Vi som skal ned i vekt - diskusjonstråden

[Gjest supernova_87]

41 minutter siden, Mehr skrev:

Spisegreiene er faktisk like viktige som andre ting, spesielt om det er noe som påvirker deg i negativ grad. Du bør snakke med behandleren din om dette, for hen kan hjelpe deg mer enn en artikkel kan gjøre. Nå vet jeg jo ikke hvilken type spiseforstyrrelse du har, men om det er overspising kan jeg varmt anbefale denne boken. Følger du programmet i boken til punkt og prikke over en lengre periode vil du definitivt se bedring. Jeg likte den svært godt, og den hjalp meg når jeg slet som verst med overspising for noen år siden. 

Det viktigste man gjør er å bestemme seg for å ta tak. Noen vil kanskje si at dette er feil, men det er litt selvsagt at om man "sprekker" allerede etter en dag eller et par dager, så hadde man nok i utgangspunktet ikke bestemt seg for noe som helst. Kanskje man hadde bestemt seg for at man er dømt til å feile uansett. Det verste man gjør er å ikke tro at man klarer det. Så snart man tror på seg selv, får man til det mest utrolige. Om man derimot har mange baller i luften, og mange problemer å ta hensyn til, så blir det å ta vare på seg selv nedprioritert. Da er det lett å drite i hva man spiser, eventuelt spise for å trøste seg. 

I teorien er det enkelt å slutte med trøstespising. I praksis er det jævla vanskelig. Det eneste man trenger å gjøre, er å erstatte mat med noe annet. Da har man vunnet. Det er også en ganske stor lettelse når man klarer å se på mat som faktisk mat, og ikke "dette skal jeg trøste meg med" mat, "dette skal jeg unne meg" mat, "dette er ikke bra for meg" mat, "dette er forbudt" mat, "dette kan jeg aldri spise igjen" mat. Bare det å ha et sunt, normalt forhold til mat vil redde deg fra mange problemer knyttet til mat. Så jeg ville absolutt ha startet der. Kan også anbefale Fitnok bloggen, for der er det faktisk mye bra. Damene som står bak dette konseptet har mye peiling. Den første boka til Camilla Lorentzen er heller ikke dum.

Mat er ikke noe man skal belønne seg med. Det er heller ikke noe man skal trøste seg med. Man skal ikke spise altfor mye eller altfor lite. Vi trenger mat for å fungere, overleve, eksistere. Mat kan gi oss så mye - deriblant glede, men gleden forsvinner når maten misbrukes ved trøstespising og overspising. Bare fordi man KAN spise alt, betyr ikke det at man SKAL spise alt. 

Tusen takk for et godt, nyttig og omtenksomt svar! Jeg skal sjekke ut både de bøkene og den bloggen. 

Jeg er helt enig i at det er nødvendig å også snakke med behandler om dette, og hjelper mer enn artikler og nettressurser, men det blir gang på gang utsatt, og jeg merker at jeg virkelig trenger noen mer redskaper inntil det får plass i timene. 

Det rare er at jeg har klart mye bra før. At jeg fikk mye mer bukt med spiseproblemene var faktisk noe av det som økte livskvaliteten min betraktelig siden det nettopp hjalp enormt på psyken og selvfølelsen. Jeg gikk ned i vekt ved å være (handle som om jeg var) glad i meg selv og det førte til at jeg klarte å fylle livet med flere ting som var å være glad i meg selv på andre områder også. Men nå er jeg egentlig mye tilbake til der jeg var før, bare at selvfølelsen er adskillig mye bedre. Men jeg tenker ikke på å ta vare på meg selv, tenker på alt annet, og det ... bryter sikkert ned selvfølelsen igjen, på sikt. 

Jeg må få til det jeg fikk til for to år siden, og for ett år siden. Bare at denne gangen gjør jeg det samtidig som jeg er i et forhold. Phu! 

Jeg merker jeg ikke helt klarer å tro at mat noen gang kan være bare mat sånn du sier. Det har alltid vært noe annet. Jeg skrev et avskjedbrev til maten/det destruktive forholdet til mat i vinter. Det fungerte en stund. Men som en manipulerende eks har jeg nå tatt "ham" tilbake. Jeg "trengte" ham så inderlig ... 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Mehr skrev:

Hvilken type kjøttdeig, ost og saus brukte du? Jeg søkte opp Toro sin Fri Lasagne glutenfri, går utifra at det er den du har brukt? Der står det ikke i næringsinnholdet at det gjelder for ferdig tilberedt rett. Det er jo en del proteiner i både kjøttdeig og ost, og i følge Toro sine nettsider er det 9,2 g proteiner i 100 g av lasagnen du nevner. Det høres lite ut med tanke på at der er jo godt med proteiner i kjøttdeig og ost, samt melken. 

Det der var bare synsing fra min side, altså. Kanskje det står bak på pakken om næringsinnholdet inkluderer det som skal tilsettes? Sjekka baksiden på en sauspose fra Toro som jeg har i kjøkkenskuffen, og der står det under næringsinnhold "tilberedt med lettmelk". På en annen saus jeg bruker står det "tilberedt med lettmelk og margarin". 

Ja, det var den siden jeg også sjekka, og det stod ingenting. Jeg fisket opp kartongen igjen etter tips her, og der stod det heldigvis at næringsinnholdet gjaldt ferdig tilberedt rett. La til ekstra ost for å være på den sikre siden, og mer saus enn jeg brukte. I tillegg brukte jeg mindre kjøttdeig enn det som står oppført på pakka, så da bør jeg være greit dekka

 

Anonymkode: ad3e6...e24

[Gjest Raggy]

Jeg blir med her  

Startvekt på 68 kg forrige mandag. I dag viser vekten 65.9 kg Jeg spiser lavkarbo akkurat nå å inntar 1800kcal pr dag. Trener styrke to till fire dager pr uke og går turer. Målet er å komme ned i 58 kg, den vekten hadde jeg til jul og kjente at jeg trivdes veldig godt med det.

Saken er at jeg i utgangspunktet gikk ned ti kilo i høst, så har jeg gått opp igjen, noe som jeg tror er ganske typisk. Jeg må øve på det å kunne holde vekten. Min utfordring er at jeg trøstespiser når jeg blir mentalt sliten eller har perioder med ekstra mye stress.

Ønsket mitt er å holde en jevn vekt og å stabilisere mitt forhold til mat.

Jeg er opptatt av helse og trives godt når jeg spiser bra og trener jevnt. Liker å ta en fest, særlig nå på sommeren, å da fører det ofte med seg mye feil mat og inaktivitet i flere dager... Jeg er ufør å har ikke alle verdens med energi så når jeg tar en fest går det lang tid før jeg er uthvilt. For meg er det viktig å ta en fest for det sosiale og den lekne biten ved det da hverdagen ofte blir så alvorspreget.

Jeg skal trene i ettermiddag, håper på en god økt. Trener ikke for vektnedgang men for å forme kroppen og fordi det øker selvtilliten min samt at det er god for pusten og lindrer stress i kroppen  Har tross alt fått to barn og er et veldig godt stykke over 40   

[Mehr]

11 timer siden, Rainstorm skrev:

Tusen takk for et godt, nyttig og omtenksomt svar! Jeg skal sjekke ut både de bøkene og den bloggen. 

Jeg er helt enig i at det er nødvendig å også snakke med behandler om dette, og hjelper mer enn artikler og nettressurser, men det blir gang på gang utsatt, og jeg merker at jeg virkelig trenger noen mer redskaper inntil det får plass i timene. 

Det rare er at jeg har klart mye bra før. At jeg fikk mye mer bukt med spiseproblemene var faktisk noe av det som økte livskvaliteten min betraktelig siden det nettopp hjalp enormt på psyken og selvfølelsen. Jeg gikk ned i vekt ved å være (handle som om jeg var) glad i meg selv og det førte til at jeg klarte å fylle livet med flere ting som var å være glad i meg selv på andre områder også. Men nå er jeg egentlig mye tilbake til der jeg var før, bare at selvfølelsen er adskillig mye bedre. Men jeg tenker ikke på å ta vare på meg selv, tenker på alt annet, og det ... bryter sikkert ned selvfølelsen igjen, på sikt. 

Jeg må få til det jeg fikk til for to år siden, og for ett år siden. Bare at denne gangen gjør jeg det samtidig som jeg er i et forhold. Phu! 

Jeg merker jeg ikke helt klarer å tro at mat noen gang kan være bare mat sånn du sier. Det har alltid vært noe annet. Jeg skrev et avskjedbrev til maten/det destruktive forholdet til mat i vinter. Det fungerte en stund. Men som en manipulerende eks har jeg nå tatt "ham" tilbake. Jeg "trengte" ham så inderlig ... 

Samme her. Men i dag er mat bare mat for meg. Jeg har hatt et trøblete forhold til mat helt siden barndommen, og det har tatt meg ganske så mange år å få et normalt forhold til mat. Heldigvis har jeg det den dag i dag, så det er absolutt mulig å få det til!

Når man spiser bra og tar vare på seg selv blir livskvaliteten absolutt bedre. Det er ikke uten grunn at trening og et balansert kosthold er det første man anbefaler de som sliter psykisk, nettopp fordi virkningen er kjempe bra. Problemet er å komme i gang, få det til, oppleve mestring på dette feltet, for det kan jo føles umulig om man sliter med seg selv. 

Man trenger å være litt egoistisk. Bry seg om seg selv, sette seg selv først. Ting blir så mye bedre da. 

[Warum]

14 timer siden, Rainstorm skrev:

Tusen takk for et godt, nyttig og omtenksomt svar! Jeg skal sjekke ut både de bøkene og den bloggen. 

Jeg er helt enig i at det er nødvendig å også snakke med behandler om dette, og hjelper mer enn artikler og nettressurser, men det blir gang på gang utsatt, og jeg merker at jeg virkelig trenger noen mer redskaper inntil det får plass i timene. 

Det rare er at jeg har klart mye bra før. At jeg fikk mye mer bukt med spiseproblemene var faktisk noe av det som økte livskvaliteten min betraktelig siden det nettopp hjalp enormt på psyken og selvfølelsen. Jeg gikk ned i vekt ved å være (handle som om jeg var) glad i meg selv og det førte til at jeg klarte å fylle livet med flere ting som var å være glad i meg selv på andre områder også. Men nå er jeg egentlig mye tilbake til der jeg var før, bare at selvfølelsen er adskillig mye bedre. Men jeg tenker ikke på å ta vare på meg selv, tenker på alt annet, og det ... bryter sikkert ned selvfølelsen igjen, på sikt. 

Jeg må få til det jeg fikk til for to år siden, og for ett år siden. Bare at denne gangen gjør jeg det samtidig som jeg er i et forhold. Phu! 

Jeg merker jeg ikke helt klarer å tro at mat noen gang kan være bare mat sånn du sier. Det har alltid vært noe annet. Jeg skrev et avskjedbrev til maten/det destruktive forholdet til mat i vinter. Det fungerte en stund. Men som en manipulerende eks har jeg nå tatt "ham" tilbake. Jeg "trengte" ham så inderlig ... 

Ettersom jeg forstår er det overspising som er din spiseforstyrrelse? Jeg har anoreksi, men blir jo mye av det samme så kan jo dele rådene jeg har fått i terapi (motsatt av din så fokuserer min behandler veldig på spisingen og mindre på andre diagnoser jeg har..)  

-Jeg har en kostplan som jeg følger så godt jeg kan

-jeg skriver ned klokkeslett og hva jeg har spist (detaljert, men ikke antall kalorier)

-ved siden av skriver jeg hva jeg følte før/under/etter måltidet

For meg hjelper dette. Samt å holde meg unna triggende nettsider osv (har feks meldt meg ut av vektnedgangstråden)

[Tibbie]

På 21.5.2019 den 18.02, Egenskap skrev:

Lifesum er den blitt på norsk språk nå?

Ja, alt er på norsk   

[AnonymBruker]

7 timer siden, Raggy skrev:

Jeg blir med her  

Startvekt på 68 kg forrige mandag. I dag viser vekten 65.9 kg Jeg spiser lavkarbo akkurat nå å inntar 1800kcal pr dag. Trener styrke to till fire dager pr uke og går turer. Målet er å komme ned i 58 kg, den vekten hadde jeg til jul og kjente at jeg trivdes veldig godt med det.

Saken er at jeg i utgangspunktet gikk ned ti kilo i høst, så har jeg gått opp igjen, noe som jeg tror er ganske typisk. Jeg må øve på det å kunne holde vekten. Min utfordring er at jeg trøstespiser når jeg blir mentalt sliten eller har perioder med ekstra mye stress.

Ønsket mitt er å holde en jevn vekt og å stabilisere mitt forhold til mat.

Jeg er opptatt av helse og trives godt når jeg spiser bra og trener jevnt. Liker å ta en fest, særlig nå på sommeren, å da fører det ofte med seg mye feil mat og inaktivitet i flere dager... Jeg er ufør å har ikke alle verdens med energi så når jeg tar en fest går det lang tid før jeg er uthvilt. For meg er det viktig å ta en fest for det sosiale og den lekne biten ved det da hverdagen ofte blir så alvorspreget.

Jeg skal trene i ettermiddag, håper på en god økt. Trener ikke for vektnedgang men for å forme kroppen og fordi det øker selvtilliten min samt at det er god for pusten og lindrer stress i kroppen  Har tross alt fått to barn og er et veldig godt stykke over 40   

Jeg skal også ned til 58  Er kommet ned til 64 nå.

Er noen år yngre enn deg, men allerede nå synes jeg det er veldig mye vanskeligere å komme under 60 enn det var da jeg var yngre. Da jeg var 19-20 lå jeg ofte på 57-58, og selv om jeg kunne gå opp, måtte jeg bare fokusere noen uker for å være tilbake.

Nå må jeg virkelig legge meg i selen for å bli kvitt de siste...men det skal være verdt det!

Anonymkode: 7a4d3...ece

[AnonymBruker]

Har bestemt meg for å legge om kostholdet litt, i håp om større forbedringer på treningen. 👊 Når man trener så mye er det spennende å se hvor sprek man kan bli ved å spise riktig også! Tenker å starte med å innføre flere, men mindre porsjoner i løpet av dagen, mer grønt og sakte karbohydrater og færre raske karbos. Men blir å spise en del raske karbos på de verste treningsøktene... 

Anonymkode: e6510...540

[Gjest Raggy]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal også ned til 58  Er kommet ned til 64 nå.

Er noen år yngre enn deg, men allerede nå synes jeg det er veldig mye vanskeligere å komme under 60 enn det var da jeg var yngre. Da jeg var 19-20 lå jeg ofte på 57-58, og selv om jeg kunne gå opp, måtte jeg bare fokusere noen uker for å være tilbake.

Nå må jeg virkelig legge meg i selen for å bli kvitt de siste...men det skal være verdt det!

Anonymkode: 7a4d3...ece

Aha så kult! Jeg har et lite håp om at jeg fortsatt bærer noe vannvekt slik at jeg ser 64 tallet i slutten av uken. Muligens noe opptimistisk men vi får se   

Jeg har vært slank hele livet frem til jeg ble ca 40.. da klebret fettet seg fast på kroppen min så fort det kom en bolle inn i gapet.. Så ja det er krevende å få til nedgang. Jeg forsøker å ha lang faste iløpet av natten, spiser siste måltid kl 18 og frokost kl 08, har hørt at det skal være bra for forbrenningen. 

Jeg håper virkelig det her skal gå! Heier på deg og på meg!  

Endret 27. mai 2019 av Raggy

[Mehr]

Neste uke har jeg ikke mulighet til å telle kalorier i hele 5 dager! Jeg gruer meg veldig, jeg har jo telt kalorier i flere uker nå. Blir rart å ikke skulle gjøre det plutselig. Vil jo fortsatt ligge i kaloriunderskudd siden kiloene så fint renner av nå, så jeg håper mitt eget øyemål er bra nok. Liker ikke når andre skal lage mat til meg, men sånn er det bare i blant. Blir dog en fin liten "test" for å se om spisevanene holder seg bra selv om jeg ikke teller. 

[Gjest Raggy]

Så er vi igang.. Tanker om en stor haug saftige brødskiver med et lass nugatti og smør er igang... Jeg har fått i meg nok mat så det er ikke snakk om sult, men sug etter karbohydrater som gir en sånn døsing følelse.. Egentlig så er det følelsen av ensomhet som kommer og maten har blitt mitt selskap, det har jeg lært nå. Flytter tankene over til i morgentidlig, jeg vil ikke våkne skuffet fordi jeg spiste dritmat å ødela for meg selv. Det kan bli en kamp det her... Men jeg så 64 tallet på vekta i dag å er ikke klar for å gi meg enda!

[NewInTown]

9 timer siden, Mehr skrev:

Neste uke har jeg ikke mulighet til å telle kalorier i hele 5 dager! Jeg gruer meg veldig, jeg har jo telt kalorier i flere uker nå. Blir rart å ikke skulle gjøre det plutselig. Vil jo fortsatt ligge i kaloriunderskudd siden kiloene så fint renner av nå, så jeg håper mitt eget øyemål er bra nok. Liker ikke når andre skal lage mat til meg, men sånn er det bare i blant. Blir dog en fin liten "test" for å se om spisevanene holder seg bra selv om jeg ikke teller. 

Jeg tror nok at du klarer ganske godt å beregne sånn ca. innhold i ting du spiser nå, hvis du har telt kalorier i så lang tid. Tror ikke du skal bekymre deg så mye over det, bare prøv å tenk logisk når du spiser. Spis mindre porsjoner av ting du er litt usikker på hva innholder, og lass på med grønnsaker...

[Mehr]

9 minutter siden, NewInTown skrev:

Jeg tror nok at du klarer ganske godt å beregne sånn ca. innhold i ting du spiser nå, hvis du har telt kalorier i så lang tid. Tror ikke du skal bekymre deg så mye over det, bare prøv å tenk logisk når du spiser. Spis mindre porsjoner av ting du er litt usikker på hva innholder, og lass på med grønnsaker...

Satser på at det skal gå bra. Har blitt litt bortskjemt med at vekta går nedover, men om den stopper opp i ei uke er ikke det verdens undergang heller om jeg skulle ende opp med å telle feil. Men tenker jeg skal klare å beregne kalorimengden utifra det jeg allerede vet, Lifesum og øyemål ganske greit.  

[AnonymBruker]

Forslag på mat med få kalorier/karbohydrater for kresne folk?

Jeg liker veldig lite, og det går dessverre mye i brød, pizza, fries og sånt som er på nei-lista. Spiser det ikke fordi jeg har så lyst på det, men fordi jeg ikke vet hva annet jeg kan spise.

Som kresen er det med andre ord et krav at det er enkelt  

(Prøver å lære meg å spise grønnsaker og fisk, men det er ikke så enkelt. Har lært å like paprika og fiskepinner!)

Anonymkode: 07901...b29

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forslag på mat med få kalorier/karbohydrater for kresne folk?

Jeg liker veldig lite, og det går dessverre mye i brød, pizza, fries og sånt som er på nei-lista. Spiser det ikke fordi jeg har så lyst på det, men fordi jeg ikke vet hva annet jeg kan spise.

Som kresen er det med andre ord et krav at det er enkelt  

(Prøver å lære meg å spise grønnsaker og fisk, men det er ikke så enkelt. Har lært å like paprika og fiskepinner!)

Anonymkode: 07901...b29

Du kan spise det du liker, men bør veie det og telle kalorier - i hvert fall dersom målet er å gå ned i vekt. Spis brød og pizza, men under 1500 kcal om dagen. Da går du ned i vekt. 

Anonymkode: 99750...499

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kan spise det du liker, men bør veie det og telle kalorier - i hvert fall dersom målet er å gå ned i vekt. Spis brød og pizza, men under 1500 kcal om dagen. Da går du ned i vekt. 

Anonymkode: 99750...499

Å ikke overspise er null problemer. Jeg er under 1500 hver eneste dag helt naturlig. Men det hadde vært godt å spise noe som er sunt, og jeg er sikker på at jeg når vektmålet mitt betydelig raskere hvis jeg endrer på kostholdet  

Anonymkode: 07901...b29

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å ikke overspise er null problemer. Jeg er under 1500 hver eneste dag helt naturlig. Men det hadde vært godt å spise noe som er sunt, og jeg er sikker på at jeg når vektmålet mitt betydelig raskere hvis jeg endrer på kostholdet  

Anonymkode: 07901...b29

Det tviler jeg på, dersom du veier for mye. Hva du spiser har lite å si for vektnedgang (bortsett fra at det er krevende å spise usunt, fordi man kan spise så små mengder før man overstiger det man forbrenner), det som har noe å si er mengde. 

Anonymkode: 99750...499

[AnonymBruker]

Laks er ganske lette å like og lett å lage. Og hva med en god wok med grønnsaker, fisker eller kylling?

Anonymkode: fa9c4...39e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tviler jeg på, dersom du veier for mye. Hva du spiser har lite å si for vektnedgang (bortsett fra at det er krevende å spise usunt, fordi man kan spise så små mengder før man overstiger det man forbrenner), det som har noe å si er mengde. 

Anonymkode: 99750...499

Om jeg veier for mye kan defineres forskjellig. Jeg er ikke overvektig bare fordi jeg vil ned noen kilo  

Vektøkningen kom da jeg ble student og satt mye mer på ræva enn det kroppen min er vant til. Så det er mangel på aktivitet som har hovedskylden, men det skader jo ikke å bli sunn i tillegg til å bli mer aktiv.

Men jeg spurte ikke om synsing i hvorfor jeg ikke veier 50 kilo lengre, men om forslag til kresenvennlig mat som ikke er altfor usunn.

Anonymkode: 07901...b29

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om jeg veier for mye kan defineres forskjellig. Jeg er ikke overvektig bare fordi jeg vil ned noen kilo  

Vektøkningen kom da jeg ble student og satt mye mer på ræva enn det kroppen min er vant til. Så det er mangel på aktivitet som har hovedskylden, men det skader jo ikke å bli sunn i tillegg til å bli mer aktiv.

Men jeg spurte ikke om synsing i hvorfor jeg ikke veier 50 kilo lengre, men om forslag til kresenvennlig mat som ikke er altfor usunn.

Anonymkode: 07901...b29

Altså å være kresen betyr at man kun liker noen få matvarer, men hvilke matvarer det er er svært subjektivt og varierer fra person til person. Hva som er kresenvennlig mat for deg, er noe helt annet for meg (som også er kresen). Jeg liker for eksempel ikke bearbeidet kjøtt, som pølse og servelat (og blir kvalm av å tenker på kyllingpølser!), men elsker alt av grønnsaker! Jeg spiser ikke margarin, men elsker smør og ost osv. Så forslag til kresenvennlig mat med få kalorier, er det egentlig bare du som kan foreslå for deg selv. Du vet vel selv hva du liker og hva som er sånn passe sunt?

Anonymkode: 99750...499