Gå til innhold

Stebarna på trappen


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man alltid drive med whataboutism? Poenget er at barna er hos stemor nå og ikke stefar. Hadde de vært hos han så hadde det vært noe annet.

Anonymkode: 38bc9...e4f

TS skriver at far og mor faktisk har en avtale om at barna skal være hos den andre forelderen hvis en av de blir syke. Det står i TS siste innlegg i denne tråden. Så barna burde helt klart vært hos mor. 

Må si jeg lurer på om far er alvorlig syk siden han må være innlagt i så lang tid? Det vil jo også være naturlig at når man er i unntakstilstand som sykehusinnleggelse er så vil stemor også være mye på sykehuset for å støtte sin mann. Så i en slik situasjon så er det veldig rart at man forventer at stemor skal passe barna. Jeg ville som mor tenkt at hun hadde mer enn nok med en syk mann og bekymringer rundt dette slik at jeg hadde beholdt mine egne barn hjemme. Hadde vært naturlig for meg at hun måtte ha tilbragt mye tid på sykehuset. 

Nå er jo jeg sykepleier og jobber på sykehus og ser jo at pårørende er mye tilstede. 

Anonymkode: 34b59...27d

  • Liker 12
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man alltid drive med whataboutism? Poenget er at barna er hos stemor nå og ikke stefar. Hadde de vært hos han så hadde det vært noe annet.

Anonymkode: 38bc9...e4f

Da foreslår jeg at stemor leverer barna hos stefar.

Sånn! Der ble de stefars ansvar. Så enkelt.

Hva som skal til for at de skal bli mors ansvar, vet jeg ikke. Stefar kan jo prøve å sette dem oppi senga til mor, så kanskje hun ser dem.

Endret av Hactar
  • Liker 13
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror faktisk at jeg hadde ringt mor selv sagt at det beste for barna ville vært om barna fikk være hjemme hos henne. At jeg kom til å måtte være mye på sykehuset samt bekymringer rundt det, har lange dager på jobb og også en jobbreise og at i denne situasjonen er det uforsvarlig da du ikke har mulighet til å følge de opp. 

Anonymkode: 34b59...27d

Skrevet

Jeg blir liksom litt overrasket over at dere ikke har tenkt på å snakke med moren til barna om dette jeg. Joda, undersøkelser og sykehus, men en telefon tar ikke mer enn fem minutter og det burde han faktisk ha klart å få til. Hva hvis du ikke eksisterte? Barna kunne jo risikert å kommet til tomt  hus og en pappa som aldri kom hjem. De ville jo blitt redde og stressa. Kommunikasjon er nøkkelen til det meste. Jeg synes ikke det er riktig at du skal måtte ta ungene i 14 dager mens han er på sykehus, men jeg synes måten du snakker om dette på, blir så feil. Nesten med litt sånn forrakt i "stemmen" over at du skal måtte ha noe med dem å gjøre. 

  • Liker 1
Skrevet
4 minutter siden, Jadzia skrev:

Jeg blir liksom litt overrasket over at dere ikke har tenkt på å snakke med moren til barna om dette jeg. Joda, undersøkelser og sykehus, men en telefon tar ikke mer enn fem minutter og det burde han faktisk ha klart å få til. Hva hvis du ikke eksisterte? Barna kunne jo risikert å kommet til tomt  hus og en pappa som aldri kom hjem. De ville jo blitt redde og stressa. Kommunikasjon er nøkkelen til det meste. Jeg synes ikke det er riktig at du skal måtte ta ungene i 14 dager mens han er på sykehus, men jeg synes måten du snakker om dette på, blir så feil. Nesten med litt sånn forrakt i "stemmen" over at du skal måtte ha noe med dem å gjøre. 

Etter 15 sider, kan det lønne seg å lese litt mer enn hovedinnlegget.

  • Liker 17
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, Guppy88 skrev:

Ja jeg gjør det, fordi jeg synes det er påfallende hvordan mors ansvar totalt skyves unna i slike tråder.

Jada, det nevnes, men ansvaret plasseres likevel til syvende og sist hos stemor. Jeg synes det er rart.

Vi ser mellom fingrene på hva mor gjør, og så guilt-tripper vi stemor.

Ok, men jeg kan ikke ansvar for annet enn hva jeg selv skriver. Når det er sagt, skriver ts både om egne holdninger til rollen som bonusmor og om problemstillingen rundt sykehusoppholdet og at mor ikke har barna da. Det kommer da innspill i tråden vedr begge deler. Når det gjelder førstnevnte, synes jeg ikke noe særlig om å gifte seg med en som har barn når man ikke vil ha barn. Sistnevnte har jeg allerede kommentert og vi får håpe mor tar ansvar

Anonymkode: a976e...23d

AnonymBruker
Skrevet
19 hours ago, AnonymBruker said:

Nei! Jeg er stemor og her vet jeg at mamman til barna selvfølgelig hadde hatt de hos seg om vi kom i en slik situasjon. Men så er hun oppegående og fornuftig da...i forhold til mange her. Veldig glad for det. Og vi hadde stilt opp på samme måte om det var motsatt. 

Jeg har ikke ansvar for stebarna mine på den måten. Jeg har en jobb som gjør at det ikke passer med barn bl a, jobber en del kvelder og helger, hvor skal barna være da? 

Mener du at det er mitt ansvar å følge de til legen, være med de til tannlegen, være med på foreldremøter og foreldresamtaler osv og? For det er heller ikke mitt ansvar. 

Anonymkode: 251d6...300

:balltre:

Anonymkode: 37658...e46

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
49 minutter siden, Hactar skrev:

Da foreslår jeg at stemor leverer barna hos stefar.

Sånn! Der ble de stefars ansvar. Så enkelt.

Hva som skal til for at de skal bli mors ansvar, vet jeg ikke. Stefar kan jo prøve å sette dem oppi senga til mor, så kanskje hun ser dem.

Nå er du bare dritbarnslig.

Anonymkode: 38bc9...e4f

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Hadde pappaen til mine barn havnet på sykehus, så ville det aldri falt meg inn å sende barna til stemor. Som forøvrig er en fin dame altså, men det er jeg som er mammaen her. Jeg tenker i tillegg at barna trenger moren sin, siden far er syk og innlagt. Det kan oppleves skummelt for dem å ha en pappa på sykehus. 

Ellers er det ingenting som heter barnefri i slike situasjoner. Man er foreldre til sine barn uansett. Når den ene er syk, må den andre stille opp. Hvorfor skulle det være annerledes for skilte foreldre? 

Anonymkode: 4f8de...d9b

  • Liker 13
Skrevet

Nå bor riktignok jeg sammen med barnas far, og er kommer forhåpentligvis aldri til å havne i en lignende situasjon. Men flere av svarene her inne ryster meg. Dere kan gjerne kalle TS egoistisk, lite omsorgsfull og uansett hva. Men hva med barnas mor? 

TS velger å bli sammen med en mann som er barn. Sannsynligvis valgte hun mannen, og fikk barna "med på kjøpet". Sannsynligvis var det ikke barna hun ønsket å tilbringe tid med, men barnas far. Et normalt oppegående menneske forstår at man skal vise omsorg for barna, selv om de ikke er deres biologiske barn. Slik man generelt er lært opp til å gjøre ellers i samfunnet. Men ikke et eneste sted har hun skrevet under på noen kontrakt som gir henne noen som helst form for ansvar i forhold til barna, utover det generelle ansvaret man har for medmennesker i samfunnet. Ingen steder har hun skrevet under på at hun står parat til å ta seg av dem hvis far blir alvorlig syk. Barnas mor derimot, som har født dem, har dette ansvaret og kan ikke fraskrive seg det ansvaret fordi det ikke passer akkurat denne uka, samme hvilken samværsuke det er. Slik er det faktisk normalt sett når foreldre bor sammen; hvis jeg får omgangssyke og ikke kan ta meg av barna, må far avlyse kveldskurs for å være sammen med dem. Det er et ansvar man får den dagen man blir foreldre, og det ansvaret varer til de er 18 år. Samværsuker er barnas uker til å ha samvær med sine foreldre, og er ikke "friuker" hvor foreldrene kan fraskrive seg alt foreldreansvar når barna har samvær med den andre forelderen. Hvordan i huleste kan noen mene at TS skal være nødt til å kansellere planer for å ta seg av barn hun ikke er juridisk ansvarlig for? Gjør hun det, så er det for å være grei og hjelpsom.

Noen skriver de hadde forlatt TS dersom de var barnas far. Man velger selv hvor man legger lista i forhold til hva man forventer at en bonusmor/stemor. Forventer du at noen som er barnløs skal vie fritid og interesse for dine barn, så leter du til du finner ei med morsinnstinkt, interesse og omsorg for barn. I dette tilfellet har TS sin samboer valgt henne, sannsynligvis vel vitende om hennes interesser i forhold til barna hans og barn generelt. Dersom han ville ha ei stemor til sine barn som var interessert i barna, burde han faktisk valgt noen andre å bo sammen med... 

 

  • Liker 26
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er du bare dritbarnslig.

Anonymkode: 38bc9...e4f

Du skriver som det at de er hos stemor, er en eller annen form for irreversibel tilstand. De ble levert dit, selv om avtalen er at de skal være hos mor om far er syk.

Når stemor da skal reise bort, kan hun likeledes levere dem til mor uten at hun skal beskyldes for å svikte barna. Mor har anledning til å ha dem, stemor har ikke, men fikk dem på døra likevel.

Skjønner ikke hvordan denne situasjonen kan vris til at stemor må finne alternativ løsning. Da må man jo se for seg at mor er totalt uegnet, og burde se på helt andre løsninger enn 50/50- omsorg. 

  • Liker 14
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, Pinkpashion skrev:

Nå bor riktignok jeg sammen med barnas far, og er kommer forhåpentligvis aldri til å havne i en lignende situasjon. Men flere av svarene her inne ryster meg. Dere kan gjerne kalle TS egoistisk, lite omsorgsfull og uansett hva. Men hva med barnas mor? 

TS velger å bli sammen med en mann som er barn. Sannsynligvis valgte hun mannen, og fikk barna "med på kjøpet". Sannsynligvis var det ikke barna hun ønsket å tilbringe tid med, men barnas far. Et normalt oppegående menneske forstår at man skal vise omsorg for barna, selv om de ikke er deres biologiske barn. Slik man generelt er lært opp til å gjøre ellers i samfunnet. Men ikke et eneste sted har hun skrevet under på noen kontrakt som gir henne noen som helst form for ansvar i forhold til barna, utover det generelle ansvaret man har for medmennesker i samfunnet. Ingen steder har hun skrevet under på at hun står parat til å ta seg av dem hvis far blir alvorlig syk. Barnas mor derimot, som har født dem, har dette ansvaret og kan ikke fraskrive seg det ansvaret fordi det ikke passer akkurat denne uka, samme hvilken samværsuke det er. Slik er det faktisk normalt sett når foreldre bor sammen; hvis jeg får omgangssyke og ikke kan ta meg av barna, må far avlyse kveldskurs for å være sammen med dem. Det er et ansvar man får den dagen man blir foreldre, og det ansvaret varer til de er 18 år. Samværsuker er barnas uker til å ha samvær med sine foreldre, og er ikke "friuker" hvor foreldrene kan fraskrive seg alt foreldreansvar når barna har samvær med den andre forelderen. Hvordan i huleste kan noen mene at TS skal være nødt til å kansellere planer for å ta seg av barn hun ikke er juridisk ansvarlig for? Gjør hun det, så er det for å være grei og hjelpsom.

Noen skriver de hadde forlatt TS dersom de var barnas far. Man velger selv hvor man legger lista i forhold til hva man forventer at en bonusmor/stemor. Forventer du at noen som er barnløs skal vie fritid og interesse for dine barn, så leter du til du finner ei med morsinnstinkt, interesse og omsorg for barn. I dette tilfellet har TS sin samboer valgt henne, sannsynligvis vel vitende om hennes interesser i forhold til barna hans og barn generelt. Dersom han ville ha ei stemor til sine barn som var interessert i barna, burde han faktisk valgt noen andre å bo sammen med... 

 

Dette. 

Samværsuker er med den andre forelderen. Altså personen. Ikke med "hjemmet til forelderen". 

Dessuten: Vær så snill å slutt med å kalle barna for bonusbarn. En bonus er noe som er 100% positivt. Noe positivt som man får på kjøpet/i tillegg. I hht. egne erfaringer, venners erfaringer og tråder her på KG er ikke alltid såkalte "bonusbarn" noe man ønsker å få og blir glade for å få. De er (dessverre) ofte noe man bare må forholde seg til, enten man vil eller ikke.  

Anonymkode: 01ceb...9b5

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette. 

Samværsuker er med den andre forelderen. Altså personen. Ikke med "hjemmet til forelderen". 

Dessuten: Vær så snill å slutt med å kalle barna for bonusbarn. En bonus er noe som er 100% positivt. Noe positivt som man får på kjøpet/i tillegg. I hht. egne erfaringer, venners erfaringer og tråder her på KG er ikke alltid såkalte "bonusbarn" noe man ønsker å få og blir glade for å få. De er (dessverre) ofte noe man bare må forholde seg til, enten man vil eller ikke.  

Anonymkode: 01ceb...9b5

Kommer aldri til å slutte med det. «...enten man vil eller ikke.»; vil man ikke, så ligger man unna. Eller rettere sagt, foreldrene bør ligge unna. Barn trenger å bo med noen som liker dem

Anonymkode: a976e...23d

Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å ha så høye tanker om deg selv. Når man snakker om "gode naboer" så snakker man om de man ser på som folk man kan stole på, ja venner, ikke naboer som på sekundet hadde ringt BV for at de da endelig hatt hatt mulighet til å lage litt kvalme for folk som velger å stole på dem. Så slapp av, ingen vil noen gang sette barna sine utenfor din trapp og godt er det.

Anonymkode: 38bc9...e4f

Ingen vil være venn eller god nabo til en forelder som er så ego at de dumper barna hos en uten å spørre, fordi de selv skal på kurs.

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Når far har ungene 50 %, regner jeg med at han ønsker å ha dem 50 %? Det naturligste hadde vel vært å bytte uker? 

Og flere her snakker om at stemor må stille opp i krisesituasjoner. Selvsagt må hun det. Hadde barna bodd fast hos far, måtte hun selvsagt også ha dem når han var på sykehus. Men samme hvor glad en stemor (eller stefar) er i barna, så sendes jo ikke barna på samvær til stemor (eller stefar), men til far (mor). Om forholdet mellom dem tar slutt, har hun ingen rettigheter ovenfor barna. Hva om situasjonen var annerledes, hva om det var slutt mellom ts og mannen og hun og barna fortsatt hadde samvær? Hva om fars nye dame skrev inn her og klagde over det? Hun hadde fått massiv støtte. 

Anonymkode: b5bc0...056

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren sender barna til far fordi hun skulle på kurs, kurs som kan øke hennes kompetanse og inntekt og føre til bedre økonomi for henne OG barna, så hun gjør det ikke for seg selv. Faren er den som i dette tilfelle skulle vært den som tok ansvaret fordi det er hans tid til samsvær og igjen, mor slenger ikke barn til far for å kunne få fritid eller hive seg rundt på byen men for å kunne ha muligheten til å gi barna et bedre liv enn det de har. 

Anonymkode: 38bc9...e4f

Barna er store nok til å være hjemme hos mor selv om mor er borte noen timer på ettermiddagen, så dette er jo bare en stråmann. Ikke vet du at det er et jobbrelatert kurs heller.

Det vi derimot vet, er at mor nekter å ta imot barna selv om hun vet stemor skal reise bort og far ligger på sykehus 60 mil unna.

Som så mange før har påpekt, trenger kanskje barna ekstra trygghet når far er syk, men likevel forlanger mor å ha barnefri i to uker fordi hun har to ettermiddager med kurs i perioden.

Stefar er tilgjengelig, men kan ikke belastes med barna disse timene, i følge mor. Mor kan heller ikke belastes med dem de 12 dagene hun ikke skal på kurs. Oddsen for at mor utelukkende har barnas beste i tankene her, er vel rimelig dårlige om vi legger de faktiske opplysningene til grunn. 

  • Liker 25
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når far har ungene 50 %, regner jeg med at han ønsker å ha dem 50 %? Det naturligste hadde vel vært å bytte uker? 

Og flere her snakker om at stemor må stille opp i krisesituasjoner. Selvsagt må hun det. Hadde barna bodd fast hos far, måtte hun selvsagt også ha dem når han var på sykehus. Men samme hvor glad en stemor (eller stefar) er i barna, så sendes jo ikke barna på samvær til stemor (eller stefar), men til far (mor). Om forholdet mellom dem tar slutt, har hun ingen rettigheter ovenfor barna. Hva om situasjonen var annerledes, hva om det var slutt mellom ts og mannen og hun og barna fortsatt hadde samvær? Hva om fars nye dame skrev inn her og klagde over det? Hun hadde fått massiv støtte. 

Anonymkode: b5bc0...056

Nei, hun måtte faktisk ikke det. De aller fleste ville nok gjort det, men ingen kunne pålagt en stemor det. 

Anonymkode: 052c6...37a

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
4 timer siden, Guppy88 skrev:

Men hvorfor forventer du da ikke på lik linje at stefar skal stille opp?

"Alle" innrømmer at far og mor har ansvaret. Og videre at her burde mor ha tatt det. Men så splittes vi; fordi mor svikter, er stemor alltid den onde, grusomme. Og det er alltid hun som skal ta ansvaret. Og hvis hun trenger å ikke ha stebarn hjemme for what ever reason, da skal hun nærmest brenne i helvete.

Dere kan ikke starte med å si at et utall mennesker bør kunne stille opp, og samtidig alltid konkludere med at det er stemor som ikke tar ansvar!

Synes egentlig det hadde vært dritkult om TS hadde ringt mors foreldre for barnepass. De måtte jo ha stusset litt over datteren! "Ole er innlagt på sykehus og jeg må på jobbreise til Finland i morgen, og siden datteren deres har satt igjen barna hos meg vel vitende om dette, lurer jeg på om dere kan stille opp i datteren deres sitt sted?"

Barna har ikke besteforeldre på noen av sidene og svært liten slekt ellers også. TS.

Anonymkode: 08794...872

Gjest theTitanic
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags planer kan du ikke avlyse når mannen din ligger på sykehus? Og hvorfor har du ikke snakket med mor? Vet hun i det hele tatt at barnas er på sykehus?

Men du bør si til mannen din st du ikke vil ha ansvar for barna hans slik at han kan velge om han vil ha deg i deres liv. 

Anonymkode: d3df6...4cd

Jammen er du kjapp til å bli krenket på barnas vegne. Dette er jo helt tullete og blir dratt helt ut av proporsjoner bare på grunn av at ts ordla seg på en litt dårlig måte. Se nå på fakta og ikke ordleggingen her: det hørtes ikke så bra ut sånn ts sa det, men problemstillingen er hvem som først og fremst har ansvaret for barna. 

Far har ansvar i sine uker. Er han ikke tilgjengelig så er de mors ansvar. Både mor og far kan spørre stemor om hun har mulighet til å passe dem, men det skal spørres. Feks så har far og mor har rett på sykt barn dager fordi de er ansvarlige for barna. Stemødre får ikke sykt barn dager siden det ikke er hennes barn og heller ikke hennes ansvar.  Dette eksempelet forteller hvem som blir sett på som ansvarlig. 

Må si jeg hadde funnet det meningsløst å sende barnet mitt til far om han ikke var tilstede, med mindre stemor eller barnet ytret et spesielt ønske om dette. Samvær med far handler om å være sammen med far, ikke det å oppholde seg i hans hus. Der er det en forskjell. 

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barna har ikke besteforeldre på noen av sidene og svært liten slekt ellers også. TS.

Anonymkode: 08794...872

Har det vært noe mer kontakt med mor fra far el deg? Eller har barna selv snakket med henne? De har vel kanskje tlf selv

Anonymkode: a976e...23d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...