Stebarna på trappen

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du tror mor ikke har planer de neste to ukene? Kanskje hun jobber turnus? Og jo, som stemor så er ditt ansvar. Sånn er det å finne seg en mann med barn. Du får høre med din manns foreldre- om de kan ha de når du er utenlands. Du høres forøvrig ut som et sjarmerende menneske.

Anonymkode: 4bb9d...437

Barna er ikke hos far for at mor skal ha barnefri, men fordi de har rett til samvær med far. Når far ikke er der, så er det naturlig at de har samvær hos den andre biologiske forelderen. Man er ikke noe dårlig menneske selv om man ikke er interessert i å passe andres barn. Det virker som noen mødre og stemødre mener at man er forpliktet til å elske stebarna like høyt som de biologiske foreldrene gjør. Det er bare tull. Man er vennlig og imøtekommende, men man trenger virkelig ikke å snu opp ned på sitt eget liv fordi andre har valgt å få unger.

Anonymkode: 5f292...19e

[Mommylife]

Om man har delt foreldrerett/samvær med egne barn, tenker man at den tiden man ikke har samvær har man barnefri,

som i at man overhode ikke har ansvar for egne barn? Uansett omtrent? 

Barn er fulltidsansvar, uavhengig om man er skilt eller ikke.

Man kan ikke tenke steforeldre tar over når biologiske foreldre ikke kan.

Det får heller være en bonus og god hjelp, men ikke en selvfølge.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å avlyse egne planer mener du?

Anonymkode: 08794...872

Hva slags planer kan du ikke avlyse når mannen din ligger på sykehus? Og hvorfor har du ikke snakket med mor? Vet hun i det hele tatt at barnas er på sykehus?

Men du bør si til mannen din st du ikke vil ha ansvar for barna hans slik at han kan velge om han vil ha deg i deres liv. 

Anonymkode: d3df6...4cd

[Guppy88]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags planer kan du ikke avlyse når mannen din ligger på sykehus? Og hvorfor har du ikke snakket med mor? Vet hun i det hele tatt at barnas er på sykehus?

Men du bør si til mannen din st du ikke vil ha ansvar for barna hans slik at han kan velge om han vil ha deg i deres liv. 

Anonymkode: d3df6...4cd

Hadde du lest det TS har skrevet, ville du ha visst svaret på alt i innlegget ditt.

[AnonymBruker]

Om dere har vært sammen i noen år ser sikkert barna på deg som nær familie, tydeligvis ikke gjensidig! Men spør mor om hun hadde hatt mulighet til å passe barna når turen din er da vel? Det er sikkert godt å være med deg som er nærmest far mens faren ligger på sykehuset?! De bekymrer ser sikkert også. Nitrist at du ikke klarer å se på det som et kompliment at mor har tillit til deg og at barna ønsker å tilbringe tid hjemme med deg! Ærlig talt! 

Anonymkode: 650bc...f81

[AnonymBruker]

TS her. Det er så mange svar og innlegg her nå, at jeg forsøker å adressere det meste i ett svarinnlegg.

Jeg gikk ut fra at barna ble hos mor, da det i lignende omvendte situasjoner har vært slik at barna har blitt hos far. Ikke sendt til stefar på samvær. Jeg har snakket med far i dag, det kunne jeg ikke i går fordi han ikke var å få tak i, og han trodde også at mor ville beholde barna hos seg, fordi de har dette med i avtalen (det visste ikke jeg fra før). At barna har blitt ekstra her har skjedd såpass mange ganger over flere år, at det ikke på noe tidspunkt falt meg inn å verken snakke med far om jeg ikke kan ha dem (det visste han), eller å ringe mor for å opplyse henne om det samme. 
Far vet selvsagt at jeg skal utenlands.

En annen ting er at mor tidligere har uttrykt at hvis far er borte, det har selvsagt skjedd at han har hatt jobbreiser eller andre ting i sine uker, så skal barna være hos henne. Til og med når det kun har vært snakk om én overnatting, så har han måttet kjøre barna med skolesaker og annet utstyr frem og tilbake. Så i normale og planlagte situasjoner (planlagt på den måten at man har visst om det i lang tid) har hun insistert på at barna skal til henne i stedet for å være her eller ha barnevakt.

Far har snakket med henne tidligere i dag og hun sier hun ikke kan ha barna fordi hun har et kveldskurs to av kveldene. Stefar kan ikke passe dem da fordi det ikke er hans ansvar (mors ord!) når det er fars uker. Barna er ellers godt i stand til å ta vare på seg selv mens man er på kveldskurs. Egentlig hadde de helt sikkert klart å være alene når jeg reiser bort, altså på den måten at de hadde dratt på skolen, dusjet, klart å lage seg enkel middag og andre dagligdagse ting. Men hvis noe uhyggelig skjer, så er de for små til å takle det, og de ville nok  vært redde på natten. Poenget er selvsagt ikke at jeg skal la de bli igjen her alene, men at det ikke er noe bryderi å ha dem, og at kveldskurs er en tåpelig unnskyldning. 

Jeg forsøker nå å finne barnevakt til dem. Kanskje ste-tanten, som skal innom her noen ganger mens jeg er borte for å mate katten, kan flytte inn noen dager i stedet. Hvis ikke skal far ringe kommunen. Man har visst noe slags rett på "husmorvikar" hvis man selv er ute av stand til å ta seg av barna.

 

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

Finnes vel mange stemødre som lett hadde tatt ungene inn i varmen, som kunne tatt det personlig om mor hadde droppet samværet ... Høres skikkelig trist ut for barna dette ... ,  Men skjønner at det kanskje føles rart at moren trodde såpass om deg (at du syntes det var ok å tilbringe tid med ungene.) Hele problemet her er KOMMUNIKASJONEN mellom dere voksne, og barna blir ofre av det. Rutine og trygge rammer er alfa omega for å få harmoniske barn, så kan hende mor tenkte på det, at selvom far er på sykehuset blir det skole og samvær- forsøke å holde hverdagen så normal som mulig for barnas del. 

Anonymkode: 650bc...f81

[Jensine]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste ville antatt at du hadde «stebarn» men det har du altså ikke, ergo du er heller ikke noe «stemor». 

Om jeg havna på sykehus tror jeg ar jeg har naboer som stiller opp mer for meg og barna enn hva du beskriver at du er villig til i denne tråden her. 

om det var noe som skjedde ofte at far var borte og du var alene med disse «ste» barna (ønsker egnelig ikke å gi dem den tittelen fordi de er jo åpenlyst ikke det for deg..) - disse barna til far- så hadde jeg skjønt problemet. Men er far ofte innlagt på sykehus ? Hvis ikke er dette hva de fleste vil beskrive som unntakstilstand og det er som regel da man forventer at en partner skal stille opp som mest. For far er nok barna det aller viktigste og i en slik situasjon hvor han er innlagt ser han jo hva du er «laget av» og hvor mye kjærest du er. 

Handling sier mer enn ord, er det noe som heter. 

Jeg hadde forstått far veldig godt om han ønsket brudd etter dette. 

Anonymkode: 3bfdd...a02

Wow.  Ville ekspartneren din plassert barna på trappen til naboene uten noen form for kommunikasjon i forkant?  Og forventet at de tok seg av dem i to uker?  Dette nabolaget bør få et innslag på nyhetene.

[AnonymBruker]

Når barna står uten omsorg(du skal på jobbreise, far på sykehus, mor på kveldskurs) så er det mor sitt ansvar å droppe kurset el finne barnepass mens kurset pågår.

Utover dette, undrer jeg meg over hvor knyttet du egentlig føler deg til barna som bor i ditt hus?

Anonymkode: a976e...23d

[Guppy88]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Det er så mange svar og innlegg her nå, at jeg forsøker å adressere det meste i ett svarinnlegg.

Jeg gikk ut fra at barna ble hos mor, da det i lignende omvendte situasjoner har vært slik at barna har blitt hos far. Ikke sendt til stefar på samvær. Jeg har snakket med far i dag, det kunne jeg ikke i går fordi han ikke var å få tak i, og han trodde også at mor ville beholde barna hos seg, fordi de har dette med i avtalen (det visste ikke jeg fra før). At barna har blitt ekstra her har skjedd såpass mange ganger over flere år, at det ikke på noe tidspunkt falt meg inn å verken snakke med far om jeg ikke kan ha dem (det visste han), eller å ringe mor for å opplyse henne om det samme. 
Far vet selvsagt at jeg skal utenlands.

En annen ting er at mor tidligere har uttrykt at hvis far er borte, det har selvsagt skjedd at han har hatt jobbreiser eller andre ting i sine uker, så skal barna være hos henne. Til og med når det kun har vært snakk om én overnatting, så har han måttet kjøre barna med skolesaker og annet utstyr frem og tilbake. Så i normale og planlagte situasjoner (planlagt på den måten at man har visst om det i lang tid) har hun insistert på at barna skal til henne i stedet for å være her eller ha barnevakt.

Far har snakket med henne tidligere i dag og hun sier hun ikke kan ha barna fordi hun har et kveldskurs to av kveldene. Stefar kan ikke passe dem da fordi det ikke er hans ansvar (mors ord!) når det er fars uker. Barna er ellers godt i stand til å ta vare på seg selv mens man er på kveldskurs. Egentlig hadde de helt sikkert klart å være alene når jeg reiser bort, altså på den måten at de hadde dratt på skolen, dusjet, klart å lage seg enkel middag og andre dagligdagse ting. Men hvis noe uhyggelig skjer, så er de for små til å takle det, og de ville nok  vært redde på natten. Poenget er selvsagt ikke at jeg skal la de bli igjen her alene, men at det ikke er noe bryderi å ha dem, og at kveldskurs er en tåpelig unnskyldning. 

Jeg forsøker nå å finne barnevakt til dem. Kanskje ste-tanten, som skal innom her noen ganger mens jeg er borte for å mate katten, kan flytte inn noen dager i stedet. Hvis ikke skal far ringe kommunen. Man har visst noe slags rett på "husmorvikar" hvis man selv er ute av stand til å ta seg av barna.

 

Anonymkode: 08794...872

Og der ser vi altså mora som folk er så raske til å forsvare! Og innsatsen fra stemor som folk er så raske til å rakke ned på.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når barna står uten omsorg(du skal på jobbreise, far på sykehus, mor på kveldskurs) så er det mor sitt ansvar å droppe kurset el finne barnepass mens kurset pågår.

Utover dette, undrer jeg meg over hvor knyttet du egentlig føler deg til barna som bor i ditt hus?

Anonymkode: a976e...23d

Jeg føler meg ikke mer knyttet til dem enn til noen andre.

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig mye informasjon vi mangler her, og det gjør det vanskelig å svare objektivt. Det vi vet er følgende (jeg oppsummerer for å være sikker på at jeg har forstått riktig, så korriger meg gjerne):

1. Du, TS, er gift med barnas far
2. Barna bor 50 % hos mor og 50 % hos far
3. Far er på sykehus, og det er nå "fars periode med barna"
4. Sykehusinnleggelsen var mer eller mindre akutt, og dermed vanskelig for alle parter å planlegge

Hvis informasjonen jeg har oppsummert stemmer, så er mine betraktninger som følger:

Barn er alltid førsteprioritert i enhver situasjon hvor de inngår. Det vil si at deres behov for forutsigbarhet og stabilitet må gå over alle andre behov, med mindre ekstremt gode grunner taler mot det. 

Når du har valgt å gifte deg med en mann som har barn, har du også valgt barna hans. Man kan ikke gifte seg med en mann med små barn og tro at man skal slippe å være forelder. Er barna for små til å være alene hjemme, er de i alle fall for små til å forstå voksne forhold, og dermed kan du ikke forvente at de skal forstå hvorfor fars sykehusinnleggelse skal påvirke deres soverom-rutine. For det er det det er for dem. To uker i ett rom, to uker i et annet. I det ene hjemme er det ett sett voksne som bestemmer, i det andre hjemmet er det et annet sett voksne. Selvfølgelig vet de at mor og far er mor og far, men jeg tror du undervurderer din rolle. Skal du håpe å noen gang ha noe å si for hvordan de oppfører seg i det du i dag betrakter som ditt hjem, må du også involvere deg i dag. 

Nå som far er innlagt på sykehus, er det sannsynligvis mye som rører seg i barna av tanker og følelser, og det siste de trenger, er å få slengt i fleisen at stemor hadde ansett dette som en mulighet til å slippe dem. At du har en utenlandstur planlagt, er noe jeg anbefaler deg å forklare for mor og spørre om hun har mulighet til å ta barna i den gitte perioden, men uten å formidle at du mener det er hennes plikt. Hun har sannsynligvis planlangt å ha "barnefri" disse to ukene, akkurat som dere legger planer for de ukene der dere ikke har barna, og du har som sagt faktisk påtatt deg en rolle idet du valgte å gifte deg med barnas far. Kan ikke mor steppe inn, må du faktisk avlyse utenlandsturen.

Anonymkode: 4da55...6b6

Veldig bra skrevet. Helt enig. For barna er jo stemor også familie og forhåpentligvis en kjær omsorgsperson.

Anonymkode: da499...61b

[AnonymBruker]

Hjelpes meg for noen meninger de på KG har. Her mener dere virkelig at det fulle ansvaret er stemor sitt, og ikke biologisk mor. Hjelpes meg. Må si jeg er utrolig glad for at jeg ikke er stemor. Stemor skal ikke få oppdra, ikke møte opp i konfirmasjon, selv om hun har vært stemor i 13 år, hun har ingenting hun skulle si. Men stille opp i hue og ræva, det skal hun. Ha barna, så mor skal få reise, gå på kurs og lignende, ja det skal hun. Elske de, gjøre alt for de og gi de alt. 

Her er det helt klart biologisk mor sitt ansvar. Jeg er selv enslig mor, og havner jeg på sykehuset, så er det selvfølgelig far som må ta barna.

Anonymkode: 7ca1b...83e

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg ikke mer knyttet til dem enn til noen andre.

Anonymkode: 08794...872

Selv om de er barn, trenger din omsorg, bor med deg 14 dager hver mnd helt til de blir voksne?

Anonymkode: a976e...23d

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om de er barn, trenger din omsorg, bor med deg 14 dager hver mnd helt til de blir voksne?

Anonymkode: a976e...23d

Nei. De betyr ikke mer enn tantebarna, søsknene mine, mamma eller andre nære mennesker gjør.

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. De betyr ikke mer enn tantebarna, søsknene mine, mamma eller andre nære mennesker gjør.

Anonymkode: 08794...872

Men det er jo bra, da

Anonymkode: a976e...23d

[AnonymBruker]

Er det ikke noe annet nettverk å bruke? Besteforeldre og slikt

Anonymkode: a976e...23d

[Hactar]

Jeg tenker at hvis far kontakter kommunen for å forhøre seg om barnepass når han selv ligger på sykehus og mor nekter å ha dem, får vel muligens mor en telefon om at hun som eneste tilgjengelige forelder må sørge for omsorgen på et eller annet vis.

Her er jo barna så gamle at de kan oppholde seg i hjemmet sitt hos henne mens hun er på kveldskurs. De er likevel ikke gamle nok til å oppholde seg sitt hjem hos far uten voksne i flere dager, så løsningen burde jo være åpenbar. 

Tror mor skal få problemer med å begrunne overfor utenforstående hvorfor hun selv ikke er den som må finne en løsning i denne situasjonen. Jeg skjønner i alle fall ikke hva hun tenker, men så har jeg ingen stemor til mine barn å utnytte heller og måtte så klart tatt hele ansvaret om mine barns far ble syk. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Det er så mange svar og innlegg her nå, at jeg forsøker å adressere det meste i ett svarinnlegg.

Jeg gikk ut fra at barna ble hos mor, da det i lignende omvendte situasjoner har vært slik at barna har blitt hos far. Ikke sendt til stefar på samvær. Jeg har snakket med far i dag, det kunne jeg ikke i går fordi han ikke var å få tak i, og han trodde også at mor ville beholde barna hos seg, fordi de har dette med i avtalen (det visste ikke jeg fra før). At barna har blitt ekstra her har skjedd såpass mange ganger over flere år, at det ikke på noe tidspunkt falt meg inn å verken snakke med far om jeg ikke kan ha dem (det visste han), eller å ringe mor for å opplyse henne om det samme. 
Far vet selvsagt at jeg skal utenlands.

En annen ting er at mor tidligere har uttrykt at hvis far er borte, det har selvsagt skjedd at han har hatt jobbreiser eller andre ting i sine uker, så skal barna være hos henne. Til og med når det kun har vært snakk om én overnatting, så har han måttet kjøre barna med skolesaker og annet utstyr frem og tilbake. Så i normale og planlagte situasjoner (planlagt på den måten at man har visst om det i lang tid) har hun insistert på at barna skal til henne i stedet for å være her eller ha barnevakt.

Far har snakket med henne tidligere i dag og hun sier hun ikke kan ha barna fordi hun har et kveldskurs to av kveldene. Stefar kan ikke passe dem da fordi det ikke er hans ansvar (mors ord!) når det er fars uker. Barna er ellers godt i stand til å ta vare på seg selv mens man er på kveldskurs. Egentlig hadde de helt sikkert klart å være alene når jeg reiser bort, altså på den måten at de hadde dratt på skolen, dusjet, klart å lage seg enkel middag og andre dagligdagse ting. Men hvis noe uhyggelig skjer, så er de for små til å takle det, og de ville nok  vært redde på natten. Poenget er selvsagt ikke at jeg skal la de bli igjen her alene, men at det ikke er noe bryderi å ha dem, og at kveldskurs er en tåpelig unnskyldning. 

Jeg forsøker nå å finne barnevakt til dem. Kanskje ste-tanten, som skal innom her noen ganger mens jeg er borte for å mate katten, kan flytte inn noen dager i stedet. Hvis ikke skal far ringe kommunen. Man har visst noe slags rett på "husmorvikar" hvis man selv er ute av stand til å ta seg av barna.

 

Anonymkode: 08794...872

Far og mor må finne barnevakt til dem. Far og mor. 

Anonymkode: a155b...227

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om dere har vært sammen i noen år ser sikkert barna på deg som nær familie, tydeligvis ikke gjensidig! Men spør mor om hun hadde hatt mulighet til å passe barna når turen din er da vel? Det er sikkert godt å være med deg som er nærmest far mens faren ligger på sykehuset?! De bekymrer ser sikkert også. Nitrist at du ikke klarer å se på det som et kompliment at mor har tillit til deg og at barna ønsker å tilbringe tid hjemme med deg! Ærlig talt! 

Anonymkode: 650bc...f81

TS har jo aldri "sin tur". Hun har ikke samvær med barn som hun ikke er mor til. Hun har aldri ansvar for barna, med mindre noen har spurt henne om å være barnevakt. Det er ikke hennes tur til å ha dem, aldri. Hvilken samværsavtale har TS skrevet med mor mener du?

Anonymkode: bf94d...8b4