Vi som skal ned i vekt - diskusjonstråden

[AnonymBruker]

Har vært ganske avslappet og kost meg mye med resturantbesøk, dessert, bytur, nattmat, helgemiddager, venninnekvelder med chips og sjokolade flere ganger fra forrige helg til i går kveld. Gått opp 4 kilo!! Noe er nok vannvekt ja, men det er så utrolig kjedelig at man ikke kan spise som en avslappet, normal person uten å fly opp i vekt. Blir mer umotivert enn motivert, kjenner jeg.. Men planen er likevel å gå de ned igjen fort som faen, så får jeg bare håpe jeg finner motivasjonen igjen

Anonymkode: d8885...338

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har vært ganske avslappet og kost meg mye med resturantbesøk, dessert, bytur, nattmat, helgemiddager, venninnekvelder med chips og sjokolade flere ganger fra forrige helg til i går kveld. Gått opp 4 kilo!! Noe er nok vannvekt ja, men det er så utrolig kjedelig at man ikke kan spise som en avslappet, normal person uten å fly opp i vekt. Blir mer umotivert enn motivert, kjenner jeg.. Men planen er likevel å gå de ned igjen fort som faen, så får jeg bare håpe jeg finner motivasjonen igjen

Anonymkode: d8885...338

På bare en uke er nok det aller meste vannvekt. Med mindre du har spist 28.000 kcal mer enn du trenger for å holde vekten denne uken, og da har man vel ikke spist som en normal, avslappet person.

Ta det lungt og vei deg igjen neste helg. 

Anonymkode: ad3e6...e24

[Zenobia]

På 4.6.2019 den 19.02, Zenobia skrev:

Jeg skrev i mitt forrige innlegg at jeg var fornøyd med en vektnedgang på 1 kg/mnd.  Veide 67,6 kg 18. april. Den har IKKE rikket seg. Før et tilfelle av omgangssyke. Nå er laveste vekt registrert 66,0 kg.

 

Tydelig at omgangssyken ikke bare medførte vanntap. Jeg har fortsatt nedover. I dag: 65,4 kg

Glad hver gang jeg ser et nytt, mindre tall. Skuer så vidt mot 50-tallet. 59,9 kg i desember, kanskje?

[AnonymBruker]

Har menstruasjon, og har aldri følt meg så sulten 🤦‍♀️

Får bare lytte til kroppen, det er ikke vits å gå rundt og føle seg dårlig. 

Det morsomme er at jeg i går fikk den første kommentaren på at jeg har gått ned i vekt. Syns selv jeg har hatt synlige forandringer på ganske kort tid, så jeg har undret meg litt over hvorfor ingen har sagt noe før (ikke en gang samboeren 🤭). Så det var litt moro. 

Anonymkode: ad3e6...e24

[Zenobia]

Nytt tall!

64,8 kg

Da blir målet for august å se 63-tallet.

Litt og litt. Sakte, men sikkert

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å skamme meg over kroppen min. Innser at veldig store deler av dagen, så tenker jeg på hvor stor jeg er, nå ser jeg tjukk ut, nå tenker hun at jeg er tjukk, pappa tenker at jeg burde trene, venner tenker at jeg fortsatt er tjukk - osv osv. Når jeg går på gata, tenker jeg at de som kjører forbi synes jeg er feit og stygg.

Skjønner jo at dette sitter i hodet, men jeg er ikke vandt med å veie 75 kg.. er 160 cm høy, og trivselsvekten min er på ca 60 kg. Klarte å komme meg ned tid etter barn nr 1, men nå etter barn nr 2, så virker det helt umulig å gå ned 15 kg. Jeg er lei meg, og stressa. Har lyst på søtt/salt 24/7. 

Mannen jobber mye, og jeg er alene om det meste (og i permisjon med ettåringen) vet man kan gjøre mange øvelser hjemme i stua.. off. Måtte bare lufte tankene litt. Hvorfor klarer jeg ikke å ta tak i det, når det påvirker livet mitt så mye å være misfornøyd 

Anonymkode: 211e0...a22

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei av å skamme meg over kroppen min. Innser at veldig store deler av dagen, så tenker jeg på hvor stor jeg er, nå ser jeg tjukk ut, nå tenker hun at jeg er tjukk, pappa tenker at jeg burde trene, venner tenker at jeg fortsatt er tjukk - osv osv. Når jeg går på gata, tenker jeg at de som kjører forbi synes jeg er feit og stygg.

Skjønner jo at dette sitter i hodet, men jeg er ikke vandt med å veie 75 kg.. er 160 cm høy, og trivselsvekten min er på ca 60 kg. Klarte å komme meg ned tid etter barn nr 1, men nå etter barn nr 2, så virker det helt umulig å gå ned 15 kg. Jeg er lei meg, og stressa. Har lyst på søtt/salt 24/7. 

Mannen jobber mye, og jeg er alene om det meste (og i permisjon med ettåringen) vet man kan gjøre mange øvelser hjemme i stua.. off. Måtte bare lufte tankene litt. Hvorfor klarer jeg ikke å ta tak i det, når det påvirker livet mitt så mye å være misfornøyd 

Anonymkode: 211e0...a22

Sikkert fordi du er sliten. Får du kanskje for lite søvn og for lite ork til å planlegge ordentlig mat? Det er ganske slitsom å være hjemme med en ettåring. 

Anonymkode: 34153...00c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert fordi du er sliten. Får du kanskje for lite søvn og for lite ork til å planlegge ordentlig mat? Det er ganske slitsom å være hjemme med en ettåring. 

Anonymkode: 34153...00c

Ja, han våkner fremdeles mye på natta, har vært inn og ut av sykehus. Så vært mye ekstra. Mat / godis blir liksom belønningen min da 😶 Håper ting kan bli lettere når han starter i barnehagen om 6 ukers tid 

Anonymkode: 211e0...a22

[Ariana807]

Jeg har gjort en veldig dårlig jobb. Jeg er nå tilbake der jeg alltid har vært tidligere ganger jeg har hatt lyst til å gå ned i vekt; Jeg vil jo ned, men den delen av meg som må gjennomføre vil ikke 😕  

Jeg må på en eller annen måte klare å legge denne pausen, og all tanker om hvor fantastisk det har vært i minnet, og ha det som fokus på at det er fremtiden. Men det er så godt å leve «normalt» igjen. Ikke hele tiden ha den restriksjonen på «nei jeg kan ikke spise det, eller det, eller ert dor jeg har ikke råd til det i dag». Jeg er lei. Akkurat nå skulle jeg ønske at man magisk kunne trylle! 

Helt ærlig, om jeg bare kunne klart å kvitte meg med en del av magefettet, hadde jeg egentlig vært ganske fornøyd. Det er den ene tingen der som liksom stikker ut. Hoda jeg har former ellers, men det er ting jeg egentlig kan leve med. Men jeg tar mer av på beina enn ovenpå. Og legger på meg ovenpå før på beina 😂

Dette blir kanskje bare et ... «dagbok» innlegg, hvor jeg skriver t jeg har det bra, men hele diett greiene går rett vest akkurat nå. Jeg totalt gikk opp rundt 1 kg i løpet av pausen, og er enda der. Så positivt er at jeg holder vekta, men at jeg ikke klarer å logge i kcal underskudd og fortsette eventyret jeg startet på i Januar. 

Kanskje jeg må sette meg et mindre mål. Det er en tanke som har slått meg. Hva med heller si 1800-1900 kcal til dagen isteden for 1500? Da ligger jeg ikke mye i underskudd, men jeg vil fortsatt være i underskudd 🤔 Tror jeg må la hjernen tenke over den tanken litt. Kanskje jeg kan klare å finne motivasjonen jeg trenger. Eller som den delen av meg som faktisk må gjennomføre trenger. For det er ikke tvil om at jeg enda vil ned i vekt! 😅😂

Ja det var oppdateringen for nå 😄

[AnonymBruker]

På 1.7.2019 den 20.24, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei av å skamme meg over kroppen min. Innser at veldig store deler av dagen, så tenker jeg på hvor stor jeg er, nå ser jeg tjukk ut, nå tenker hun at jeg er tjukk, pappa tenker at jeg burde trene, venner tenker at jeg fortsatt er tjukk - osv osv. Når jeg går på gata, tenker jeg at de som kjører forbi synes jeg er feit og stygg.

Skjønner jo at dette sitter i hodet, men jeg er ikke vandt med å veie 75 kg.. er 160 cm høy, og trivselsvekten min er på ca 60 kg. Klarte å komme meg ned tid etter barn nr 1, men nå etter barn nr 2, så virker det helt umulig å gå ned 15 kg. Jeg er lei meg, og stressa. Har lyst på søtt/salt 24/7. 

Mannen jobber mye, og jeg er alene om det meste (og i permisjon med ettåringen) vet man kan gjøre mange øvelser hjemme i stua.. off. Måtte bare lufte tankene litt. Hvorfor klarer jeg ikke å ta tak i det, når det påvirker livet mitt så mye å være misfornøyd 

Anonymkode: 211e0...a22

Hadde det helt likt etter barn nr.2, og mitt råd er: gi det tid. Min erfaring er at det ikke nytter å starte på en livsstilsendring der  hvor du er nå, fordi hverdagen er for slitsom. Selv begynte jeg å tenke at «kanskje det bare er meningen at man er litt småfeit etter to barn, jeg får bare lære meg å leve med det». Men når minste var rundt 1,5 år så følte jeg meg plutselig klar til å få tilbake kroppen min, og har nå gått ned 15 kg på 9 mnd og føler meg som meg selv igjen. 

Dette er jo selvsagt bare mine erfaringer, andre er kanskje uenige med meg. Men jeg har brukt lang tid etter begge fødslene mine før jeg mentalt føler ovenpå igjen, med første tok det ett år, med andre ett og et halvt, og før jeg var mentalt meg selv igjen ville jeg aldri greid å gå ned så mye i vekt som jeg nå har greid.

Sånn ellers (om du ikke allerede har gjort det) ville jeg bestilt en time hos fastlegen for å ta blodprøver (jern, d-vit, b-vit og stoffskifte) for å se om du har lave verdier av noe, dette kan forhåpentligvis gjøre noe med den verste slitenheten om noe er lavt. Og begynn i det små med å ta bedre valg i matenveien uten å være så hard mot deg selv. Jeg vet godt hvor god belønning salt og søt mat føles som for kroppen når man er totalt utmattet av å være hjemme med småbarn og heller ikke får sove godt om natten. 

Anonymkode: 4fbfd...3c3

[AnonymBruker]

På 2.7.2019 den 18.15, Ariana807 skrev:

Men det er så godt å leve «normalt» igjen. Ikke hele tiden ha den restriksjonen på «nei jeg kan ikke spise det, eller det, eller ert dor jeg har ikke råd til det i dag». Jeg er lei. Akkurat nå skulle jeg ønske at man magisk kunne trylle! 

😄

Jeg tror noe av cluet med en varig vektnedgang er å omdefinere hva som er "normalt". Det er gjerne ikke "normalt" å spise som vi har gjort, for det er jo disse vanene som har gjort oss overvektige.

Jeg ser det hos slanke venninner hele tiden - de spiser jo ikke alt de har lyst på, eller rettere sagt de har ikke lyst å spise alt hele tiden. Å velge vekk fristelser er jo noe som er naturlig integrert hos de fleste som ikke har slitt med overvekt. Men det foregår så sømløst og ubevisst at de ikke føler de forsaker noe.

Anonymkode: 899de...76d

[Ariana807]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror noe av cluet med en varig vektnedgang er å omdefinere hva som er "normalt". Det er gjerne ikke "normalt" å spise som vi har gjort, for det er jo disse vanene som har gjort oss overvektige.

Jeg ser det hos slanke venninner hele tiden - de spiser jo ikke alt de har lyst på, eller rettere sagt de har ikke lyst å spise alt hele tiden. Å velge vekk fristelser er jo noe som er naturlig integrert hos de fleste som ikke har slitt med overvekt. Men det foregår så sømløst og ubevisst at de ikke føler de forsaker noe.

Anonymkode: 899de...76d

Mine kg ligger pur i alt for mye snacs 😅 og den delen har jeg kuttet sterkt i! Så mine matvaner er faktisk helt normalt, jeg får alltid kommentar på at jeg spiser for lite, så den delen, den er helt fin for min del. Så så lenge jeg ikke går tilbake til de dårlige vanene, ja da er jeg relativt trygg i forhold til å gå oppover. Men etter vektnedgang skal man passe litt ekstra på da kg-ene fort kan komme tilbake.

Når jeg i det innlegget mitt skrev «spise normalt», da snakker jeg om et helt normalt 2000-2200kcal til dagen type normalt. Og om man spiser «så mye» til dagen, ja da går man ikke ned i vekt  og jeg koser meg med denne mengden kcal. Jeg storkoser meg, og det er litt av problemet jeg har med å klare å fortsette. For da kan jeg ikke ha meg en is her og der om jeg har lyst på det. Jeg kan ikke spis det ekstra måltidet magen gjerne skriker etter å ha vært på jobb i 10 timer, for da kan jeg ikke ha kveldsmat den dagen. Det er restriksjoner for man kun har 1500kcal å gå på, og selv med kloke valg, kan man fort slite om man spiser vanlig mat. En generell regel er at det sommer godt, det er det mye kcal i 😕 

Jeg slet ikke sån kjempe mye når jeg startet på dette i januar. Men jeg har nå kjent på det å leve normalt, og jeg vil ikke tilbake til resteiksjonene 😅

[Neveronfire]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tror noe av cluet med en varig vektnedgang er å omdefinere hva som er "normalt". Det er gjerne ikke "normalt" å spise som vi har gjort, for det er jo disse vanene som har gjort oss overvektige.

Jeg ser det hos slanke venninner hele tiden - de spiser jo ikke alt de har lyst på, eller rettere sagt de har ikke lyst å spise alt hele tiden. Å velge vekk fristelser er jo noe som er naturlig integrert hos de fleste som ikke har slitt med overvekt. Men det foregår så sømløst og ubevisst at de ikke føler de forsaker noe.

Anonymkode: 899de...76d

Enig! Når jeg tenker tilbake til den gangen jeg var normalvektig og hadde et vanlig forhold til mat, var det slik at jeg godt kunne spise for mye godteri en dag, eller litt ekstra middag. Men det ble med det. Det var aldri noe alternativ å fortsette overspisingen videre utover dagen eller i dagene etter. Om jeg hadde spist litt for mye is, betød ikke det at jeg dermed likegreit kunne spise opp resten av isboksen også. For hvorfor skulle jeg det, liksom😄 Og disse tingene jevnet seg ut helt naturlig; en dag spiste jeg kanskje mer enn jeg trengte, mens en annen dag ble det mindre, og det helt uten å prøve. Jeg vil tilbake dit!

10 hours ago, Ariana807 said:

Mine kg ligger pur i alt for mye snacs 😅 og den delen har jeg kuttet sterkt i! Så mine matvaner er faktisk helt normalt, jeg får alltid kommentar på at jeg spiser for lite, så den delen, den er helt fin for min del. Så så lenge jeg ikke går tilbake til de dårlige vanene, ja da er jeg relativt trygg i forhold til å gå oppover. Men etter vektnedgang skal man passe litt ekstra på da kg-ene fort kan komme tilbake.

Når jeg i det innlegget mitt skrev «spise normalt», da snakker jeg om et helt normalt 2000-2200kcal til dagen type normalt. Og om man spiser «så mye» til dagen, ja da går man ikke ned i vekt  og jeg koser meg med denne mengden kcal. Jeg storkoser meg, og det er litt av problemet jeg har med å klare å fortsette. For da kan jeg ikke ha meg en is her og der om jeg har lyst på det. Jeg kan ikke spis det ekstra måltidet magen gjerne skriker etter å ha vært på jobb i 10 timer, for da kan jeg ikke ha kveldsmat den dagen. Det er restriksjoner for man kun har 1500kcal å gå på, og selv med kloke valg, kan man fort slite om man spiser vanlig mat. En generell regel er at det sommer godt, det er det mye kcal i 😕 

Jeg slet ikke sån kjempe mye når jeg startet på dette i januar. Men jeg har nå kjent på det å leve normalt, og jeg vil ikke tilbake til resteiksjonene 😅

Det skjønner jeg veldig godt! Er det et alternativ å holde seg på vedlikehold en periode? Evt. i tillegg til økt aktivitet? 

[Ariana807]

8 minutter siden, Neveronfire skrev:

Enig! Når jeg tenker tilbake til den gangen jeg var normalvektig og hadde et vanlig forhold til mat, var det slik at jeg godt kunne spise for mye godteri en dag, eller litt ekstra middag. Men det ble med det. Det var aldri noe alternativ å fortsette overspisingen videre utover dagen eller i dagene etter. Om jeg hadde spist litt for mye is, betød ikke det at jeg dermed likegreit kunne spise opp resten av isboksen også. For hvorfor skulle jeg det, liksom😄 Og disse tingene jevnet seg ut helt naturlig; en dag spiste jeg kanskje mer enn jeg trengte, mens en annen dag ble det mindre, og det helt uten å prøve. Jeg vil tilbake dit!

Det skjønner jeg veldig godt! Er det et alternativ å holde seg på vedlikehold en periode? Evt. i tillegg til økt aktivitet? 

Jeg hadde en vedlikeholdspause i mai. Og det er den jeg prøver å komme meg ut av. Så i teorien holder jeg da enda på med den 😅

Jeg følger med på vekta, og jeg beveger meg ikke noe mer opp en naturlig vekt-svingning jeg har sett i hele vektnedgangsperioden 😅

Det var ikke pla lagt å fortsette, men det blir jo det jeg gjør 😂 frem til jeg klarer å finne den motivasjonen som jeg trenger. Lysten er der, men del delen som faktisk må gjennomføre har det veldig fint med dette normale livet, at jeg ikke vil fortsette med stramt kcal budskjett 😅😂

Jeg liker det at jeg fint ka ta meg en yoghurt/beødskive ol. om jeg er sulten. Liker å fint kunne spise en fløte-is uten at det er verdens undergang. Liker å spise bare det lille ekstra, bli totalt stappmett (som noen ganger er litt godt), men de 200kcal det kanskje utgir, ja det gjør ikke noe for man enda ligger fint innforbi den totalte vekt-oppretthold-mengden 😅 men hadde gjort at man da ender opp med for mye i forhold til vektnedgang.

Ja jeg liker rett og slett å føle meg fri til å fint kunne gjøre disse små tingene her. Leve livet rett og slett 😄

Jeg skal nok kalte å finne tilbake til kcal underskuddet, men det blir ikke i dag 😂

Økt aktivitet hadde jo vært en løsning, om det ikke var for at jeg absolutt totalt hater å trene. Det er det absolutt mest kjedeligste og værste jeg kan finne på å gjøre. Det var en av de tingene jeg likte med at jeg faktisk gikk nedover om jeg bare telte alle kcal. Det var nesten litt magisk 😂

[AnonymBruker]

Hiver meg med her
Skal ned ca 4 kg. Begynte på Mandag og ligger på rett rundt 1500 kcal daglig med fokus på mye kjøtt,grønnsaker,bær,salat,litt nøtter og frø og mye vann til måltidene. Svart kaffe uten melk og eventuelt en boks pepsi max om dagen. 
Trener også styrke 30 min hver dag og går 30 min tur daglig. 
Har gått ned 700g fra Mandag til i dag! 
Mye vannvekt, men med underskuddet jeg ligger i så er det rett og rimelig å tro at jeg skal ned ca 1 kg i uken. 

Anonymkode: f6815...03b

[AnonymBruker]

Sliter litt med å ha hodet med meg for tiden, har hatt to veldig krevende uker på jobb og syns det har vært vanskelig å opprettholde følelsen av at det er lett å gå ned i vekt etter dette. Følelsen av stress gjør at jeg tenker det er greit å ligge på sofaen all min fritid og spise sjokolade hver dag og jeg får tanker om at jeg bare bør gi opp og at det ikke er verdt det.

Har klart å jobbe rundt tankene og ikke gi etter for suget på å spise hele godteskapet heldigvis, men bare følelsen er fortsatt litt ekkel og vanskelig å gå rundt med. Skal på hyttetur med noen vennepar i helgen og kjenner at jeg nesten gruer meg bare på grunn av maten og at jeg kommer til å gå over en hel helg uten trening.

Samtidig gleder jeg meg veldig til å slappe av med fri etter to veldig intense uker, så jeg har litt blandede følelser. Er litt redd for å gi etter for «følelsesspisingen». Syns litt synd i meg selv for tiden 😅 

Jeg har fortsatt gått ned som planlagt, så jeg vet ikke helt hvorfor dette med maten plager meg sånn akkurat nå. Er litt redd for å miste kontrollen etter at det har gått så bra så lenge, kanskje. Mangler jo bare ca. 6 kilo for å nå mitt første delmål (normalvekt).

Anonymkode: ad3e6...e24

[Lillemorbare]

Jeg er ikke så veldig flink som jeg burde være. Denne uken har jeg nesten ikke gått ned noe, men totalt de tre siste ukene har jeg gått ned 6kg.

Jeg klarer ikke å rive meg opp av sofaen når jeg akkurat har kommet hjem fra jobb, gå en tur, dra på trening. Er så sliten og trøtt etter/før jobb.. 

Men jeg et hvertfall mye flinkere med sukker inntaket og mat inntaket, sikkert det som gjør at jeg går ned. 13,5kg igjen å gå ned, minimum, håper jeg får et skikkelig spark i stumpen snart.. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Lillemorbare skrev:

Jeg er ikke så veldig flink som jeg burde være. Denne uken har jeg nesten ikke gått ned noe, men totalt de tre siste ukene har jeg gått ned 6kg.

Jeg klarer ikke å rive meg opp av sofaen når jeg akkurat har kommet hjem fra jobb, gå en tur, dra på trening. Er så sliten og trøtt etter/før jobb.. 

Men jeg et hvertfall mye flinkere med sukker inntaket og mat inntaket, sikkert det som gjør at jeg går ned. 13,5kg igjen å gå ned, minimum, håper jeg får et skikkelig spark i stumpen snart.. 

For å ha gått ned 6 kilo på tre uker synes jeg du virker veldig hard mot deg selv.... 

Anonymkode: d8885...338

[Lillemorbare]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For å ha gått ned 6 kilo på tre uker synes jeg du virker veldig hard mot deg selv.... 

Anonymkode: d8885...338

Ja, jeg ser hvordan det ble selvmotsigende 

Jeg er veldig streng med mat inntak og sukker/godteri, så det er nok der de 6kg har tatt veien. 

Men jeg et helt elendig på å holde meg i gang med tur, trening osv. Denne uken har jeg bare gått ned 1kg, hadde håpet på å være under 80, men er noen gram over. 

Sitat

Sitat

 

 

Får ikke vekk den dumme siteringen 

[Zenobia]

Har en helgeutskeielse fra i dag til og med søndag. Skal ikke veie meg igjen før mandagen uken etter. Håper på beskjeden nedgang, tross alt.