Stebarna på trappen

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tråden er mange sider lang så jeg har ikke sett TS skrive at hun har tatt vare på barna i de dagene det er «fars uker» men kan ikke når hun reiser bort. Når hun sier at hun gjør det så endrer det seg jo helt. Ja: ei steheks er ei som hadde slengt døra i ansiktet på dem, slik det fremstår innledningsvis.

du er himla opptatt av mor. Igjen: vi er alle enig i at mor har gjort en rævva jobb. Men det er ikke sånn at da trenger heller ikke andre voksne ta andvar fordi mor er ei shitty mor. Tvert imot blir det egentlig litt motsatt for de fleste oppegående mennesker: er barna belasta med ei dårlig mor tar man mer ansvar for barna, ikke mindre. det er ikke barna sin feil at mor er ei dårlig mor. 

Anonymkode: 3bfdd...a02

Tenker det er veldig innlysende at jeg tar vare på barna sammen med far når de er her 😄

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

7 minutter siden, theTitanic skrev:

Samvær med far handler om å være sammen med far, ikke det å oppholde seg i hans hus. Der er det en forskjell. 

På siden av det øvrige du skriver, men barn har ikke bare samvær med mor og far, det er også barnas hjem

Anonymkode: a976e...23d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det er veldig innlysende at jeg tar vare på barna sammen med far når de er her 😄

Anonymkode: 08794...872

Kom til en løsning med moren du?, si at du har spurt søsteren din eller no og hun kunne ikke, så send ballen til henne. Dere må kunne snakke sammen uten far i mellom når mor har såpass stor tillit til deg ved å sende ungene til deg. Vi som kritiserer deg her synes bare veldig synd på barna og skulle ønsket dem en varm og inkluderende stemor (som du kanskje er, bare ikke skriver som en...) Jeg håper det. Mor burde i det minste spurt pent eller holdt ungene hjemme hos seg, men sånn ståa er så gjorde hun ikke det, men det hadde vært så fint om du kunne være den som omfavnet dem. Du er ikke fritatt for ALT ansvar når du er gift med faren deres, og du er helt sikkert viktig for dem! Men ja, mor burde løst det på en annen måte! Trist å høre at du ikke vil ha dem. 

Anonymkode: 650bc...f81

[Gjest theTitanic]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På siden av det øvrige du skriver, men barn har ikke bare samvær med mor og far, det er også barnas hjem

Anonymkode: a976e...23d

Ja, men den som skal passe når de som har ansvaret ikke gjør det har rett til å bli spurt og til å mene noe. Når noen havner på sykehus så blir det endring i rutiner og det tåler de. 

 

[Ulrikke]

Jeg har vært stemor i 17 år og barna er voksne nå.

Samværstid med foreldre er nettopp det - ikke "fritid" for den andre forelderen! Jeg må si jeg stusser over at verken TS eller far (hvis han er i stand til det) ringte eller sende melding til mor og forklarte ståa da den oppsto. Det ville vært en av prioriteringene her i tilsvarende situasjon. Da ville min mann ha sagt at mor måtte ivareta barna inntil videre, og mor ville hatt full forståelse for det.

Jeg har hatt et nært forhold til mine stebarn hele tiden, de var små da jeg ble kjent med dem (yngste 1 år). Mor og jeg har et godt forhold. Jeg vet med sikkerhet at mor aldri har tvilt på at jeg er i stand til å ivareta barna eller at jeg vil utelukkende deres beste. MEN: det er ikke meg de skal ha samvær med, det er far. De var ikke hos oss for at mor skulle ha "fri", men for at de skulle tilbringe tid med sin far. 

Når det er sagt: jeg har hatt dem alene mange ganger, også i ganske lange perioder. Men da har jeg alltid blitt spurt, enten av far eller av mor. Det har aldri vært tatt som en selvfølge at jeg skulle gjøre om mine planer for å ha barna uten far. (og jeg må si at det samme har vært tilfellet for stefar!) Nå har jeg imidlertid som regel sagt ja når jeg har blitt spurt dersom det har passet, og jeg har aldri sett på det som noe "offer" - men jeg kjenner jeg er VELDIG glad for at det ikke har vært noen selvfølge.

Man får ikke et dårlig forhold til stebarna sine fordi man ikke fyller samværsforelders rolle. Tvert i mot, 18-åringen ringer meg gjerne og spør om alt fra skyss til hvordan man lager en type mat til utdanningsvalg. Jeg er utrolig glad i disse "ungene". Men jeg hadde allikevel stusset om de bare hadde stått på trappa her uten avtale hvis mor visste at far var innlagt.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, theTitanic skrev:

Ja, men den som skal passe når de som har ansvaret ikke gjør det har rett til å bli spurt og til å mene noe. Når noen havner på sykehus så blir det endring i rutiner og det tåler de. 

 

Ja. Det var som sagt ikke det jeg kommenterte

Anonymkode: a976e...23d

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt ikke lest alt, men jeg skjønner ts godt. Greit at man skal stille opp som en steforelder, men at stebarna er på samvær med kun steforelderen, det tjener da ingen. Hvorfor i alle dager skal stebarn ha interesse av å ha samvær med en steforelder i stedet for å være hjemme med sin egen forelder? Tviler på at barna så gjerne vil hevde sin rett til at det huset også er deres hjem. Jeg har ærlig talt ingen interesse av å ha stebarna her i dagevis når faren ikke er her. Og det tror jeg ikke stebarna ser på som naturlig heller. 

Anonymkode: 0a51b...bc4

[AnonymBruker]

Her burde vel får lagd en avtale med mor og sørga for at den ble holdt. Men mor stoler vel på deg at du kan ta vare på barna i fars uker,  noe som tydeligvis er feil. For  du virker ikke akkurat glad i disse barna ut i fra hvordan du skriver. Her sitter jeg barnevakt og hjelper til i mors uker fordi jeg forguder barna.  Har ikke far tid pga jobb så stiller jeg opp og hjelper til så godt jeg kan.  Det er en forventning jeg stiller til meg selv nettopp fordi jeg valgte en kjæreste med barn. De er ikke mine,  men bor vi under samme tak så skal de behandles som om de er mine.  Så skjerp deg TS. 

Anonymkode: 20d97...c26

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sagt at hun skal sykmelde seg og bli hjemme. Kommentaren var at stemor har «null ansvar», og til den svarer jeg at det er feil. 

Anonymkode: 3bfdd...a02

Juridisk har TS svært få muligheter. Joda, den som normalt har tilsyn med barna (altså far) er innlagt på sykehus, - men! Og dette er det interessante: Barna har altså en forelder til. Hadde barna ikke hatt en levende annen forelder så hadde TS enklere kunnet bruke bestemmelsen om fri når den som har tilsyn med barna er syk. En litt motvillig arbeidsgiver har faktisk rettighetene på sin side til både å nekte TS (stemor/fars samboer) fri, både med og uten lønn.

Så når ungene da er plassert hos TS i 14 dager så betyr det altså at TS faktisk kan risikere å tape stort økonomisk på dette tvungne samværet. Hvis hun skulle måtte ta seg fri for å se etter samboers særkullsbarn i 14 dager, og ikke kunne jobbe hjemmefra eller på annen måte være i jobb, så vil hun miste 1/2 månedslønn. Smak på den. Den er sur. Jeg hadde nektet! 

Det er dessuten barna som har rett til tilbudet om samvær med sine foreldre. Foreldrenes nye partnere inngår ikke i begrepet, hverken mens de deler hus med en av foreldrene eller etterpå. 

Anonymkode: 979d4...9bc

[AnonymBruker]

Barn er foreldres ansvar. Jeg har to stebarn og om mannen min måtte vekk, så har ikke jeg mulighet til å ta vare på de da jeg jobber "usosiale tider". Jeg kan ikke akkurat la to barn på 4 og 6 være alene hjemme fordi mor ikke gidder å ha sine egne barn i fars samvær. Og jobben min er ikke en jobb hvor man bare kan bytte skift som man ønsker og ikke har jeg noen rettigheter med fri pga det ikke er mine egne barn. Så her måtte nok mor rett og slett bare innfinne seg med at hun måtte ha hatt sine egne barn...selv om hun skulle hatt "fri".

Anonymkode: b3200...057

[AnonymBruker]

TS her.

Ting har ordnet seg, og min søster flytter inn her mens jeg er borte.

Så vil jeg si noe til alle dere som går ut fra at jeg ikke bryr meg om barna og alt det der. Som jeg har poengtert flere ganger, så tar jeg meg av dem når de er her. Jeg kjører dem på treninger, baker til skoletilstelninger, har dem med på turer og alt det andre en mor gjør. Da de var mindre pusset jeg tenner, tørket rumper, leste for dem og alt som hører til småbarnstiden. Jeg tjener også vesentlig mer enn far, og jeg har aldri forventet at han skal betale for seg og sine med sine penger, mens jeg har mine. Til og med huset, som egentlig var mitt og nedbetalt, ble skrevet over på ham også slik at vi eier det 50/50. Det kommer ikke meg til gode på noen måte, men det kommer barna til gode når far dør fordi det øker deres arv. Jeg betaler videre for ferier for barna, og nå i påsken sendte jeg det eldre stebarnet som er student en del penger slik at hun kunne kose seg litt ekstra når hun ikke hadde tid til å komme hjem. Så jeg tar meg av, og bryr meg om, barna på samme måten som jeg bryr meg om andre som står meg nært.

Men: Jeg var over førti da jeg ble sammen med far. Jeg visste godt at jeg ikke ville ha barn, det var et valg jeg tok da jeg var i tjueårene. Valget kom både av at jeg ikke ønsket meg barn, og av at jeg hadde andre planer for livet mitt. Jeg visste hva jeg ville jobbe med, at det var tidkrevende og medførte en del reising, men interessant og godt betalt. Min livsfilosofi besto, og består fortsatt på mange måter, av "work hard, play hard". Jeg liker jobben, og jeg liker at jeg har veldig god råd. Jeg kan jevnt over gjøre som jeg vil.

Jeg tenkte mye, og hadde mange diskusjoner med far, før vi ble sammen - nettopp på grunn av barna. Far måtte forstå hva han kunne forvente av meg og ikke. At jeg i det daglige gjør alt en mor gjør, men at jeg ikke kutter ned på arbeidet, reiser mindre eller kunne omgjøres til en husmor i tøfler. Det var veldig viktig for meg at han skulle forstå at jeg aldri kom til å sette barna, eller ham, foran alt annet. Jeg er ikke den typen menneske.

Hvis jeg ikke skulle bort nå så kunne selvfølgelig barna vært her.

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

Synes du virker som en flott stemor jeg  Som forsøker å finne en løsning på et problem som"egentlig" ikke er ditt. Jeg er mor selv, og barnet har samvær med far. Han var i en ferie innlagt på sykehus. Jeg fikk en sms med forklaring og spørsmål om utsettelse av samvær frem til nærmere beskjed. Som mor til mitt barn så var jeg lei meg for at samvær barnet hadde gledet seg til uteble, men overlykkelig over å få noen dager ekstra sammen med barnet mitt. Hadde aldri i livet falt meg inn å sende barnet hjem til stemoren, det er da ikke hennes barn (likevel om hun virker oppriktig glad i barnet og ønsker det beste). 

Kjempebra at det løste seg! Men de lille jeg leste av tråden får meg til å tenke at kommunikasjon er roten her. Du eller far måtte ha varslet om den endrede situasjonen og få klarhet i hvordan det skulle bli de neste ukene. (Jeg hadde også planlagt en tur uten barnet akkurat da faren ble innlagt, men selvsagt ble den avlyst, jeg er mor og det er en selvfølge.) Det er på ingen måte en selvfølge at du skal ta deg av samboerens barn når far er syk!

Anonymkode: c6081...805

[AnonymBruker]

Litt OT, men går det bra med far? Er barna bekymret for han?

Anonymkode: e0558...7bb

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt OT, men går det bra med far? Er barna bekymret for han?

Anonymkode: e0558...7bb

Han utredes på nærmeste sykehus som er eksperter på hans tilstand. Av medisinske årsaker får han ikke reise hjem på perm, og han blir der i hvert fall ut neste uke. Den diagnosen legene foreløpig har landet på er i verste fall livstruende og ikke noe han kan bli frisk fra uten rett medisiner. Men han er ikke i dødsfare nå. Det var han da han ble innlagt.

Barna er selvfølgelig bekymret, men jeg beroliger dem med at pappa blir tatt vare på der han er og at han vil få medisiner som hjelper - det tar bare litt tid. Jeg har vært å besøkt ham, men mor ville ikke at barna skulle bli med. Det var sikkert like greit, da han hadde en del utstyr koblet til her og der på kroppen. Og de har selvfølgelig snakket med ham på telefonen.

Anonymkode: 08794...872

[AnonymBruker]

Hei TS. Mener barnefar er heldig med deg.

Anonymkode: 7d40a...88e

[Peter007]

På 26.4.2019 den 22.47, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor til to barn i barneskolealder. Faren deres ble innlagt på sykehus i påsken og ligger der fortsatt. Jeg regnet derfor med at barna ikke kom til å komme på samvær i dag. Da jeg kom fra jobb så var de likevel her.

Jeg har vært stemoren deres noen år og har et fint forhold til dem, men er det ikke litt snodig å sende barna på samvær til meg?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Faren blir skrevet ut tidligst rundt neste helg, men det kan bli lengre enn det, og de har to uker her og to uker hos mor som standard. Selv om jeg er glad i dem, så har jeg ikke noe ønske om å ta meg av dem uten far til stede. Hvis jeg hadde syntes det var gøy med unger så hadde jeg lagd slike selv, og dessuten har jeg andre planer. Så jeg må vel enten ringe mor, eller få far til å gjøre det, og ta det som måtte komme av konflikt på grunn av det.

Anonymkode: 08794...872

Du får fortelle mor til barna at du ikke har noe ansvar for de. Det er ikke sikkert hun er klar over dette. 

Du har ingen rettigheter ingen plikter. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Ting har ordnet seg, og min søster flytter inn her mens jeg er borte.

Så vil jeg si noe til alle dere som går ut fra at jeg ikke bryr meg om barna og alt det der. Som jeg har poengtert flere ganger, så tar jeg meg av dem når de er her. Jeg kjører dem på treninger, baker til skoletilstelninger, har dem med på turer og alt det andre en mor gjør. Da de var mindre pusset jeg tenner, tørket rumper, leste for dem og alt som hører til småbarnstiden. Jeg tjener også vesentlig mer enn far, og jeg har aldri forventet at han skal betale for seg og sine med sine penger, mens jeg har mine. Til og med huset, som egentlig var mitt og nedbetalt, ble skrevet over på ham også slik at vi eier det 50/50. Det kommer ikke meg til gode på noen måte, men det kommer barna til gode når far dør fordi det øker deres arv. Jeg betaler videre for ferier for barna, og nå i påsken sendte jeg det eldre stebarnet som er student en del penger slik at hun kunne kose seg litt ekstra når hun ikke hadde tid til å komme hjem. Så jeg tar meg av, og bryr meg om, barna på samme måten som jeg bryr meg om andre som står meg nært.

Men: Jeg var over førti da jeg ble sammen med far. Jeg visste godt at jeg ikke ville ha barn, det var et valg jeg tok da jeg var i tjueårene. Valget kom både av at jeg ikke ønsket meg barn, og av at jeg hadde andre planer for livet mitt. Jeg visste hva jeg ville jobbe med, at det var tidkrevende og medførte en del reising, men interessant og godt betalt. Min livsfilosofi besto, og består fortsatt på mange måter, av "work hard, play hard". Jeg liker jobben, og jeg liker at jeg har veldig god råd. Jeg kan jevnt over gjøre som jeg vil.

Jeg tenkte mye, og hadde mange diskusjoner med far, før vi ble sammen - nettopp på grunn av barna. Far måtte forstå hva han kunne forvente av meg og ikke. At jeg i det daglige gjør alt en mor gjør, men at jeg ikke kutter ned på arbeidet, reiser mindre eller kunne omgjøres til en husmor i tøfler. Det var veldig viktig for meg at han skulle forstå at jeg aldri kom til å sette barna, eller ham, foran alt annet. Jeg er ikke den typen menneske.

Hvis jeg ikke skulle bort nå så kunne selvfølgelig barna vært her.

Anonymkode: 08794...872

Dette innlegget høres ut som en helt annen person enn det som du opprinnelig har skrevet og endel av kommentarene du har kommet med gjennom tråden. 

Ut ifra det du skriver her høres du jo  helt fantastisk ut. Det har gått ifra «ikke mitt ansvar» og «jeg er ikke barnevakt» til «pusse tenner og tørke rumpa». 

Det er måten du har formulert deg på innledningsvis som gjør at mange har reagert voldsomt negativt.

Om far var livstruende syk og utredes for alvorlig sykdom synes jeg det er helt sykt at biologisk mor er så lite samarbeidsvillig og imøtekommende. Håper ikke kommunikasjonen foreldre imellom er slik til vanlig fordi det må være utrolig slitsomt.. 

til slutt: fantastisk flott at du fant en løsning, mannen din og barna er heldig, og du er heldig som har ei så real søster. 

Anonymkode: 3bfdd...a02

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette. 

Samværsuker er med den andre forelderen. Altså personen. Ikke med "hjemmet til forelderen". 

Dessuten: Vær så snill å slutt med å kalle barna for bonusbarn. En bonus er noe som er 100% positivt. Noe positivt som man får på kjøpet/i tillegg. I hht. egne erfaringer, venners erfaringer og tråder her på KG er ikke alltid såkalte "bonusbarn" noe man ønsker å få og blir glade for å få. De er (dessverre) ofte noe man bare må forholde seg til, enten man vil eller ikke.  

Anonymkode: 01ceb...9b5

Totalt uenig, å kalle de ste er nedverdige og negativt.  En bonus er noe ekstra og positivt.  Og de aller fleste av oss med bonusbarn syns nettop det -at det er noe bra, og et fint tilskudd til egen familie. Bortsett fra her på KG da. 

Anonymkode: d3df6...4cd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette innlegget høres ut som en helt annen person enn det som du opprinnelig har skrevet og endel av kommentarene du har kommet med gjennom tråden. 

Ut ifra det du skriver her høres du jo  helt fantastisk ut. Det har gått ifra «ikke mitt ansvar» og «jeg er ikke barnevakt» til «pusse tenner og tørke rumpa». 

Det er måten du har formulert deg på innledningsvis som gjør at mange har reagert voldsomt negativt.

Om far var livstruende syk og utredes for alvorlig sykdom synes jeg det er helt sykt at biologisk mor er så lite samarbeidsvillig og imøtekommende. Håper ikke kommunikasjonen foreldre imellom er slik til vanlig fordi det må være utrolig slitsomt.. 

til slutt: fantastisk flott at du fant en løsning, mannen din og barna er heldig, og du er heldig som har ei så real søster. 

Anonymkode: 3bfdd...a02

Synes hun har sagt heletiden at hun har bidratt og tatt ansvar med barna når hun har vært hjemme. 

Hun har også tatt ansvar når det kommer til denne situasjonen, men fler som ikke har skjønt det. Aldri vært i tvil om at TS er en god stemor, men også har sine krav som hun var tydelig på ovenfor mannen sin. 

Det er litt hva man velger å oppfatte og lese. 

Anonymkode: fcf0b...f2c

[AnonymBruker]

1 time siden, Ulrikke skrev:

Jeg har vært stemor i 17 år og barna er voksne nå.

Samværstid med foreldre er nettopp det - ikke "fritid" for den andre forelderen! Jeg må si jeg stusser over at verken TS eller far (hvis han er i stand til det) ringte eller sende melding til mor og forklarte ståa da den oppsto. Det ville vært en av prioriteringene her i tilsvarende situasjon. Da ville min mann ha sagt at mor måtte ivareta barna inntil videre, og mor ville hatt full forståelse for det.

Jeg har hatt et nært forhold til mine stebarn hele tiden, de var små da jeg ble kjent med dem (yngste 1 år). Mor og jeg har et godt forhold. Jeg vet med sikkerhet at mor aldri har tvilt på at jeg er i stand til å ivareta barna eller at jeg vil utelukkende deres beste. MEN: det er ikke meg de skal ha samvær med, det er far. De var ikke hos oss for at mor skulle ha "fri", men for at de skulle tilbringe tid med sin far. 

Når det er sagt: jeg har hatt dem alene mange ganger, også i ganske lange perioder. Men da har jeg alltid blitt spurt, enten av far eller av mor. Det har aldri vært tatt som en selvfølge at jeg skulle gjøre om mine planer for å ha barna uten far. (og jeg må si at det samme har vært tilfellet for stefar!) Nå har jeg imidlertid som regel sagt ja når jeg har blitt spurt dersom det har passet, og jeg har aldri sett på det som noe "offer" - men jeg kjenner jeg er VELDIG glad for at det ikke har vært noen selvfølge.

Man får ikke et dårlig forhold til stebarna sine fordi man ikke fyller samværsforelders rolle. Tvert i mot, 18-åringen ringer meg gjerne og spør om alt fra skyss til hvordan man lager en type mat til utdanningsvalg. Jeg er utrolig glad i disse "ungene". Men jeg hadde allikevel stusset om de bare hadde stått på trappa her uten avtale hvis mor visste at far var innlagt.

Tror du skal lese litt bedre, mor visste far var på sykehus, men «kunne ikke ha de» da hun skulle på kveldskurs og av en eller annen grunn er ikke stefar ansvarlig for de. De har til og med med i samværsavtalen at den andre foreldren skal ha barns når slike situasjoner oppstår. Syns du fremdeles det er TS som svikter barna? 

Anonymkode: d3df6...4cd