge

Hvis informasjonen jeg har oppsummert stemmer, så er mine betraktninger som følger:

Barn er alltid førsteprioritert i enhver situasjon hvor de inngår. Det vil si at deres behov for forutsigbarhet og stabilitet må gå over alle andre behov, med mindre ekstremt gode grunner taler mot det. 

Når du har valgt å gifte deg med en mann som har barn, har du også valgt barna hans. Man kan ikke gifte seg med en mann med små barn og tro at man skal slippe å være forelder. Er barna for små til å være alene hjemme, er de i alle fall for små til å forstå voksne forhold, og dermed kan du ikke forvente at de skal forstå hvorfor fars sykehusinnleggelse skal påvirke deres soverom-rutine. For det er det det er for dem. To uker i ett rom, to uker i et annet. I det ene hjemme er det ett sett voksne som bestemmer, i det andre hjemmet er det et annet sett voksne. Selvfølgelig vet de at mor og far er mor og far, men jeg tror du undervurderer din rolle. Skal du håpe å noen gang ha noe å si for hvordan de oppfører seg i det du i dag betrakter som ditt hjem, må du også involvere deg i dag. 

Nå som far er innlagt på sykehus, er det sannsynligvis mye som rører seg i barna av tanker og følelser, og det siste de trenger, er å få slengt i fleisen at stemor hadde ansett dette som en mulighet til å slippe dem. At du har en utenlandstur planlagt, er noe jeg anbefaler deg å forklare for mor og spørre om hun har mulighet til å ta barna i den gitte perioden, men uten å formidle at du mener det er hennes plikt. Hun har sannsynligvis planlangt å ha "barnefri" disse to ukene, akkurat som dere legger planer for de ukene der dere ikke har barna, og du har som sagt faktisk påtatt deg en rolle idet du valgte å gifte deg med barnas far. Kan ikke mor steppe inn, må du faktisk avlyse utenlandsturen.

Anonymkode: 4da55...6b6

Ja, du har forstått det rett.
Men! Det er ikke aktuelt å avlyse utenlandsturen, og det var ikke noe jeg så mitt snitt til når far er på sykehus. 

Det som forundrer meg er at hun sendte dem hit i det hele tatt. De gangene det har vært noe med henne så har far hatt barna uten at det har vært aktuelt at stefar skal være "aleneforelder" fordi uforutsette ting har skjedd i mors uker. Jeg forutså ikke at de skulle komme hit i det hele tatt. Hadde jeg gjort det skulle jeg selvsagt tatt tak i det i forkant, enten selv eller bedt far gjøre det.

Ellers er det du beskriver om egne rom og rutiner det ideelle, men når folk skilles og har barn, så skjer det ting som av og til gjør at rutinene må brytes.

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei! Jeg er stemor og her vet jeg at mamman til barna selvfølgelig hadde hatt de hos seg om vi kom i en slik situasjon. Men så er hun oppegående og fornuftig da...i forhold til mange her. Veldig glad for det. Og vi hadde stilt opp på samme måte om det var motsatt. 

Jeg har ikke ansvar for stebarna mine på den måten. Jeg har en jobb som gjør at det ikke passer med barn bl a, jobber en del kvelder og helger, hvor skal barna være da? 

Mener du at det er mitt ansvar å følge de til legen, være med de til tannlegen, være med på foreldremøter og foreldresamtaler osv og? For det er heller ikke mitt ansvar. 

Anonymkode: 251d6...300

Jeg svarer ts, ikke deg. Lag deg en egen tråd for å beskrive dine opplevelser som stemor.

Anonymkode: 38bc9...e4f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om far dør, skal barna fremdeles komme på samvær i SITT HJEM, som enkelte understreker her? 

Moren her er tydeligvis ikke glad i barna sine heller, siden hun føyser de avgårde på samvær med stemor. 

Anonymkode: 4cc8a...a0e

Du kan ikke bringe inn fars hypotetiske død i dette. Alt endrer seg om en forelder dør, og det har ingenting å gjøre med dagens situasjon, der disse barna har to levende foreldre i to fungerende hjem.

 

Akkurat nå, Caeruleus skrev:

Det å planlegge å ha barnefri er ikke "gyldig" når den andre forelderen er syk - da tar man ansvar for barna selv. Man har valgt å være stemor, ja, men man har ikke ansvar for barna. Det er det mor og far som har. 

Jeg er i og for seg enig, mor kan gjerne steppe opp her, men vi har ikke fått noe info fra TS om hvorfor disse barna er hos henne nå. Er det mor som har sendt dem dit, eller er det barna selv som ønsket å komme som de pleide?

Et ektepar har lovet å være sammen til døden skiller dem ad, og det innebærer mange forpliktelser. Hvem av dere ville ikke stilt opp for en syk svigermor, f.eks.? Det er da ingen som sier "det er mannen sitt problem", og lar syke svigermor ligge ensom og forlatt fordi mannen ikke har mulighet til å stille opp. Man drar dit, man stiller opp, og man gjør det som en selvfølge, fordi det er en del av partnerens liv som man har påtatt seg. Hva er et ekteskap, om man ikke smelter sine to liv sammen til ett?

Slik TS beskriver det, er det snakk om små barn her nå. Og er hun gift med barnas far, går jeg ut fra at hun ikke møtte ham forrige uke. Altså har hun sannsynligvis vært i barnas liv omtrent så lenge som de kan huske, og selv om det er en biologisk og åpenbar forskjell mellom en biologisk mor og en stemor for oss voksne, så vil det for små barn være helt annerledes, fordi det rasjonelle og teoretiske ikke er forståelig (eller forklart) for dem ennå. De forholder seg til stedene de bor og de voksne som tar vare på dem, og det at én av tre omsorgspersoner de har i hverdagen (TS har ikke sagt noe om en partner til mor) er blitt syk, har ingen åpenbar påvirkning på deres forhold til de gjenværende. 

Dette er ikke et forsøk på å angripe eller kritisere TS, men heller på å poengtere at barn trenger stabilitet og forutsigbarhet, og de trenger det nå mer enn noen sinne. 

Anonymkode: 4da55...6b6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg svarer ts, ikke deg. Lag deg en egen tråd for å beskrive dine opplevelser som stemor.

Anonymkode: 38bc9...e4f

Gud bedre 🙈

Anonymkode: 251d6...300

[AnonymBruker]

Du har valgt disse barna, helt selv og med åpne øyne. Ingen tvang dem på deg, minst av alle moren. Du har et ansvar som ektefelle. Du har et ansvar som voksen omsorgsperson i barnas hjem. Du har et ansvar for at kommunikasjonen mellom far/deg og mor er såpass dårlig, eventuelt kommunikasjonen mellom deg og far, at det ikke har ramlet deg inn å nevne til mor at det ikke passer at barna kommer hjem denne perioden. 

Mor kunne spurt, men siden ingen av dere har nevnt det, så er ikke det rarere enn at dere ikke har sagt et pip om det. 

Egentlig tror jeg ikke på deg. Når mannen blir innlagt så lenge, tenker man da på alle mulige praktiske konsekvenser rundt det. Det gjør man vanligvis bare når det gjelder en utenlandstur når det er barn i hjemmet. 

Anonymkode: a155b...227

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg svarer ts, ikke deg. Lag deg en egen tråd for å beskrive dine opplevelser som stemor.

Anonymkode: 38bc9...e4f

Du svarte meg jo, så derfor skrev jeg svar. Men du ble svar skyldig regner jeg med. 😊

Anonymkode: 251d6...300

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er stemoren når det er hans uke, med mindre hun ser sitt snitt og driter langt i de.

Anonymkode: 38bc9...e4f

Du mener det, men ville en dommer i en rettsak om omsorgssvikt eller en ansatt i barnevernet sett det slik? Eller ville de sett på mor som uansvarlig, som sendte barna til en stemor som ikke selv har barn og ikke ønsker å ha det ansvaret?Biologisk foreldre, fosterforeldre og adoptivforeldre har et juridisk ansvar for sine barn, men det har ikke steforeldre. Ts har godtatt at mannen hun har giftet seg med har barn. Da har hun godtatt å være hyggelig mot barna og behandle dem med respekt. Hun har derimot ikke godtatt å ta på seg ansvaret og jobben som følger med, det er farens ansvar. 

Anonymkode: 58959...79b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er HANS uke og da sier det jo at du som hans ektefelle må ta litt ansvar her. Hvis ikke så burde du aldri ha funnet deg en mann med barn!!

Anonymkode: 38bc9...e4f

Nei, det sier seg ikke selv. Tror du ikke vi snakket om dette før vi giftet oss? Både han og mor vet at jeg er barnløs av eget valg og at jeg har valgt et liv med mye jobb og mye ansvar i stedet. Jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg skal være barnevakt. 

På KG skrives det av og til, egentlig ganske ofte, om stemødre som går i den fella hvor de prøver å gjøre seg uunnværlig for mannen og blir sittende med urimelig mye ansvar. Da kan de takke seg selv, ikke sant? Jeg har ikke gått i den fella, men sagt klart fra fra begynnelsen av at jeg skal lage mat, smøre matpakker, være med å betale for barna og alt annet som foreldre gjør, men at jeg har et eget liv jeg ikke er villig til å gi slipp på.

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøss for noen svar i denne tråden.. Her sender altså mot barna på 2 ukers samvær med.. Stemor. Og ikke bare det, men uten noen kommunikasjon først, når hun vet far er på sykehuset. Hva om stemor ikke var hjemme i det hele tatt? Sender hun bare barna og regner med det er noen hjemme? Veldig spesielt. For det andre, så er ansvaret for barna hos mor og far, ikke steforeldre. Som forelder har man aldri 100 prosent barnefri. Det er mor som må endre sine planer i denne situasjonen hvor far har havnet på sykehuset, akkurat som andre foreldre må når barna må komme først. 

Anonymkode: 478e8...9e6

Jeg er helt enig i at det er rart at det ikke har vært noen kommunikasjon mellom partene her, det burde det helt åpenbart ha vært.

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som forundrer meg er at hun sendte dem hit i det hele tatt. De gangene det har vært noe med henne så har far hatt barna uten at det har vært aktuelt at stefar skal være "aleneforelder" fordi uforutsette ting har skjedd i mors uker.

Dette er ny informasjon i denne tråden. Det gjør ditt standpunkt mye mer forståelig. Reglene må jo gjelde begge veier.

Anonymkode: 4da55...6b6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det sier seg ikke selv. Tror du ikke vi snakket om dette før vi giftet oss? Både han og mor vet at jeg er barnløs av eget valg og at jeg har valgt et liv med mye jobb og mye ansvar i stedet. Jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg skal være barnevakt. 

På KG skrives det av og til, egentlig ganske ofte, om stemødre som går i den fella hvor de prøver å gjøre seg uunnværlig for mannen og blir sittende med urimelig mye ansvar. Da kan de takke seg selv, ikke sant? Jeg har ikke gått i den fella, men sagt klart fra fra begynnelsen av at jeg skal lage mat, smøre matpakker, være med å betale for barna og alt annet som foreldre gjør, men at jeg har et eget liv jeg ikke er villig til å gi slipp på.

Anonymkode: 08794...872

Samme her Ts. Helt enig med deg. Jeg hjelper til osv, men ansvaret er ikke mitt. 

Anonymkode: 251d6...300

[AnonymBruker]

Stemor kan ikke ta dem med til legen. 

Stemor kan ikke bli hjemme fra jobb med lønn om de blir syke. 

Her skulle barna vært hos mor. 

Anonymkode: 657a3...227

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Samme her Ts. Helt enig med deg. Jeg hjelper til osv, men ansvaret er ikke mitt. 

Anonymkode: 251d6...300

Hvorfor prøver du å kuppe tråden med dine stemorsgreier?

Anonymkode: 38bc9...e4f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du mener det, men ville en dommer i en rettsak om omsorgssvikt eller en ansatt i barnevernet sett det slik? Eller ville de sett på mor som uansvarlig, som sendte barna til en stemor som ikke selv har barn og ikke ønsker å ha det ansvaret?Biologisk foreldre, fosterforeldre og adoptivforeldre har et juridisk ansvar for sine barn, men det har ikke steforeldre. Ts har godtatt at mannen hun har giftet seg med har barn. Da har hun godtatt å være hyggelig mot barna og behandle dem med respekt. Hun har derimot ikke godtatt å ta på seg ansvaret og jobben som følger med, det er farens ansvar. 

Anonymkode: 58959...79b

Her tar du feil. Steforeldre er i flere rettsaker dømt pga. omsorgssvikt o.l. Man har definitivt et ansvar når man gifter seg med en person med barn.

Anonymkode: 4da55...6b6

[AnonymBruker]

Synes du skal ha de hos deg frem til utenlandsoppholdet ditt. De er nok glad i deg og vil sannsynligvis føle det som en avvisning hvis du shipper de hjem. 

Synes du kan stille opp i denne «krisesituasjonen».

«Vi kan ikke alltid gjøre alt som er gøy».

Anonymkode: 29d62...87f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor prøver du å kuppe tråden med dine stemorsgreier?

Anonymkode: 38bc9...e4f

Hvorfor kupper du tråden med å hakke på mine innlegg? Jeg har vel rett til å skrive hva jeg vil. Gå å ta deg en bolle. 

Anonymkode: 251d6...300

[Caeruleus]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke bringe inn fars hypotetiske død i dette. Alt endrer seg om en forelder dør, og det har ingenting å gjøre med dagens situasjon, der disse barna har to levende foreldre i to fungerende hjem.

 

Jeg er i og for seg enig, mor kan gjerne steppe opp her, men vi har ikke fått noe info fra TS om hvorfor disse barna er hos henne nå. Er det mor som har sendt dem dit, eller er det barna selv som ønsket å komme som de pleide?

Et ektepar har lovet å være sammen til døden skiller dem ad, og det innebærer mange forpliktelser. Hvem av dere ville ikke stilt opp for en syk svigermor, f.eks.? Det er da ingen som sier "det er mannen sitt problem", og lar syke svigermor ligge ensom og forlatt fordi mannen ikke har mulighet til å stille opp. Man drar dit, man stiller opp, og man gjør det som en selvfølge, fordi det er en del av partnerens liv som man har påtatt seg. Hva er et ekteskap, om man ikke smelter sine to liv sammen til ett?

Slik TS beskriver det, er det snakk om små barn her nå. Og er hun gift med barnas far, går jeg ut fra at hun ikke møtte ham forrige uke. Altså har hun sannsynligvis vært i barnas liv omtrent så lenge som de kan huske, og selv om det er en biologisk og åpenbar forskjell mellom en biologisk mor og en stemor for oss voksne, så vil det for små barn være helt annerledes, fordi det rasjonelle og teoretiske ikke er forståelig (eller forklart) for dem ennå. De forholder seg til stedene de bor og de voksne som tar vare på dem, og det at én av tre omsorgspersoner de har i hverdagen (TS har ikke sagt noe om en partner til mor) er blitt syk, har ingen åpenbar påvirkning på deres forhold til de gjenværende. 

Dette er ikke et forsøk på å angripe eller kritisere TS, men heller på å poengtere at barn trenger stabilitet og forutsigbarhet, og de trenger det nå mer enn noen sinne. 

Anonymkode: 4da55...6b6

Jeg ser poengene dine, men er ikke nødvendigvis enig at det er stabilitet i at stemor tar barna i disse ukene - jeg er selv både mor og stemor, og har vært det gjennom mange år. Det jeg har observert er jo at de stabile personene i størst mulig grad bør være foreldrene, som jo (vanligvis) alltid vil være der for sine barn. Steforeldre kan dessverre ofte komme og gå.. Og har ikke den samme rollen. Jeg har et veldig godt forhold til mine stebarn, men det har vært uhyre viktig at jeg kun har vært en stødig "biperson" for barna. Til stede, absolutt, men ikke med hovedansvar.