Stebarna på trappen

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Pillarguri skrev:

Denne kommentaren er litt på siden av diskusjonen her, men ligner likevel nok til at jeg vil dele den.

Jeg har vært stemor siden 1980.  Har alltid hatt et godt forhold til gutten.  En gang han var hos sin far/hos oss på vanlig helge- samvær, så måtte faren plutselig dra utenlands på jobb på søndags formiddag. Ikke noe problem for oss. Da koste gutten og jeg oss med vanlige søndagsaktiviteter og neste morgen leverte jeg han i barnehagen slik som faren hadde avtale om.

Når mor fikk vite dette, så klikket hun fullstendig.  Hun skulle ha seg frabedt at stemor tok vare på gutten når far var forhindret.  Det var far sitt ansvar å være sammen med gutten og ikke stemor. Det ble et himla spetakkel med advokater på begge sider og masse krangel. Hun ville faktisk frata han samværsretten fullstendig fordi han hadde reist fra gutten når han hadde samvær. Det roet seg ned etter en stund, men jeg var ikke alene med gutten før hun døde noen år senere.  Da flyttet gutten til oss permanent og det gikk veldig bra. Vi har et nært og godt forhold. Han er i dag voksen og har egen familie og ungene hans kaller meg for farmor.

Ja, trist med de som ikke evner å tenke på barnas beste men skal bråke om absolutt alt

Anonymkode: a976e...23d

[AnonymBruker]

6 timer siden, Guppy88 skrev:

Ja jeg gjør det, fordi jeg synes det er påfallende hvordan mors ansvar totalt skyves unna i slike tråder.

Jada, det nevnes, men ansvaret plasseres likevel til syvende og sist hos stemor. Jeg synes det er rart.

Vi ser mellom fingrene på hva mor gjør, og så guilt-tripper vi stemor.

Du traff spikeren på hodet!!! Jeg er så sinnsykt lei av de overmenneskelige forventningene som tillegges en stakkar idiot som velger å bo sammen med en som har barn fra før. Jeg har skrevet det før, men jeg valgte mannen og ikke barna. På lik linje som alle andre som møter sin partner med eller uten barn så velger man en person man vil dele livet med. 

Når man da velger å bo med en som har barn fra før så har man plutselig ikke lov å ha meninger, man skal yte til man kjenner blodsmaken i munnen og allikevel bli kritisert for det kan aldri bli riktig det man gjør. 

Jeg er selv stemor, og visst har jeg gjort mange feil i den rollen, på samme måte som mamman og pappan til barnet har gjort. Men jeg var totalt selvutslettende en lengre periode for jeg fikk stadig høre at jeg ikke gjorde nok, i bunn og grunn skulle jeg elske barnet som mitt eget. Men jeg skulle ikke forvente noe tilbake, for slik fungerer det liksom ikke... jeg tror at det er vanskelig å tenke for en forelder at partner kanskje ikke føler det samme for barnet som dem.

jeg ser på mine stebarn som det dem er, barna til min mann, vi kommer aldri til å få det nære forholdet som jeg har til mitt biologiske barn. Det må være greit fordi de har allerede en pappa og en mamma som skal gi dette. Jeg er ikke mamman til barna, jeg er fars kjæreste og det er derfor jeg er der!

Til alle dere som kommer til å skille dere og finner ny partner. Vær raus med den du bringer inn i livet ditt, du har ansvar for å tilrettelegge for ny partner og barna. Ikke ha urealistiske forventinger til hva denne personen skal gjøre og for all del ikke forvent at de skal gjøre alt en forelder gjør. Det er foreldrenes jobb! 

TS, jeg synes du virker meget fornuftig og skjønner at du blir fortvilt over situasjonen. Håper det går bra med mannen din! 

Anonymkode: 89b15...17f

[Ulrikke]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du skal lese litt bedre, mor visste far var på sykehus, men «kunne ikke ha de» da hun skulle på kveldskurs og av en eller annen grunn er ikke stefar ansvarlig for de. De har til og med med i samværsavtalen at den andre foreldren skal ha barns når slike situasjoner oppstår. Syns du fremdeles det er TS som svikter barna? 

Anonymkode: d3df6...4cd

Jeg har ikke fått med meg at stefar var fritatt og at mor skulle på kveldskurs. Tråden ble lang etter hvert 😉

Litt usikker på hvor du får det fra at jeg mener TS svikter. Jeg skriver jo tvert i mot at jeg mener at det ikke er hennes ansvar, og at hun ihvertfall skulle vært spurt og ikke tas som en selvfølge.... 

[Guppy88]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

På siden av det øvrige du skriver, men barn har ikke bare samvær med mor og far, det er også barnas hjem

Anonymkode: a976e...23d

Det er sånne holdninger som dette som fører til tenåringsfester uten foreldretilsyn, der mindreårige drikker og huset blir ramponert.

Nå eier jeg heldigvis huset vårt, og det er da opp til meg å bestemne at det er helt uaktuelt at 16-åringen er hjemme alene i mer enn et døgn hvis vi er bortreist. Jeg stoler på ham, men man ser på nyhetene hvordan slikt kan komme ut av kontroll fordi rykter om fest sprer seg til helt andre enn de inviterte.

At noe er barnas hjem, og at barna har ubegrenset råderett til et hus, er to helt forskjellige ting.

[AnonymBruker]

1 time siden, Guppy88 skrev:

Det er sånne holdninger som dette som fører til tenåringsfester uten foreldretilsyn, der mindreårige drikker og huset blir ramponert.

Nå eier jeg heldigvis huset vårt, og det er da opp til meg å bestemne at det er helt uaktuelt at 16-åringen er hjemme alene i mer enn et døgn hvis vi er bortreist. Jeg stoler på ham, men man ser på nyhetene hvordan slikt kan komme ut av kontroll fordi rykter om fest sprer seg til helt andre enn de inviterte.

At noe er barnas hjem, og at barna har ubegrenset råderett til et hus, er to helt forskjellige ting.

Du misforstår igjen

Anonymkode: a976e...23d

[Guppy88]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du misforstår igjen

Anonymkode: a976e...23d

Du skriver at det er ikke bare snakk om samvær med mor og far, det er også barnas hjem. 

Jeg skriver at ingen barn skal ha råderett til et hus.

Ja, alle barn har et hjem, noen har to. Det er ikke noe å misforstå. Og jeg skjønner egentlig ikke poenget med å påpeke det, det sier seg jo selv. Som om noen har sagt at det ikke er deres hjem?

Men ingen barn kan ikke til enhver tid bestemme at de skal oppholde seg i hjemmet sitt. Og samvær er faktisk med mennesker, ikke objekter.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Guppy88 skrev:

Du skriver at det er ikke bare snakk om samvær med mor og far, det er også barnas hjem. 

Jeg skriver at ingen barn skal ha råderett til et hus.

Ja, alle barn har et hjem, noen har to. Det er ikke noe å misforstå. Og jeg skjønner egentlig ikke poenget med å påpeke det, det sier seg jo selv. Som om noen har sagt at det ikke er deres hjem?

Men ingen barn kan ikke til enhver tid bestemme at de skal oppholde seg i hjemmet sitt. Og samvær er faktisk med mennesker, ikke objekter.

Avsporingen er for stor til at jeg orker å begi meg ut på en forklaring.

Anonymkode: a976e...23d

[Guppy88]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avsporingen er for stor til at jeg orker å begi meg ut på en forklaring.

Anonymkode: a976e...23d

"Barn har ikke bare samvær med mor og far, det er også barnas hjem".

Hvis du forholder deg så kort, og mener noe mer enn noe annet enn det du skriver, så bør du utdype i utgangspunktet.

Men det er greit det. Det er barnas hjem. Ingen mener noe annet. Men jeg må da få lov til å påpeke at samvær har man altså med foreldre, ikke med et hus.

[_Pixiedust_]

Som skilsmissebarn og mor selv så vil jeg si at noen ganger er KG helt håpløs. Det virker som at det er et enormt hat mot stemødre her. 

Jeg som barn hadde hatt best av å være hos mamma hvis pappa ble syk. Framfor å komme til stemor hvor jeg måtte følge hennes rutiner og samtidig ikke få noe pappakontakt. 

Jeg som mor hadde tatt det som en selvfølge at når far havnet på sykehus så skulle barna være hos meg. 

Jeg har vært mye på sykehus selv. Barna har da vært hos faren. Jeg har ingen samboer, men hadde jeg hatt det så hadde det uansett vært naturlig å ha de hos far. 

Jeg synes uansett det er veldig merkelig at moren bare antok at stemoren hadde tid og kapasitet til å ha dem i en slik situasjon. Hvis mor hadde masse viktige planer så kunne hun ringt og forhørt seg med stemor, men det gjorde hun ikke. Jeg synes det er langt mer kritikkverdig enn at TS mener dette ikke blir hennes ansvar. Hun har et ansvar som stemor ja, men her mener jeg det er moren som bør ta i et tak. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Guppy88 skrev:

"Barn har ikke bare samvær med mor og far, det er også barnas hjem".

Hvis du forholder deg så kort, og mener noe mer enn noe annet enn det du skriver, så bør du utdype i utgangspunktet.

Men det er greit det. Det er barnas hjem. Ingen mener noe annet. Men jeg må da få lov til å påpeke at samvær har man altså med foreldre, ikke med et hus.

Vi deler oppfatningen om viktigheten av tydelige voksenautoriteter med forutsigbare rammer, struktur og grenser, så får det andre være

Anonymkode: a976e...23d

[Gjest C'est]

Dersom far er syk, så er det mor som skal ha barna, så fremt ikke annet er avtalt. Det er mor og far som har ansvaret for barna, ikke steforeldre. 

Endret 28. april 2019 av C'est

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avsporingen er for stor til at jeg orker å begi meg ut på en forklaring.

Anonymkode: a976e...23d

Mye bruk av stråmann blant hårsåre stemødre i denne tråden, det påstås at andre mener ditt og datt når det er langt fra hva som skrives. Skjønner godt at du ikke orker, men takk for ellers reflekterte og gode bidrag du har kommet med i tråden, jeg har værtfall klart å lese at du forsøker å vise nyansene, men det blir desverre avsporet av denne «verden-er-svart-hvitt» retorikken. 

Anonymkode: 3bfdd...a02

[AnonymBruker]

Nå har jo TS skrevet at mor og far har i avtalen at den andre foreldren skal ha barna i slike tilfeller!

Synes det er drøyt at mor bryter avtalen, sender barna til stemor uten å spørre og det er stemor som må skaffe barnevakt når hun selv skal til utlandet. Selv om stemors søster sikkert et ei flott dame, så er det jo helt feil at hun skal passe barna når barna kunne vært hjemme hos mor. Det er ikke det beste for barna hvertfall. 

Jada, mor har et kveldskurs, men det må det da gå an å jobbe seg rundt. Kunne hatt barnevakt akkurat de timene da. Eller stefar kunne stilt opp. At mor er komfortabel med at stemors søster skal passe barna i dagevis, i stedet for å hente dem hjem er drøyt. Og hun har ikke engang spurt! 

 

Anonymkode: 91b06...3df

[Diana]

Dette var en veldig underholdene tråd 😅

Men for å svare ts. Jeg har selv vært stemor. Hadde min daværende mann havnet på sykehuset i hans samværsuke, hadde mor fått beskjed om at barnet skulle være hos henne til far var frisk og hjemme igjen. Evt så hadde barnet blitt sendt til besteforeldre. Jeg har egne barn 50%. Jeg er da ikke intr i å ha ekstra barn i min "fri uke" og måtte flytte på mine planer. Jeg trenger å hente meg inn igjen jeg også. Nei. Her er det mor som har ansvaret når far ikke er tilgjengelig. 

Mine barn har også en stemor. Alle parter er inneforstått med at hvis far er utilgjengelig, så være jobb reise, kurs, sykehusinnleggelse eller what not, skal barna være hos meg og jeg må evt endre mine planer. Stemor kan bli sport om å hjelpe til med å være barnevakt eller en overnatting eller 2, men det forventes aldri at hun har dem når far ikke er hjemme. Har stemor egne planer blir da ikke jeg sur for at hun ikke kan hjelpe til. Jeg vet at hun er glad i barna mine, hun tar godt vare på dem,  hun stiller opp og ordner så sant hun har mulighet. Men igjen, det forventes aldri. 

Men, jeg reagerte på mangel på kommunikasjon. Både jeg, far og stemor har en god tone. Er ikke far tilgjengelig snakker og avtaler jeg med stemor. Jeg hadde aldri sendt barna mine på samvær med stemor uten å ha avtalt det på forhånd. Som du sier, kan være hun har gått utifra barnefri og lagt andre planer. Har ikke mor og far her en god tone seg imellom kanskje? 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mye bruk av stråmann blant hårsåre stemødre i denne tråden, det påstås at andre mener ditt og datt når det er langt fra hva som skrives. Skjønner godt at du ikke orker, men takk for ellers reflekterte og gode bidrag du har kommet med i tråden, jeg har værtfall klart å lese at du forsøker å vise nyansene, men det blir desverre avsporet av denne «verden-er-svart-hvitt» retorikken. 

Anonymkode: 3bfdd...a02

Så fint😊

Forstår det er betent tema dog, og fint med ulike meninger. Og det er lett med misforståelser osv i det skriftlige, men jeg orker ikke forklare alt

Anonymkode: a976e...23d

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[Gjest Blondie65]

Kudos til TS for å være ærlig om hvordan hun ser sin rolle, og stå i stormen på tross av tildels grove beskyldninger.

Jeg lurer fælt på denne moren. Alle jeg kjenner som har barna sine på deltid grunnet skilsmisse er jo lei seg nettopp fordi de ikke får sett barna sine nok. Hva i alle sine dager går det av denne moren? En ting er kveldskurset - to kvelder - men hva med de resterende 12 dagene? Er det virkelig en sånn byrde at et kveldskurs over to dager gjør at en frasier seg muligheten for å ha sine egne barn ekstra? Og hva i all verden feiler det moren når hun overlater til TS å finne barnevakt? Det er jo fantastisk at barna har en bonustante som stiller opp her, men hva med mor og stefar?

Far er på et sykehus 60 mil unna. Hva om TS hadde hatt lyst å tilbringe tid i sykehusbyen for å være nær han. Hva skulle mor ha gjort da? Hva hadde mor gjort dersom TS ikke var hjemme når barna kom?

Dere som mener at TS er kald og kynisk bør ta en god titt på mor her.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er slike svar som kan gjøre at du fremstår veldig bastant og bombastisk. Nå er min erfaring at mange besteforeldre sjeldent har anledning til å passe barnebarn så ofte at det kan betegnes som «selvutslettende»..  og vi som selv har to stk under 10 har sist hatt barnevakt av besteforeldre for.. tja.. -  to år siden..? Sist den ene av dem overnattet til en besteforeldre er kanskje.. fire år siden ..?.. 

Du snakker om selvutslettelse, og det høres veldig voldsomt ut. Jeg kjenner ingen tilfeller med selvutslettende stemødre, tvert imot så er ytringene du kommer med ganske typisk stemor: du har ingen interesse av å være særlig viktig bidragsyter for disse barna annet enn det som er innenfor «norm» og rimelighetens grenser. 

mennesker idag er stort sett ganske ego og selvopptatt er min erfaring. 

Grenser for deg selv er flott det...men det er som sagt ikke noe nytt; og du risikerer å fremstå som ganske brusk når du ordlegger deg så bastant, selv om det viser seg at du egentlig er ganske omtenksom..

Personlig begynner jeg å mistenke at du er en som handler ikke snakker, og at du vil være tydelig for å unngå misforståelser, men dette i seg selv kan gjøre at man misforstår;

om «tydeligheten»din blir for tydelig..  

Jeg håper mannen din blir frisk, og om han gjør det håper jeg han har overskudd til å snakke med eksen sin.

Akkurat nå synes jeg hun fortjener ei real skyllebøtte, fordi hun i likhet med så mange andre har værtfall oppført seg ego, selvsentrert og lite medgjørlig.. mistenker at det er en form for maktkamp fra hennes side, kan det stemme..? 

 

Anonymkode: 3bfdd...a02

For meg betyr ikke "selvutslettende" nødvendigvis at man ikke har et flik av eget liv igjen, men at man ofte går på akkord med seg selv. Jeg er klar over at folk med barn ofte må akkurat det, og jeg var klar over det da jeg valgte å ikke få det. Og selvfølgelig har det likevel skjedd mange ganger at jeg har lagt til side egne ting for andre  Mulig jeg ordlegger meg som jeg ordlegger meg fordi jeg er så irritert som jeg er.

Jeg vet ikke hvordan hun tenker, eller tenkte akkurat nå. Jeg har ikke hatt noe særlig med henne å gjøre. Det har vært hennes ønske at jeg ikke skal være med på bursdager og slike ting, og jeg gidder ikke konflikter over ting som er enkelt å etterkomme. De har hatt noen runder på familievernkontoret hvor mor har måttet fire, blant annet ville hun ha fire ukers perioder, men det endte med en uke fram til yngste var 7, og to uker nå.
 

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

På 26.4.2019 den 22.47, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor til to barn i barneskolealder. Faren deres ble innlagt på sykehus i påsken og ligger der fortsatt. Jeg regnet derfor med at barna ikke kom til å komme på samvær i dag. Da jeg kom fra jobb så var de likevel her.

Jeg har vært stemoren deres noen år og har et fint forhold til dem, men er det ikke litt snodig å sende barna på samvær til meg?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Faren blir skrevet ut tidligst rundt neste helg, men det kan bli lengre enn det, og de har to uker her og to uker hos mor som standard. Selv om jeg er glad i dem, så har jeg ikke noe ønske om å ta meg av dem uten far til stede. Hvis jeg hadde syntes det var gøy med unger så hadde jeg lagd slike selv, og dessuten har jeg andre planer. Så jeg må vel enten ringe mor, eller få far til å gjøre det, og ta det som måtte komme av konflikt på grunn av det.

Anonymkode: 08794...872

Helt enig med deg ts. Jeg hadde ikke satt pris å få stebarn på besøk i 2 uker uten faren. De skal ha samvær med far ikke stemor.  Kjør dem til mor.

Jeg har selv egne barn men forventer ikke at stemor skal ha samvær dersom far er syk.

Anonymkode: e8d21...a43

[AnonymBruker]

2 timer siden, Diana skrev:

Dette var en veldig underholdene tråd 😅

Men for å svare ts. Jeg har selv vært stemor. Hadde min daværende mann havnet på sykehuset i hans samværsuke, hadde mor fått beskjed om at barnet skulle være hos henne til far var frisk og hjemme igjen. Evt så hadde barnet blitt sendt til besteforeldre. Jeg har egne barn 50%. Jeg er da ikke intr i å ha ekstra barn i min "fri uke" og måtte flytte på mine planer. Jeg trenger å hente meg inn igjen jeg også. Nei. Her er det mor som har ansvaret når far ikke er tilgjengelig. 

Mine barn har også en stemor. Alle parter er inneforstått med at hvis far er utilgjengelig, så være jobb reise, kurs, sykehusinnleggelse eller what not, skal barna være hos meg og jeg må evt endre mine planer. Stemor kan bli sport om å hjelpe til med å være barnevakt eller en overnatting eller 2, men det forventes aldri at hun har dem når far ikke er hjemme. Har stemor egne planer blir da ikke jeg sur for at hun ikke kan hjelpe til. Jeg vet at hun er glad i barna mine, hun tar godt vare på dem,  hun stiller opp og ordner så sant hun har mulighet. Men igjen, det forventes aldri. 

Men, jeg reagerte på mangel på kommunikasjon. Både jeg, far og stemor har en god tone. Er ikke far tilgjengelig snakker og avtaler jeg med stemor. Jeg hadde aldri sendt barna mine på samvær med stemor uten å ha avtalt det på forhånd. Som du sier, kan være hun har gått utifra barnefri og lagt andre planer. Har ikke mor og far her en god tone seg imellom kanskje? 

De har en vanlig tone, eller hva man nå skal kalle det 😄 Jeg er skilsmissebarn selv og mine foreldre hatet hverandre. I forhold til dem så er tonen helt topp. Men ser jeg på dem av vennene mine som faktisk har en god tone, så er tonen her kjølig og av typen "ikke mer enn jeg må". Mor har selv valgt at jeg ikke skal involveres i barnas liv utenfor hjemmet, så jeg har normalt ingen  tone med henne. Da jeg ringte henne nå da mannen ble innlagt, så var det sikkert ikke mer enn andre gangen vi har snakket på telefonen på åtte år. 

Anonymkode: 08794...872